I dag kom tannbørsten frem
Den ble jo kjøpt for en drøy uke siden, men glemt eller noe slik.
Jeg kunne se på hele kroppspråket til mor, at den hadde noe med meg å gjøre, så jeg var neimen ikke sikker på om dette var greit.
Hun skjønte det visst, for hun satte seg ned og lot meg teste dingsen først.
Ikke surret den, ikke bet den og den var jo ikke så veldig stor heller, så jeg gikk med på å ligge på siden og la det stå til.
Det var faktisk ikke farlig i det hele tatt. Jeg lurer på om jeg faktisk kanskje syntes det var litt deilig å bli klødd på tennene og tannkjøttet.
Flink jente, sa mor og snudde min andre side til.
Så nå har jeg enda finere glis!
onsdag 31. august 2011
tirsdag 30. august 2011
Kursisv stil
Hei
I går startet det nye dressurkurset - uten hunder. Det syntes jeg var (h)underligt, men det var så at første kvelden skulle det være teori og siden vi hunder kan allt i teorien, så var det bare menneskene som møttes inne i huset.
Jeg fikk likevel være med i bilen og siden vi kom tidlig fikk jeg hilse på hundene som bor sammen med kursholder.
Det var en myndeherremann og en Australsk gjeterhundjente. Vi var like gamle, hun og jeg og fant fort tonen.
Badet i søndags var straks ugjort, for det var også hester på den gården og masse gjørme og sagsponer som satte seg i pelsen.
Jeg var riktig fin når jeg hoppet i bilen igjen.
Der lå jeg alltså og ventet mens det ble snakket teori der inne.
Etterpå fikk jeg komme ut igjen, for det viste seg at Lise, den Australske gjeterhundjenta og jeg skal på samme valpeshow på søndag, og nå skulle mor og far få lære litt mere om hvordan ting skulle være.
Jeg måtte stå pent og finne meg i at de flyttet på bena mine og kjente på meg. Det var ikke lett, for jeg hadde mye mere lyst å leke med Lise.
Lise har vært på valpeshow før, så hun kunne det der.
Når jeg ble håndtert av Elisabeth, treneren, så var jeg ganske flink. Med mor hadde jeg ikke lyst å være så flink lengre. Særlig ikke når vi skulle trave. Da ville jeg bare finne på noe annet.
Vi har trent i dag også. Særlig på å stå og å på at mor ser på tennene.
En av pasientene som var innom i dag, var hundevant og fikk kikke han også, på det fine gliset mit. Men bare litt!
Hva skal de inni der og kikke etter! Jeg har fine tenner, punktum.
Jeg mistenker at det blir mye kikking, ståing og traving de nærmeste dagene, for Elisabeth sa at vi hadde lite tid å trene på.
Ja, ja, det er vel bare å stå på.
Hei og hå!
I går startet det nye dressurkurset - uten hunder. Det syntes jeg var (h)underligt, men det var så at første kvelden skulle det være teori og siden vi hunder kan allt i teorien, så var det bare menneskene som møttes inne i huset.
Jeg fikk likevel være med i bilen og siden vi kom tidlig fikk jeg hilse på hundene som bor sammen med kursholder.
Det var en myndeherremann og en Australsk gjeterhundjente. Vi var like gamle, hun og jeg og fant fort tonen.
Badet i søndags var straks ugjort, for det var også hester på den gården og masse gjørme og sagsponer som satte seg i pelsen.
Jeg var riktig fin når jeg hoppet i bilen igjen.
Der lå jeg alltså og ventet mens det ble snakket teori der inne.
Etterpå fikk jeg komme ut igjen, for det viste seg at Lise, den Australske gjeterhundjenta og jeg skal på samme valpeshow på søndag, og nå skulle mor og far få lære litt mere om hvordan ting skulle være.
Jeg måtte stå pent og finne meg i at de flyttet på bena mine og kjente på meg. Det var ikke lett, for jeg hadde mye mere lyst å leke med Lise.
Lise har vært på valpeshow før, så hun kunne det der.
Når jeg ble håndtert av Elisabeth, treneren, så var jeg ganske flink. Med mor hadde jeg ikke lyst å være så flink lengre. Særlig ikke når vi skulle trave. Da ville jeg bare finne på noe annet.
Vi har trent i dag også. Særlig på å stå og å på at mor ser på tennene.
