Veterinærbesøk

Hei!

I går var jeg hos veterinær Lisel på Mjøsa hesteklinikk.
Far syntes at jeg var litt rødøyet i helgen og det var ikke bedre på mandag. Det så ut som jeg hadde vært på en røykfull pub og drukket for mye whiskey, sa mor når hun så meg dypt i øynene.
(Ikke si at jeg og Lars sjekket noen av whiskeyflaskene han har lagret i kjelleren vår når vi var hjemme alene  i lørdags...)

Nåvel, det ble en tur til Lisel, som konstaterte  moderat betennelse (inflammation) på blinkhinnen - eller follikulær konjuctivit - som det heter på fint.
Nå har jeg fått øyedråper og salve og skal dryppes en masse ganger om dagen og salves om kvelden.
Det blir mange godbiter, det...
Ja, for jeg skal ha belønning for å sitte pent og la meg bedryppes, alltså.

Det er hyggelig å være hos Lisel. Der får jeg en masse oppmerksomhet og alltid en godbit eller flere.
Hun kikket meg enda dypere inn i øynene enn mor og lyste med en lampe. Så fikk jeg noen dråper så jeg ikke skulle kjenne noe, før hun tok en slags tang og dro litt i blinkhinnene ("tredje øyelokket") for å se innersiden av dem. Det gikk helt fint allt sammen og jeg fikk masse ros for at jeg er så flink.

Lisel har fått en vekt  (våg) som passer for hunder også og den viste 24,4 kg.
Så spurte mor om det gikk ann å få målt (mätt) høyden også.
Det fanns bare ett mål (måttstock) for hester, men det skulle jo være de samme sentimetrene på det, så jeg ble målt til ....
oisann..... 61 cm!!!!!!
Det er mulig at jeg skjøt ryggen litt, for jeg følte meg ikke helt bekvem med all den målingen og forresten så var det jo en målestokk for hester......
Ellers må jeg ikke bli høyere, sier mor, for da vokser jeg ut over rasestandard, som det heter.
Det gjør jeg som jeg vil med. Jeg er høy og flott og velproposjonert. Dessuten er jeg meget klok og lærenem (lättlärd), rolig (lugn) og behagelig - i hvert fall innendørs. Så hvis ikke det skulle være godt nok, så vet ikke jeg.
Men for å være sikker, så tenker mor å oppsøke en eller annen med hundemålestokk når vi skal dra til Lillestrøm i slutten av neste måned. Da er det en stor hundeutstilling som heter Dogs4all. Dit kommer mamma Soya, tante (faster) Axa og kusine Ebba fra Sverige med Joachim og Gunnel, samt kusine Amie m. familie fra Oslo. Vi skal dit og heie på dem.
Det skal bli kjempekoselig å treffe alle sammen.

Etter visitten hos Lisel gikk vi ut på en stubbåker like ved, så jeg fikk løpe litt. Det var deilig. Mindre deilig var det når jeg kom opp av en grøft (dike) og hadde pelsen full av borrer (kardborrar).
Vi hadde ingen kam for hånden og selv om mor plukket alt hun kunne, ble det meste sittende i min nykjemmede pels. Det stakk og lugget når jeg gikk og det var slett ikke behagelig.
Når vi endelig kom hjem skjønte jeg at det var fint å bli kammet, for da ble alle borrene borte.
Jeg la hodet mitt på mors ben, så hun skulle skjønne at jeg satte pris på kammingen denne gangen.
(Og da ble mor bløt (mjuk) om hjertet. Red. anm.)

Det ble ingen miljøtrening i går, for mor hadde annet å ordne med, men vi trente litt ekstra på kveldsturen og så trente vi på vei til jobb i dag.
Jeg synes det er vanskelig å bli liggende, selv om jeg har fått beskjed om det, så det måtte vi øve mye på i dag.
Dessuten er det så å si umulig å være opmerksom på mor og bare mor når det kommer en annen hund i nærheten - selv om hun frister med pølse.

Nå har jeg tenkt å se om jeg kan få dele matpakke med mor, eller om jeg må avfinne meg med bare lukten.
Etterpå skal jeg ha en velfortjent hvil frem til neste øyedråpe.

Hei hei!

Vertinne for et døgn.

Hei!

Turen med Ludvig i går var spenstig!
Først gikk vi med bånd på oss en grei tur i skogen og måtte sitte pent mange ganger og ikke leke med hverandre.
Så, når vi hadde gått runden vår, fikk vi løpe løpsk på en åpen plass og da gjorde vi det. Vi løp og løp og løp. Jeg løper fortere enn Ludvig nå og klarer å parere ham ganske så greit.
Han synes det er skrekkelig morsomt å ri på ryggen min, men det får han ikke lov til for meg. Så det så.

Jeg håper det ikke går så lang tid til neste gang vi kan gå sammen. Kanskje Wilje skal være med en gang også og da kan vi trene sammen på sånt som vi har lært på kurs.

Når mor og far dro i går måtte jeg være alene en liten stund, men ikke lenge, for snart kom Stine og Erle. Etterpå kom Lars.
Det gikk veldig fint å være vertinne alene, for jeg kjenner jo alle godt og de kunne jo finne mat og denslags selv, for de er her ofte. Og så kunne de jo servere meg også når jeg skulle ha mine måltider.
Vi koste oss med maten og jeg sovnet under bordet etter en stund.
Erle syntes det var fint å være våken midt på natten denne gangen også, så da var vi andre våkne sammen med henne, så klart.
I dag sov vi lenge, og det var deilig.
Etterpå var jeg med til Løten og hjalp til med litt flyttebestyr.

