Hopp og sprett og Sitt på plass

Hei!

Nå har vi mye å holde på med igjen.

Vi meldte oss jo på et agilitykurs, som begyndte i søndags.
Det var kjempemorsomt!!!!!
Jeg tok flere hinder uten å blunke og alle var imponert over at jeg tråkkett riktig på alle felt som skulle tråkkes på.
Vi er 14 hunder på det kurset og veldig mange unge, både hunder og førere.
Mor påstår at hun er den eldste av hundeførerne og jeg er den som har lengst ben av alle hundene.

Jeg gleder meg til meste gang!

I tillegg ble vi plutselig med på et lydighetskurs også, hos Ronny, som trente oss i våres.
Han fikk et avbud på et kurs og lurte på om vi ville være med.
Vi vil være med på det meste, så i ukene fremover blir det "hopp og sprett" på mandager og "sitt på plass" på tirsdager.
Igår hade vi første trening og den gikk med til å pusse på å "gå fot" for vårt vedkommende.
Jeg bare måtte bølle (busa) litt også, og stakk av til de andre hundene en liten tur, men kom tilbake og fortsatte treningen ganske så snart igjen.
Mor sier at jeg er i tenåringsmodus for tiden - eller litt ulydig av og til... Hihi

I morgen kommer min veninne Wilje (Portugisisk vannhund) og skal være hos oss i over en uke.
Det blir fint, det!

Vi voffes!

Hundens dag og litt andre påfunn

Hei!

I går (lørdag) ble det jo arrangert "Hundens Dag" av den lokale hundeklubben.
Vi dro selfølgelig også dit, men kom litt sent for å få med oss alt.
Det viktigste rakk vi likevel og det var agillitybanen med hinder, tuneller, stiger og annet rart som en skal komme seg over eller gjennom.

Først var det oppvisning med de som har holdt på med dette en stund.
Oi! Det gikk fort for seg for noen av dem og det så riktigt morsomt ut.

Så var det mulig for publikum å prøve.
Ja, hundene altså, menneskene får holde seg ved siden av redskapen.

Vi stilte opp i køen for å teste banen og greide oss ganske så bra på det meste. Hoppe over hinder er jo bare barnemat for meg og mine lange ben. Tunellene er heller ikke noe å dvele ved, bare å løpe rett igjennom. Eneste som jeg måtte ha litt hjelp med var "pølsa", en slags tunnel med tøy (tyg) som henger ned og liksom stenger i andre enden.
Jeg tenkte at "det går jo ikke", men når noen løftet på tøyet gikk det jo likevel.

Så ble det sagt at neste søndag starter et nybegynnerkurs i agillity og det var ennå ledige plasser.
JA! sa mor og vips var vi påmeldt!
Vi må jo ha noe å holde på med, sa hun og far var ikke uenig. Så da blir det ti kvelder med hopp og sprett fremover. Det blir morsomt!

I dag ble det skogstur på oss.
Det heter at vi må begynne å bli mere kjent i skogsområdene utenfor Hamar, så vi kan finne mere sopp og bær.
Med kart og kompass, bøtter, kurver og matpakke bar det ivei til Vardeberg i nabokommunen.
Der stoppet vi langt inne i skogen og la i vei på en skogsvei for så å svinge av og inn i skogen etter en stund, fulle av optimisme.
Etter å ha surret rundt blandt trærne uten å ha funnet mere enn noen få piggsopper, skulle vi tilbake til bilen.
Altså; det hjelper ikke med kart og kompass hvis en ikke følger med på det underveis. Så da visste hverken mor eller far riktigt hvor vi var i verden.
Omtrent på samme tid fikk jeg opp et spor og tok meg en liten tur på egen hånd, så da var det en stund som de ikke visste hvor jeg var heller. Jeg tror de var litt engstelige da.
Jeg sier ikke hvor jeg var og hva jeg gjorde. Det er min hemmelighet.
Til sist var vi alle samlet igjen og  vi kom frem til et sted hvor vi kunne komme tilbake til dit vi kom fra.
Altså til bilen, og da var alle glade.

På vei hjem kjørte vi småveier for mor og far ville bli kjent i området, sa de. Matpakken ble fortært nede ved Mjøsa, for vi kunne jo ikke ha den med hjem igjen. Mjøsvattnet smakte herlig etter den turen.

