Mål og vekt

I onsdags var vi innom Hero's hundebutikk og sjekket vekten.

Jeg veier 17,6 kg, og hvis nå mor måler riktig , så er jeg 51 cm i mankhøyde. Jeg har i hvert fall lange ben og lange ører. Lang, myk pels og ganske lang tunge også, forresten.

Ludvig på langbesøk

Forrige torsdag hentet mor Ludvig på kennelen hvor han hadde vært i fem dager.
Nå skulle han være hos oss like lenge.
Det var mange nye ting for Ludvig, som aldri har vært på kennel før og så skulle han til oss som han bare kjenner litt.
Han var nok litt oppjaget da han kom og hadde masse energi som skulle ut.
Tjohei, hva det gikk mellom busker og trær når vi lekte og testet ut hverandres ferdigheter.
Hvem løper fortest? Hvem har beste taklingene? Hvem har beste teknikk i bryting?

Ikke minst, hvem har sørste kjeften?

Når det gjelder volum er det helt avgjort meg, for det jeg ikke har av kroppstyngde og styrke, det kompenserer jeg meg bejffing. "Ei or'nltlig kjeftsmelle av ei kjerring", sier far...

Samme kvelden som Ludvig kom hadde vi masse besøk av familie, og så og til sist kom Lise med Wilje.
Wilje er en Portugisisk vannhund. Mor og far har passet henne noen ganger før jeg kom. Hun er sånn ca to år og voksen dame.
Når hun kom hadde vi bare å oppføre oss ordentlig, vi valper.
Jeg fikk klar beskjed av Wilje om å holde meg på sidelinja imens hun ordnet opp med Ludvig. De kjenner hverandre fra før.
Jeg satt som et lys og fulgte ivrig med for å se om jeg kunne lære noe nyttig.
Så fikk jeg leke litt med Wilje, jeg også. Det var gøy. Hun og jeg er faktisk litt like, bortsett fra at hun var kortklippet på baken. Det skal portugisere være.

Siden jeg og Ludvig hadde så vanskelig for ikke å lekeslåss så snart vi var sammen måtte vi bo i hver vår etasje denne gangen også, så vi fikk mulighet for å slappe av litt innimellom. Vi slappet ganske mye, faktisk.
Men vi gikk også mye tur sammen og da lekte vi ikke, men gikk pent - i alle fall nesten pent, nesten hele tiden.
Mor klarte tilogmed å gå alene med oss mot slutten av oppholdet. Hun sa at hun tok det som armtrening, hva hun nå mente med det.

Vi fikk lov til å leke littt hver dag, men fortsatt underoveroppsyn så det ikke ble for viltert. Mor og far var nok litt engstelige også, for att naboene ville synes vi bråkte for mye. (Jeg kan da ikke noe for at jeg bare må bjeffe når jeg blir ivrig...)
De hadde nok ønsket at Wilje hadde kommet innom litt mere og dempet oss et hakk eller tre når vi herjet som mest.
En tørrfiskbit, eller noe annet godt å tygge på var en måte å få midlertidig fred på.
Men innimellom klarte vi faktisk å slappe av helt intil hverandre også, etter en så'nn skikkelig lekerunde.
Det var veldig koselig.

Ludvig er en badeløve. Han bare elsker vann. De beste turene han kunne få var de ned til Mjøsa så han kunne hoppe uti og plaske rundt så det skvatt.
Jeg er fortsatt litt usikker på hvor langt det er greit å gå ut i vannet, så jeg holder meg til samme opp-til-buken-nivå som jeg har gjort i hele sommer. (Far venter utålmodig på at jeg skal bevise at jeg er en vannhund og ikke en landhund, men bare vent, jeg skal nok hoppe uti en dag!)

Så ble det tirsdag og Ludvig ble hentet av Nils sine eldste gutter. Det ble veldig still med en gang han dro.
Litt rart...

Jeg gleder meg til neste gang vi skal treffes. Vi kommer til å bli et radarpar.

Filipstad

Hei!

Nå vil jeg fortelle om vår reise til Filipstad.

Vi dro dit på søndagen for 1 1/2 uke siden.