Så kom mor og far tilbake fra Oslo. Like før de kom hadde Lars og Stine fulgt meg hjem og jeg var alene igjen, så det var jammen bra de kom da.
Vi jobbet sammen i hagen en stund og jeg tenkte at jeg skulle hjelpe far med jordskokkene (jordärtskock), men han ville ikke ha hjelp nå heller. Han fant ganske mange knoller i bakken. Noen av dem havnet i middagsmaten etterpå og noen i suppen som de skal ha i morgen.
Til sist tok mor meg med på tur, for det hadde ikke blitt så mye av det ennå i dag.
Vi tenkte å gå en litt lengere runde og så kom mor på at vi kunne kanskje besøke Lussi, hvis hun var hjemme.
Lussi er "portis", som Wilje, men brun i pelsen. Vi har hilst på hverandre en gang på torvet, når hun hjalp husfar med valgkampen tidligere i høst. Da sa husfar at vi kunne vel komme innom en gang når det passet, så da gjorde vi det nå.
Lussi var hjemme og det endte med at vi ble med henne og husmor Karen Wenche til stranden for å plukke rekved.
Det var kjempemorsomt, og jeg og Lussi fikk virkelig trimmet både hode og kropp. Hun er fire år og voksen, så det var hun som bestemte, men det gjorde ikke noe for vi hadde det fint sammen.

Nå har jeg fått kveldsmaten min og kan slappe av etter en sporty helg.
Jeg har holdt meg ganske så tett innpå mor og far i ettermiddag, helst litt oppå dem, bare så jeg skulle være helt sikker på at de ikke skulle stikke av igjen.
Ikke for di det ikke gikk bra å være vertinne alene, for det gjorde det, men jeg liker best å ha dem i nærheten av meg, alltså.

Nå skal jeg drømme deilige drømmer i hele natt!

Ha det!

Siden-Svensson

Det er ikke så mange fugler i hagen lengere. Far sier at flere av dem flytter sørover om høsten.
Men det har kommet noen nye, som jeg ikke har sett før.
Jeg oppdaget dem i naboens rognetre (rönn), der de hadde spist opp alle bærene.
De er litt så'nn halvstore og så har de dusk på hodet akkurat som meg og en knallgul strek på stjerten. Siden-Svenssons sier mor, men de heter egentlig Sidensvans, sier far, for det vet han.
Ulempen med dem er at de sitter så høyt i trærne, så det spørs om jeg klarer å få noe nærkontakt med dem. Dessuten er de ganske så sky og flyr så snart en kommer i nærheten.
Men de er i alle fall fine å se på.
 

Uekte mennesker

I torsdags var mor og jeg innom studioet til Lars. Når vi skulle hjem var det ganske så sent og ikke så mange mennesker i gatene.
Det var da jeg så dem...
Stive, med rare øyne og rare stillinger sto de der i vinduene og stirret på meg.
Jeg likte det ikke. Nei huff.
Ikke rørte de på seg heller, snakket ikke, pustet ikke, luktet ikke, bare sto der.
Jeg forsøkte å få liv i dem ved å boffe, men ingenting hendte.

Mor sto ved siden av og smilte i smug og sa at det var ikke farlig og at det bare var utstillingsdukker (skyltdockor).
Samme hva de er, jeg liker dem ikke noe bedre for det.
Så gikk vi bort til vinduet sammen og hun la hånden på glasset for liksom å vise at det ikke var noe å være redd for. Nei, neida, men jeg er neimen ikke sikker på dem like vel.

Ikke liker jeg så'nne liksommennesker i stein heller. Sånne som står rundt om i parker og på torg (statuer. Red anm.).
Jeg synes det skal være ekte vare, som en kan snakke med og som kan kose med meg.

I går var det muffinsbaking igjen.Det skal bli cupcakes av dem etterhvert.
Mor har fått blod på tann og lovet å bake til en venninnes bursdag.
Jeg fulgte selvfølgelig med og assisterte der jeg kunne og overvåket hver en klatt som havnet i formene. Til sist fikk jeg vaske den digre bollen (skålen) som røra hadde vært i.
Det var litt for lite røre, synes jeg, ellers gikk det fint an å spise den.

Mor og far skal i 50-årslag i Oslo i kveld (med alle mufinnsene) og skal overnatte på hotell.
Jeg får besøk av Erle, Stine og Lars, som skal bo her over natten. Det tror jeg blir veldig trivelig.
Men først skal mor og jeg møte Ludvig og Eva og gå på skogstur.

Hei så lenge!

Syv måneder!

I dag er jeg syv måneder!
Jeg måler 58 cm over gulvet opp til manken og sist jeg var på vekta (to uker siden) veide jeg 24 kg, så det er kanskje 24,5 nå.

Ingen har hatt tid til å klippe meg - og guttene på skolen like ved oss synes at jeg skal ha lang pels - så jeg har fortsatt lang, silkemyk pels og dusk i pannen som en hottentott, sier far.

I dag var det en dame innom på jobb, som hadde lyst å spinne garn av pelsen når den blir klippet. Kult!

Det ble litt tomt etter at Frøya dro hjem igjen, men å andre siden har jeg fått tilbake min grønne ball etter frokosten - den som har hull som det kommer matkuler ut av når den triller den.
Mor syntes ikke den skulle være fremme når vi var to hunder i tilfelle den ene skulle bli sjalu (sotis).
Nå kan jeg spise maten litt saktere igjen også, så jeg rekker å smake litt på den før jeg svelger.