En av pasientene som var innom i dag, var hundevant og fikk kikke han også, på det fine gliset mit. Men bare litt!
Hva skal de inni der og kikke etter! Jeg har fine tenner, punktum.
Jeg mistenker at det blir mye kikking, ståing og traving de nærmeste dagene, for Elisabeth sa at vi hadde lite tid å trene på.
Ja, ja, det er vel bare å stå på.
Hei og hå!
søndag 28. august 2011
På lingonröda tuvor...
For en deilig start på en søndag!
Mor begynte dagen med å steke karbonader av elg- og storfekjøtt (nöt). Gjett om jeg var behjelpelig med prøvesmaking!
Som vanlig fikk jeg bare litt - alltfor lite - men mmmmm, det var godt.
Etterpå dro vi til skogs igjen.
Denne gangen kjørte vi et stykke og havnet etter hvert ute i en ny skog.
Ja, far og mor hadde vært der før, men de hadde gjort noe med veien, så de måtte lete litt etter der vi skulle gå.
Så begynte vi å traske. Oppover og oppover. Det var både bratt og vått og ulendt.
Mine folk hadde med seg et par spann og skuffedingser med håndtak og tenner på.
Etter en stund begynte de å krafse i lyngen med dingsene og det datt en masse røde bær oppi skuffen. Tyttebær heter de.
Blåbær smaker bedre, synes jeg, men det var det ingen av her, så jeg spiste tyttebær i stedet.
Det var ikke så krevende å holde orden på dem når de plukket disse bærene, for de gikk ikke så langt fra hverandre og ble en stund ved den samme tua, så da kunne jeg sette meg ned innimellom og bare se på dem mens de jobbet.
De sa at det ikke var så mye bær som det har vært før, men det som var var visst bra.
Plutselig begynte det å regne en hel masse og da ble det travelt, da. Full fart tilbake til bilen.
Hva da? Det var jo bare regn som datt ned...
Nåja, jeg var forresten ganske så fornøyd etter den klattreturen og det var ganske behagelig å slappe av i buret sitt og bli fraktet hjem igjen.
Litt senere på ettermiddagen kom Erle, Stine og Lars og spiste middag. De hadde med kake og etter middagen og kaffet fikk jeg også smake litt (bare litt, bare litt...sukk).
Erle kan krabbe på alle fire nå og elsker å plukke på farfars cd'r. Far(far) er litt usikker på om det er greit.
Når vi var alene igjen ble jeg både kammet og badet.
Jeg hadde fått en masse greier i pelsen på skogsturen, så det var ikke bare behagelig å bli kammet. Badet etterpå synes jeg jo var helt unødvendig...
Egentlig var det i seneste laget med tanke på utstillingen neste helg, sa mor, men badet meg like vel.
Like før vi drar skal jeg bløtes igjen men ikke kammes etterpå, så krøllene mine kan krølle seg riktig fint.
Det der utstillingsbåndet synes jeg er fint å bite i. Jeg mener det er det som er mest naturlig for meg, når jeg skal løpe i ring ved siden av mor.
Jada, jeg skjønner at jeg ikke skal bite, for hun sier nei så snart jeg begynner, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal løpe sånn hvis det da ikke er for å leke, så da biter jeg likevel! Vi holder ikke på lenge om gangen med den løpinga heller. Jeg tror hun ikke vil at jeg skal gå lei.
Vi får se på det....
I morgen er det mandag og arbeidsdag som vanlig, men på kvelden skal vi på dressuskurs - nå igjen.
Denne gangen er det et helt "vanlig" kurs, hva det nå vil si.
Ludvig og Eva skal også være med, og far og Nils. Jeg tror det kan bli riktig trivelig.
Det har vært litt av en skogshelg og nå er det sopp i fryseren og syltetøy på glass. (Det kan være det samme for meg, men de andre her i huset like det).
Jeg synes jeg har gjort en fin innsats med å holde orden på mine folk ute i naturen og samtidig satt meg nøye inn i hva de har plukket oppi sine kurver og spann.
Men nå er jeg trett og har lyst å sove, så jeg er allert i morgen når vi skal på kurs.
'Natt da!
Mor begynte dagen med å steke karbonader av elg- og storfekjøtt (nöt). Gjett om jeg var behjelpelig med prøvesmaking!
Som vanlig fikk jeg bare litt - alltfor lite - men mmmmm, det var godt.
