Vinter

Hei!

Liten oppsummering fra sist innlegg først, kanskje.
Kan hende noen lurer på hvordan det gikk på avslutningen av lydighetskurset.
Da skulle vi jo vise hva vi kunne. Men dagen var det bare en som ville vise noe ordentlig og det var Trixy. Vi andre var ikke i humør til å vise særlig mye av det vi hadde lært. Det var jo mørkt og regnvær og sent på kvelden.
Trixy (blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon) var minst av oss alle - omtrent like stor som sin eiers sko. Han i sin tur var eneste mannfolket på kurset (bortsett fra Ronny, treneren vår) og den desidert høyeste av alle menneskene der. Litt av et radarpar.
De to gjorde altså alle øvelsene best av oss alle.
Vi andre fant på masse rart, hørte dårlig på våre eiere og hadde mye mere lyst å finne på noe annet og morsommere. Noen brøt fellesdekken, andre stakk av mellom øvelsene og noen var "ikke hjemme" i hodet sit.
Jeg bestemte meg for ikke å hoppe over hinder og ville ikke sitte der mor sa at jeg skulle, gikk for langt bak når jeg skulle gå fot osv. Hun på sin side ble rar med en gang hun kom innenfor ringen hvor vi skulle gå - litt strammere i ryggen og strengere i stemmen. Noe sånt kan en jo ikke høre på.
Nei, mor må bli morsommere og mykere i ryggen når hun er inne i ringen hvis jeg skal gjøre som hun vil.

Her har vi stilt opp for tannvisning. Det er den enkleste øvelsen. Alle klarte den.

Helgen etter hadde jeg besøk av Wilje, min portugisiske vannhundvenninne.
Vi hadde begge løpetid og hadde stor glede av hverandre - hele døgnet.

I forrige uke fikk vi elg. Masse elg.
Far og jeg tok imot mange kilo kjøtt en ettermiddag og hadde det veldig travelt med å få pakket det ned i passe porsjoner til mor kom hjem. Masse ben var det også. De puttet vi i ovnen og grillet først, før de havnet i gryten for å bli kokt i mange timer til deilig kraft (buljong).
Som vanlig hjalp jeg til med å teste kvaliteten på kjøttet. Rått og kokt. Jeg fikk også et kokt ben, men det var ikke så smart, for jeg ble litt løs i maven av det. Det smakte veldig godt, men det skulle nok ha vært rått og ikke kokt.

I søndags var det slutt på det menneskene kaller sommertid. (Det er da forresten en underlig greie at en skal skru klokken frem og tilbake og late som sola står opp en time før eller etter det egentlig gjør det)
I mandags når vi våknet hadde vinteren jammen kommet på or'ntilg også.
Det var hvitt og masse snø over alt. Herlig å putte snuta nedi. Og når jeg har gjort det lenge nok er skjegget fullt av snøballer. Bena får også snøballer. Store og litt ugreie å løpe med. Men pytt sa'n, de smelter når jeg kommer inn og da får vi jo vasket gulvet også.

I mandags avsluttet vi agilitykurset - med snø til anklene.
Jeg har ikke villet prøve meg på vippa noe mer, selv om jeg har blitt tilbudt og foret med de lekreste leverbiter, pølser og andre delikatesser. Den får vente til neste sommer.
Resten går veldig bra, synes jeg og det er morsomt å hoppe og løpe gjennom tunneller og mor får løpe  som en tulling ved siden av for å fortelle hvor jeg skal ta neste hinder. På den måten får hun ganske bra trim.

Jeg er forresten ferdig med min løpetid også og det er fint, for da får jeg løpe løs i skogen igjen.

Det er altså slutt på diverse uteaktiviteter for sesongen men derimot er det snart dags for nytt kurs i spesialsøk med Sissel Larsen og Aase Ramsrud.
Det blir morsomt, det.
Vi har vært litt late på den fronten i høst og det skal bli fint å få børstet støv av gamle kunster igjen.