Barna er tilbake i skolegården etter høstferien.
Jeg ble så glad i mandags når jeg så dem at jeg loggret (viftade med svansen)  med hele meg helt fra gatekrysset øverst ved fotballbanen og hele veien langs gjerdet (staketet) til porten.
Guttene mine var på plass og ropte på meg og det var veldig hyggelig å se dem igjen alltså.
Jeg kunne forresten sikkert blitt en flink skolehund også, hvis jeg hadde fått lov å prøve.

Det er slutt på dressurkurset nå, så mor er veldig opptatt av at vi kommer oss på miljøtreningen så ofte det går an. Og det gikk an i tirsdags.
Jeg hadde mest lyst å hilse på hundene, så mor måtte jobbe intenst for å få kontakt med meg.
Litt skal vel hun også streve med...

I går var vi i bursdagsselskap.
Erle fylte ett år og det ble holdt selskap hjemme hos oldermor (gammelmormor).
Jeg liker slike selskap med pølser og kaker, for det er alltid noen som sørger for at jeg får smake på det som er. Erle for eksempel - som smakte pølse for første gang - delte siste pølsebiten med meg. Oldermor hadde hundegodis i skapet og jeg fikk en muffinsbit, litt mere pølse og noen biter som mor ikke vet om. (Hun trenger ikke å vite allt)
Etterpå gikk mor og jeg gjennom byen og hjem for å "gå av oss litt av kakene", som hun sa.

Det er kaldt og rimfrost hver morgen nå, men sol og fint på dagen.
Under alle bladene som har falt er det masse spennende dufter. Jeg bruker nesa mi mer og mer.

Det blir mørkt ganske så tidlig nå og det er mørkt på morgenen også, så jeg må ha på meg refleks når vi er ute om morgenen og kvelden.
Jeg har en fin dekken. Knallgul, med refleks hele veien rundt, så alle bilene kan se meg.
Det er ikke så lett ellers å se en svart hund mot svart asfalt, så det er best å ha den på.
Mor er nøye med det og setter reflekser på far også, selv om han ikke liker det.

Jeg har det fint på jobb og er ute innimellom og sjekker at nålene sitte som de skal, eller er mottakelseskommité hvis det trengs.

Nå har jeg ikke mere å fortelle idag.

Ha det!

Vinterforberedelser.

Det var det jeg visste, at det ikke skulle bli late dager i helgen, selv om vi hadde fri.
I går ble Frøya med fra til Stavsberg igjen for en siste innsats i hagen.
Vi kjørte dem dit og etterpå dro mor på handletur. Min jobb var da å passe bilen.
Det er kjedelig, det. Særlig hvis hun skal innom mange steder.
Stort sett passer jeg på å sove og det var faktisk litt deilig nå etter en uke med mye trim sammen med Frøya.

Hun ville forresten ikke bli med på formiddagsturen i går, så mor og jeg fikk gå alene. Ikke ville hun gå morgentur i morges heller. Hun syntes det holdt lenge med å lufte seg i hagen. Men leke det ville hun, så det var ikke annet enn bekvemeliget som var grunnen.

Når vi så hadde hentet far og Frøya igjen  i går, så var det mor som begynte å ordne i hagen hjemme. Alle pelargonene - eller geranium som man sier her i Norge - som har stått rundt omkring huset skulle inn i drivhuset før de frøs helt ihjel.
De tåler visst litt kuldegrader, men nå hadde det vært i kjøligste laget, i alle fall for de som ikke hadde tak over hodet.
Reddes det som reddes kan...
Far bar potter og mor klippet ned blomstene og satte dem i hyller. Urtene som ikke var særlig spreke lengere fikk vike plassen og berike komposten i stedet.

Så kom Erle. Vi skulle passe henne om natten igjen mens Lars og Stine skulle på åpningsfest for fotostudioet til Lars og hans to kompiser.
Erle syntes det var helt greit med både meg og Frøya, selv om vi er mye større enn henne.
Vi var liksom tre "firbente" her nå.
Frøya og jeg passet Erle og vasket henne på hver vår side, fulgte nøye med på hva hun gjorde og var veldig greie. Erle på sin side tok ikke så veldig notis om oss. Det var helt naturlig at vi var der.
Denne gangen våknet Erle midt på natten og ville ikke sove, samme hva vi gjorde.
Til sist var vi alle på stua og halvsov, mens lille frøken syntes det var hur festlig som helst og lo og pludret i vei.
Mor sa noe om at jeg hadde vært sånn jeg også. Det kan jeg ikke huske...

Vi sov helt til kl 8 i dag og da våknet Erle også. Siden Lars og Stine hadde vært på fest og trenge å sove litt lengere, så vi tok morgenpasset når vi var ferdige med frokosten vår. Det er ganske hyggelig - og så blir det alltid frokostrester etter Erle på oss.

Midt på dagen kom familien til Frøya og etter at vi hadde spist lunsj sammen så tok de henne med hjem igjen.
Jeg håpet en stund at de bare var ute på tur og at Frøya skulle komme tilbake igjen, men det har hun ikke gjort.