Far og mor hadde, som sagt pakket ting i vesker igjen og puttet dem i bilen. Litt ut på formiddagen gikk mor og jeg ned til sentrum, så jeg skulle få en luftetur. Der ble vi hentet opp av far og så bar det avgårde.
Dette var på den tiden av dagen da jeg allikevel pleier å sove, så det passet meg fint å ligge der bak i buret.

Etter et par timer stoppet vi og gikk ned til en elv (Klarälven), så jeg kunne drikke litt vann og røre litt på meg.
Så dro vi videre og jeg kunne sove min skjønnhetssøvn igjen.

Etter enda et par timer var vi fremme. Jeg var litt søvnig med en gang, så jeg tenkte ikke så mye på at dette var et nytt sted.
Alle veskene ble plukket ut av bilen og så gikk vi in til Kjell, som det var blitt snakket mye om de siste dagene.

Kjell bor i en leilighet i annen etasje. Det var noe nytt for meg. Hagen hans hengte høyt oppe på veggen og var bitte liten (balkong, red. anm.), men han hadde både tomater, urter og blomster der ute og bord og stoler, så vi satt mye der.
Men det var ikke noe sted man kunne gå ut å gjøre sån't som en trenger å gjøre av og til, sånn som hjemme i hagen. Her måtte jeg si ifra når jeg måtte noe og så ble mor eller far med meg ut.
Det gikk bra det også, for jeg sa ifra veldig høyt og tydelig, så alle kunne høre det (inkl. naboene...)
I tillegg gikk vi mange turer rundom både i og utenfor byen.

Så var det dags for plättarna.
Kjell stekte plättar som duftet himmelsk.
Han hadde funnet en oppskrift med mye egg og litt mindre mel.
Namnamnam!!!
Jeg måtte pent dele med far og mor og Kjell, men Kjell delte gjerne med meg. Mmmmm.

Kjell hadde også et lager med grisører og annet hundgodis, for han har mange venner med hunder som kommer innom ham og da må hundene selvfølgelig få servering. Slik er det hos Kjell, så jeg behøvde ikke være redd for å sulte der.
Det ble dog holdt en viss kontoll med serveringen fra annet hold, skjønte jeg, så jeg fikk ikke mer enn jeg hadde godt av.
De plättarna som ikke ble spist ble spart til meg til neste dag.

Mandagen var ganske så regnfull. Vi gikk en tur i sentrum og mor handlet i et par butikker imens far og jeg ventet utenfor under en paraply.
Et sted fikk jeg være med og det var i hundebutikken. Der kjøptes det en stor pose levergodis, ny langline og en leke som hadde en morsom låt. Den likte jeg så godt at den må få ny kropp for den revnet i sømmene når vi lekte.

Filipstad fylte 400 år i vår og det var fint pyntet i sentrum, med springvann og det hele.

Her bodde dikteren Nils Ferlin når han var ung. Nå sitter han som statue på en sofa utmed Skillerälven.

 Der satt vi også en stund og kikket på alle endene og duene som holdt til der.

Tirsdagen var det bedre vær, så da dro vi på tur.

Først reiste vi til Niklasdams Handelsträdgård.
Mor har dilla på geranium (pelargoner) og skulle absolutt dit, for det har de mange hundre forskjellige sorter.
Hun skulle ha to (en gul "First yellow" og en sjokoladeduftende) men da de ikke hadde de sortene hun skulle ha ble det fire andre i stedet. (Så nå har vi 35 forskjellige varianter her i hagen. Men Øyvind har enda flere cd'er med John Coltrane, så det er litt å gå på... Red. anm.)

Etter Niklasdam dro vi til Bjurbäcken. Vi kikket først på "bruket", hvor det lå rester av en gammel smeltehytte.

Der fikk jeg lov å løpe rundt med min nye langline og passet på å plaske litt i dammen nedenfor.

Deretter dro vi til slusene.
De hører til Bergslagskanalen, som ligger mellom Filipstad og Karlskoga. I gamle dager ble det fraktet malm her fra smeltehyttene lengre nord i Bergslagen som skulle videre ut til verden.

I den gamle slusvokterboligen var det nå kaffeservering og veldig koselig. Der var det også mange gjester som ville hilse på meg og klappe på min fine pels. Det fikk de gjerne lov til.

Det var en fin dag.

