Sommer

I går kom sommeren.

Plutselig var det riktig varmt, også i skyggen.
Jeg, som har tykk, sort pels setter stor pris på skyggen slike dager.

I går hadde vi litt ekstra tid i lunsjen og da gikk vi ned til Skibladnerbrygga for å kjøpe oss is.
Mor spiste av all sjokoladen og det meste av isen, men jeg fikk sleike pinnen til sist. Det er digg, altså!

Så tasset vi langs stranden og kikket på alle som var der. Masse mennesker i alle størrelser, sykler, barnevogner og skateboards.
Av og til så vi en hund også, men mor sa at vi skulle øve på å ikke hilse på alle alltid, så det ble med lange blikk og loggre til hverandre.

Når vi kom tilbake til skyggen i bakgården var jeg så full i hodet mitt av alt jeg hadde sett på og så søvnig att jeg ikke gadd å gå opp trappen. Ville bare sove der og da, så mor måtte bære meg inn.

Om ettermiddagen hjalp jeg far i hagen med å rense ugress under buskene og å vanne i urtehagen.
Han sier at jeg kan brukes som kompostkvern. Det er sikkert fint.

I dag har jeg fått en pille med brunost rundt. Det var ormekur mot kryp i maven (avmaskning). Jeg liker brunost, så det kan jeg ta igjen.

Av og til når vi er nede ved stranden, spiller det i klokkespillet (hver hele time, red. anm.). Det er mye lyd i det, men jeg bryr meg ikke så mye om det. Mor synes det er trivelig.

Nå skal vi gå hjem for i dag.

Ha det!

Familien min

Familien min er ikke bare mor og far. Det er Lars, Stine og lille Erle også.
De bor ikke her, men jeg kjenner jo på lukten at de hører til oss.

Når de kommer på besøk blir jeg kjempeglad med hele meg og vet nesten ikke hvordan jeg skal få sagt hvor glad jeg er, så jeg loggrer alt jeg kan fra hode til hale og snakker med alle goe lyder jeg får til.
Jeg tro de skjønner det, for de smiler og snakker masse med meg.

De var innom på besøk i lørdags etter at Ludvig hadde reist.
Da fikk både far og mor sommersveis og jeg kunne slappe av i skyggen av den som satt i stolen og ble sveiset.

Det er Lars som kan sakse med saksen.

Ludvig

Hei!

I fredags kom Ludvig til oss.
Han er Golden Retriveren jeg har snakket om en gang før.

Denne fredagen skulle han være hos oss uten sine eiere og han skulle bli helt til neste ettermiddag.

Wow, lekekompis!

Vi kastet oss ut i lek og løp om kapp og hadde brytekamper.
Ludvig er litt større enn meg, så det føltes veldig urettferdig når han la meg i bakken og snubblet oppå meg.
Ikke kom han seg opp fort nok heller, syntes jeg så da kjeftet jeg på ham alt jeg kunne og satte akupunkturnåltennene mine i skinnet hans.
Så ble det min tur å legge ham i bakken.

Rett som det var kom mor og far og blåste "Time out".
De syntes nok det så litt voldsomt ut og var redd naboene skulle tro at vi myrdet hverandre.
Pøh, vi tåler da en støyt...
Vi fikk beskjed om å ta det med ro og sitte eller ligge pent. så da gjorde vi vel det en stund, da.
Det var bare det at det kriblet så i lekelysten at vi ikke greide å være stille så lenge om gangen, og så var det full rulle igjen til neste time out - som kom altfor fort syntes vi.
Enden på visa var at jeg fikk være inne med mor og Ludvik ute med far eller omvendt.
Mor gikk en tur med Ludvig så han skulle få "gått av seg litt". Når de kom tilbake gikk vi tur sammen.
Da var vi nesten som englebarn.

Vi sov veldig godt hele natta, alle sammen. Mor og jeg på soverommet, gutta på gjesterommet i etasjen under.
Så var vi ute hver for oss og ordnet nødvendige morgensyssler.
Hver gang vi så hverandre fra terassen forsøkte vi å komme på samme side av porten som mor og far holt lukket for "å holde orden på oss".
Vi dro ned til Mjøsstranden på formiddagen. Jeg og mor kom først med bil. Far og Ludvig skulle gå dit.
Der traff vi to damehunder på tur. Jeg fikk være løs og leke litt med dem.
De var ikke så viltre som Ludvik.
Den ene - en Border Collie, Keyla - ble litt lengre sammen med meg og fikk hilse på Ludvig også. Når jeg da bjeffet på Ludvik fikk jeg beskjed av Keyla å la være med det. Jeg gjorde som hun sa med en gang og da ble mor mektig imponert.
Så gikk vi tur og Ludvig koste seg  og badet i vannet. Jeg har ikke gått lengre ut enn til litt over knærne ennå, så jeg holdt meg til det nå også.
Det var godt med en hvil etterpå og så var det matdags og en tørrfiskbit til kos til oss begge.

Vi ble holdt hver for oss mye av lørdagen også, men litt fikk vi leke.
Så kom Eva og Nils og hentet kameraten min. De var brune, for de hadde vært i Hellas (hvor nå det er).

Etterpå var jeg faktisk ganske sliten, men gøy var det!

Om en måned skal Ludvig være flere dager hos oss. Kuuult!

Bellas tolkning av Forkynnerens (Predikarens) tekst, kapittel 3...

Alt har sin tid
Det finnes en tid for alt som skal gjøres her i min verden.
En tid for å sove, en tid for å stå opp.