Så var det dags for resten av pelargonene. Det ble båret og klippet og puttet i hyller og fars "vinstue" i drivhuset måtte vike for potter og krukker.
Det står et lite varmeapparat der ute nå, som skal holde frosten på avstand en stund til det blir for kaldt og da skal allt inn i kjelleren.
Snakk om å lage seg jobb...
Jeg for min del har anlagt en liten grop under den ene potentillaen de siste dagene.
Lenge klarte jeg å holde det hemmelig, men i dag ble jeg tatt på fersken og det ble lagt en stor stein i mitt fine hull.

På kveldsturen traff vi Ludvig, Eva og Nils.
Ludvig og jeg kastet oss i labbene på hverandre med en gang og rakk å få oss en fin runde før vi måtte sitte pent og finne oss i at de andre snakket over hodene våre.
Vi skal snart ut å gå tur sammen. Det er allt for lenge siden vi har sett hverandre nå.

Men nå er det sengetid.

Natt da!

Pinefin

Skjønnhet er enten en lidenskap eller en lidelse (åkomma). Og enten det er sånn eller slik, så må man lide for den. "Ska man vara fin får man lida pin!"
Både Frøya og jeg havnet i dusjen i går. Gjett hva vi syntes om det...
Frøya fikk dobbel sjamponering. Jeg klarte meg med enkel. Egentlig skulle jeg bare fått varsket barten og baken, for det er jo ikke så lenge siden jeg dusjet sist, men jammen ble jeg ikke innsåpet med "to-i-en" sjampo og balsam jeg også.
Etterpå var det tørking og føning.
Føning har jeg ikke prøvd før, for det har vært varmt nok i været for selvtørking. Nå er det andre temperaturer og dermed nye regler.
Hverken Frøya eller jeg liker den føninga noe særlig, men det er bare å finne seg i det.
Ikke liker vi kamming heller, men i følge mor følger kamming automatisk etter vask og tørk.
Det lugger i tugger og floker. Heldigvis finns det saks som tar de verste toene effektivt.
Det ble en del klipping i barten og i "armhhulene" på meg, for det har ikke vært rom for kamming i løpet av uken. Vi har jo hatt fulle poter med hverandre, Frøya og jeg.
Frøya ble også klippet litt her og der og det kom masse pels ut av pelsen hennes når kammen ble dratt igjennom. Rart, det blir ikke sånn på meg...
Vi støttet hverandre psykisk så godt vi kunne ved å stå så nære som mulig når den andre fikk gjennomgå
Nå er vi alltså silkemyke og i følge mor dufter vi deilig.
Jeg forstår ikke hva som var så ille med de duftene vi hadde før badet.
Vi luktet jo både gress og jord, litt matrester i barten, sikkel (dregel) fra hverandre og en masse andre herlige lukter.
Vi luktet rett og slett ekte hund - på lang avstand.

Apropos hund, så har vi nå støtt på opp til flere katter de seneste dagene.
Det er Frøya som er mest interessert i dem - en hund etter katter, kan en si.
I dag var mor ikke oppmerksom på en katt som løp vekk når den så oss komme og da holdt hun på å få en aldri så liten luftferd når Frøya gjorde et raskt utfall fremover.
Det gikk bra og siden Frøya er en veloppdratt dame så ble det ingen flere forsøk på kattejakt da, når mor ble streng i stemmen sin.

Vi hadde kort dag på kontoret i dag og det var bra, for både jeg og Frøya ville gjerne ut i go'været.
Frøya har vært med far på Stavsberg i hagen til Lars og Stine og overvåket hans raking og hekkeklipping i ettermiddag, mens mor og jeg var på vårt sedvanlige hjemmebesøk.

Nå har menneskene spist middag og vi har fått små smakebiter etterpå (og litt før også).
Om en stund er det vår tur.
Jeg har fått høre att jeg ikke får full porsjon i kveld, for jeg spiste masse av maten som Frøya hadde inne på sitt kontor til lunsj. Hun vil jo ikke ha den likevel, så da kan jo jeg være behjelpelig...

Men akkurat nå ligger vi og slapper av.
Far har tent opp i peisen (kaminen). Frøya ligger på mors føtter og jeg har forlatt sofaen og flatet ut midt på gulvet.
De sier at det er en fin himmel ute med solnedgansstråler på lette skyer. Det gidder jeg ikke å se på.

I følge gammel skikk er det "første vinterdag" i dag 14 oktober, og dags å snu primstaven for den som har det.
Været i dag skal forutsi vinterens vær og hvis det forsatt stemmer, så kommer det å bli mye sol og ganske kjølig.
Det var kaldere i morges og rimfrosten i gresset var mye tykkere enn den har vært de siste dagene.
Jeg har fortsatt min fine pels, så jeg er ikke redd kulden, men det trues stadigvekk med klipping, så jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli. Å den andre siden, så hadde det vært fint å slippe all den kammingen som bare lugger mer jo lengere pels jeg får.

Mor har hatt tøbbel med e-posten et par dager og var ikke veldig blid når det stod på som verst, men med god hjelp og veiledning fra Telenor, så er det åpne linjer igjen. Det er godt med bedrifter som fortsatt yter sevice.

I morgen er det fridag, men kjenner jeg dem rett her i huset blir det masse å gjøre likevel.
Frøya skal bli til søndag, men jeg synes hun kan flytte hit på heltid.

Ha det!

Ingen grunn til uro

Hei!