Nå er jeg nybadet - med sjampo og det hele og ikke i Mjøsa, men i dusjen. Det er like ille hver gang, enda dusjhodet ble skrudd av for at det ikke skulle bråke så ille av vannstrålen. (Tips fra en annen hundeeier)
Lurt ble jeg også. Vi var på kveldstur og jeg ante fred og ingen fare, men når vi kom hjem var det dekket (dukat) på badet og jeg ble geleidet rett inn.
Etter en sånn vaskerunde er så å si hele badet også vasket. I alle fall til midt på veggen.
Mor også. Jeg deler nemlig gjerne med meg av våtevarene.
Når jeg til sist slipper ut etter evinderlig lang seanse med tørking  også, så har jeg opparbeidet en utrolig masse spring i bena som bare må ut med en gang. Puh!

Men nå er det sengetid og en helt vanlig mandag som venter i morgen.
Det tror jeg blir bra.

Natta allesammen!

Olai

Jeg fortalte vel at Erle har blitt storesøster?

Den 4/8 kom det en liten pjokk som har fått navnet Olai.

Første gangen mor og far var og hilste på ham, fikk jeg ikke være med, men i onsdags fikk jeg også hilse på ham.

Det var da en liten sak og ikke så veldig mye å bry seg om, tenkte jeg.
Men så begynte han å pipe og da måtte jeg jo se hvordan det stod til.

Problemet var at han var sulten og så snart han fikk melk av mamma Stine, så var han fornøyd

Det der kjenner jeg til fra jeg var liten. Melk må man ha.

Olai er glad i mat og har lagt på seg 400 gram allerede i løpet av sin første leveuke.
Nesten som jeg og brorsan Ture. Vi spiste mamma Soyas melk og vokste som bare det.

Hvis han skal fortsette på den måten, så spørs det om han blir like generøs som Erle når det gjelder å dele ut smaksprøver.
Søt er han i alle fall og Erle synes det er fint med lillebror.

Hei, hei!

Fredagsfri med frisk fjelluft

Hei!

Mor og jeg har bevilget oss frie fredager i hele august.

Så langt har vi benyttet dem til å dra på dagstur i fjellet.
Det der fint, det!

Forrige feradg dro vi til et område som hete Nordseter. Det ligger øst for byen Lillehammer.
Der skulle vi gå en rundtur over et par topper som heter Reinsfjell og Hitfjell.

For meg var dette helt nytt terreng, men mor hadde vært der før og fungerte som kjentmann.

Vi parkerte bilen i nærheten av foten til Reinsfjellet og la i vei.
Herlig!
Både mor og jeg fylte nesene med den deilige luften og mor sa at fjellet har en egen duft.
En?!?
Her var jo millioner med deilige, nye dufter å sette nesen i!!!!
Jeg fikk det travelt med å snuse inn mest mulig.

Det duskregnet litt i starten, men etter hvert ble det bare bedre og bedre vær.

På grunn av båndtvangsperioden og fordi det går en masse sau (får) og beiter fritt i fjellområdet, måtte jeg pent gå i bånd.
Jeg hadde fått på meg den grønne trekkselen (dragselen) og båndet med strikk (elastik) og mor hadde festet meg til hoftebeltet, så det var tillatt å dra - og det gjorde jeg.
I oppoverbakkene var mor ganske så fornøyd med drahjelpen, men i nedoverbakkene var det ikke fullt så poppulært. Da syntes hun det gikk for fort. Hun måtte se seg om hvor hun satte føttene, klaget hun.
"Det er hennes problem", tenkte jeg og dro videre.

På toppen av Reinsfjellet var det kort pustepause og en godbit.
Mor nøt utsikten og jeg trakk inn dufter som kom med vinden.

På Hitfjellet hadde vi kaffepause med matpakke, solskinn, mere utsikt og flere dufter.
Jeg fant et ben - trolig etter en sau - som jeg fikk knaske på en stund.
Langt borte kunne vi høre noen sauebjeller klinge, småfugler som kvittret forsiktig og en svak sus i vinden.
Vi møtte ingen andre turgåere og hadde fjellet helt for oss selv.

Tre timer trasket vi og så var vi plutselig nede ved bilen igjen.
Jeg ville ikke inn og kunne gjerne ha gått runden en gang til, men nå var det slutt på turen for denne gangen, sa mor.