En tid for å spise, en tid for å vente på å spise
En tid for å leke, en tid for å kjede seg

En tid for mat, mye tid for å tenke på mat
En tid for å grave opp, en tid for å grave ned

På tide å få noe godt - å vente på no' godt tar for lang tid
En tid for å gå på tur, en tid for å hvile etter tur

En tid for å hente avisen, en tid for å lese avisen (med tennene)
En tid for å kose med meg, en tid for å bite litt på deg

En tid for tørrfisk, en tid for griseører
En tid for grisehaler, litt tid til tyggeben

En tid å gjemme godbit, en tid å finne (=spise) godbit
Ikke tid til kamming og stell, alltid tid til en godbit til

En tid til å sitte pent - og få en godbit
En tid til å rulle rundt - og få en godbit

En tid til koseprat, en tid til å boffe
En tid til tomme fat, en tid til mere mat

Jeg innser at det ikke er annet å gjøre for meg enn å kose meg og gjøre morsomme ting, hoppe og sprette og løpe omkring. Å spise god mat og drike deilig vann og ellers gjøre det beste ut av dagen - det er et godt hundeliv.

Nye eventyr

Hallo midt i uka!

Nå er det lenge siden jeg har hatt tid og ork til å skrive noe.

Det skjer jo noe nytt nesten hver dag.
Søndag, for eksempel, var vi i skogen ett sted hvor jeg ikke hadde vært før og gikk en lang tur. Jeg tror vi var ute en hel time, med spisepause og det hele.
Det gikk oppover bakke og nedover bakke og det var spennende å snuse på nye lukter i lyngen og på stien, kikke i bekken som hadde mye vann og så hilste vi på noen andre som også var på tur.

I mandags - på tremånedersdagen min - var vi hjemme hos Frøya Leonberger. Hun er en stoooor hund! Kjempediger!!!!
Først syntes jeg hun var litt skummel, men så skjønte jeg at hun ikke var det og da lekte vi masse.
Eierne våre måtte passe på at vi tok pause innimellom, for vi løp så mye og det var så gøy, så vi glemte helt å stoppe selv.
Den natta sov jeg veldig godt - og i går også forresten.

Om ettermiddagen i går skulle mor på hjemmebesøk til et par pasienter. Far var borte på jobb og ingen var hjemme og jeg har ikke vært alene hjemme ennå. Da sa mor at jeg skulle få passe bilen mens hun jobbet.
Jeg sov jeg, så det ble ikke så mye bilpass.
Mellom besøkene var vi en tur i skogen og russlet litt.
Mot slutten av det siste besøket kom mor og hentet meg, for skyggen vi parkerte under holdt på å bli borte og det kunne ha blitt veldig varmt i bilen.
Jeg fikk bli med opp på terrassen der mor i det huset holdt meg med selskap mens jeg spiste griseøre. Jeg fikk servert vann og så gikk damen og jeg på gressplen så jeg fikk tisse også.
Det var en veldig hyggelig dame.
Jeg kan besøke henne mere, jeg. Mannen hennes også. Han kom ut og hilste på meg når mor hadde stukket ham ferdig.

I dag gikk vi en annen vei til jobbet for mor skulle putte penger i banken. Det var nok ikke noe lengere å gå, men det var jo nye lukter her og litt mere trafikk, så jeg ble trett og hadde mest lyst å legge meg ned å sove på flekken.
Da var det bare for mor å bære meg, for vi skulle jo på jobb.
(Jeg tror hun synes det er litt kos ennå, selv om jeg veier en del mere nå enn når jeg kom hit)
Når vi kom frem gikk jeg rett inn på bakrommet og la meg, for nå synes jeg det er fint å være der når det er mye oppi hodet som skal tenkes på. Her kan jeg sove og drømme i fred og ro, og jeg hører jo at mor er i nærheten.
Det er tryggt og godt.

Ha det!

Søndagsmorgen

Hei!

Bellas mor her.

Det er søndagsmorgen og Bella er jo en morgenfugl - "Sulten!!!" -, så vi er oppe, hun og jeg.
Nå har frøkna begynt å sove hele natten igjennom og det hjelper på følelsen av å være uthvilt for undertegnede.

I dag var vi på tur i skolegården på andre siden av veien etter at damen hadde fått sin frokost.
Det er jo ingen barn der på en søndag  (i hvertfall ikke kl 06.15), så da kunne hun tasse løs og utforske busker, kriker og kroker.
Jeg tok med hundefløyta for å kunne trene litt innkalling, men hun var aldri veldig langt unna meg, så det ble bare med et forsøk. Da kom hun som et skudd og fikk ros, kos og godbit. Morsomt når det går så greit, men hun blir vel egenrådig tenåring om en stund...

De siste dagene av uken som gikk lå Bella mye på bakrommet uten å hverken pipe eller bjeffe.
Det kunne virke som hun syntes det var godt å ligge der i fred når hun faktisk var trett og ville sove.
Til å begynne med hadde jeg døren litt på klem, så hun ikke skulle føle seg helt avstengd. I fredags knuffet hun igjen døren selv av en tilfeldighet, men det ble ikke noe mer gnelling av det.
Forhåpentlig er vi på rett spor nå.
Det er heller ikke så mye krokodillefakter for tiden, selv om de ikke er helt borte.
Øyvind lurer derimot på om hun holder på å konvertere til bever og viser til diverse gnagemerker på utetrapp og annet treverk.
Det går nok over det også.