Etterpå dro vi til skogs igjen.
Denne gangen kjørte vi et stykke og havnet etter hvert ute i en ny skog.
Ja, far og mor hadde vært der før, men de hadde gjort noe med veien, så de måtte lete litt etter der vi skulle gå.
Så begynte vi å traske. Oppover og oppover. Det var både bratt og vått og ulendt.
Mine folk hadde med seg et par spann og skuffedingser med håndtak og tenner på.
Etter en stund begynte de å krafse i lyngen med dingsene og det datt en masse røde bær oppi skuffen. Tyttebær heter de.
Blåbær smaker bedre, synes jeg, men det var det ingen av her, så jeg spiste tyttebær i stedet.
Det var ikke så krevende å holde orden på dem når de plukket disse bærene, for de gikk ikke så langt fra hverandre og ble en stund ved den samme tua, så da kunne jeg sette meg ned innimellom og bare se på dem mens de jobbet.
De sa at det ikke var så mye bær som det har vært før, men det som var var visst bra.
Plutselig begynte det å regne en hel masse og da ble det travelt, da. Full fart tilbake til bilen.
Hva da? Det var jo bare regn som datt ned...
Nåja, jeg var forresten ganske så fornøyd etter den klattreturen og det var ganske behagelig å slappe av i buret sitt og bli fraktet hjem igjen.
Litt senere på ettermiddagen kom Erle, Stine og Lars og spiste middag. De hadde med kake og etter middagen og kaffet fikk jeg også smake litt (bare litt, bare litt...sukk).
Erle kan krabbe på alle fire nå og elsker å plukke på farfars cd'r. Far(far) er litt usikker på om det er greit.
Når vi var alene igjen ble jeg både kammet og badet.
Jeg hadde fått en masse greier i pelsen på skogsturen, så det var ikke bare behagelig å bli kammet. Badet etterpå synes jeg jo var helt unødvendig...
Egentlig var det i seneste laget med tanke på utstillingen neste helg, sa mor, men badet meg like vel.
Like før vi drar skal jeg bløtes igjen men ikke kammes etterpå, så krøllene mine kan krølle seg riktig fint.
Det der utstillingsbåndet synes jeg er fint å bite i. Jeg mener det er det som er mest naturlig for meg, når jeg skal løpe i ring ved siden av mor.
Jada, jeg skjønner at jeg ikke skal bite, for hun sier nei så snart jeg begynner, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal løpe sånn hvis det da ikke er for å leke, så da biter jeg likevel! Vi holder ikke på lenge om gangen med den løpinga heller. Jeg tror hun ikke vil at jeg skal gå lei.
Vi får se på det....
I morgen er det mandag og arbeidsdag som vanlig, men på kvelden skal vi på dressuskurs - nå igjen.
Denne gangen er det et helt "vanlig" kurs, hva det nå vil si.
Ludvig og Eva skal også være med, og far og Nils. Jeg tror det kan bli riktig trivelig.
Det har vært litt av en skogshelg og nå er det sopp i fryseren og syltetøy på glass. (Det kan være det samme for meg, men de andre her i huset like det).
Jeg synes jeg har gjort en fin innsats med å holde orden på mine folk ute i naturen og samtidig satt meg nøye inn i hva de har plukket oppi sine kurver og spann.
Men nå er jeg trett og har lyst å sove, så jeg er allert i morgen når vi skal på kurs.
'Natt da!
lørdag 27. august 2011
Soppen er toppen
Hei igjen!
Da jeg avsluttet sist blogg, skulle far og jeg ut på tur og kikke etter sopp (svamp). Vi fant sopper, men plukket ikke fordi far syntes det var vanskelig å plukke når jeg hele tiden tråkket oppi soppene.
Men alltså; Hvis jeg i det hele taget noensinne skal kunne bli en supersoppsøker, så må jeg jo få lov til å få ha nærkontakt med disse utvekstene...!
Det vi fant heter Gul trompetsopp og hører til kantarellfamilien, har jeg nå lært. Det ligner på noe som heter traktkantarell, men er mer oransjegul i stilken og har en gulbrun farve i trakten. Veldig pen å se på, synes mor.
I dag fikk vi omsider plukket disse soppene.
Far dro i forveien med bilen og så gikk mor og jeg til pots/fots dit vi skulle. Det er ikke så veldig langt, men vi traff en Cocker Spaniel gutt som ville leke på vei dit, så jeg har trimmet i dag.