Jeg forstår ikke hva mor engstet seg for. Vi har nå gått til jobb to dager og vi går som prester alle tre.
Frøya viker ikke fra mors side og da går jeg stort sett også like pent.
Kattene i nabolaget synes nok det er kaldt på potene og holder seg inne, bortsett fra den store gule nede i gaten som sto på tvers midt på fortauet (trotoaren) når vi gikk hjem med far i går. Da gikk vi over på andre siden gaten, for det så ikke ut som den hadde tenkt å flytte seg.

Jeg har gått tilbake til mine gamle bordsmannerer; Glufs, slafs, ferdig!
Frøya står jo også på kjøkkenet og spiser, så man må forte seg så maten ikke blir borte.
Frøya har det ikke så travelt. Hun spiser med samme fart som en sneile i motbakke.
Jeg håper jo hele tiden på at jeg kan få litt av hennes mat også, men mor passer på som en hauk - og hvis Frøya synes maten er god, så passer hun på selv også - men mere som en løve da.
Frøya er egentlig ganske småspist, men hvis det kommer litt leverpostei oppi skålen, godt fordelt over  alle kulene, så går de ned med god appetitt. Mine kuler liker hun også og får smake litt av dem av og til.
Mat utenom skålen er noe helt annet. Det er vi begge enige om. Den er alltid eksta god.

I går var det siste dag på dressurkurset. Vi gikk igjennom alle øvelsene og lærte også "dekk under marsj".
Det betyr at en skal gå pent ved foten (og aner fred og ingen fare) og så får en plutselig beskjed om å legge seg ned og bli der.
De finner på mye rart. Men får jeg en god godbit, kan jeg fortsatt gjøre mye jeg.

Far og Frøya dro til huset som Lars og Stine skal pusse opp snart. De hadde litt å ordne ute i hagen der, så mor og jeg fikk klare dressuren på egen hånd. Det greide vi jo bra.
Det var veldig fint å samles igjen etterpå og få kveldsmaten og et ben for tannrensing også. De er kjempegode.

Om morgenen, når frokosten har fått lov å synke litt, trimmer jeg og Frøya ute i hagen.
Det er kjempemorsomt. Vi hopper og løper, bryter og finter. Etterpå er det helt greit å sove på hversitt kontor i noen timer.
Frøya har nemlig eget kontor inne hos mamma Kari. Der har hun madrass og vannskål og veldig god plass.
Mor vil ikke ha oss på samme rom om dagen i tilfelle vi skulle begynne å leke og herje for mye. Bare tull egentlig, men det er best hun får det som hun vil.

Så langt kan jeg si at det er helmax med Frøya på høstferie hos oss. Vi stooorkoooser oss.

Hei hei!

Hviledag

I dag er det søndag og for Bella og Frøya er det også hviledag.
Det ble en stor dose med både aktivitet og mental stimuli på begge to i går. Særlig på Bella som jo hadde hatt gjester dagen før også og nok fikk "for mye Møllers Tran". Hun leverte tilbake frokosten samme veien som den kom inn i morges og har kanskje tatt i bruk den nye treningstrenden "tren til du spyr".
Det kan vi ikke ha noe av.
Damene ble beordret hvile og har kost seg mye inne med Øyvind, som likevel ikke fikk gjort noe ute i hagen i dag.
Denne dag, som startet med en alldeles nydelig, rosagyllen soloppgang og rimfrost i gresset, har nå forvandlet seg til en ekte høstruskedag med regn og blåst. Da er det lite fristende å gjøre noe utendørs.
Det er mye mere fristende å fyre på peisen (elda i kaminen) og sitte inne og høre på været der ute.

Dag to i Vikingskipet startet tidlig for første pulje frivillige. Noen hadde stilt opp allerede kl 06. Min økt varte fra 08 - 14 og jobben bestod stort sett av å "peile" tisseflekker og evt annen dritt og fjerne det effektivt med sagmugg og feiekost (sågspån och sopborste) og dusje en dæsj med klorin over åstedet.
Noen sørget også for påfyll av drikkevarer til dommerne med stab.
Det var til tider ganske fredelig, så det var også tid til å hilse på hunder og mennesker og å bare betrakte det hele med stor undring.
Du verden, som det styres og fikses på noen av disse rasene. Fønig, kamming, børsting og klipping helt til siste sekund. Borte hos pudlene oste det av hårspray... En kan undre om de får lov å være riktige hunder mellom øktene. Men det ser da ut til at de firbente har et relativt avslappet forhold til allt oppstyret. Noen ser jammen ut til å kose seg også.
Det skulle være ca 3000 hunder innom årets utstilling, så det var nok å se på.
I tillegg er det jo også et studium bare å se på alle de forskellige mennesketypene som stiller sine hunder. Festlig!

Når jeg kom hjem ble jeg rundvasket av jentene - spsiellt av Frøya, som nå har inntatt lederrollen for duo'n.
Bella innfinner seg med at Frøya er sjefen uten protester. Tvert imot ser det ut som hun synes det er fint å ha en å se opp til (i dobbel forstand).
Frøya kan både være med på en svingom på gresset og utvise den store ro når det er tid for det. Solid, stabil og glad hund, som helst ser at flokken er samlet.

I skrivende stund ligger Bella på Frøyas teppe. Det okkuperte hun ganske raskt og der sov hun i natt også.
Frøya har beslaglagt mine føtter og det setter jeg stor pris på en hustrete høstkveld. Om natten sover hun ved siden av min seng. Det er trygt når en sover borte.

Jeg er litt spent på morgendagens tur til jobb sammen med begge disse damene. Jeg tror jeg må be en liten tynn bønn til høyere makter om at nabolagets katter holder seg ute av syne og at vi ikke møter alltfor utfordrende hunder på vår vei...

