Peik

Hei!

Etter påske har vi noen ganger hatt besøk av Peik her på kontoret.

Piek er en Shetland Sheepdog. Han er nå ca 13-14 uker og ikke veldig stor.
Faktisk er han veldig liten, selv om han har blitt større siden han var her første gang.
Jeg tror det kan gå minst to Peik oppå hverandre under maven min. Kanskje tre også.
Og så er han kjempesøøøøt.

Første gang han var her fikk jeg ikke lov å hilse på ham annet enn når han satt på armen til mamman sin.
Nå slipper han ned på gulvet og vi kan hilse ordentlig. Men mor er hakk i hæl på meg hele tiden, for hun stoler ikke på at jeg husker på å være forsiktig med labbene når jeg skal snakke med ham.
Pøh! Jeg ser da at han er liten!
Men jeg må jo prøve å holde litt på ham, så jeg får snuse ordentlig. Han står jo ikke stille ellers...

Ja, han er veldig rask også altså, og piler ivei over gulvet når han kommer.
Hvis han synes det blir for mye av meg, smetter han inn under en stol. Men han blir aldri lenge der før han tripper ut på nye eventyr.
Han er faktisk ganske tøff og sjenerer seg ikke for å gå på sjekkerunde på hele instituttet.

Vi får, som sagt ikke være alene sammen ennå, så når mamman hans skal ha nåler, må han ligge i buret sit og jeg må ligge utenfor behandlingsrommet. Det synes han er dumt en stund, men så sovner han nok, for det blir fort stille.
Men jeg har kjent på lukten at han har vært både her og der når jeg ikke har vært til stede.
Da får han lov å tasse i hælene på mor hvis han vil og har det visst  travelt med å teste det meste på kontoret; flytte på alle skoene, smake av skolissene og tygge pinner fra vedkassa, rive i stykker baller av papir fra behandlingsbenken og henge i frynsene på pleddene på rommene.
Det er nok å drive med her for en ung og oppfinnsom herremann.

Han har så liten munn og så små tenner at det ikke synes så godt om han tygger på noe - ikke ennå...

Jeg gleder meg til han blir så stor at vi kan leke litt mere.
Kanskje han kan komme på besøk hjemme hos oss også.

Hei då!

Hei!

Det har ikke vært noen flere friere på besøk nå.
Ludvik kom ikke tilbake heller. Han har nok blitt godt passet på etter sit siste stunt.

Jeg er forresten ferdig med min løpetid sies det og både jeg og tangatrusene er vasket med såpe og det hele.

Her om dagen hadde vi veldig god tid  før vi skulle på jobb, mor og jeg, og bestemte oss for å ta en ekstra, ekstra lang omvei til kontoret.
Det tok 1 1/2 time og det var veldig fint i forkant av en dag på jobb.
Tar gjerne den en gang til.
Det har kommet enda flere fugler som vi ikke har sett siden sist sommer og det kvittrer og plystrer (visslar), skvattrer og krakser over alt.
Vi ser nok til tider litt merkelige ut det vi går, for jeg er som regel mest opptatt av det som lukter på bakken (og det er ganske mye nå for tiden) og går dertfor med snuta ned hele tiden, mens mor gjerne vi vite hvem det er som synger i tretoppene og gå med snuta si opp.
Men sammen får vi ganske god oversikt, kan en vel si.

Dagen etter hadde vi god tid i lunsjen så vi gikk ut en tur.
På vei tilbake kjøpte mor pølse (korv) til seg, for hun hadde glem matpakka. Når damen i kiosken fikk øye på meg, så fikk jeg en egen pølse (fra i går) og så satt vi på Skibladnerbrygga og nøt livet og hver vår pølse en liten stund.
Den kioskdama forstår hva en hund liker til lunsj.