Vel fremme i skogen lette vi opp far, som hadde plukket en hel masse allerede. Så sendte han ut mor på en sjekkerunde i området han hadde trålet. Fire øyne ser mere enn to.
Da måtte jeg vente sammen med far og det var litt kjedelig.
Så gikk vi videre og jeg - som hadde langline på og dermed var så å si løs - koste meg med alle spennende dufter som var rundt omkring.
De fant flere typer sopp (Gul Piggsopp/Taggsvamp og Matriske/Blodriska) og så ut til å være svært fornøyde med det de plukket i kurven sin.
Det er jammen et styr å holde orden på dem når de driver med den letinga og plukkinga. Ikke kan de gå sammen når de leter, men soser rundt og kikker og går i alle retninger, til en av dem plutselig finner noe som de
med et smil plukker og legger i kurven.
På vei ut av skogen møtte vi Ludvig, Eva og Eva's mor. Vi fikk ikke leke, bare så vidt hilse, jeg og Ludvig, men vi tar det igjen en anen gang.
I går møtte vi forresten en Russisk mynde. Den var kjempehøy og kjempetynn og hadde lang pels.
Den skulle øve på å ikke hilse på andre hunder alltid, så da gjorde jeg det også. Det gikk fint. Jeg måtte bare prøve å gjøre meg til litt, men fikk beskjed om å sitte pent, så OK da.
Elin kom innom i går ettermiddag og viste mor og far hvordan en skal gå i utstillingsringen.
Alltså; en får et spesiellt halsbåd rundt halsen og det skal hodes litt stramt og så skal en løpe i trav rundt i ringen sammen med den som fører og så skal en se pen ut.
Jeg syntes det var mest interessant å prøve å bite i båndet jeg, selv om jeg fikk beskjed om å ikke gjøre det.
Så skulle jeg stååååå og til sist kikket Elin på tennene mine.
Det gjorde Lars også når han og resten av familien kom innom på ettermiddagen, og til sist stakk vi innom nabon som er veterinær, så han også skulle se mine fine, hvite tenner. Det skal nemlig øves på det også, for dommeren skal kikke på tennene neste søndag. De er fine alltså, så jeg kan vise dem uten å skamme meg, men jeg kan jo være litt kostbar hvis jeg er i det hjørnet....
Han nabon foreslo at mor og far skulle pusse tennene mine så jeg ikke skulle få hull i dem senere, så i dag har jeg fått rosa tannbørste som jeg ikke har prøvd ennå. Det kan hende at jeg ikke synes noe om det.
Stakkars mamma Soya, som har kræsjet med Ebba og knekt en tann. Hun måtte operere ut resten av den og hadde sikkert vondt etterpå. Håper hun har det beder nå.
Nå er far ferdig med grilling av fisk, så skrivehjelpemor må gå og spise. Det blir servert sopp også, ved siden av ris og grønnsaker. Hvis jeg er heldig, får jeg en liten fiskebit etterpå.
Ha det!
Da jeg avsluttet sist blogg, skulle far og jeg ut på tur og kikke etter sopp (svamp). Vi fant sopper, men plukket ikke fordi far syntes det var vanskelig å plukke når jeg hele tiden tråkket oppi soppene.
Men alltså; Hvis jeg i det hele taget noensinne skal kunne bli en supersoppsøker, så må jeg jo få lov til å få ha nærkontakt med disse utvekstene...!
Det vi fant heter Gul trompetsopp og hører til kantarellfamilien, har jeg nå lært. Det ligner på noe som heter traktkantarell, men er mer oransjegul i stilken og har en gulbrun farve i trakten. Veldig pen å se på, synes mor.
I dag fikk vi omsider plukket disse soppene.
Far dro i forveien med bilen og så gikk mor og jeg til pots/fots dit vi skulle. Det er ikke så veldig langt, men vi traff en Cocker Spaniel gutt som ville leke på vei dit, så jeg har trimmet i dag.
Vel fremme i skogen lette vi opp far, som hadde plukket en hel masse allerede. Så sendte han ut mor på en sjekkerunde i området han hadde trålet. Fire øyne ser mere enn to.
Da måtte jeg vente sammen med far og det var litt kjedelig.
Så gikk vi videre og jeg - som hadde langline på og dermed var så å si løs - koste meg med alle spennende dufter som var rundt omkring.
