Ebba og Bruno

Min kusine Ebba i Lerberget (Kennel Clayhill) har hatt romantiske møter med Bruno under fullmånen som var i helgen.
Om fire uker skal hun undersøkes med ultralyd for å se om det er noen ekte valper der inni magen.
Det skal bli spennende å følge med på.
Hvis det er noen der og alt går bra blir de kanskje født i påskeuken. Da blir det små påskelam.
De blir sikkert brune alle sammen, for både Ebba og Bruno er brune.

Lykke til, Ebba!

Søk og lek

Hei!

Som jeg skrev sist, skulle vi til Lasse og hans matmor for å trene søk i forrige uke.
Som sagt, så gjort. - og det var spennende å dra på besøk et helt nytt sted.
Lasse bor sammen med to katter, men de fikk ikke være med å søke. De var innestengt på et annet rom, men det var ikke noe problem for meg å snuse at de var der.
Lasse derimot, var ikke innestengt og tok oss vel imot. Særlig mor. Meg var det ikke så farlig med. Men vi fant tonen etter hvert. Spesielt når det kom en annen hund forbi utenfor. Da sang vi unisont.

Lasse har også egen søksbane, men mye finere enn min og med ordentlige kopper i.
Etter en kopp te og litt småprat var vi igang.
Litt uvant å være et annet sted og litt fristende å heller snuse kattespor og kattemat var det, men det gikk likevel ganske bra.
Etterpå trente vi søk i rommet. Teposer er ikke så spennende, men det blir jo belønning når en finner dem, så da får en gjøre en liten innsats.
Lasse var veldig flink og fant posene fort. Jeg brukte litt mere tid.
Det var en hyggelig og vellykket kveld og til helgen skal vi prøve oss på spor ute.

I lørdags var Wilje til utlåns i følge (enligt) hennes matmor.
Det passet bra, for jeg hadde mye usprunget i bena og stort behov for en sparringspartner, så vi slo til og lånte henne til neste dag..
Vi fikk oss en ordentlig kveldstur og mye moro i hagen. Så sov vi alle i samme seng om natten.

Søndag morgen var vi jenter tidlig oppe.
Stakkars far ble jaget opp når klokken var 09.30 og måtte gå til dekket frokostbord med kokt egg og ferdigsmurt brødskive med laks.
Etterpå måtte han bli med på langtur med te og matpakke i ryggsekken. Det er hardt å være husfar.
Vi var ute i to og en halv time og gikk blant annet på Mjøsisen, som har lagt seg i hele fjordarmen mellom Hamar og Nes.
Wilje og jeg avsluttet så turen med en forrykende kappjakt i hagen.
Når Wilje hadde reist hjem gikk både jeg og far og la oss på rygg i dobbeltsengen og tok oss en laaang ettermiddagshvil.

Min rosa "bebis" fikk klare seg mest uten meg i helgen og i dag tok jeg rett og slett og plukket ut innmaten av den så det bare ble en slafsete fille (trasa) igjen. Sånn gikk det med den.
Mor håper at jeg ikke kommer til å behandle mine riktige valper på samme måte, hvis jeg får noen en gang.
Jeg er vel ikke dum heller!?!

Hei då!

Mere kurs

Zzzzz.....

Åh... hei!
Jeg sov visst litt.

Ja, sånn kan det bli etter enda en helg med kursing. Man blir helt pudding av å bruke hode.
Mor og jeg har vært på kurs i Canis' nye lokaler på Lahaugmoen med Aase (Ramsrud) og Sissel (Larsen) igjen.
Dette var andre helgen av tre med spesialsøk og triksing på menyen. (Den første hadde vi i november)

Det ble ikke noen sovemorgen denne helgen heller altså. Opp i vanlig tid, frokost, luftetur og så dro vi.
På lørdagen var det kaldt, så det var veldig bra at vi kunne være innendørs denne gangen, i oppvarmede lokaler.
Det var forresten greit tilrettelagt med et stort rom med kunstgress på gulvet for felles trening og flere mindre rom som kunne brukes til avslapping eller individuell trening.
Aase og Sissel har jobbet veldig for å få det i fin stand. Flinke er de.

Vi var syv ekvipasjer. De fleste hadde jeg jo truffet i november, men det var et nyt også, som kom med på "innbytteplass". En mellomschnauzerjente på 9 måneder.