Riktig god søndagskveld!

Hundedager

Hallo folkens!
Nå har det jammen vært hektisk et par dager, men du verden, så hyggelig!

I går hadde mor og jeg tatt oss oss fri fra jobb, men tro ikke at vi lå på latsiden for det.
Vi stod opp til vanlig tid og ryddet huset for de største hybelkaninene (dammrottorna), dro til byen for å handle mat til meg og så bakte vi både kake og brød.
Rett som det var dukket Aurora opp - lillesøster til Lars som bodde her mye sist vinter. Det var jammen koselig, og hun ville bli her over natten også.
Jeg liker når gamle fliokkmedlemmer kommer "hjem" igjen.
Etter hvert kom far også hjem og da ble alle satt i sving med å skjære grønnsaker, dekke bord osv.
Så dro mor på infomøte for de som skulle jobbe frivillig i Vikingskipet i helgen.
Når hun kom tilbake hadde hun med seg Mio med matte Katarina og husse Thomas.

Mio er litt over to år, syv cm høyere enn meg og kjempestilig. Wow!
Først var han litt konfundert. Han hadde jo ikke vært her før og så var det mørkt i hagen, så det var ikke så lett å orientere seg, men så kom han igang og vi løp og lekte kjempefint sammen. Jeg jaget ham og han jaget meg og når vi kom inn var det jeg som jaget ham rundt fra stua til kjøkkenet og inn i stua igjen.
Den leken fikk vi ikke leke så lenge for de var redde for at vi skulle skli og skade oss på det glatte gulvet. Men det var morsomt så lenge det varte.
Så måtte vi ligge pent og stille og det var Mio ganske bra på, men ikke jeg. Noe så dumt, når en endelig har besøk som en kan ha det gøy med...
Når det var dags for desert satt vi i sofaen og  jeg plasserte meg strategisk ved siden av Katarina. I et uoppmerksomt øyeblikk gjorde jeg et kjappt forsøk på å  ta kakebiten hun holdt i hånden (så å åsi rett foran nesen min). Jeg har ikke prøvd ut denslags før og det var ikke helt vellykket - jeg fikk ikke kaken - så jeg må nok øve litt mere på det en gang når mor og far ikke ser. (De ble litt overrasket over mitt sjakktrekk så de fikk ikke sagt "fy" sånn ordentlig, men jeg skjønte vel at det ikke var helt stuerent).

I dag stod vi opp nesten like tidlig som i går. Vi skulle til Vikingskipet fo å heie på Mio og på Amie, som kom opp fra Oslo og også skulle inn i ringen.
Det var masse, masse hunder der inne og plent umulig å gå pent i båndet, så mor var nummen i lillefingrene når vi kom frem til ring nr 4. (Dessuten var hun sur på seg selv for hun hadde glemt å ta med kamera)
Der var Mio på plass og vi syntes begge det var hyggelig å ses igjen.
Amie med familie - Solveig, Geir, Helen og lille Leon Nikolai - var også der og det var veldig hyggelig å hilse på kusinen min. (Mamma Soya og hennes mamma Dixie er søstre)
Amie ble født i august i fjor, men hun er mye mindre enn meg og har mye mere krøller i pelsen. Veldig trivelig jente.
Til sist kom Ginny med nesten hele sin familie; matmor Monica, matfar Ola, "storesøster" Veslemøy og "storebror" Oliver.
Ginny er født i Frankrike 16 dager etter meg. Hun er brun og litt mindre enn meg også. Vi fannt fort tonen og begynte ganse så snart å teste ut litt bryte- og finteteknikker på hverandre.
Vi kikket på når de andre var i ringen.
Mio ble norsk - og dermed også Nordisk Champion (for han har championat fra Sverige og Finland også). Amie fikk Excelent, CACIB og BIM.
Jeg skjønner ikke helt hva allt det der betyr, men det er sikkert noe bra for alle var ganske så fornøyde.

Etter en stund skilte vi lag og mor og jeg dro for å hente Frøya Leonberger.
Frøya var alene hjemme og ble hoppende glad når vi kom. Vi tok med all bagasjen hennes - og det blir en del når en skal være borte en hel uke - og så dro vi hjem for å hente far og matpakkene til skogsturen.

Vi skulle møtes ved Prøysenstua - det lille huset hvor Alf Prøysen bodde som liten.
Tilsammen 11 hunder inkl. "besøkshunder" som Frøya møtte frem og vi trasket ut i skogen for å spore.
Først ut ble jeg. Treneren vår, Elisabeth, trasket ut med en tennisball som jeg skulle finne; enkel sak...
Så var det de andres tur. Vi klarte det fint alle sammen.
Etterpå skulle vi lete etter en person. Dette var morsomt. Så skulle personen gjemme seg enda lengere vekk. Ingen problem.
Siden var det spisepause i høstsolen.
Etter pausen skulle vi gå blodspor. Det luktet ganske sterkt og det var ikke noe problem å finne starten. Den hadde jeg mest lyst å bare sleike opp før jeg fortsatte. Etterpå klarte nok ikke helt å holde konsentrasjonen lengere, men fannt frem til sist i alle fall.

Så måtte vi dra hjem, for da skulle vi få besøk av Amie og Ginny med deres familier.