Mor og far trengte heller ikke sulte hos Kjell. Han serverte den ene deilige retten etter den andre, med god drikke til.

Så kom onsdagen og det begynte nærme seg hjemreise. Det ble handlet diverse i matbutikken og stuet inn i bilen. Så lagde vi kaffe på termos, kjøpte wienerbrød og dro til tant Ingrid i hennes sommarstuga. Hun var nabo til mor og hennes foreldre når mor var liten.

Så bar det hjem igjen.

Det var veldig hyggelig å være på tur, men det var også godt å komme hjem igjen.
Neste dag skulle vi hente Ludvig. Det kommer eget innlegg om det.

Ha det!

Tilbake og fremover etter 22/7

Kjære alle

Det har vært - og er fortsatt så uhyre, ufattelig trist, dette som har hendt i og med landet vi bor i. Mange tårer har trillet når vi har fulgt nyhetssendingene.
Våre tanker går til alle berørte med  ønske om å vise varme og støtte.
Veien tilbake blir lang å gå, men den må gå fremover.

Jeg håper og ønsker at vi alle kan fortsette å stå sammen i dette, slik hele nasjonen har stått sammen i denne helgen.

Terror

Vi hadde tenkt å skrive litt ferieoppdatering i bloggen i kveld, Bella og jeg, men det blir helt feil etter det som er skjedd i Oslo og på Utøya.
Noe så trist og vanskelig å fatte...

Ferie

Nå har vi ferie - hva det nå måtte være.
Det har jeg i alle fall ikke hatt før, men det virker som mor og far har hatt det og det ser ut som om de synes at det er noe hyggelig.

Men først litt ukesrapport.

I onsdags møtte vi Ludvig, Eva og Per Arne.
Vi skulle trene innkalling. Det var ikke ferie.
Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte opplegget, for først skulle jeg gå sammen med Eva bortover plassen vi var på og så skulle jeg plutselig ikke det, men komme til mor som ropte på meg og løp andre veien. Sånn hadde vi da ikke gjort det før...? Jeg tror mor surra litt også, for Per Arne sa masse ting som hun skulle huske på på en gang og da ble det for mye for hennes hode tror jeg.
Jeg ble også trett i hodet mit og til sist ville jeg ikke leke den leken mere.
Ludvig var flinkere til det der, for han er jo litt eldre.
Men vi skal øve vi, så vi blir flinke vi også.

Etterpå fikk vi leke nede ved vannet. Det var mye morsommere.

Både Ludvikg og jeg sovnet fort den kvelden.

Dagen før var jeg med mor på hjemmebesøk hos en dame. Det var hyggelig. Jeg fikk et stort øre å tygge på imens mor stakk damen med nålene sine. Damen hadde hatt hunder selv, så hun syntes det var koselig å få besøk av meg.

Men nå er det alltså ferie og vi skal ikke på kontoret på lenge. Tre uker, tror jeg.

Nå har de pakket ting i vesker igjen. Mine ting også, og maten min (den er veldig viktig).
Vi skal til Sverige, men ikke til Skåne hvor jeg kommer fra.
Denne gangen skal vi til Filipstad i Värmland. Der kommer mor ifra.
Der skal vi treffe Kjell. Han har sagt at han skal steke "plättar" (små pannekaker) til meg. Det høres godt ut.
Det blir flere timer å kjøre i bilen, men vi skal stoppe mange ganger så jeg får komme ut og røre på meg, drikke vann og tisse og sån't.

I dag har vi vært på utererstaurant og spist mat. Jeg fikk mye oppmerksomhet der og flere kom og hilste på meg. Egen vannskål fikk jeg også. Jeg fikk ros av far og mor, for jeg lå veldig rolig ved siden av bordet uten å si noe som helst - det var jo masse fugler å kikke på ute på torget... Ikke før de hadde betalt og snart skulle gå sa jeg noe for da syntes jeg de kunne sette opp farten litt.
Helt til sist fikk jeg smake litt pizzaskalk med ost på. Det var godt.

Lars og Stine og lille Erle har vært her et par dager. Det synes jeg er kjempekoselig.
Lars leker masse med meg. Stine koser med meg og Erle smaker grøt og det er godt. Hun ler masse når jeg sleiker henne eller vifter med halen over nesen hennes.
De holder på å flytte hit til Hamar og bærer esker og saker ut og inn hele tiden. Det ser litt slitsomt ut.