Så ble vi delt i to grupper og jeg skulle starte dagen med søk på bane under Sissels skarpe blikk.
Jeg var veldig flink, sa hun. Mor derimot, måtte begynne å tenke på en hel masse ting som hun ikke skulle gjøre og minst like mange ting som hun skulle huske på å gjøre. Det blir ikke lett....

I lunsjen gikk vi luftetur i skogen og jeg fikk leke med Gulda (labrador/huskyblandis) og Geo (flatcoat). Det var morsom, det.
Etter lunsj byttet vi "beite" og var klare for triks eller hva man nå måtte ønske sammen med Aase.
Mor hadde lyst å trene litt lydighet igjen ved siden av triksene vi begynte på sist. Og så måtte vi bare teste om det gikk an å sette potene på en stor, svart pute som var ganske så ustø å stå på.
Jeg greide to poter en liten stund.

Også her fikk mor høre at hun ikke burde gjøre en masse rare ting med armer og ben når vi trene lydighet. Så fikk hun tips om hvordan hun skulle kunne gjøre det i stedet.
Aase har også skarpt blikk og dessuten mange gode ideer.
Mor får jammen mye å tenke på fremover.

Egentlig skulle vi ha overnattet i Oslo, men sånn ble det ikke, for Bodil som skulle låne ut hjemmet sitt til oss mens hun var på hytta hadde rett og slett glemt å legge ut nøkkelen til oss. Så da var det bare å reise hjem igjen.
Fint, for jeg burde jo titte litt  til "valpen" min.
Der hjemme hadde Erle kommet til oss også. Hun skulle sove hos oss natt til søndag og hun var veldig forkjølet.
Når Erle hadde lagt seg gikk mor og jeg til Ludvig. Han var alene hjemme og vi skulle ta ham med på luftetur. Gjett om han ble glad når vi kom! Turen ble ikke så veldig lang, men vi hadde det morsomt i hagen en stund også før vi gikk fra ham igjen.
Jeg sovnet ganske fort i sofaen fra "valp" og alt og orket ikke en gang bli med inn på soverommet når mor og far køyet. Først ut på natten tok jeg "valpen" med meg inn i dobbeltsengen.
Erle hostet en del og mor var oppe og ga henne honningvann flere ganger i løpet av natten. Jeg sov.

Søndag morgen var det ingen bønn; opp til tidlig frokost, luftetur og avreise kl 8.15.
Erle sov nesten helt til vi reiste og var litt bedre av forkjølelsen når hun våknet. Farfar var da klar for å være barnevakt ut over formiddagen.

Det ble nye treningsrunder i omvendt rekkefølge; triks først og søk etterpå.
Jeg ville gjøre noe hele tiden og hadde ikke ro til å slappe av.
Så det ut til at de andre hadde det morsomt og ikke jeg fikk gjøre noe også, bjeffet jeg på mor, som så forbauset ut, for jeg pleier jo ikke å si så mye.
Til sist sa hun at jeg var overtrett og ikke visste hva jeg ville.
I lunsjen lekte jeg en stund med Rashca, yngste hunden til Sissel. Jeg løp og løp, men hun ville helst bare leke med sin ball. Det var hyggelig likevel.
Vi skulle prøve på søk i rom etterpå. Det gikk ganske greit, synes jeg og det syntes Sissel også. Jeg fant både tepose og eske med te i.
Så måtte jeg få pause i et rom hvor det ikke var noen andre og da sovnet jeg i en stol.

Etter at vi var ferdige gikk vi skogstur med Frida og hennes mor. (Det var de som var nye denne helgen.)
Vi hadde veldig mye oppe i hodene våre etter to intense dager og det var utrolig deilig å få bruke bena i stedet og bare løpe fort, fort i snøen.

Jeg sovnet ganske fort når vi kom hjem til sist og den "valpen" min har fått veldig lite omsorg et par dager.

I dag gikk jeg og la meg igjen etter frokosten og stod ikke opp før mor hadde fått på seg klærne og var klar for å gå på jobb.
Vi gikk om Domkirkeodden og ned på Mjøsstranden og jeg fikk løpe løs.
Bak noen trær så jeg noe som så rart ut og boffet på det, men mor sa at jeg så spøkelser på lyse dagen og at det ikke var noe å bry seg med. Jeg var sikkert litt trett enda etter helgen, sa hun.
Neivel da. Jeg følte meg ikke helt sikker og kikket bakover flere ganger, men det kom ingen etter oss.