I går var det lørdag og det kan fort innebære en tur i sentrum hvis det er noe som skal ordnes.
Vi synes det er viktig miljøtrening og tar med vår lille krølla der vi kan.

Det ble tur på Felleskjøpet igjen, for kantklipperen parkerte for godt forrige helg og en ny skulle skaffes.
Der kan Bella være med og mens Øyvind sjekket klippere ordnet vi oss med en stor pose griseører- og haler - som Bella etterlyser, for hun har ennå ikke fått smakt på dem.
Etterpå var det apoteket og ormekur (avmaskningsmedel) som skal tas i neste uke.
Da fikk Bella og far vente ute i parken mellom Strandgata (med mye trafikk) og toglinlen. Det kom et par tog mens de stod der og Bella fulgte nøye med på det som skjedde. Fint det. Snart må vi ta toget til neste stasjon, så vi får øvd på det også.
Etterpå gikk vi på utekafé i gågata. Bella var veldig flink og lå stort sett rolig ved våre føtter og kikket på de som gikk forbi. Det som virket mest spennende for henne var småspurvene som hoppet rundt blandt borden.

Siste post var hundebutikken. Mere ferskfôr måtte skaffes (det er jo ikke plass til store lass i fryseren) og en tur på vekten med jenta er jo spennende for mor og far. 12,7 kg.
Det var en trett liten frøken som sov godt og lenge når vi kom hjem og hun hadde spist.

På ettermiddagen tenkte jeg at nå må vi prøve dusjen.
Hun har jo ikke vært i en dusj siden hun reiste fra Lerberget, bare ligget utenfor når jeg har dusjet.
Det gikk uten større besvær. Bare et par forsøk på å slippe ut. Tvangsbading er jo noe helt annet enn Mjøsbading, må vite

I dag tror jeg vi skal komme oss til skogs når alle har stått opp (Bella har sovnet igjen og Øyvind har ennå ikke åpnet sine lyseblå...)
Etterpå blir det kloklipp - fast programpost på søndager.
Det synes Bella er dårlig gjort. Søndag er jo den dagen hun fyller en uke til og det skal feires, ikke klippes klør...
Vi får forsøke plastre på elendigheten med en bit tørrfisk. Det er populært.
Dessuten er det større grunn til å feire morgendagen da Bella og hennes søsken runder tre måneder!
(Det hadde forresten vært hyggelig å høre hvordan det går med dem)

Nei, nå er det jeg som er sulten. Det må da kunne gå an å få liv i leiren nå....

Ha en fin søndag!

Tantelærdom

Av tante Axa  i Lerberget lærte jeg  meg å grave rundt plommetrær. Sånn lærdom er godt å få med seg.

Det står et plommetre her i hagen. Det er ikke så veldig gammelt, så jorden runtd stammen er litt løs. Da går det fort å grave seg godt ned i bakken.
Jeg synes det er kjempemorsomt!!!
Det synes ikke far...
Han har funnet frem stein og lagt rundt treet så jeg ikke skal kunne grave der.
Det er dårlig gjort.

Mjøsa Hesteklinikk

Hei!

I dag har jeg vært hos veterinæren.
Hun heter Lisel og holder til på Mjøsa Hesteklinikk. Det ligger ute på landet i Stange.
Der hadde jeg aldri vært før.

Vi kom dit i god tid, så vi kunne gå tur først.
Mmmm, det var masse deilige lukter der.
Hester var det også. Kjempestore dyr med fire ben. Vi kikket bare på dem på avstand.

Så var det vår tur.

Vi ble veldig godt tatt imot av Lisel og assistent Karina. Jeg fikk snuse rundt og gjøre meg kjendt før mor løftet meg opp på et høyt bord.
Der fikk jeg godbiter av Karina mens Lisel kikket på meg både forran og bak, lyttet på meg, så meg (dypt) i øynene og kikket på tennene.
Hun at jeg er veldig fin ( det vet jeg vel...) og så sa hun at mine opdrettere hadde gjort et kjempegodt arbeid, for jeg var så trygg og sosial.
Jeg er enig der. Vi hadde det veldig fint hos Gunnel og Joachim på Kennel Clayhill. Trygt og godt, samtidig som vi fikk være med på mange spennende ting og møte andre mennesker.

Så fikk jeg visstnok et stikk i nakken. Det var vaccinen. Jeg merket ikke så mye til det, for Karina ga meg masse deilige godbiter.

Dit kan jeg dra flere ganger, for der var det hyggelig å være.

                      Lisel (til venstre) og Karina koste masse med meg. Kjekt!

Ha det!

Hagearbeid

Tenkte jeg skulle fortelle litt om hvor flink jeg er å hjelpe til i hagen.
Det er ganske mye å ordne der, nemlig.

Vanne blomster, for eksempel.
Man kan vanne med hageslangen. Det gjør vi når vi skal vanne i urtehagen og i blomsterbeddene.
Min oppgave er å påse at vannstrålen treffer der den skal - og det gjør jeg ved å bjeffe på den.

Når vi skal fylle kanna til å vanne i pottene med, er det jeg som sjekker vannkvaliteten.
Jeg tar kontinuerlig prøver på kranvannet mens det fyller kanna.
Helst skulle jeg sjekket det når det kommer oppi pottene også, men det er ikke nødvendig, sies det.

Så var det buskene. De må jo beskjæres og tuktes.
Der er jeg ekspert.

 Jeg har medfødt talent som hekkesaks med et  riv ruskende, roterende moment som er veldig effektivt.