Hei så lenge!

Vikingskipet

Hallo!

Nå er vi endelig ferdige med denne helgen - og ikke minst med forberedelsene til den.
De var egentlig det verste, for det innebar jo både kamming og bad i god tid før utstilling.
Til selve utstillingen slipper man det når man er en Barbet. Da blir man bare dusjet (uten såpe)  - eller får lov å ta seg et utebad for den som liker det - og så skal man selvtørke og ha sine naturlige krøller.
For meg ble det dusj igår ettermiddag. Det er vått nok.

Mor dro grytidlig igår morges for å hjelpe til i Vikingskipet.
Det er mye som skal holdes i orden på et så stort arrangement og hundeklubben stilte opp med mange frivillige.
Far og jeg gikk tur og jobbet i hagen og hadde det helt fint helt til mor kom hjem og begynte å dirigere.

I dag ble det tidlig frokost selv om det var søndag for vi hadde fremmøte kl 09.00 og skulle være ute i god tid. Far og jeg gikk så ut på tur for siden å bli plukket opp av mor etter veien.
Jeg var med i skipet i fjor og så på Mio og Amie, men det er jo lenge siden nå, så jeg husket ikke helt hvordan det var.
Det var mange, mange hunder der inne og utenfor og egentlig over alt og masse lyder og lukter.
Jeg synes sånt er veldig spennende.
Tilsammen var det 3300 hunder påmeldt denne helgen, til utstilling, lydighet og agility.

Vi måtte jo pent stå over lydighetskonkurransen fordi jeg har løpetid så da kunne vi konsentrere oss om utstillingen.
Det skulle komme en Barbet til og det viste seg å være en stilig herre med navnet Ex.
Han bor i Danmark, men kommer fra Batterikullen på Gotland.
Han var veldig flott og stilte i championklasse. Jeg tror han fikk alle de premier han kunne få også.

Jeg var neste hund ute i ringen. Min klasse kalles unghund.
Dommeren var veldig hyggelig og når mor sa at vi var ganske så grønne på dette området, var han veldig tydelig og fin med å fortelle hva vi skulle gjøre.
Først skulle vi stå så han kunne se meg fra siden, så skulle vi løpe rundt i ring og til sist en gang frem og en gang tilbake. Aller sist skulle jeg stå stille slik at han kunne se på tennene mine og kjenne på kroppsbygging og sånt.

Han hadde med seg to dommerelever også og alle skulle kikke og kjenne på meg.

Jeg synes det er helt topp med oppmerksomhet og lot dem gjerne kikke og klemme mens jeg logret (viftade med svansen) fornøyd til dem.

Jeg fikk "Very Good", som er det tredje beste man kan få, samt et rødt og en blått bånd og her kommer uttalesen:
Ung tispe (tik) ennå svært uferdig og spinkel. (Pøh! Franske mannekenger skal da være høye og slanke!)
Bra proporsjoner i hode. Korrekt bitt.
Fint pigment.
Vakre, mørke øyne. (Selvfølgelig så jeg ham dypt i øynene...)
Bra lengde på hals. Tilstrekkelig vinklet, noe fremskutt skulder.
Brystet skal utvikle seg noe mer. (Bare vent...)
Overlinjen skal bli noe mer stabil. (Jada.)
Korrekt hale (svans) (Det vet jeg vel!)
Overgangspels. God struktur på det som kommer. (Min fine, myke pels)
Beveger seg (rör sig) trangt bak (hæ, hva da?) og noe smalt foran. Bra steg fra siden.
Utmerket temperament. (Yes! Alltid glad)
Trenger tid til å modnes.