Når vi kommer tilbake fra Filipstad skal vi hente Ludvig. Da skal han være her flere dager. Det blir gøy!

Nå skal vi sove så vi er opplagte til turen i morgen.

Natta da!

PS. Ebba, tante Axa's datter på Kennel Clayhill, har blitt Svensk Champion. Det høres ut som noe fint, så det må vi gratulere!
Hipp, hipp hurra!

Full kontroll

Jeg kan sitte pent og alene på kjøkkenet og vente til noen har gjemt godbit til meg på stua - uten å tyvkikke! - og jeg venter helt til jeg får beskjed om å søke.
Flink jente, jeg!

Overnattingstur

Heisann!

Nå har vi vært borte fra hjemme et helt døgn og besøkt Bodil og Kai (venner av mor og far) som har kjøpt seg fritidshus ved Randsfjorden. Dit er det ca 8 mil.
Det gikk helt fint.
Mor og far pakket ned saker til seg og til meg i et par vesker og så kjørte vi avgårde.

Først stoppet vi på Gjøvik og spiste is. Vi var ute i veldig god tid, så vi gikk en liten tur i gatene også og lekte turister før vi kjørte videre en halv time til.

Jeg har ikke hilst på hverken Bodil eller Kai før, men de var veldig koselige og vi fant tonen med en gang.
Bodil har drevet mye med hunder og tatt instruktørkurs (samme som Per Arne), så hun kan snakke med sånne som meg.

Til å begynne med var det litt rart å være et annet sted, så jeg måtte spørre høgt (= bjeffe) om det virkelig var meneingen at vi skulle bli der. Men når jeg så at flere av mine ting var med og at alle tok det helt med ro, så gjorde jeg det jeg også.
Huset lå nesten nede ved standen og jeg kunne løpe fritt og kose meg i vannkanten og blandt busket og kratt.

De hadde pakket ned et stort okseøre til meg som jeg fikk og da var alt helt prima.

 
Det var grillmat og vin til menneskemiddagen og vi satt ute helt til det begynte å regne. Da var det veldig lurt å gå inn.

Etter desert og kaffe, mye hyggelig menneskeskravel, middag til meg og en tissetur til sist, så var det sengetid.
Det var rart det, å skulle sove på et nytt sted.
Atpåtil begynte det å regne fra åpen himmel og det dundret på taket (av bølgeblikk) noe så voldsomt som jeg aldri hadde hørt før.
Da kan en ikke sove.
Jeg sto lenge med potene på vindusbrettet og kikket ut for å se om jeg kunne forstå hvor det bråket kom fra.
Det blir jo ikke helt mørkt om natten her nå, så jeg så masse rare skygger der ute.
Så forsøkte jeg sove i sengen hos mor og far, men det ble litt for varmt. Til sist sluttet regnet og jeg fant en plass på gulvet som jeg likte og da sovnet jeg. Da sovnet visst mor også, som hadde holdt øye med meg fra sengen. (Far sov godt og snorket høyt for lenge siden).

En kan ikke vike fra gode vaner, så når morgensolen begynte stråle vekket jeg mor så vi kunne gå ut. Kai var allerede våken og oppe.
Vi gikk ned til vannet og mor badet hele seg og ble borte under vannet et par ganger for å vaske bort såpen. Jeg badet  også, men bare til buken og uten såpe.
Til sist badet Kai.

Etter ganske lenge kom de andre ruslende og det ble frokost i det grønne.

Jeg fant en stor, fin pinne i vannkanten som jeg kunne kose meg med.

Litt ut på dagen var det dags å dra hjem. Denne gangen uten is på Gjøvik.

Vel hjemme dro mor for å kjøpe en pizza (latmannsmiddag). Far og jeg pakket inn og ordnet litt i hagen.

DA dere, da fanget jeg en sprell levende gråtrost med bare labbene!!!!!!
Tenk det!!! Litt av et kunststykke, skal jeg si.

Men så kom far, og han syntes ikke jeg skulle holden den mer, så da fikk den vel flakse ivei da. Flaks (tur) for den. Den forsvant ganske kjappt gjennom gjerdet.