Først kom Amie. Hun syntes det var litt skummelt med både meg og Frøya der i en fremmed hage, men etter en stund tødde hun opp.
Litt etter kom Ginny og det ble full fart på oss alle sammen.
Frøya synes det er veldig morsomt å leke hun også , selv om hun er mye eldre enn oss andre (ca. 6 år).
Det ble veldig mye hundeprat blandt menneskene der ute i hagen mens vi på fire ben koste oss med hopp og sprett og tjo og hei.
Så var det suppetid og når alle satt rundt bordet ble vi hunder litt rolige en stund, men bare en stund. Vi bytte på å leke med hverandre, så alle fikk testet ut alle i løpet av ettermiddagen.
jeg skal si vi har tirmmet både hode og hale og det som er der imellom i dag.

Nå har gjestene dratt, Frøya og jeg har fått maten vår og nå ligger vi og slapper av på gulvet i stua.
Sant å si hå har vi ikke så mye ork igjen til å gjøre noe som helst annet enn å bar ligge her heller.

Det tar på å være vertinne, men du verden, så morsomt og hyggelig det er!
Jeg gleder meg til neste gang jeg får treffe mine artsfrender.

I morgen skal mor jobbe i Vikingskipet. Jeg og Frøya skal være hjemme med far og jeg tror ikke det skal skje så mye annet enn det Frøya og jeg orker å finne på selv. Det blir nok ikke så mye...

Natt'a!

Spikerhode, suppehode, spikersuppe...

Hei!

Denne uka har vi vært på to treninger.
Først på den vanlige hos Elisabeth, hvor vi fikk prøvd oss på å gå slalåm og løpe i tunnel etter at vi hadde drillet gamle øvelser. Denne gangen trente jeg både med mor og med far. Det går ganske så bra, hvis jeg kan si det selv.
Så var vi ved Vikingskipet på tirsdagen på "miljøtrening". Vi trente på å gå pent i båndet og ikke skulle hilse på alle hele tiden og så var det en runde med innkalling.
Jeg likte best godbitene på tirsdagen, for da var det pølse og det får jeg ikke så ofte.

I går var det mye å følge med på på kjøkkenet.
Mor skulle koke kraft (buljong) på oksehaler. Mmmm.
Jeg fulgte nøye med på alle momenter og fikk også muligheten å teste kvaliteten på råvarene mens de ennå var rå, og skummet som skulle vekk fra gryten havnet i skåla mi når det hadde kjølnet slik at jeg kunne smake av det også.
Det stod og putret i mange timer og luktet skrekkelig godt.
I morges skulle benene renses og jeg var klar igjen for testing av resultatet.
Godkjendt.
Det skal bli suppe av alltsammen sies det. (Jeg synes det kan spises som det er. Særlig kjøttet.)

Det er nemlig slik at på lørdag er det hundeutstilling i Vikingskipet og da skal Mio, sønn til Axa, og Amie, datter til Dixie (og kusina mi) stilles ut.
Dessuten kommer Ginny.
Ginny kom til Norge fra Frankrike i sommer og hun bor ikke så langt herfra. Vi har ikke møtt hverandre ennå - ikke har jeg møtt de andre heller, men jeg gleder meg til lørdag, for da får jeg treffe allesammen. Fire fine Barbeter samlet på en gang!

Ginny og jeg er ikke gamle nok til denne utstillingen, så vi skal bare heie på de andre, men bare vent....

I morgen kveld kommer Mio hjem til oss sammen med matte og husse. De skal reise hjem igjen på lørdag ettermidag etter utstillingen.
Allede andre, skal komme lørdag ettermiddag og spise suppe. Da blir vi mange ben!
Det kommer til å bli kjempekoselig og jeg gleeeeder meg en hel masse allerede.

I tillegg kommer Frøya. Henne henter vi på lørdag formiddag og så skal hun være med oss på sportrening sammen med dressurgjengen før vi drar hjem og spiser suppe.

Det skal bli noen dager med herlig hundeliv nå!

 Vi voffes!

Barnepass og Frøya-besøk

Vi passet Erle i går kveld og i natt, for Lars og Stine skulle ut og spise med noen vener.

Jeg er veldig flink med Erle og vasker henne ordentligt når hun kommer, når hun har spist og ellers ved behov.

Hun ble ordnet og lagt før Stine og Lars dro, så vi skulle bare passe på hvis hun våknet og da var det bare å finne igjen smukken (nappen) og få den på plass, så var alt bra. Enkelt og greit.

I morges ble det mere ordentlig passepå, for da skulle de voksne sove litt lengere.
Elre fikk brødskive med leverpostei til frokost, som hun straks viderebefordret til meg, hvilket jeg jo satte stor pris på. Etterpå fikk hun leke med vannskåla mi (uten vann i)og da tok hun mine hårstrikker og la dem oppi og tok dem ut igjen.
Jeg passet på hele tiden når hun krabbet på gulvet og når det begynte å lukte interessant i fra bleia forsøkte jeg å få henne på rygg, så jeg kunne vaske henne, som en gjør med valper.
Etterhvert skjønte mor at det var på tide å skifte den bleia.

Erle fant ei flaske med olje som skal brukes til å smøre skjærene til klippemaskinen min (som ennå ikke er innviet. Red anm.). Den syntes hun var fin å tygge på.
Jeg hadde ikke tenkt på det før, men syntes at det kanskje var en god idé, og så tygde jeg også på den og greide det Erle ikke fikk til, nemlig å tygge hull på den.
Der sivet det ut deilig, fet olje som smakte helt greit og de nyvaskede potene mine var plutselig innsmurte med olje - samt barten (mustaschen), teppet mit og stuegulvet.
Mor var rask å ta fra meg delikatessen når hun oppdaget det, så det meste av oljen ble berget, teppet og gulvet vasket og likeså poter og bart. Så ble far og jeg utkommendert på tur. Det gikk som et oljet lyn (blixt)...