I går gikk vi tur i Ringsakerfjellet.
Det var nytt område for oss begge, men vi hadde vært innom Turistforeningens lille butikk tidligere i uken og skaffet kart (karta) over området og fått tips om hvor det var fint å gå.

Nå vi parkerte bilen kom det samtidig et eldre par som var kjent i området.
Mor snakket litt med dem og fikk anvist en sti som skulle vær riktig. Det var nemlig flere stier å velge mellom.
Det viste seg likevel å være feil sti, så vi måtte traske over noen myrer og bekker for å komme rett (godt vi hadde kart og kompass), men det gjorde ikke noe, for mor fant multer (hjortron) og jeg så en Heilo (Ljungpipare), som pep like foran snuten på meg.

Denne turen ble lenger enn forrige fredag og vi gikk opp på to fine topper med fin utsikt over nesten hele verden.

På vei opp møtte vi en sauemor med to lamm.
Jeg ville hilse på dem og sauemor kom jo mot oss når vi passerte på bare en meters avstand. Mor sa at hun nok ikke kom for å hilse, men for å passe på lammene sine og ikke for å være hyggelig.
Jeg tenkte likevel at det gikk an å få snuse litt, men ble bestemt geleidet bort langs stien.
Nei vel, da...

Det ble pauser med matpakke og godbiter på toppene denne gangen også.
Vann fant jeg i store mengder i bekker og putter. Det smakte godt og det var deilig å få kjølt ned potene også.

På siste toppen, Tuva (1090 m over havet) møtte vi fire herrer med tilsammen tolv ben.
Det var to engelsksettere med eiere som var ute for å se etter ryper.
De hadde ikke sett noen og det hadde ikke vi heller, men vi var alle enige om at det var en perfekt dag å være i fjellet; Ikke for varmt, ikke for kaldt og passe (lagom) med sol.

Når vi nå skulle ned igjen, var mor tydeligvis lei av (trött på) å ha drahjelp, så hun beordret meg å "gå bak".
Vi har ikke gjort det så mye før, så det ble en slags innlæring og trenong også.
Egentlig sytes jeg det var litt godt å gå der bak, for jeg begynte å kenne at vi hadde vært ute på eventyr en stund.

Etter fire og en halv time var vi tilbake ved bilen og så bar det hjem igjen til far.

Jeg hadde ikke behov for noe særlig mere tur i går og grillmiddag i hagen passet meg fint.
Vi avsluttet kvelden med te og kjeks med ost i lyset fra parafinlykter og stearinlys og nøt av at det var varmt nok til å sitte ute.
Det var lurt, for i dag regner det.

I dag arrangerer Hamar og omegn hundeklubb "Hundens Dag" i parken ved jernbanemuseet.
Vi skal dit, selv om det regner.
Vi er da ikke laget av sukker....!
I år har jeg tenkt å prøve alle agillityhindrene, for nå er jeg stor nok.

Vi voffes!

Fin inni også

Hallo!

Her om dagen kom endelig svar på røntgenbildene som ble tatt i juni.
Både hofter og albuer er perfekte, ingen anmerkninger på noe.

Det kune jeg jo ha sagt selv. Jeg er jo helt gjennom perfekt, hvis jeg kan si hva jeg mener.
Litt i største laget kanskje, i alle fall i følge "rasastandard", men perfekt størrelse for meg.

Voksenpelsen har også begynt å vokse ut. (Er det derfor den heter voksen-pels...?)
Den er litt stivere enn valpepelsen og blankere. Nederst på ryggen mot halen (svansen) har jeg fått en del hvite hår. Noen lurer på om jeg har begynt å bli grå, men jeg mener det er sølvstenk, alltså.

Nå mangler (fattas) det bare å få lyst meg i øynene, så har jeg fått sjekket det meste.

Hei så lenge!

Brumunddal tur-retur

Hei!

Jeg tror jeg nevnte at vi har det litt stille på jobb i august og kan bevilge oss noen ekstra fridager.

For to uker siden tok vi oss en fri tirsdag.
Tidlig på formiddagen trasket vi ut hageporten med ryggsekk på mor og passe temperatur til en tur.