Drivhuset skal åpnes om morgenen og lukkes om kvelden. Da må jeg følge med på at det blir gjort og  hilse pent på billene og edderkoppene som bor der.

Her om dagen skulle vi fjerne noen større greiner fra en busk.
Mor saget ivei, far klipper smågreiner og jeg sørget for at alt rusket ble jevnt fordelt ut over gressplenen.
Jeg er meget nøye når jeg driver med den slags og var veldig fornøyd med resultatet etterpå.

Etter en slik økt kan en unne seg en velfortjent pause i gresset.

Pinsen min

Hei sveis!

Puh!
Det er slitsom med pinse skal jeg si.
I hvert fall har min pinse vært full nok av hendelser.

Det begynte med at mor og jeg dro ned til sentrum lørdag formiddag. Vi tok bilen til kontoret og så skulle vi gå drefra til hundebutikken.
Det er ikke så langt, men det var deimot så mangt å se på, snuse på, høre på....
Det var masse mennesker, dører som gikk opp og igjen, vinduer en kunne se seg selv i - jeg er ganske pen!
Noen hunder var det også.
Jeg kunne tenkt meg å hilse på alle sammen, men de fleste gikk forbi.
Noen var det som ville hilse og klappe meg.

I hundebutikken ble jeg veid. Det sto 11,6 kg på vekta og det, sa mor er 1,3 kg mere på en uke.
Jeg vokser fort!
Det var flere hunder og mennesker i butikken denne gangen og jeg ville gjerne hilse på alle, men siden jeg skulle prøve sele måtte jeg være fornøyd med å bare se på de fleste av dem.

                                           Jeg og far på stranden. Sjekk nye selen min!

Det ble en rosa, rutete sele som jeg kan vokse i og et kobbel som matschet. Mor ristet på hodet og lo litt av stasen, men sa jeg var pen.
Jeg fikke en ny biteleke også til å ha på jobb. En dings med hull i. Damen i butikken sa at man kan kline leverpostei inni og putte den i fryseren en stund. Da varer innholdet litt lenger og jeg kan kose meg med den om ettermiddagene når det begynner å bli kjedelig på kontoret.

Etterpå gikk vi i gågata med enda flere mennesker, hunder, vinduer og dører.
Så kom vi til et torg med mange folk i rare, lange klær.
Vi kikket på dem en stund og så  bar mor meg til neste butikk (hun trodde nok jeg var sliten), som var full av bøker.
Der var det ganske så stille. Bare ei jente som spilte piano og noen få andre.
Det var deilig en stund, så ble det kjedelig. Mor måtte forte seg å kjøpe boken (Lykkelige, lydige hunder...)
og gå ut igjen.
På torget hadde de rare, langkledte menneskene dannet en lang rekke.
Det var "Middelalderfestival", sa mor og alle skulle gå i prosesjon til Domkirkeodden, med musikk og det hele.
Jeg syntes det var litt mye på en gang og ville helst bak bena til mor, men hun satte seg på huk igjen og når vi satt det sammen var det ikke så ille likevel.
Så ble jeg båret ned til en park med gressplen og ingen mennesker. Der kunne jeg tisse en skvet og så tasset vi tilbake til bilen igjen..

Dere kan tro det var deilig å krabbe inn i buret bak i bilen etter den turen!
Mor passet på å gjøre et par ærend i noen matbutikker mens jeg lå der i buret mit. Jeg brydde meg ikke så mye om at hun gikk og kom. Det var bare godt å hvile hodet - og så sovnet jeg.

Søndag var det strandtur på programmet og vi kjørte ned til Mjøsa.

Oi! Det var mye mere vann i sjøen nå enn sist vi vi gikk der. Strendene var nesten borte.

Far sa at det var flom.
Lengere opp i dalen, hvor jeg ikke har vært ennå, har det kommet så mye regn at det flyter over alle bredder, og allt det vannet skal ut her.
Det er visstnok ikke ferdig med å stige heller, så det kommer til å bli vått langt oppe på stiene.

Det var mange mennesker her også, på sykkel og på beina, med og uten hunder.

Mor og jeg testet vannet.

Jeg gikk nesten litt lengre ut denne gangen. Det er gøy med vann!

Etterpå kjørte vi til Skibladnerbrygga og mor og far kjøpte seg kaffe og is.

Jeg slappet av under benker der de satt. Der var det skygge og jeg kunne ligge der og kikke på dem som gikk forbi.
Jeg fikk vaske ispinnene når de hadde spist ferdig. Nam, vaniljeis!

I dag har vi vært i skogen sammen med Ludvig.
Han er nå akkurat dobbelt så gammel som meg - det vil si seks måneder - og sikkert dobbelt så stor også. Men bare vent. Jeg vokser kjempefort, så snart er jeg like stor som ham, i hvert fall nesten.
Ludvik måtte gå i bånd, for han skjønner ikke helt å holde orden på alle labbene sine ennå når vi skal leke.
Jeg fikk være løs der hvor det ikke var joggesti, så jeg ertet Ludvig litt da. Hihi.
Men oi, så sliten jeg ble etter all den løpinga over stubber og stein.
Jeg har sovet nesten hele tiden i ettermiddag.
Mor la seg i sola med boka hun kjøpte, far la seg på senga inne og jeg fant meg en deilig skyggeplass.

I morgen er det vanlig arbeidsdag og det tror jeg nesten blir deilig.

Hei så lenge!

Mors morgenstund

Hei!

