Hei i sommeren!

I våres sprang jeg med Buster i hagen....
Nå har jeg noe som sparker i magen!!!!

Jeg har fått kjempemage. Det er tungt å gjøre alt mulig og det spreller inne i buken.

Mor og far har ordnet istand en stor kasse på gjesterommet og sier at der skal jeg og valpene bo.
Valper...?!
Er det det som driver og trimmer inne i meg?

De siste dagene har jeg blitt målt tempen på flere ganger om dagen.
Det er litt ugreit å hele tiden få en pinne i rumpa, men siden det følger med godbiter både før og etter, så går jeg med på det uten å krangle eller klage.

Her om dagen ble det nesten oppstandelse, for da var denne tempen lav, sa mor. Og da kunne vi forvente valpefødsel når som helst....
Men jeg lurte dem.
Ingenting skjedde og tempen ble vanlig igjen eller et par timer.

Så jeg går her med min mage.
Kanskje ikke så rart, for jeg får masse mat og god mat for tiden - og min appetitt har det aldri vært noe i veien med. Den siste tiden har jeg vært nærmest umettelig.
Ut over det, synes jeg det er best å sove.
Turer er det ikke så farlig med og de bør være korte og i behagelig tempo.

Sist fredag var vi hos veterinær Lisel.
Mor syntes jeg hadde blitt så tung (lagt på meg 5,7 kg) og sa at nå måtte hun få vite hvor mange som er innin der - i min mage altså.
Jeg måtte opp på bordet og legge meg ned på en plate (litt uvillig, for dette hadde vi ikke gjort før og med min store mage i tillegg, men det gikk bra) og så ble det tatt røntgen av meg.
Etterpå stod alle og studerte resultatet telte og telte.
Seks, kanskje syv, sa Lisel.
Vi får se, tenkte jeg.

Det er fredag den 15e som er D-dagen, men det ka skje både litt før og litt senere, sier mor.
Ikke vet jeg. Jeg har ikke vært med på dette før.
Men jeg lover å komme med tilbakemeling om hendelsen etter hvert.

Her kan dere forsøke å telle selv...