Det er mor som bestemmer destinasjonen, men det er jeg som går først.
Langs Mjøsa rettning nord er jeg kjendt et godt stykke, men denne dagen skulle vi lengere enn det og lengere enn langt skulle det vise seg.
Vi skulle til Brumunddal, som ligger sånn ca 15-16 km nord for Hamar.
Vi gikk og gikk.
Først utmed stranden og så inn på gamle hovedveien mellom Hamar og Brumunddal.
Så svingte vi av og kom inn på en grusvei som bare var for gående og syklende.
Den var fin med en grønn gresstripe i midten og bringebær på begge sider. Det liker både mor og jeg så vi spiste en hel masse.

Rett som det var kom vi til en liten benk ved veikanten.
Der skulle vi ha kaffepause, sa mor.
Jeg drikker ikke kaffe, men spiser gjerne det som serveres til.
Vann hadde jeg drukket i Mjøsa litt tidligere.

Etter pausen og litt mere grusvei svingte vi inn på en sti og kom til noen hytter (sommarstugor) nede ved stranden og i den ene hytta traff vi jammen Torild og Ingar, som vanligvis bor i etasjen (våningen) over kontoret.

Der ble det mere kaffe og en kjeks til på meg og dessuten en deilig pustepause.

Vi var ikke ferdige med turen enda og satte nesen videre mot nord.
Men vi kom ikke mer enn en kilometer før mor syntes vi skulle besøke enda flere.

Ute på en odde bor Siri, mors kollega med familie og hunden Joppe (Wheaten terrier)
Først ble jeg skjelt ut, men ganske snart var jeg velkommen.
Joppe hadde et vondt ben, så vi fikk ikke leke og jeg fikk heller ikke bli med inn på kjøkkenet, for det var noen allergiske som også var der.
Jeg måtte alltså vente ute i gangen. Det var litt uvant og kjedelig (tråkigt) men det gikk jo.
Dessuten kom det en regnskur akkurat da, så det var kjekt å ha tak over hodet.

Fra Siri var det ca tre km til målet og vi trasket ivei på siste etappen.

Mors plan var at vi skulle ta toget hjem igjen. Vi kom i god tid og måtte vente lenge på perongen, men det gjorde ingenting for da kunne vi dele på en pølse.
Jeg har ikke reist med tog før, så mor hadde sikret oss en bolle som vi skulle kose oss med ombord i tilfelle jeg ikke skulle trives der.

Toget kom og vi klatret inn. Når dørene stengte seg og vongene begynte trille, så kom bollen frem og den smakte godt.
Det var ingen problem å reise på den måten.
Eneste problemet var når vi skulle av, for det var litt bratt trapp ned til plattformen. Men jeg klarte den også til sist.

Fra stasjonen gikk vi til far på hans jobb, så vi kunne kjøre med ham hjem, for nå hadde vi gått veldig langt, alltså.

Det var en fin tur og nå har jeg kjørt tog også.

Hei, hei!

Ferien og tilbake

Hei!

Ferie er ikke nødvendigvis å ligge på en strand og ha late dager.
Her kommer en liten oppsummering på ukene som har gått.

Ludvig.
De første dagene hadde vi besøk av min venn Ludvig.
Han kom rett fra kennel og hadde en masse spring i bena sine, så vi gikk laaange turer rundt omkring og lekte i hagen nesten hele dagen.
Ludvik oppdaget at det ikke var farlig å gå i trappen inne og syntes det var festlig å løpe opp og ned.
Vi forsøkte å leke etter leggetid første kvelden også, men det fikk vi ikke lov til.
Natten etter var det ingen av oss som orket å leke...

Sverige
Tidlig tirsdag formiddag ble Ludvig hentet av sin "storebror" Amund.
Etterpå begynte far og mor å pakke bilen for langtur. Det ser jeg på veskene og på at min sekk også er med, så da pakket jeg like så godt inn meg selv i buret mit bak i bilen og lå der og slappet av mens jeg ventet på at dørene skulle lukkes og reisen skulle starte.
Det var kjølig, mørkt og deilig der i garasjen, så jeg sovnet.
Så bar det i vei sørøstover.
Vi stoppet i Skövde for å overnatte på hotell og fortsatte til mors bror, Jan-Åke i Järnsida (Bergkvara) helt nede ved østkysten.
Der traff jeg igjen Wilma (blandis), som bor to hus nedenfor Jan-Åke.
Hun og jeg hadde mange fine turer sammen rundt de nærmeste hyttene og sammen med mor gikk vi lange turer også.
Det var veldig mange kaniner der og jeg oppdaget at det var uemotsåelig morsomt (kul) å løpe etter dem.
Jeg klarte aldri å fange noen.
Wilma har nesten sluttet å løpe etter kaninene. Hun vet hvor de bor og går direkte til hulen og forsyner seg hvis hun vil ha et mellommål.
Hun spiser dem hele og rå, med skinnet på.
Det gjør ikke jeg, altså.