Det han sa til oss, som ikke står på papiret var at jeg har mye bra potensiale (det vet jeg jo) og så ønsket han oss lykke til videre. Han forklarte mor at jeg var som tenåringsjenter flest, litt lang og tynn, men det kommer til å endre seg. (Selvfølgelig. Jeg kommer til å bli den supermodellen)

Dette vil kanskje bety en aldri så liten tanke mere mat i skåla - og det har jeg jo ikke noe imot - samt at jeg skaffer meg klippekort på et treningsstudio og begynner med bodybuilding.
Om ikke annet så vil jeg ha flere og lenger turer i skog og mark samt flere brytekamper med Ludvig og alle andre som stiller opp på den slags.

Uansett er jeg veldig fornøyd med meg selv og min innsats i dag.

Etter at vi kom hjem og hadde slappet av en stund dro mor og jeg på skogstur.
Det var deilig. Og endelig fikk jeg på meg sele igjen. Det er mye mer behagelig å gå med det enn med halsbånd. Men fordi jeg skulle vise meg frem og ikke kunne ha noen tugger i pelsen, så har det måttet bli halsbånd en stund.

Vi gjorde dagens gullfunn der i skogen da vi oppdaget en stor koloni med kantareller like ved stien.
Mor var kjempeglad for at hun hadde tatt med seg to hundeposer som hun kunne fylle opp med sopp.
Verre var det at jeg måtte gjøre nødvendige saker på veien hjem når vi hadde kommet ut av skogen og inn bland husene. Vi hadde jo ikke  flere tomme poser igjen. Den ene sopposen behøvdes altså til å plukke opp etter meg.
Da var gode råd dyre. Man ofrer ikke kantareller for en bæsj (bajs) i veikanten.
Løsningen ble den løstagbare hetta på mors jakke som straks ble omgjort til kantarellpose og så fikk vi ryddet opp i det hele uten å måtte forsake noe av vesentlig betydning.

 

Det blir varme brødskiver med nystekte kantareller til kvelds, men jeg vil hellere ha et saftig grisøre eller noe i den stilen, så det har jeg tenkt å bestille nå.

Ha det!

Black magic woman

Hei!

Det blir ingen lydighetskonkurranse på meg til helgen.
Jeg har fått løpetid igjen, så da blir det for fristende og dermed urettferdig for gutta å ha meg svinsende rundt i ringen med mine deilige dufter. Det er rett og slett ikke lov for løpejenter å stille opp i konkurranse før man er så flink at man stiller i eliteklassen. Der skal alle være kjempedisiplinerte og  kunne styre sine drifter og lyster.

Men jeg får lov å vise meg frem i utstillingsringen, så da får vi se om dommeren synes jeg er like stilig som Åse Kleveland. Vi har lange ben, både hun og jeg, nemlig.
Kryss fingrene (håll tummarna) på søndag kl 9!

Nei det er ikke bena til Åse Kleveland som synes i bakgrunnen...

Heisan og hoppsan!

Hei!

Beklager folkens, det gikk litt lang tid siden sist innlegg.
Det skyldes til dels at mor ble så innmari (väldigt) forkjølet og nesten stemmeløs for snar to uker siden og da orket hun ikke skrive noe heller.
Det var så ille at far flyttet ned på gjesterommet om nettene, for mor snorket hele tiden.
Fint for meg, for da hadde jeg en hel seng til rådighet.
Nå er alt ved det gamle igjen og jeg må finne min plass i fotenden.

Siden sist har vi i alle fall hatt to privattimer for å drille oss til lydighetskonkurransen.
Først var vi hos Elisabeth på Engelien hudepensjonat. Det var der vi gikk kurs i fjor høst.
Den dagen var jeg ikke i humør til å trene i det hele tatt - og i hvert fall ikke der.
Mor lokket og hoppet og forsøkte å gjøre det hele så morsomt som mulig, men jeg ville bare snuse på alle duftene rundt om og ikke drive med noe lydighet, nei. I hvert fall ikke legge meg ned på den rare grusen på treningsbanen - den var jo for hester og ikke noe for meg. Æsj!
OK, litt kunne jeg by på, men bare en liten stund.
Om kvelden var det vanlig trening med Ronny og da brøt jeg fellesdekken (när vi alla ska ligga stilla i två minuter) for første gang i min lydighetskarriere og fikk dessuten med meg et par av de andre jentene på en forfriskende løperunde. Den kvelden var mor lett bekymret, selv om resten av treningen gikk fint  - og neste dag ble hun altså forkjølet.