Nesten hver dag i uka har vi trent litt på søk, sånn som vi lærte på kurs.
Mor har kjøpt seks røde bokser og seks salt- og pepperglass som hun stiller opp på stuegulvet.
Glassene stilles oppi boksene for at de skal så litt stødigere.
I to av glassene finnes det traktkantarell og jeg skal fortelle hvilke de er.
(Mor har planer om at vi skal støvsuge skogen for traktkantareller til høsten....)
Det er kjempemorsomt!
Og hvis jeg synes at vi holder på for kort tid, så sier jeg noe om det, alltså. Høyt og tydelig.

I fredags hjalp jeg far å spyle gjerdet rundt hele hagen.
Han styrte slangen og jeg dirigerte strålen og holdt oversikten.
Etterpå grillet vi fisk.

Nå i helgen har mor og jeg foretatt sånne lange morgenturer igjen.
Jeg har fått på meg selen som jeg hadde til sparketurene i vinter. Mor tar på belte rundt midjen og mellom oss har vi kobbel med strikk (elastik).
Da kan mor svinge med begge armene og så kan vi gå fort og jeg kan trekke nesten så mye jeg vil.

I går gikk vi en runde i Furuberget og i dag gikk vi Bergstien og langs Mjøsa hjem igjen.
Mor med snuta i været for å se hvem som sang og jeg med snuta i bakken for å sjekke hvem som var her og sprang (det rimet!).
Vi hørte bandt annet en hakkespett, som hadde funnet seg en metallbit på en stolpe å hakke på. Det klang skikkelig og imponerte sikkert på de fleste i området.
Vi hørte gulspurv også - det er den som teller til syv. Etterpå så  vi et stillitspar (steglits). De har masse fine farver og er ikke så vanlige. Så hørte og så vi jo en hel masse andre også, så klart, men enten er de så vanlige eller så vet vi ikke hva de heter, så da er det ikke noe å snakke om.
Nede ved stranden måtte vi stå å se litt på et Laksandpar (Storskrakepar). Det er noen rare fugler.
De putter nebb og øyne under vannet og plutselig sier det plopp, så er de borte tils det plutselig sier plopp og så dukker de opp igjen - et helt annet sted!?!
Jeg kunne egentlig tenkt meg å se litt nærmere på dem...

Vi møter ikke så mange på disse morgenturene.
Til å begynne med er det bare en og annen morsjonist.
Når vi er på vei hjem, har hundefolket også stått opp, så da er det noen firbente en kan hilse på også.

Det har ikke vært vær til å ha med termos og matpakke nå - det kom faktisk litt snø i går - så det smaker ekstra godt med frokost nr to når vi kommer hjem til far (som etter hvert også har stått opp).

I går kom Erle, Stine og Lars til middag (hvilket jo betyr mere mat til meg...)
Kristoffer, Erles fetter (pojk-kusin) var også med. Han er tenåring og nesten voksen.
Nå måtte vise frem hva vi hadde lært på kurs og hvordan vi trente på søk og det var jo greit.
Så ville Kristoffer prøve å trene med meg og det var jo også greit.
Det ble litt uryddig, for han hade ikke gjort det før - klikk og godbit til riktig tid osv.
Det hjalp heller ikke at Erle også fattet interesse for boksene og snudde opp-ned på det meste.
Men morsomt var det likevel og jeg fikk godbit for hvert et klikk, enten det var fortjent eller ikke.

I dag har vi hatt hagedag helt til det begynte å renge og det ble kaldt og utrivelig ute.
Far har oljet gjerdet som vi spylte rent her om dagen. Man kan godt si at han jobber i oljebransjen for tiden - som et olja lyn (blixt).
Fint blir det i alle fall.
Mor har handlet ting og tang til hagen - og flere krukker til meg som jeg skal få bruke til søktrening ute.

Det er visst nymåne nå og da skal man så - så da så.
Prydbønner, basilikum-, karse-, ringblomst-, og agurkfrø har kommei jord og nå står det krukker over hele stua. Så gjenstår det å se hva som kommer opp - hvis det kommer noe da.