Det er morgen - snart formiddag og pinseaften. Bella vekket meg kl 06 og ville ut, ha frokost, leke, kose.
Nå sover madammen på ryggen under sofabordet. Øyvind sover i sengen, men jeg får ikke sovnet igjen og har nå vannet blomster, skrevet handleliste, sjekket nyhetene på nett, drukker kaffe, lagt over litt bilder fra kameraet osv. Det bør være stille aktiviteter, så en ikke vekker de sovende.
Torsdag kveld fikk vi uventet besøk av Øyvinds sønn Lars med lille datter Erle, snart 8 måneder.
Aurora, som har husert i underetasjen var også hjemme - site kveld før hun drar videre til jobb i Kirkenes.
Bella ble veldig glad når det kom flere folk i huset og hun synes nok at Erle er veldig spennende. Særlig de små føttene som dingler rett over snuten på henne.
Jeg så hvor fristende de kunne virke og satt på gulvet ved siden av henne og passet på at hun ikke skulle bite, som hun gjerne prøver med oss.
Det gikk veldig bra. Det virket som om hun forstod at det ikke var lov å leke med minimennesket.
Hun la seg under spisebordet når Erle skulle ha kveldsgrøten og fulgte lenge med på de sprellende bena i barnestolen, men rørte dem ikke.
Det gjorde ikke noe at Erle ikke ville ha hele grøtporsjonen. Bella ordnet resten og skålen var blankpusset når hun var ferdig.
Jeg tipper at Bella kommer til å ligge mye under Erles stol når det vanker mat. Det er gode utsikter for at noe spiselig detter ned på gulvet.

Når vi skulle til jobben i går oppdaget jeg at Bella hadde skjønt hvor vi skulle. Det gikk raskt bortover fortauet og det var bare aller nådigst at jeg fikk bære henne et par ganger.
Utover ettermiddagen ble det nok veldig kjedelig på kontoret. Det siste par timene ble en prøvelse for undertegnede, med en bjeffende ulldott rundt bena, som testet skolisser og tålmodighet på tross av diverse tilbud om leker og mer eller mindre nødvendige turer ut.
Jeg må komme på en lur løsning der...
I dag skal vi til hundebutikken igjen. Kjekt å ta en sjekk på vekten. Vi skal til veterinæren mot slutten av uken men hun har bare hestevekt og så stor har frøkna ikke blitt ennå...
Det begynner å bli på tide med nytt halsbånd eller liknende også. Vi skal vurdere sele så det ikke blir så stor belastning på halsen.
Det har regnet mye de siste dagene og tordnet innimellom. Luftfuktigheten er til å ta på og det har til tider vært nesten plagsomt varmt. Gresset gror som bare det og det er frodig i urtehagen.
Urtesaltet som vi gjorde i stand forrige helg vil derimot ikke tørke i dette været, så nå håper jeg på sol og høytrykk snart.
Bella koser seg i hagen. Der er god tumleplass og hun har funnet et par steder der hun kan grafse i jorden,for så å komme løpende inn med gjørmete poter over hele stuegulvet.
Det er bare festlig å hjelpe til med gulvvasken etterpå. Da blir vi jammen to om å få sving på gulvkluten.

Utsikten fra altanen inviterer til kontemplasjon.

Nå tror jeg også Øyvind er våken nok til å innta frokost.

Ha en fin pinseaften!

Nye regler

God morgen!

Vi var litt trette i går, så det ble ingen blogging av.
Jeg lovet jo rapport fra treningsøkten i onsdags, så her kommer den.
Per Arne kom og hilste ikke på meg før han hadde hilst på mor og far og heller ikke før jeg nesten hadde gitt opp håpet på at han skulle se meg. Da lokket han på meg og jeg fikk kos.
Etterpå snakket menneskene en hel masse. Bla, bla, bla, bla...
Jeg ville leke så da kom jeg hoppende og bet i buksebena til mor. Det synes jeg er morsomt.
Da snudde hun jammen ryggen til meg. Hva var dette?!?!
Nytt forsøk. Samme resultat.
OK enda et forsøk. Hun må da skjønne at jeg vil biteleke!
Da ble hun mørk og litt kort i stemmen og sånn bestemt at jeg skjønte at hun kanskje mente at hun ikke likte at jeg hoppet og bet.
Dette måtte jeg tenke på, så jeg satte meg ned. DA fikk jeg ros da! Flink jente og kos.
Hm...
Jeg testet på både far og Per Arne med samme resultat. Jeg ble jammen snudd ryggen til av dem også.
Ja, som sagt, dette måtte jeg tenke nøye gjennom.
Jeg tenkte og tenkte og løp meg noen runder rundt bærbuskene, rusket i alle lekene mine og tenkte så at jeg kunne gjøre enda et forsøk å bite i en buksebak.
Sukk!
Det er ikke sånn de liker å leke alltså. Jeg tror ikke de liker at jeg boffer på dem heller...?
Jeg fikk masse ros når jeg ikke hoppet eller bet, men bare koste eller gjorde andre ting som de sa, og det likte både de og jeg.
Etterpå var jeg så sliten i hode av å forsøke å forstå dette at jeg sovnet på dørmatten.
Det var mye å drømme om den natten.
I går hoppet jeg nesten ikke og mor skrøt av meg. Far også.
Vi har lekt gjemme godbiter, sitt, ligg og rulle. (Nå skjønner jeg nesten rulle, forresten.)
Etter frokost får jeg alltid min grønne ball med hull i . Hvis en triller den bortover gulvet kommer det matbiter ut. Den er fin, den!
Nå må vi gå på jobb igjen.