De fant flere typer sopp (Gul Piggsopp/Taggsvamp og Matriske/Blodriska) og så ut til å være svært fornøyde med det de plukket i kurven sin.
Det er jammen et styr å holde orden på dem når de driver med den letinga og plukkinga. Ikke kan de gå sammen når de leter, men soser rundt og kikker og går i alle retninger, til en av dem plutselig finner noe som de
med et smil plukker og legger i kurven.
På vei ut av skogen møtte vi Ludvig, Eva og Eva's mor. Vi fikk ikke leke, bare så vidt hilse, jeg og Ludvig, men vi tar det igjen en anen gang.
I går møtte vi forresten en Russisk mynde. Den var kjempehøy og kjempetynn og hadde lang pels.
Den skulle øve på å ikke hilse på andre hunder alltid, så da gjorde jeg det også. Det gikk fint. Jeg måtte bare prøve å gjøre meg til litt, men fikk beskjed om å sitte pent, så OK da.
Elin kom innom i går ettermiddag og viste mor og far hvordan en skal gå i utstillingsringen.
Alltså; en får et spesiellt halsbåd rundt halsen og det skal hodes litt stramt og så skal en løpe i trav rundt i ringen sammen med den som fører og så skal en se pen ut.
Jeg syntes det var mest interessant å prøve å bite i båndet jeg, selv om jeg fikk beskjed om å ikke gjøre det.
Så skulle jeg stååååå og til sist kikket Elin på tennene mine.
Det gjorde Lars også når han og resten av familien kom innom på ettermiddagen, og til sist stakk vi innom nabon som er veterinær, så han også skulle se mine fine, hvite tenner. Det skal nemlig øves på det også, for dommeren skal kikke på tennene neste søndag. De er fine alltså, så jeg kan vise dem uten å skamme meg, men jeg kan jo være litt kostbar hvis jeg er i det hjørnet....
Han nabon foreslo at mor og far skulle pusse tennene mine så jeg ikke skulle få hull i dem senere, så i dag har jeg fått rosa tannbørste som jeg ikke har prøvd ennå. Det kan hende at jeg ikke synes noe om det.
Stakkars mamma Soya, som har kræsjet med Ebba og knekt en tann. Hun måtte operere ut resten av den og hadde sikkert vondt etterpå. Håper hun har det beder nå.
Nå er far ferdig med grilling av fisk, så skrivehjelpemor må gå og spise. Det blir servert sopp også, ved siden av ris og grønnsaker. Hvis jeg er heldig, får jeg en liten fiskebit etterpå.
Ha det!
torsdag 25. august 2011
Stååå!
Hallo folkens!
Jeg beklager at det har blitt litt opphold siden sist, men det har rett og slett ikke vært mulig å få skrivehjelp før nå. Pc'n står på kontoret i ukedagene og mor har drevet med andre ting når vi har vært der. Men nå ble det en luke, så da grep jeg sjansen.
Nå skal jeg plutselig stå når jeg skal få godbit. Før måtte jeg sitte pent eller ligge, men nå alltså; Ståååå - og så litt sitt, ligg innimellom, men mest stå.
Skjønner ikke noe, jeg. Men jeg gjør litt av hvert for en godbit og mor blir så fornøyd.
Jeg skal på utstilling, har jeg hørt og da skal jeg stå pent så dommeren kan se hvor fin jeg er i helfigur.
I morgen kommer Elin hjem til oss og skal vise oss hvordan det skal foregå og hvordan en skal gå i ringen.
Er det ikke bare å gå da?
Det er ikke før om en drøy uke vi skal avsted, men det skal visst øves i god tid.
Ellers var det jammen fint å få vanlig mat igjen etter de der dagene sist helg, med ris og fisk til alle måltider. Det smakte helt greit det, men jeg ble jo bare mett en liten stund og så var jeg sulten igjen.
Når middagsgjestene kom i søndags og satt der og koste seg med suppe som luktet godt og deilig kake etterpå, da syntes jeg det var urettferdig.
Ikke hadde de tid til å snakke med meg så mye heller, bare med hverandre rundt bordet. Og fordi jeg hadde vært litt slakk dagen før, så hadde jeg ikke fått langtur den dagen, så jeg hadde så mye spring i bena og var så sulten at jeg syntes jeg måtte si noe om det i dette selskapelige lag.