Men nå er det spisetid!

Hei då!

Det står en friar uti garden....!

I går fikk jeg uventet besøk.

Av Ludvig.

Bare Ludvig, uten hverken Nils eller Eva.

Far og jeg var ute i hagen og ruslet litt etter at vi var kommet hjem fra jobbet. Plutselig så far en hvit skygge ved garasjen som raskt beveget seg mot vår hekk.
Bang!
Der kom Ludvig som et lyn gjennom hekken. Han trosset og kvister og grener og nettinggjerdet på innsiden,  stormet inn i hagen, stilig og opplagt som selveste Casanova og klar til en dans.

Jeg måtte jo takke ja til den slags oppvartning!

Far fikk fulle hyre med å passe på at vi ikke gjorde noe som vi ikke skulle gjøre.(Selv om vi aldri har gjort det før)

Ludvig ville ikke høre på far i det hele tatt, men jeg syntes jeg måtte komme etterhvert når han ropte på meg. Da ble jeg geleidet opp på terrassen og porten dit ble stengt.

Så sto vi der da, Ludvig i hagen og jeg på terrassen, som Romeo og Julie.

Etter en stund kom Nils og hentet rømlingen.

Jeg må jo si at han er en foretaksom og driftig ung mann, som tar affære og ordner opp på egen pote;
Er det ingen som følger ham til hans venninne når hun er som mest attraktiv, så får han vel finne dit selv.

Det er i alle fall ikke noe i veien med luktesans og sans for damer der....


Mmmmm, I am a black magic woman, ooooh, a black magic woman.....

Flere valper!

Hos Maja på Majtippans kennel i Skåne kom det 10(!!!) små kjempenusselige barbetvalper i fredags og det er Lucy som er mamma.
Det var jo fredag den 13e, den dagen mange er redde for ulykker, men her var det bare lykke som kom.
Morsomt!

Se www.majtippans.se!

Ture

I går fikk boren min Ture (Clayhills Gilbert) - han som bor sammen med pappa Ludde - BIR på utstilling i Sundsvall.
Hipp hurra for ham!!!!!

Det er forresten noe jeg har glemt å fortelle;
Åbyfjordens kennel har fine små valper nå. De er fire uker og kjempesøte.
Det er Axa,s datter, alltså Ebbas søster Tova som er mamma.
Førstemann er født på samme dagen som jeg og mine søsken , men resten ventet til klokken ble over midnatt og har alltså bursdag dagen etter.
Vil dere se søte bilder og lese mere om dem, så sjekk www.abyfjorden.se.

Hej då!

Søk!

Hallo!

Jeg er helfrelst på søk!

I helgen har mor og jeg vært i Gjøvik og lært hvordan man skal søke etter spesielle ting. F. eks traktkantarell, eller te, eller noe annet nyttig. Det går fint an å søke unyttige ting også forresten.

Altså Sissel (Larsen, som var med oss på Aase Ramsruds valpekurs i sommer og snakket litt om søk da også), hun kan det å lære hunder hva de skal søke etter.
Alle hunder kan søke med snuta si, men hvis noen vil ha hjelp til å søke etter noe, så må vi jo få vite hva vi skal søke etter og da må man ha en metode å lære det på.
Det kan Sissel.

Vi var fra begynnelsen seks hunder med på kurset. To måtte bli hjemme i dag, så da var vi bare fire.
Kurset ble holdt hjemme hos Kari-Anne i stua hennes. Det er greit å være inne hvor det ikke blir så mye som forstyrrer når en skal lære sånne konsentrasjonsgreier.
Vi fikk bare være en om gangen når vi trente, så det ble ikke så mye lek og ståk, men det gjorde ikke noe.