Voff og hei!

Veien til jobb

Det er mye å se på på vei til jobb, så det tar sin tid å komme dit.
Mor og jeg stopper ofte å ser på allt det rare som er.

Først kommer vi til skolen på andre siden gaten. Det er det en ballbinge og av og til er barna ute og sparker fotball når vi kommer.
Det liker jeg å se på, så da sitter vi der en stund.

I dag gikk vi forbi når barna var på vei til skolen og jeg fikk hilse på to jenter som spurte om de fikk hilse på meg. De var vant med hunder hjemmefra og var kjempesnille.
Etter skolen, på andre siden gaten har det blitt et stort hull i bakken. Oppi hullet stod en diger greie med lang nese og knurret og krafset i jorden.
Huff, den så skummel ut. Hadde jeg ikke sittet fast i båndet som mor holder, hadde jeg nok løpt hjem - i alle fall nesten.
Mor satte seg på huk ved siden av meg og sa med helt vanlig stemme at det var en gravemaskin. Jeg kan skjønne det ja, grrrrravemaskin. Den sa grrrrr hele tiden.
Vi satt der ganske lenge og kikket, men den kom aldri over gaten og tok oss, så til sist var det helt greit å gå. Men jeg tenkte at en nok ikke skal gå bort til en sånn en.

Litt nede i bakken blir jeg alltid båret en stund. Det er greit til å begynne med, så vil jeg ned å snuse igjen, men jeg må sitte der litt til.Så får jeg gå og så blir jeg båret og det er et fasligt opp og ned...

Jeg har sovet en hel masse på jobb i dag. Det var så varmt og litt "rart i luften" og vi gikk bare en liten runde i lunsjen.
På ettermiddagen kom det mere torden. Det var derfor det hadde vært "rart i luften" før på dagen. Jeg sov da også. Men når det var ferdig med å muldre, da hadde jeg lyst å leke masse.
Mor ble litt streng, for jeg bjeffet på henne og ville at hun skulle se på meg og ikke på de andre som var her, så til sist måtte jeg gå på bakrommet en stund.
Jeg kunne bjeffe der også og jeg er sikker på at det skar i hjertet på mor....

Til sist kom far og hentet meg. (Han måtte vente til jeg var stille før jeg fikk komme ut...)

I kveld kommer Per Arne og lærer mor og far hvordan vi skal trene sammen.
Kult.
Rapport kommer i morgen.

Ha det!

Torden og regn

 Bang!!!!
Sveriges nasjonaldag ble avsluttet med sommerens første ordentlige tordenvær. Det var mit første tordenvær også.
Jeg var hjemme med far når det begynte. Han satte på radion når det buldret som verst, men jeg syntes ikke det var noe å bli redd for.

Vi hadde kjempemorsom tur i lunsjen i går. Mor og jeg gikk ned til stranden nedenfor kontoret, Koigen heter det.
Det er det en park også, med leker for menneskevalper, store gressmatter og skatebane for de litt større.
Vi kikket litt på noen barn som lekte, hilste alt for kort stund på en hund - jeg ville jo leke med den - og så gikk vi til sandstranden.
Der fikk jeg løpe løs og det gjore jeg fullt ut. Jeg bet i bølgene og puttet snuta i sanden etterpå - herlig!!!! Mor sa at vi måtte sitte i sola og tørke etterpå før vi kunne gå inn på kontoret igjen, for jeg så ikke ut. Hva da så ikke ut?
Sånn lunsjpause vil jeg ha hver dag!

I dag er det flaggdag her i Norge, Unionsoppløsningsdagen. Skjønner ikke at det skal være noe å flagge for.
Det har regnet hele formiddagen, så det ble ikke sånn pause som i går likevel.
Jeg liker ikke når det blir kjempevått oppifra. Vi tok bil til kontoret og gikk morgenturen nede vet parken. Det var greit når vi begynte og så kom regnet, mer og mer. Æsj! Til sist syntes jeg at mor kunne bære meg.

Jeg skulle jo prøve å være litt på bakrommet i formiddags.
Dumt. Kjempedumt! Mor stengte døren og gikk fra meg!!!!!
Da måtte jeg synge ut mit hjertes mening om dette idiotiske tiltaket. Jeg sang og sang og sang.
Hjalp ikke!!!
Først når jeg nesten hadde gitt opp og var stille et øyeblikk da kom mor og slapp meg ut.
Resten av dagen har jeg fulgt nøye med på hva mor har gjort og hvor.

Nå skal vi snart hjem. Da skal jeg bølle i hagen med far. Jippi!

Hei og hopp!

Svenska flaggans dag

Hei!

I dag er det Sveriges nasjonaldag. Svenska flaggans dag.
Hipp hurra! Gratulerer med dagen alle svensker!
Ettersom mor og jeg har svenske røtter så har vi hengt ut det svenske flagget på terrassen.
Alltid irriterer det noen...
Jeg skal få blå-gul sløyfe på meg når vi går til jobb om en stund.

I går var vi på biltur igjen. Det var ikke så morsomt denne gangen, for vi reiste lengre og fortere enn dagen før (10 km. Red. anm).
Jeg måtte si min mening om det der jeg satt helt bakerst i mit bur.
Far satt i baksetet og forsøkte snakke pent med meg.
Hva hjelper det, når bilen fortsatt kjører?!

Når vi endelig var fremme var vi i skogen og like ved Mjøsa.