Nå har mor meldt oss på kurs alle sammen, så da blir det kursiv stil en stund fremover.
Først skal vi på weekend-valpekurs  i Oslo med "klikker" siste helgen i denne måned, for å se hva det er. Så skal vi starte vanlig trening i slutten av august - åtte torsdagskvelder. Da skal Ludvig med fam. også være med.
Kjekt med kompis.
Men aller først skal vi ha en kveld med Per Arne til uken. Ludvig og jeg skal trene på innkalling. Hva da? Vi kommer jo når det passer oss best, vi... Det må være menneskene våre som skal komme til oss når vi vil, tenker jeg.
Vi har også meldt oss inn i Hamar og Omegn Hundeklubb så vi kan delta på miljøtrening og annet spennende de driver med.

I går fikk jeg forresten klippet panneluggen, så nå kan alle se hvor fine øyne jeg har.

Nå tror jeg at jeg skal slappe av resten av denne kvelden. I morgen er det mandag og en uke igjen til ferien.

Hej då!

Takløklykke

Den stakkers takløken som Bella så iherdig plukket gang etter gang de første ukene ble etter hvert evakuert og forflyttet til et tryggere sted.

Den fikk asyl i et skjermet bed og blomstrer nå triumferende på sitt nye oppholdssted.

Fidag liksom...

Hei!

I går hadde vi tatt oss fri fra jobbet og skulle ha en så kalt fridag.
Jammen sa jeg smør!
I løpet av formiddagen hadde vi gjort unna to dagsøkter, spør du meg, så det var godt jeg vekket mor ekstra tidlig selv om hun muttret noe om at hun kunne tenkt seg å sove en time lengre når hun hadde fri.

Det hele startet like etter frokost med at vi skulle levere bilen på verkstedet for å få nytt lys bak.
Der har jeg vært en gang før for kort tid siden, så jeg kjente meg igjen og ble gjenkjent av de som jobber der. Den gangen skulle vi ha lys forran og kunne ta en tur rundt OL-anlegget like ved mens vi ventet. I går skulle vi ikke få bilen før sener, så vi tok fatt på veien til kontoret.
Det er omtrent like langt å gå som hjemmefra, men det var jo en helt annen vei med nye duftrer, flere biler, andre lyder og mange syklister. Vi måtte ta flere små kunstpauser underveis og ca midtveis tok vi pause utenfor 7-eleven. Der kunne jeg få studer spurvene inngående (de er ikke særlig redde) og vi snakket lenge med en mann som satt utenfor.
Så gikk vi gjennom Strandgateparken og snakket litt med de som klippet gresset, plantet blomster og gjorde det pent der.

Det var deilig å komme på kontoret og få strekke seg ut på gulvet.
Jeg tok meg en velfortjent formiddagslur imens mor  puslet med sit. Vi skulle ikke ha noen pasienter, men det er alltid noe som skal ordnes med likevel.

Etter et par drøye  timer pakket vi sammen og tok fatt på ny runde.
Målet var å hente bilen, men på vei dit skulle vi innom Heros' dogshop  for å kjøpe mat. Det er alltid trivelig.
Etter det gikk vi ned i gågaten. Det var mange der i går også.
Rett som det var kom en mann med mange hunder. Det var mannen til Rita i ICA nærbutikk med alle fire voffsene.
Først syntes jeg det ble litt mye på en gang og forsøkte gjemme meg bak et tre (som var så lite at det ikke skjulte mer enn snuta mi). Men jeg ville jo gjerne hilse også, så etter å ha svinset rundt dem en liten stund fant jeg ut at de var veldig greie alle sammen.
Eldst og størst var Wilma, som er en Bearded Collie. Hun var den uomstridte sjefen. Så var det Morris, som en en blanding av Bischon Havanais og noe annet. Det to yngste husker jeg ikke navnene på, men de er også lignenede blandinger.
Minstefrøken og jeg er like gamle, men hun var mye, mye mindre enn meg. Det gjorde ingenteing. Hun og jeg fant fort tonen og så lekte vi - midt i gågata - og alle som gikk forbi smilte og sakket farten for å se på oss. Noen filmet oss også. Det var gøy!!!!