På kontoret hadde jeg først besøk av Lasse, som er terapihund på et sykehjem. Vi skal forresten trene søk sammen i morgen, for Lasses mor har en fin bane.
Utpå dagen kom Peik, så jeg har hatt fullt opp. Peik hadde vært på klikkerkurs i helgen og var full av begeistring.
Mellom slagene har jeg sovet alt jeg har kunnet, så jeg er sikker på at jeg får sovet nok på alle inntrykkene etter helgen og jeg har tenkt å legge meg tidlig i kveld også.

Hei hei!

"Bebiser"

Hei!

Jeg har fått to "bebiser" nå nylig; en rosa med hvit ull på og en rund med mange farver. Dem tar jeg med meg opp i dobbeltsengen og så ligger vi der og sover, bebisene og jeg.
(Det er altså to mykisleker som piper hvis en trykker på dem. Den rosa er forresten en vi fikk med fra Kennel Clayhill, kvalitetstestet av mamma Soya kvelden før avreise. Red. amn.)

Far og mor smiler av meg i smug - jeg ser det nok - og kaller det for innbilt svangerskap (skendräktighet).
Jeg bryr meg ikke om hva de kaller det, bare jeg vet hvor jeg har barna mine.
Hvis jeg ikke finner dem, piper jeg.
Det hender at jeg får litt hjelp å lete da, og så er alt i orden.

I forrige uke forsøkte jeg å  lage boso (bädd) av en fillerye (trasmatta). Jeg fikk aldri ha den i fred. Den ble lagt ut på plass igjen så snart jeg forlot den. Bosoen skulle selvfølgelig være til meg og valpene mine.
Nå har jeg altså funnet ut at det går veldig bra å være i dobbeltsengen. Det er det ferdig oppredd og bare å legge seg til rette.

Det hender at det sprenger litt i puppene mine også. Da er det fint om noen har tid til å klappe meg forsiktig på maven, for det er ikke særlig hjelp å få i de små valpene der.

Mor sier at jeg er litt sent ute med valper i forhold til når jeg hadde løpetid, men det bryr jeg meg heller ikke om. Jeg har mine barn nå og har meget at passe på. Bare så dere vet det.
(Men når jeg er med mor på jobb får ungene klare seg selv der hjemme - og så langt har det gått bra.)

Ha det på badet!

En helg med snus

Hei!

Sist torsdag kveld var det så å si ferdigpakket og klart for kurshelg på HundCampus i Hällefors.
Fredag morgen kl. 09.00 rullet vi ut av garasjen og satte snutene mot svenskegrensen.
Det var glatt på veiene i skogen mellom Flisa og Sysslebäck, så det tok litt lengre tid enn vanlig, men vi kom fram til Filipstad i god behold.
Mor hadde noen butikkærenden først og så hadde vi felles (gemensamt) ærend til hundbutikken og skaffet en masse belønningsbiter til helgens arbeid.

Deretter bar det til Kjell.
Det duftet plättar langt nede i gangen og alle de høfligheter som menneskene driver med når de er på besøk hos hverandre syntes jeg var aldeles overflødige da. Jeg ville jo ha plättar med en gang.
Til sist sa jeg høyt hva jeg tenkte og da ble det fart på Kjell og serveringen.
Han forstår hva en hund behøver.

Så var det endelig tid for å dra til HundCampus.
Jeg kjente meg igjen med en gang og syntes det var supert å være tilbake der.
Vi fikk tildelt et rom - for den natten skulle vi sove der - og rigget oss til.

Etterhvert dukket de andre også opp og kl.19.30 startet første timen.
Vi var fire ekvipasjer; Emily med Touch, Australian shepherd. Helena med Cool, Malinois, Aase (som har kurs med oss i Oslo) med Kirvil, Jakt Golden også vi.
Etter en masse prat, som menneskene syntes var interessant, men som vi firbente gjerne kunne hoppe over, (vi ville jo hellere bli kjent med hverandre, hvilket vi ikke fikk lov til) kom vi til sakens kjerne og fikk komme inn på labbet og starte med plattformsarbeit.
Herlig!