Ludvig var ikke med for han hadde vært i kaffeslaberas før på dagen og fikk bli hjemme, så jeg hadde ingen å leke med heller.
Gjestene snakket livlig, så da gjorde jeg det også. Høyt og mye. Men ingen ville egentlig høre på meg, så da fortsatte jeg å si det jeg mente.
Til sist hadde jeg nok bjeffet over streken og da hentet mor frem strengeste stemmen sin, som jeg nok ikke har hørt før. TYST! sa hun - og da kom jeg helt av meg en stund.
Så glemte jeg meg litt igjen, men med samme resultat, så da ga jeg opp. I hvert fall til alle hadde gått hjem.
Det kanskje ikke er lov for hunder å bidra med muntlige innlegg ved middagssamtaler...?
Ikke hoppe, ikke bite, ikke snakke høyt, ikke spise på teppet..... Man må oppføre seg ordentlig, må vite.
Pøh!
Tirsdag morgen hadde vi god tid og det var fint vær, så da kjørte vi til skogskanten og gikk Bergstien. Så tok vi strandpromenaden tilbake. Herlig!
Je hadde langline og vi øvde litt innkalling. Hvis jeg var litt langt borte og ikke kom med en gang når jeg ble kalt inn, så løp mor fra meg alt hun kunne og da fikk jeg travelt, for hun må ikke bli borte.
Så møtte vi en bordercolliejente, som jeg fikk hilse på og så fikk vi leke og løpe en stund.
Hun løp kjempefort, så jeg måtte henge i stroppen for å henge med i svingene, men det var innmari morsomt!
Etterpå sov jeg veldig godt.
Onsdag gikk vi omveien om odden og jeg fikk hilse på to herrer. Først Cesar bordercollie og så Charlie labrador. Vi fikk også leke litt før vi måtte gå på kontoret.
Jeg får ikke hilse på alle, selv om jeg gjerne vil det, men når jeg får lov er det veldig moro. Jeg begynner å bli ganske god på å løpe og på å hoppe rundt og over og så'n. Det er deilig å strekke ut i full fart på en lang strand og få være litt villmann en stund.
I dag regnet det og det fristet ikke med noen omvei, så da gikk vi forbi skolegården.
Skolen har begynt nå og det er masse skolebarn ute om morgenen.
Jeg ville gjerne hilse på dem, så jeg stoppet i skoleporten og ville ikke bli med før jeg hadde fått hilse på noen.
Heldigvis kom et par jenter og en gutt og spurte om de kunne klappe meg, og det fikk de lov til.
Mor passet hele tiden på at jeg ikke skulle hoppe. Men de barna er jo ikke så høye, så en trenger egentlig ikke å hoppe for å hilse på dem. De var veldig søte.
Da jeg endelig hadde fått litt klapp og kos, kunne vi gå videre.
Vi måtte innom post/bank i butikken med kassa fra i går.
Egentlig får jeg ikke bli med inn der, men den skranken som vi skal til er like innenfor døren og der er det ingen mat, så jeg blir "smuglet" med inn i kroken. Det er ganske kjedelig å sitte der, men jeg venter pent intil bena på mor til hun er ferdig.
I ettermiddag skal far og jeg kanskje på skogstur og kikke etter sopp.
Det blir spennende.
Han kommer snart og henter meg og nå skinner sola igjen, så det blir fint.
Mor skal jobbe noen timer til, så hun får ikke bli med. Ædabæda.
Hei, hei!
Jeg beklager at det har blitt litt opphold siden sist, men det har rett og slett ikke vært mulig å få skrivehjelp før nå. Pc'n står på kontoret i ukedagene og mor har drevet med andre ting når vi har vært der. Men nå ble det en luke, så da grep jeg sjansen.
Nå skal jeg plutselig stå når jeg skal få godbit. Før måtte jeg sitte pent eller ligge, men nå alltså; Ståååå - og så litt sitt, ligg innimellom, men mest stå.
Skjønner ikke noe, jeg. Men jeg gjør litt av hvert for en godbit og mor blir så fornøyd.
Jeg skal på utstilling, har jeg hørt og da skal jeg stå pent så dommeren kan se hvor fin jeg er i helfigur.
I morgen kommer Elin hjem til oss og skal vise oss hvordan det skal foregå og hvordan en skal gå i ringen.