Der inne hadde Sissel rigget opp en bane med bokser og i noen av boksene var det te.
Det var det første vi skulle lære å søke.
Vi skulle stikke snutene ned i disse boksene i tur og orden og når vi kom til te-boksen kom det en klikk og en godbit.
For hver gang vi snuste på teen var det klikk og godbit - herlig! - aldri ved de andre boksene. Etter hvert så skjønte vi at det var det som var tingen - å snuse på te.
Sånn holdt vi på flere runder i går, med te-boksene på forskjellige steder på banen og ulike antall bokser med te.
Det var hjernetrim på høyt nivå.
Og førerne våre måtte også trimme sine hjerner for de skulle klikke på riktig tidspunkt, gi godbit på riktig sted og holde orden på både seg og oss samtidig.

I dag ble det puttet andre ting i boksene i tillegg til en eller to med te.
De andre tingene skulle være forstyrrelser og fristelser som vi skulle forstå at det ikke lønnet seg å bruke tid på.(Blandt annet skulle gutta fristes med dråper fra meg for jeg har jo løpetid og lukter deilig...)

Ti sist ble teen byttet ut med traktkantareller og siden dette var noe nytt som skulle læres, slapp vi fristelsene, men måtte teste oss på forskjellige typer baner i stedet.

Vi var veldig flinke alle sammen, men noen var enda litt flinkere enn så, og det, sa mor, var veldig morsomt å se på.

Helt til sist fikk jeg leke litt med yngste hunden til Sissel. Hun heter Rashka og er en grå shæfer. Hun er bare litt yngre enn meg og var også med på valpekurset i sommer.
Det var godt å få løpe og herje litt etter all tenking.

Når vi kom hjem i går hadde far oljet all treplatting rundt huset, så det gikk ikke å komme ut eller inn noen steder der vi pleier å gå. Det var ganske frustrerende. Jeg fikk for eksempel ikke stått ute på terrassen og kikke som jeg pleier. Men nå er det fint der.
Han hadde tent opp grillen også og sreverte middag ute i drivhuset.
Det er jo ingen blomster der nå, så da er det plass til et lite bord og to stoler. Det var koselig - og så fikk jeg ta meg av oppvasken.

Ella, min barbetveninne fra Sogndal (Kajs Vita Björnens Sarabi) har vært i Bergen i helgen og gjort det strålende på utstilling.
Hun fikk Cert, CACIB, excellent, btk, BIR og nr 4 i gruppekonkurransen.
Wow! Det ble den sløyfesamlingen (rosettsamlingen).

Jeg ville ikke ha fått en eneste sløyfe nå hvis jeg hadde vært på utstilling, for jeg er jo kortklippet og nå har de klippet bart (mustage) og skjegg også.
De påstod at det var så mye floker og tugger og matrester i den at de likke gikk an å kamme den.
Er det så nødvendig det da???

Jeg har, som sagt fortsatt løpetid og nå sier mor at jeg er "høyløpsk".
Hæ? Jeg løper da ikke noe høyere enn jeg pleier og ikke er det noe høy å hoppe i her heller.
Men jeg får en veldig trang til å vrenge halen i helt nye retninger hvis noen klapper meg på baken eller hvis jeg leker med en annen hund.
Tangaen min kler jeg i alle fall og jeg forsøker ikke å ta den av, som jeg her hørt noen gjør. Men det er fint om mor og far husker å ta den av meg før vi går ut på tur...

Men nå er alltså hodet mit fullt igjen av en masse te-bokser og traktkantareller og andre snuseting så jeg må bare sove på alt dette og få orden på inntrykkene før ny arbeidsuke begynner.

Hei hei!

Påsken over

Oooops!

Plutselig var hele påskeuken over. Alle har reist og det er bare vi hjemme som pleier å være hjemme.
Sola ble også borte og i dag har det kommet ned både snø og regn.

Men kanskje jeg skulle komme med en liten oppsummering av påsken.