Når eierne våre syntes det var nok gikk vi videre og opp en trapp til mors regnskapsfører med et par mapper som vi hadde hentet på kontoret. Der ble jeg møtt av alle og beundret for min myke pels. Av sjefen fikk jeg et stykke kjøttpudding. Nam!

Så var det siste etappe på veien til verkstedet.
Det hadde blitt varmt og sol nå, og vi tok små pauser i skyggen av trærne på vei ut.
I bilbutikken var det deilig kjølig på steingulvet og jeg fikk vann å drikke.

Når vi da endelig kom hjem var det på tide med lunsj for både mor og meg.
Etterpå sovnet vi i skyggen begge to - mor i hengekøya og jeg under.
Det ble en lang formiddag og slettens ikke noen fridag etter min forstand.

Resten av dagen var vi heldigvis bare hjemme. Far kom tidlig fra sin jobb og det var koselig, for jeg liker best når hele flokken er samlet.
Det var grillmat på menyen så vi spiste ute og satt under terrassetaket til langt på kveld, selv om det begynte å regne. Da legger jeg meg bare mellom føttene til far og slapper av.

I ettermiddag skal vi reise på overnattingsbesøk. Det har jeg ikke gjort før, så det blir spennende.

Hei så lenge!

Oppgaver ihjemmet

I et hjem er det gjerne mange ting som skal gjøres.
Jeg synes det er viktig å følge med på det meste, kanskje for å lære noe, men i hvert fall for å ha full oversikt over hva som foregår.
Noen oppgaver kan jeg delta i, som for eksempel  i hagen, som jeg tildligere har nevnt. Jeg kan også delta i kjøkkentjeneste - og det gjør jeg gjerne.
I kjøkkenet har jeg god oversikt og lukt over hvilke matvarer som er i bruk til enhver tid.
Jeg tar også gjerne en kikk i kjøleskapet hvis anledning byr seg.
Jeg stiller gjerne som prøvesmaker og kan da smake av hele porsjoner hvis det skulle være nødvendig (det siste har ennå ikke skjedd, desverre.)

Som oppvarsker er jeg uslåelig.
Hvis jeg får i oppgave å vaske en gryte, tallerken eller en skål så er det gullende rent når jeg er ferdig.
Jeg skjønner ikke hvorfor de putter det i oppvaskmaskinene etterpå. Det er jo rent jo!

Plastikavfall skal skylles før det blir puttet i posen for gjenvinning.
Tomme yoghurt- og rømmebegere (gräddfilburkar) sleiker jeg helt rene og i tillegg finfordeler jeg dem, så de ikke tar så stor plass i søppelposen. Isboksene blir også veldig rene etter at jeg har latt min fine, rosa tunge fare over alle kriker og kroker.
Etterpå har jeg melkebart.

Hadde jeg vært litt større så jeg kunne nå opp på kjøkkenbenken så ville jeg ha hjulpet til enda mere, men intil videre får det holde med det jeg gjør.
Jeg synes jeg er flink, jeg.

Rengjøring blir gjort i smug uten meg. Av en eller annen grunn vil de ha gulvkluten og feiekosten for seg selv.
Jeg som synes det er så morsomt å være med å svinge kluten og fange børsten...

Det var dagens lille for i dag.

Hei, hei!

Tenner, kilo og centimeter

Hei!

Idag ble jeg målt og veid på baderomsvekta igjen. Mor måtte måle tre ganger, for hun trodde ikke det var sant det hun så.
Jeg er 47 cm fra gulvet til skulderhøyde og vekta  på baderommet viste 16 kg  - puss mor med fortsatt ukjent antall kg.
Da sa far at vis jeg fortsetter slik måtte vi bygge en stall...
De sier at siden jeg er vannhund vokser jeg nok ekstra fort fordi det regner så mye for tiden.
Kanskje jeg blir like stor som pappa Ludde. Han er 63 cm og veldig stilig.
Jenter skal egentlig ikke bli høyere enn 61 cm, men jeg vokser til det stopper av seg selv og hjemme hos meg sier de at det er viktigst å være snill og klok i hodet sitt - og det er jeg!

Nede i underkjeven min har det dukket opp to fine, hvite risengryn som skal bli or'ntlige tenner snart. Når alle de nye er på plass kan jeg smile bredt til alle med et  gnistrende glis.