Vi skulle se om det var noen hjemme i ei hytte.
Det var det ikke, så vi gikk tur på stien i stedet, dyppet potene i vannet og fant ut av at det ikke var varmere i dag.
Jeg liker skogen og vannet.

Hjemover igjen var det ikke så ille likevel å sitte der bak i bilen. Jeg har jo god plass og utsikt hvis jeg setter meg opp.

Nå må mor i dusjen for vi skal snart gå til jobben. Vi har lang dag foran oss og mor sier at jeg må begynne å være litt alene på bakrommet også.
Noe så dumt. Der kan jeg jo ikke få gjort noe nytte for meg.
Vi får vel se hvordan det går...

Ha det på badet!

Bastard?

Noen ganger lurer vi på om vi har fått et ekte monster i hus.
En slags blanding av krokrdille, gjedde og piraya forkledd i sorte fåreklær.
Det gjelder å ha alternative ting å bite i for hånden, når hun får en raptus.
En må også ha stålkontroll på spontane reflekser når hun setter inn et bakholdsangrep og plutselig  får inn et saftig klyp i leggen.
Alt er dog straks tilgitt når hun litt senere kommer og legger seg ved foten og ømt slikker de blodige sår som hun for bare få minutter med stor glede og iver selv forårsaket. (Kanskje er det litt varulv i den blandingen også)

Hun er i alle fall søt når hun sover...

Endelig sommer!

I dag er det matmor som blogger.
Henne selv - Bella alltså - sover sin søteste søvn etter en lang dag.

I går kom sommeren og vi hadde tatt en ekstra fridag. Deilig!

Dagen var tenkt til blant annet å kjøpe bilbur til Bella - og mere ferskfôr.
Det ble altså to butikkbesøk på den unge damen.
På Felleskjøpet (Lantmännen) fikk vi et greit bur, som vi håper holder mål når damen er voksen også, samt en diger grisehale, som ble kjøpt like mye for å stille kjeften på en bjeffende svartsnute (gudene må vite hva hun syntes var så viktig å kjefte for?). Det fungerte like effektivt som en is til en høylytt unge.
I hundebutikken fikk vi fôr, mere godbit og en tur på en skikkelig vekt, som viste 10,3 kg.
Jenta har plutselig dratt i vei og blitt langbent og er absolutt ikke fet, nesten mager om bena (tillika om armar och hals...).
Så fikk det være nok med eventyr den dagen. Resten av tiden puslet vi i hagen.
Bella lå stort sett og døset i skyggen et eller annet sted i nærheten av oss og syntes nok det var skrekkelig varmt.
Ut på kvelden kviknet hun til igjen og blandet seg med stor iver inn i vanningen av blomster og urter.
Vannslangen var en skrekkfrydblandet opplevelse som hveste og sprutet vann og som måtte ordnes opp med. Hun så ut som det hadde regnet når Øyvind var ferdig med den.

Sist natt er vel den med mest sammenhengende søvn siden frøkna kom i hus, så det var nok en sliten liten dame som sovnet under sengen.

I dag har vi testet det nye buret og Mjøsvannet.
Vi var veldig spendte på hvordan dette skulle gå, men alle våre engstelser kom til skamme. Det hele gikk som en drøm og vi hørte ikke et knyst på turen. Flinkeste jenta!
Tusen takk til Gunnel och Joachim på Kennel Clayhill, som har gjort et så fantastisk godt arbeid med valpene, og tatt dem med på bilturer og allt mulig annet som er kjekt å ha opplevd før en blir sendt ut i den store verden.
Dere er fabelaktige!

Det ble tur langs Mjøsas strand. Bella og jeg prøvde vannet mens Øyvin holdt seg på trygg avstand med skoene på.
Bella klev med høye steg ut i bølgene som skvulpet og skvatt i nordvestavinden og syntes det var alldeles nok å gå ut til litt over knærne.
Jeg var helt enig. Det var langt fra badetemperatur.

Veien tilbake til bilen gikk via skogkanten og det kom både sykler og folk.
Vi hilste på en joggende jente med en meget behagelig rotweilertispe. Jenta fortalte at hun pleide å låne ut hunden sin til valper som trengte sosialisering.
Det var et kort, men veldig hyggelig og vellykket møte.

Vel hjemme igjen sov vår lille sorte engel i mange timer.

Det ble en rolig ettermiddag i hagen også denne dag.
Det er så godt å kunne nyte dagene slik.
Øyvind fikk ivrig assistanse til ugressfjerning langs gjerdet (eller var det et forsøk å verne om løvetanna når hun kastet seg over arbeidshandskene?)
Jeg fikk båret ut de fleste pelargonene fra drivhus og vinduskarmer og håper de skal trives.
Årets første ladning urtesalt ble også tillaget og står nå og dufter fantastisk på spisebordet. Om været holder seg varmt og tørt har det tørket om en uke. Det pleier å bli en fem-seks slike ladninger i løpet av sommeren, som til sist blandes i en stor krukke.

Vi har et kjøttmeispar (talgoxe) i den ene fuglekassen. De flyr i skytteltrafikk og bespiser sin unger, som skriker for fulle nebb der inne. De er utrolig uredde og sitter lenge, bare få meter unna oss og vener på tur med nebbet fullt av fuglebarnemat.