Den onsdagen da ferien begynte dro mor og jeg og Charlotte på tur rundt folkehøgskolen hvor hun og Aurora gikk i fjor.
Charlotte ville mimre og være nostalgisk.
Vi gikk og gikk og rett som det var kom vi til et tårn. Et fugletårn med tre etasjer.
Det ligger ved Åkersvika hvor det pleier å være en masse fugler om våren.
Det var ikke så mange der denne dagen, men mor og Charlotte skulle liekevel opp i det tårnet.
Jeg var ikke helt sikker på om det var greit, men med begge damene foran ble jeg med de to første trappene til andre avsatsen. Til den tredje fikk de jammen klatre opp uten meg, for det var åpent på baksiden av trappetrinnene og det var veldig langt ned og der gikk grensen for meg alltså.
Jeg tror ikke jeg gikk glipp av noe, for de kom ganske snart ned til meg igjen.
Men så skulle vi jo helt ned på bakken alle tre og det var verre, for trappene var smale og bratte og nå hjalp det ikke at både mor og Cahrlotte gikk foran.
Å nei! Meg lurer de ikke så lett.
Det endte med at mor måtte bære meg ned og hun var jammen gald at det var et gelender (trapprekke) å holde seg i.
Jeg satt helt stille med rumpa på den ene underarmen hennes og var glad for at jeg ikke veide flere kilo nå.

Torsdag var vi på tur i Furuberget med matpakke i sekken.
Det var den dagen alle de grå gjessene passerte Hamar på vei nordover.
Oi, det var mange, mange fugler, som kom i store flokker og kaklet seg over himmelen.

Fredag hadde Aurora lovet å være barnevakt for Erle og det betydde at hun var hos oss fra tidlig formiddag til langt på ettermiddagen.
Når hun skulle sove middag gikk vi på tur med vognen, jeg, Aurora og Charlotte. Det var fint.
Det ble en travel dag for meg, for mens Aurora og Erle lekte i stua (vardagsrummet) så holdt mor og Charlotte på med matlaging på kjøkkenet og jeg ville jo helst være begge steder samtidig.
Derfor var det fint at Erle også ville se hva de drev på med på kjøkkenet innimellom.

Far har vært med og hjulpet til på Stavsberg mange dager i uken som gikk. Han synes det blir fint der nå og sier at Lars er en råtass til å jobbe.

Lørdag fikk vi en masse besøk til lunsj og vi skulle spise all maten som var blitt laget dagene før. Mmmm.
Blandt annet kom Nils og Eva, men de hadde ikke tatt med seg Ludvig!
Jeg måtte spørre dem flere ganger hvorfor han ikke var med, men fikk bare til svar at vi måtte vente til jeg var ferdig med løpetiden før vi kunne treffes.
Dårlig gjort.

Erle kom selvfølgelig også - og  foret meg med masse matbiter.
Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle ta den matbiten hver gang, men det var som regel for sent da, når hun ga uttrykk for det. Da var den plutselig spist og helt borte. Det går ganske fort, det.
Jeg forsår ikke helt problemet med det, for hun strekker ut hånden med en matbit til meg og jeg er veldig høflig og spiser den. Så enkelt er det.
Erle pekte og ville ha ny bit og så gjorde vi det hele en gang til.
Best var det når hun spiste ost.

Til sist fikk jeg beskjed om å ligge på plassen min og så fikk jeg et eget tyggeben så det ble matro en stund.
Helt greit for meg.

I går var det søndag og Erle med Lars og Stine kom til lunsj igjen og spiste rester fra dagen før.

Litt senere fikk vi besøk av Tone.
Tone har vært innom en liten tur hver dag i påsken og vært "forsøkskanin" for mors nåler.
Når stikkingen var unnagjort denne gangen så gikk vi fem jentene (Aurora, Charlotte, Tone, mor og jeg) på besøk til en av mors faste pasienter.
Mor hadde noe hun skulle levere og så tenkte vi at vi kunne komme med en liten overraskelse samtidig. Vi hadde nemlig øvd oss på en kanon de siste dagene og nå skulle den fremføres.
Den største overraskelsen var nok at også jeg deltok i denne sangen, med høy og tydelig stemme.
Jeg hadde jo forholtd meg stille under alle øvelsene, men nå stemte jeg i for full hals.
Jeg var meget fornøyd med min innsats - og de andre var meget forbauset.