Dette liker jeg. Og når jeg finner den boksen som det for anledningen er tynn te i, så viser jeg det med å vifte med halen i tillegg til at jeg peker med snuta.
Jeg måtte låne et skjerf av mor for å holde mine lange, fine ører vekk, så de ikke skulle sette seg fast i noe. Jeg kler blått også. Ikke sant?

Lørdag og søndag var det fullt program og ikke noe hvilehjem.
Vi gjorde også andre ting, som kontakttrening (se fører i øynene, selv om det skjer spennende ting rundt - og få godbit når det er riktig), sitte og bli, ligge og bli og så videre. Alt skulle bare være morsomt, og det var det.
Vi fikk prøve oss på søkebane også. Sånn som Sissel har på sine kurs. Og våre eiere måtte trene på nyssgjerrighetsøvelser for å få oss ekstra interesserte i boksene på banen.
Det så virkelig interessant ut når mor krabbet på alle fire bortover banen og snakket med alle boksene etter tur, snuste og logret (viftade på svansen).
Slik avsluttet vi helgens øvelser, mor og jeg, begge med snutene våre oppi den samme boksen på banen og viftende bakender.
En verdig avslutning, sa vår instruktør.

Med oss hjem fikk vi en laaaang liste med oppgaver, så nå vet vi hva vi skal drive med i fritiden.

Vi losjerte på Hotell Kjell i to netter og det ble plättar til både frokost og kvelds og hyggelig prat og god mat på mor og Kjell.
Lørdag tilbød jeg meg å vaske opp, men søndag orket jeg simpelthen ikke. Jeg la meg i sofaen og sov på alle de saker jeg hadde opplevd i løpet av helgen - og det var jo ikke få.

Mandag morgen reiste vi hjem igjen. Vi skulle på jobb om ettermiddagen, så avreise ble bestemt til kl. 09.00
Jo lengre nord vi kom i Klarelvdalen, jo kaldere ble det og når vi skulle ta en pause og flylle bensin i biltanken samt evt, tømme egne tanker så viste gradestokken -23. Brrrr, det er godt pelsen min har vokst ut litt igjen.
Men solen skinte, det var tykk rimfrost på alle trær og mor syntes det var vakkert. Jeg sov for det meste bak i buret og drømte om te og godbiter, plättar og skogsturer.

Om fire uker er det ny runde, men først skal vi på kurs med Sissel og Aase nå til helgen. Det blir helt sikkert helt supert i de nye treningslokalene til Canis.

Hej då!

                                  Det er godt å tømme hodet og la tankene sveve etter sånn innsats....

Back in business

Hei!

Nå er vi i gang igjen med "det vanlige livet" og slutt på deilige sovemorgener og late dager.

Forrige uke brukte vi  til å vaske ut gammelt støv fra i fjor på kontoret, rydde og kaste sånt som skulle ha vært kastet for lenge siden og så skaffe litt nytt i stedet.
Så nå har vi nytt teppe på venterommet. (Det gamle spiste jeg opp hjørnene på i fjor når det klødde i tennene).
Etter kontorvasken var det jammen min tur å bli badet også....

Fredag morgen når jeg våknet sa både mor og far at jeg hadde snorket.
Det tror jeg ikke på, for det hørte jeg ikke.
Men når jeg slapp løs på morgenturen og satte opp farten litt ekstra, begynte jeg å hoste. Så nøs jeg når jeg fant noe som var ekstra spennende å lukte på.
Det var da rart, syntes både jeg og mor.
Om kvelden fikk vi besøk og når jeg skulle si ifra at det kom noen gjennom grinden, så ble det bare host da også.
Mor puttet en pinne i baken på meg og jeg måtte ha den der til den sa piiip og da sa hun at jeg ikke hadde feber.
Neivel...?
Så leste hun i "Stora boken om hundens hälsa" og mente at jeg nok hadde fått en liten lufveisinfeksjon og burde ta det med ro noen dager.

Det var veldig deilig å bare slappe av i sofaen den kvelden.
Neste dag ble det bare korte turer og mye søvn.

Nils og Eva kom på besøk om lørdagskvelden, men Ludvig måtte bli hjemme i tilfelle jeg kunne være smittsom og for at jeg ikke skulle hoppe og herje så mye. Vi får ta det igjen en annen gang.

Søndag var jeg klar for full aktivitet igjen, men måtte ta livet med ro da også - for sikkerhets skyld, sa mor. Kjeeeedelig (tråkigt), sa jeg.