Bella hade en skikkelig oppvisningsrunde for oss med alle sine leker og hadde det riktig så festlig.
Plutselig pep hun til og hoppet på tre ben.
Stakkars liten.
Jeg var spendt på om hun ville la meg titte på henne uten å være redd, men det gikk helt fint. Hun la seg på ryggen og nøyde seg med å småbite litt forsiktig i hånden min. Sikkert et uttrykk for at dette var litt ekkelt.
Jeg fant ingenting under poten og kunne ikke kjenne noe galt i benet og det tok ikke mange minuttene før hun gikk fint på alle fire igjen. Jeg håper det bare var noe tilfeldig og at vi slapp med skrekken.

Nå er det snart som mørkest ute og likevel er det ikke helt mørkt.
Det er en skjønn tid og en skulle ikke sove bort sumarnatta.
Trosten gjør det ikke.

Men det kommer en dag i morgen og ikke minst en mandag der etter, så jeg får vel køye.

Natta!

Morgenterror

God morgen, mine damer og herrer!

På tide å stå opp!
En kan da ikke ligge å dra seg til langt på dag når sola er på vei opp over trekronene. Jeg må ut en tur og maven er sulten!
Og når jeg har spist må jeg jo ut igjen.
Det er mor som våkner først når jeg begynner å røre på meg. Hun synes kl 05.00 er tidlig. Rart...
Så forsøkte hun med å krabbe under dyna igjen etter frokost, men det var da kjedelig.
Nå har vi sittet i hagen og lest avisen, kikket og hørt på alle fuglene, drukket kaffe og kjent på duftene fra blomstene.
Det syntes jeg var mye bedre.
Skogsturen i går var fin. Vi gikk en runde og jeg fikk løpe med koblet på slep, så jeg kunne snuse hvor jeg ville.
Det kom en jogger også. Han kom fort og snublet nesten i meg, men han var veldig grei og stoppet for å hilse. Det likte jeg og det syntes mor og far var veldig bra også, for da blir jeg kanskje ikke redd joggere. Han hadde hund selv, sa han. En kongepudel.
Etterpå besøkte vi Erik og Wenche, Ole Andreas (9) og Berit Alice (11). De bor nære skogen.
Ole Andreas og jeg lekte med en gammel ball.
De er snille barn som ikke er redd hunder og som ikke løp etter meg, men lot meg komme når jeg hadde lyst.

Vel hjemme var jeg ganske trett, selv om jeg hadde sovet masse på formiddagen, så det var godt å sove middag.
Vi fikk besøk på kvelden av Kjerst som hadde med seg tantebarna Sondre og Sofie.
Sofie hadde kjole som var morsom å hoppe etter og bite i. De var ikke så vante med sånne valper som meg, så de ble litt engstelige, tror jeg. Da ville jeg hoppe og bjeffe og leke enda mer med dem, men mor sa at jeg skulle finne på noe annet og at barna skulle sitte stille så jeg ikke fikk så lyst å hoppe.
OK da. Jeg kan leke med lekene mine, jeg.

Det er alltid mye å ordne i en hage. Jeg hjelper til så godt jeg kan, f. eks. ordne opp med løvetennene.

Jeg vil gjerne på skogtur igjen, men i dag skal vi ut og se om vi kan finne et bur som jeg skal ha i bilen og så skal vi til hundebutikken der jeg fikk godbit forrige gang. Jeg må ha mere mat, nemlig. Myyyye mat, hvis jeg kan få bestemme.

Snakkes!

Produksjonsfeil

Det er noe som er feil med matskålen!!!!
Jeg tror det må være konstruksjonen det er noe i veien med, for jeg er helt sikker på at det er hull i bunnen.
All maten blir jo borte med en gang!?!

Kan jeg få ny skål uten hull?

Fridag

Oi...! Heisann!

Vi var så trette i går, både mor og jeg at vi sovnet i sofaen begge to.
Da sa far at vi skulle gå å legge oss på or'ntli, så det gjorde vi. Sto bare opp og spiste nattmat og sovnet igjen.
Derfor ble det ingen blog i går.

Nå veier jeg 10 kg!
Vi veide oss i går morges, mor og jeg. Først  bare mor og så vi to sammen på baderomsvekta. (Hun sa ikke hva hun veide selv...)

Jeg har hatt tre dager på jobb og begynner nå å føle meg erfaren som terapihund.
Det kan bli litt slitsomt innimellom, mange som skal hilses på, så jeg sover så mye jeg kan.
Av og til stenger mor døren om meg og pasienten som ligger med nåler. Det går helt fin å sove der på gulvet, så lenge det er noen der sammen med meg.
I går forsøkte mor det samme på bakrommet, men der ble jeg jo alene og det var ikke så greit. Da måtte jeg pipe litt.
Etter en stund, når jeg hadde litt pause i pipinga, fikk jeg slippe ut igjen.
Neste uke sier hun at jeg skal være mere alene på bakrommet. Hm, vet ikke helt hva jeg syns om det.

Nå har jeg hilst på Per Arne. Han er så'n hundeinstruktrør. Han var hyggelig.
Til uken skal han komme til oss og  lære mor og far hvordan de skal trene sammen med meg.
Det skal bli spennende å se om de greier det.
Jeg greier alt, jeg.

I dag er det helligdag - "himmelspretten" - så vi har fri alle tre.
Vi sov litt lengre enn vi pleier (1/2 time, sier mor) og det var ganske deilig.
Vi skal være mest hjemme i hagen. Mor og far skal flytte rundt på noen blomsterkrukker, leke med meg og slappe av. Så skal vi kanskje en liten tur i skogen.

Jeg har nok ikke vært i skogen før, så det blir spennende.
Tror jeg kommer til å like det.

Men først skal jeg hvile formiddag.

Hei da!