I dag var det avreisedag for både Aurora og Charlotte.
Tone har vært innom en liten tur i dag også, men ellers har det vært veldig stille og jeg har ikke gjort mer enn høyst nødvendige ærenden.
Mor har blitt forkjølet og vill være ute minst mulig, så far og jeg har gått tur.
Ut over det har jeg sovet og sovet og sovet og nå er det snart natta og jeg skal sove enda mere.

Det har nemlig vært en hendelsesrik uke og nå har jeg en masse ting jeg skal sortere oppe i skallen og det gjør jeg best sovende.

I morgen er det vanlig dag igjen og det er også fint.

Ha en forteffelig natt!

Hei då!

Påskeferie!

Nå har mor og jeg endelig ferie  vi også og i dag sov jeg til og med lengere enn henne.

Charlotte, som er her på besøk, går tur med meg rett som det er, så jeg får vært ute masse for tiden og det passer meg fint. Særlig nå, når jeg har den der løpetiden; Noe i meg sier at jeg skal ut og snuse og tisse småskvetter over alt - helst hele tiden. Det kan være litt strevsomt.

Senere kvelder enn vanlig blir det også, særlig etter at Aurora også kom i hus. Vi sitter oppe og skravler i sofakroken og klarer ikke å komme i seng for det er så hyggelig. Og jeg har alltid en eller annen som klapper og koser med meg.

I går var jeg med mor til frisøren.
Lars, som pleier å klippe, har nok med å bygge hus, og nå hadde mor ikke tålmodighet til å vente lengere.
Frisør Wenche hilste meg velkommen med en godbit og vannskål.
Hun har hatt en storpudel selv en gang og synes det er trivelig å ha hunder på besøk i salongen.
Mor hadde også med et par tyggeben til meg, så jeg skulle ha noe å pusle med mens jeg ventet.
Når bena var spist stod jeg en stund ved siden av Wenche og så på hva hun gjorde. Så fant jeg ut av at det var like greit å legge seg ned og slappe av.
Det kom flere kunder etter en stund og jeg hilste selvfølgelig pent på dem, men la meg straks igjen og lot dem holde på med sitt.
Når vi gikk fra salongen var jeg full av små, grå hår og mor hadde bare halvparten av sitt hår igjen på hodet...

I dag blir det sen og lang frokost, som det skal være når en har ferie og så håper jeg på langtur, for det er strålende sol ute.

1 april

Det har lenge vært veier og vær godt nok til å skifte fra vinter- til sommerdekk på bilen, men noen ganger blir ting ikke gjort før man må.
I dag fikk bilen endelig sommersko på.
En time etter at vi var ferdige med dekkskiftet kom en forrykende snøbyge og vi tenkte at det var "typisk". Men etter en stund ble den borte for den strålende solen, for så å straks bli erstattet av en hagelbyge, ny sol, ny nø og vild vind og sånn fortsatte det resten av dagen.

Snakk om aprilsnarr...

Påsketider

Det er så fint med disse helligdagene for da er det mye mere fritid og tid sammen.

Dette er min andre påske.
I fjor var jeg og søsknene mine fire uker gamle på palmesøndagen og da var vi store nok til å ta imot besøk.
I alle fall korte besøk av fremmmede mennesker.
Det var da mor og far kom og hilste på oss første gangen.
Vi valper var ikke så interesserte av de som kom. Det var viktigere å leke med hverandre og å drikke mamma Soyas Soyamelk.
Men de som kom syntes jo selvfølgelig at vi var veldig søte - og det var vi jo.
Vi fikk teste utelivet for første gangen i løpet av påskeuken også, en dag når det var sol og passe varmt.
Det var kjekt.
Vi hadde en liten inhegning hvor vi og mamma kunne være og kose oss i gresset.
Mor og far kom den dagen også og hilste på oss ute i solskinnet.