Nå har Erle og co. dratt hjem, men i stedet har vi fått besøk av Frøya Leonberger. Hun er her på "prøve" i ettermiddag, for hun skal kanskje være hos oss i høstferien. Mor syntes bare hun måtte prøve å se hvordan det var å gå tur alene med oss to før hun sa ja til det, for Frøya er jo ganske stor hun også. Mye større enn meg.
Nå har vi prøvd (med far som reservestøttespiller) og det gikk veldig bra, så da kan vi vente oss en trivelig uke om en ukes tid.
Frøya og jeg har dessuten lekt og løpt ute i hagen. Hun er sjefen, men en veldig grei sjef og vi har det veldig morsomt sammen.

Men nå er det middagstid og etterpå trenger vi nok å hvile begge to.

Ha det på badet!

Nestensommer

Det har vært varmt noen dager nå. Nesten som i sommer, men det er ikke helt samme lufta likevel. Litt friskere, liksom. Sikkert fordi det er kaldt om natten nå - og mørkt.
Nattmørten er litt skummel. Det er masse rare skygger som rører på seg, som jeg ikke skjønner helt hva er for noe. De var jo ikke der i sommer når det var lyst, tror jeg. Mor må alltid være med meg ut i hagen når jeg skal tisse natta. Det er tryggest.
Det lukter annerledes nå også, og ser annerledes ut.
Bladene på trærne har fått nye farver og mange av dem har falt ned på bakken så det prasler når en går.
Høst heter det visst nå. Mor og far synes det er veldig pent med alle farvene, særlig når sola skinner. Jeg er mere opptatt av luktene, jeg da.
Men det har alltså vært nestensommer og vi har kunnet spise middag ute i hagen enda en fredag og lørdag.
På fredagen ble det servert grillede kyllingvinger og etterpå fikk jeg lete bruskbiter som mor og far hadde gnagd av og lagt ut rundt i hagen.

Lørdager er og forblir hektiske, med allt som skal gjøres.
Vi startet med å skifte sengetøy. Jeg hjalp mor ut med dyner og overmadrasser, for jeg er nemlig veldig flink på å riste ting.
Når far skulle ta det inn igjen en stund etterpå, ville han ikke ha hjelp og jeg måtte være inne når han ristet ute
og så måtte jeg ut når han støvsugde, men jeg stod med potene på døren og kikket inn så jeg kunne se om han gjorde skikkelig arbeide

Forrige gang vi skiftet på sengene var jeg nettopp ferdig med et oppdrag ute i hagen og kom inn passe til å hjelpe mor med å legge på rene laken.
Jeg jumpet opp i senga og lagde ett flott potemønster på det hvite laknene.
Hun ble ikke veldig begeistret over mit kunstneriske bidrag så jeg måtte gå ut igjen.
Da sang jeg for meg selv:

"Fyra små svarta tassar på en smutsig liten hund
så blir det nästan alltid när man grävt med dom en stund
Varför ska matte gnälla över mönstret till John Blund
Det finns det som värre är än en smutsig liten hund.... "

Når far og jeg var ferdige med husarberidet kom mor hjem fra matbutikken og så skulle hun og jeg på bytur som vanlig, mens far klipte gresset.
Siden det var så fint vær gikk vi en lang omvei langs Mjøsa og jeg fikk hilse på tre hester som bor nede ved Domkirkeodden. De er jammen store når en kommer nære innpå. Men de var ikke farlige og forresten var de mere opptatt av å få eppler av noen andre som også hilste på dem.

Inne i sentrum var det veldig mange mennesker og hunder og allt mulig. På det ene torget var det "Bodens marked" med herlige dufter av all mulig slags mat. Jeg kunne gjerne ha gjort "rent bord" hos de fleste, men fikk være fornøyd med en liten ostebit og mor kjøpte et stykke hvit gjetost, som også var deilig.
Men jeg fikk i alle fall masse kos underveis av mange forskellige mennesker, og det er jo alltid trivelig.
Så stoppet vi og kjøpte oss rosa sløyfer for å støtte kreftkampanjen.
Jeg fikk en fin sløyfe i panneluggen, som jeg nå må få satt opp med strikk som en dusk, ellers ser jeg ikke noe, og da var det ingen som tvilte på att jeg er jente, selv om jeg er stor og svart.

Til sist dro jeg med mor inn i hundebutikken, for noe må da jeg også få lov å bestemme på bytur. Der kjøpte vi en pose okseører og mor sa at vi kunne like gjerne skaffe meg en bukse i tilfelle løpetid, så nå har jeg en sort tanga med halehull liggende i skuffen min.
(Jeg har ellers ikke hørt noe mere om den der løpetiden som visst er noe annet en det jeg mener med løpetid - dvs hele tiden, så da er det vel ikke det nå da.)
Vekta viste nå 23,7 kg.

Vel hjemme ble jeg lurt inn i dusjen for sjamponering, balsamering og spyling i tre omganger.
Etter en slik runde får jeg alldeles fnatt og må virkelig løpe tusen runder i hagen, riste alle lekene og blir helt hoppsan, studsan, heisan, svirr og knurr og dingelidong.

What a day...!