Hundcampus
Fra Järnsida reiste vi til Kjell i Filipstad, hvor det ventet nystekte "plättar" - bare til meg.
Der bodde vi en hel uke og mor og jeg pendlet til Hällefors for å være på Hundcampus hver dag i fem dager. Aktiv semester, hette det vi var med på.
Oi, det var morsomt og slitsomt og interessant og spennende.
Det vi gjorde mest av var å bruke snuten kontrollert for å kunne finne det menneskene ville vi skulle finne.
Det er jo det som er greia.
Vi huder har en super snute som kan lukte myyyyyye mer enn en menneskesnute. Vi kan jo å bruke den også - det er medfødt, men hvis vi skal hjelpe menneskene, så må vi - og fremfor alt de - lære å kommunisere. De må kunne fortelle hva vi skal lete etter og hvordan vi kan fortelle dem at vi har funnet det.
Innimellom var det rom for lek og annen trening også og vi hunder fikk være med over alt, til og med i spisesalen.
Det var et bra sted å være.

Svømming
En dag, når jeg lekte med en av de andre hundene nede på promenadestien, var jeg litt uoppmerksom på hvor jeg satte bakpotene.
Plutselig var det ingenting å trå på og jeg skled på det våte gresset og ned i elven som rant forbi.
Huff!
Det var for høyt opp til å komme seg på land der jeg datt uti, så jeg måtte plaske meg til et annet sted.
Det fikk jeg drahjelp av mor, som smilte fornøyd og sa at nå hadde jeg endelig fått prøve på svømming.
Pøh! Hun skulle bare vite hvor vått det var...

Hjemmeferie
Etter hundcampus bar det hjemover igjen.
Far var hadde reist i forveien. Han ble hentet av Lars midt i uken.
Selv om det var masse spennende å gjøre borte, så var det deilig å komme hjem igjen.
Mor og far hadde en masse småting å holde på med, både ute og inne.
Fulle av inspirasjon trente mor og jeg nesten hver dag å noe av det vi hadde lært.
Det har dabbet litt av nå, men vi har ikke glemt det helt.
Aurora har bodd en del hos oss og det har vært veldig koselig.
Erle, Stine og Lars har også kommet innom.

Randsfjorden - og svømmekurs
Siste helgen dro vi til Bodil og Kai ved Randsfjorden. Der var også noen flere venner på besøk og det ble en sen kveld ute under baldakinen, men grillet, selvfanget fisk og annet godt.
Dagen etter kom naboens hund på besøk, så jeg ble med henne hjem en liten stund og kikket på katten den bor sammen med.
Så kom mor ut i noe hun kallet badedrakt og uten forvarsel ble jeg båret ut i vannet, så langt at jeg ikke kunne stå på bunnen. Herregud!
Derfra måtte jeg komme meg inn til fast grunn på egne poter.
Jo, jeg husket hvordan jeg gjorde når jeg datt uti elven Hällefors, men jeg ville inn så fort som mulig, så det ble ikke så grasiøst presis.
Etter en stund kom Kai ut med videokamera og det hele ble gjentatt - uten å spørre om jeg ville - men da hadde jeg fått bedre tak på svømmefoten, så det tok seg nok ganske bra ut på film.

Vi har nå vært på jobb i snart to uker, men vi har hatt mulighet å ta litt ekstra fri også.
I helgen hadde vi besøk av Jan-Åke og det har vært kjempkoselig.

Stine
I løpet av sommeren har maven til Stine bare blitt større og større og jeg har nok forstått at det var noe på gang.
I lørdags kom det ut en liten pjokk, så nå har Erle fått seg en lillebror og jeg har fått enda en venn å passe på.
Vi skal besøke dem nå, så nå må jeg slutte for i dag.

Hej svejs!