Helgen etter hadde vi egen trening med Ronny. Det gikk bedre og Ronny fikk både mor og meg til å gjøre en bra innsats.

Her øver vi på hopp over hinder hjemme i hagen.
Far har snekret fint hinder til meg og jeg kan hoppe høgt.

Så har vi vært en tur på Veterinærhøyskolen i Oslo.
Min egen veterinær Lisel syntes at en som var ekspert på øyne burde ta en kikk på den blinkhinnen som har det med å bretter seg feil vei i ny og ne.
Vet. Ropstad så meg dypt og grundig både i og på øynene og fant ut at det var en liten svakhet der i blinkhinnen, men det var så lite at man ikke trengte å gjøre noe med det nå i alle fall.
Når han nå først var i gang med å se meg i øynene, så spurte mor og far om han kunne øyelyse meg også. Det kunne han og han sa at alt var helt i orden.
Så nå har jeg fått sjekket alt som bør sjekkes: hofter, albuer og øyne, og jeg er helt igjennom super, altså.

Denne helgen har vi hatt Peik på besøk både lørdag og søndag, for hans matmor skulle på kurs.
På lørdagen gikk vi ned til sentrum alle sammen og var innom Anita's hund og katt og fikk lørdagsgodteri.
Etterpå gikk vi i gågaten for å handle av de lokale bøndene. Mmmm det er så mange herlig dufter.

Begge helgene som har gått siden sist så har det vært aktiviteter i hagen på programmet.
Det begynner å bli i kjøligste laget for blomstene. Flere morgener har det vært rimfrost i gresset og på taket, så nå har noen flyttet fra drivhuset og inn, andre har flyttet inn i drivhuset og atter andre har havnet under tak og får stå ute en stund til.
I går klippet vi busker og Peik og jeg var ivrige med å hjelpe til med å få grene ut på plenen.

Jeg lærte Peik at det går an å spise bærene på Aroniabuskene. De er fulle av antioksidanter, sier mor. Jeg vet ikke hva det betyr og er mest opptatt av at det smaker godt. Bærene ble forresten søtere etter noen frostnetter og var riktig delikate.

Lørdag etter at Peik hadde reist hjem for kvelden, ble jeg beordret inn på badet.
Jeg vet jo hva det betyr, men det er ikke vits i å snike seg unna. Før eller siden så havner jeg i dusjen.
I går var det nesten enda verre, for da skulle jeg kammes.
Alle floker og tugger (tovor) - og dem var det mange av - skulle gres ut.
Mor hadde skaffet en greie med fire krokete blad på, som skulle skjære flokene på langs (längden) og med den, en liten saks for de mest gjenstridige og så kammen skred hun og far til verket. Der lå jeg altså på et bord i et par timer og syntes det var veldig synd på meg selv, enda de forsøkte å være så forsiktige som mulig så det ikke skulle lugge. Men nå er jeg silkemyk og flokefri - i alle fall en dag eller to.

Til helgen er det Vikingskipet som gjelder. Det blir stor aktivitet der både lørdag og søndag.
Vi skal dit på søndag og starter med utstillingen kl. 9. Det kommer en Barbet til også, men vi vet ikke hvem det er ennå, så det blir spennende.
Etterpå - hvis vi rekker (hinner) det da - er det lydighetsprøve kl. 9.30.
Mor skal høre om det muligens blir flere puljer som skal i ringen og om vi da kan få delta i pulje to.
(Men kanskje det hadde vært like greit å ikke rekke det - tenker i alle fall føreren som har fått prestasjonsangst og angrer litt på at hun har gapt over mye. Red. anm.)

Kanskje like greit å bare ta det med ro (ta det lugnt) til da...

Ha det!