Det blir besøk her også i påsken.
Aurora - Lars lillesøster - kommer i morgen og en vennine av henne - Charlotte - kom allerede i torsdags.
Det digger jeg.
Jeg får masse oppmerksomhet og Charlotte har gått tur med meg flere ganger.

Erle, Stine og Lars har også vært her, både i går og i dag.
I dag passet vi Erle noen timer og når vi skulle på tur puttet vi henne i en slags ryggsekk (bæremeis, red. anm.) som mor bar på ryggen sin. Praktisk.
Så gikk vi til Stavsbeg der vi grillet pølser med Stine og Lars.
Erle likte å sitte i der på ryggen og jeg likte å få pølser, så det var en veldig fin tur.

Når vi skulle hjem igjen var det bare mor og jeg som gikk. De andre kjørte.
På en parkeringsplass stod en bil midt i solen med en hund inni som bjeffet spakt, som om den ropte på hjelp. Det var ikke et eneste vindu på gløtt og det så veldig varmt ut. Vi kikket oss rundt for å se om vi kunne få tak i eieren, men der var allt for mange hus å ta fatt på og ingen mennesker ute.
Etter en stund ringte mor politivakta og ga dem bilnummeret så de kunne kontakte eier.
Det håper vi at de de gjorde og at det gikk bra med hunden til sist.

Mor og jeg har forresten ikke helt påskeferie ennå. Vi skal på jobb noen timer i morgen og på tirsdag, men så er det bare fridager, forhåpentlig med mange, lange turer.

Det er litt synd med den løpetiden min, for jeg får ikke lov å leke med Ludvig nå og det kunne jo ha vært en fin påskeaktivitet.
Hverken han eller jeg kan forså det der og jeg får ingen fornuftig forklaring på et heller.
Mennesker har noen merkelige idéer av og til.

Tangavår

For en god stund siden kjøpte mor en tangatruse til meg. Sort, selvfølgelig.
Den har ligget i en skuff (låda) til ingen nytte siden. Helt til i dag. Da kom den frem og jeg fikk den på, for nå skjer det saker der bak og det blir røde flekker på gulvet hvis jeg setter meg uten truse.

Løpetid heter det visst.
Men jeg har jo egentlig løpt hele tiden så snart det har vært en mulighet for det...

Men når sant skal sies, så har jeg enda mer lyst å løpe rundt nå. Det er en masse kribbel i kroppen og mor påstår at det ikke nytter å snakke til meg, for jeg hører jo ikke likevel.

Nå må jeg ha bånd på meg hele tiden når vi går tur.
Av to grunner.
Den ene er fordi jeg har denne løpetiden (som jeg egentlig ikke forstår meg helt på ennå).
Den andre er fordi det er generell båndtvang fra i dag, slik at fugler og dyr skal få ha sine unger i fred.

Resultatet for mitt vedkommende er at jeg drar alt jeg kan i båndet og svinser i alle retninger for å få med meg mest mulig av alle herlige vårdufter rundt omkring.
Mor og far kommer til å bli lange i armene av dette.

Det er nok ikke bare jeg som har løpetid nå forresten.
Alle fuglene har det også og de begynner å kvittre før sola står opp.
I dag våknet vi av en kjøttmeis (talgoxe) utenfor vinduet og den fikk snart selskap av en rødstrupe (rödhake)
Det ble en ganske fin duett, men kanskje i tidligste laget på en søndag.

Skjærene (skatorna) som bor i furutreet på tomta har det travelt med å bedre på/bygge ut reiret til årets kull og en kjøttmeis og en blåmeis konkurrerer om å få leie (hyra) en av våre fuglekasser (holkar).
Foreløpig leder kjøttmeisen.
Vi får se hvem som vinner etter hvert.