Søndag ettermiddag var det far som fikk feil på seg og måtte til legen.
Dagen før hadde han stjerneskudd i det ene øyet. Neste morgen var det blitt tåke i ytterkanten i stedet.
Da syntes mor at det hørtes ut som noe som holdt på å løsne inni øyet (netthinneavløsning, red. anm.) og da må man gjøre noe med det fort og så dro de til legevakten (akuten) og derfra ble de sendt til sykehuset.
Jeg fikk bli med hjem til Stine og Lars og det var bra for da fikk jeg en tur med Stine.

Sent på kvelden kom de tilbake. Jo, det var noe i øyet som løsnet, ikke netthinnen, men glasslegemet (geléen i øyet). Det er vanlig for eldre, hadde legen sagt til far og plutselig følte han seg litt eldre enn han ønsket. Ikke farlig, men veldig greit å få kontrollert det. Og det skal holdes under oppsikt så det ikke blir problem med den netthinnen. Han får ikke løfte tungt elle bøye seg dypt på en stund.

I mellomtiden lå jeg i sofaen hos Stine og Lars og spiste pepperkaker og hadde det helt fint.

Mandag var jeg friskmeldt og fikk løpe i fri galopp på Odden på vei til jobb. Herlig!!!
Far hadde fortsatt glimt i øyet, så han holdt seg hjemme og brukte dagen til å samle alle nissene som satt rundt om i huset.
Når mor kom hjem om kvelden ble nisser og tilbehør pakket i sine esker og sendt på loftet igjen til neste jul.
Jeg lurer på om jeg kanskje savner dem litt...

Om to dager reiser mor og jeg til Hällefors, Hundcampus og første helg av ni med specialsøk.
Wow! det skal bli gøy (kul) å komme i gang med litt avansert snusing.
Dessuten skal vi besøke Kjell og han har lovet meg Plättar. Mmmm!

Ha det!





 

Godt Nytt År!

Hei!

Jeg håper dere alle har kommet dere vel inn i det nye året, uten altfor mange skrekkelige opplevelser med fyrverkeri og annet som bråker.

Vi reiste til Bodil og Kai og deres fritidshus ved Ransfjorden i år som i fjor.
Der var også Kais døtre Isabell og Celine og Isabells to hunder, en Shetlan sheepdog og en Kleinspitz.
Det var to søte små jenter - Kira Kleinspitz var ikke stort større enn hodet mitt og Mindie Sheepdog var bare litt større. Vi fant fort tonen og det var veldig hyggelig å ha noen å snakke med i løpet av kvelden.

Det ble servert god mat til middagen - avocado med reker, stek av elgkalv med ovnsbakte rotfrukter og til sist en fruktsalat. Kira og jeg fikk smake elgstek, men Mindie var på slankekur (bantning) så hun fikk nok ikke noe, tror jeg.

Etter middagen hørte vi på Kongens tale og etter det ventet vi på at det nye året skulle komme.

Klokken 00.00 gikk vi ut og tente stjerneskudd (tomtebloss) og sa Godt Nytt År!
På andre siden sjøen var det noen som sendte opp raketter og det smalt  og smatret, men det var så langt vekk at det ikke gjorde noe.
Jeg er forresten ikke særlig redd sånt som smeller. Det har jo smelt av noen raketter i løpet av de siste dagene - noen kan jo ikke vente - og jeg har ikke brydd meg om å bekymre meg for det.

Jeg så egentlig ikke at det nye året kom, så når vi hadde lagt oss satte jeg meg midt i sengen oppå mor. Derfra hadde jeg fri sikt ut av vinduet og jeg tenkte at jeg kanskje kunne se noe til det derfra.
Jeg så bare skygger og tåke (dimma) og mor var forresten ikke så veldig glad for min utsiktspost, så jeg gav opp.
I morges var tåken så tett at vi ikke en gang kunne se over til odden som ligger rett utenfor.
Men når vi reiste hjem ut på dagen kom solen frem og det nye året kom ut av tåken med snø på trærne og lette sløyer av restene fra tåken svevende mellom tretoppene. Det var fint.

Fortsetter det på den måten kan det virke lovende.

Masse gode stunder og fine opplevelser ønsker vi dere alle i 2013!

Hei hopp!