Alle som hilser på meg og klapper meg blir veldig begeistret for min myke, fine pels. Når jeg er nykjemmet (hver morgen) blir jeg kjempefluffy og ser ut som en liten bamse sier de. Det liker jeg (og mor), men selve kjemminga kan jeg stå over altså...(men ikke mor).

Vi snuses!

Ut på tur!

Hei!

Det ble tur i skog og langs strand både i går og i dag.
Herlig!

Jeg fikk være nesten løs. Det vil si at jeg hadde en kjempelang line (15 m) på slep, så jeg kunne bli "tauet inn" hvis det var nødvendig. Det er jo båndtvang nå og både dyr og fugler har unger som en ikke må skremme.

Vi gikk noe som kalles Bergstien. Den går høyt oppe i fjellveggen og bratt ned under den går tåglinja. Nedenfor den igjen går en tursti langs stranden.
I går startet vi med Bergstien og gikk turstien tilbake. I dag gjorde vi omvendt.
Vi møtte, som vanlig, både hunder og mennesker på tur og det hendte at jeg fikk leke med noen av og til.

Det var greit å ta pause underveis. Vi hadde med te på termos til mor og far og godbiter til meg.

En stubbe å gnage på fantes det også.

Mor tok bilder av en blomst, en slags orkidé som heter Rødflangre (Epipactis atrorubens).

Jeg synes jo det er bedre å snuse på det som er enn å knipse rundt med det der kameraet.

Etter en sånn formiddagstur vil jeg helst få lunsjen servert med en gang og så vil jeg sove. En blir så deilig trøtt av frisk luft og masse dufter. Men i dag hadde jeg blitt så møkkete at jeg måtte en tur i dusjen først.
Æsj! Litt grus i potene har vel ingen dødd av?

Nå har jeg endelig fått maten min og kan krølle meg sammen på teppet og drømme om alle jeg har møtt i dag.

Ha det!

NKK

I går kom endelig papirene fra Norsk Kennel Klub, så nå skulle alle formaliteter være i orden så langt. Forsikringen er tegnet, veterinæren, vaccinen og ormekuren er også unnagjort.
Nå venter vi på et passende hundekurs (selv om Bella mener hun kan alt allerede...).

Det er to uker igjen til ferien. Den venter vi jammen også på.

Lørdagsmorgen

Hei!

Jeg liker lørdager for da er alle hjemme hele dagen og vi kan finne på noe gøy sammen.

Den der sommeren som kom her forleden dag, den var kort.
I dag er det kjølig og overskyet igjen. For meg er det helt OK. Jeg har jo tykk pels.
Eneste ulempen med den pelsen er at mor absolutt skal gre det hver morgen - for at det ikke skal bli floker, sier hun. Men det er så kjeeedelig å bli gredd.

Jeg har mistet et par fortenner i underkjeven.
Mor sier at det er litt tidlig ennå, og lurer på om jeg har mistet dem når jeg har bitt meg fast i en buksebak eller ristet i en litt stor gren.
Ikke vet jeg. Jeg skal få nye, fine tenner der etter hvert. Dem har jeg ikke tenkt å miste...

Her om dagen veide vi oss igjen, mor og jeg på baderomsvekten.
Hun sa at jeg veier 14,5 kg. Snart 15 alltså. Og i morgen er jeg 15 uker.
Stilig! 15 uker og 15 kg.
Og når jeg har spist på meg enda en halv kg så er jeg dobbelt så stor som når jeg reiste fra  Kennel Clayhill i Lerberget.

Tante Ebba i Lerberget  (vi er vel forresten halvkusiner, tror jeg...) og hennes søsken hadde to års bursdag i forgår. Hipp hurra!!! Det er fine bilder av dem alle på hjemmesiden til kennelen (www.kennelclayhill.se).

Tande Axa - mamma til Ebba - skal kanskje ha valper igjen en gang til høsten. Det blir spennede å følge med på. Hun var supersnill ekstramamma til oss når vi ble så store at vi kunne være sammen med de voksne hundene. De er heldige de som får være valper hos Gunnel og Joachim og ha Axa, Soya og Ebba som passer på dem også.

Nå lurer jeg på hva slags tur det blir i dag. Skogtur eller strandtur ellers kanskje begge....