Er det ikke bare å gå da?
Det er ikke før om en drøy uke vi skal avsted, men det skal visst øves i god tid.
Ellers var det jammen fint å få vanlig mat igjen etter de der dagene sist helg, med ris og fisk til alle måltider. Det smakte helt greit det, men jeg ble jo bare mett en liten stund og så var jeg sulten igjen.
Når middagsgjestene kom i søndags og satt der og koste seg med suppe som luktet godt og deilig kake etterpå, da syntes jeg det var urettferdig.
Ikke hadde de tid til å snakke med meg så mye heller, bare med hverandre rundt bordet. Og fordi jeg hadde vært litt slakk dagen før, så hadde jeg ikke fått langtur den dagen, så jeg hadde så mye spring i bena og var så sulten at jeg syntes jeg måtte si noe om det i dette selskapelige lag.
Ludvig var ikke med for han hadde vært i kaffeslaberas før på dagen og fikk bli hjemme, så jeg hadde ingen å leke med heller.
Gjestene snakket livlig, så da gjorde jeg det også. Høyt og mye. Men ingen ville egentlig høre på meg, så da fortsatte jeg å si det jeg mente.
Til sist hadde jeg nok bjeffet over streken og da hentet mor frem strengeste stemmen sin, som jeg nok ikke har hørt før. TYST! sa hun - og da kom jeg helt av meg en stund.
Så glemte jeg meg litt igjen, men med samme resultat, så da ga jeg opp. I hvert fall til alle hadde gått hjem.
Det kanskje ikke er lov for hunder å bidra med muntlige innlegg ved middagssamtaler...?
Ikke hoppe, ikke bite, ikke snakke høyt, ikke spise på teppet..... Man må oppføre seg ordentlig, må vite.
Pøh!
Tirsdag morgen hadde vi god tid og det var fint vær, så da kjørte vi til skogskanten og gikk Bergstien. Så tok vi strandpromenaden tilbake. Herlig!
Je hadde langline og vi øvde litt innkalling. Hvis jeg var litt langt borte og ikke kom med en gang når jeg ble kalt inn, så løp mor fra meg alt hun kunne og da fikk jeg travelt, for hun må ikke bli borte.
Så møtte vi en bordercolliejente, som jeg fikk hilse på og så fikk vi leke og løpe en stund.
Hun løp kjempefort, så jeg måtte henge i stroppen for å henge med i svingene, men det var innmari morsomt!
Etterpå sov jeg veldig godt.
Onsdag gikk vi omveien om odden og jeg fikk hilse på to herrer. Først Cesar bordercollie og så Charlie labrador. Vi fikk også leke litt før vi måtte gå på kontoret.
Jeg får ikke hilse på alle, selv om jeg gjerne vil det, men når jeg får lov er det veldig moro. Jeg begynner å bli ganske god på å løpe og på å hoppe rundt og over og så'n. Det er deilig å strekke ut i full fart på en lang strand og få være litt villmann en stund.
I dag regnet det og det fristet ikke med noen omvei, så da gikk vi forbi skolegården.
Skolen har begynt nå og det er masse skolebarn ute om morgenen.
Jeg ville gjerne hilse på dem, så jeg stoppet i skoleporten og ville ikke bli med før jeg hadde fått hilse på noen.
Heldigvis kom et par jenter og en gutt og spurte om de kunne klappe meg, og det fikk de lov til.
Mor passet hele tiden på at jeg ikke skulle hoppe. Men de barna er jo ikke så høye, så en trenger egentlig ikke å hoppe for å hilse på dem. De var veldig søte.
Da jeg endelig hadde fått litt klapp og kos, kunne vi gå videre.
Vi måtte innom post/bank i butikken med kassa fra i går.
Egentlig får jeg ikke bli med inn der, men den skranken som vi skal til er like innenfor døren og der er det ingen mat, så jeg blir "smuglet" med inn i kroken. Det er ganske kjedelig å sitte der, men jeg venter pent intil bena på mor til hun er ferdig.
I ettermiddag skal far og jeg kanskje på skogstur og kikke etter sopp.
Det blir spennende.
Han kommer snart og henter meg og nå skinner sola igjen, så det blir fint.
Mor skal jobbe noen timer til, så hun får ikke bli med. Ædabæda.
Hei, hei!
søndag 21. august 2011
Feil dag
Hei!
Moderen her.
Noen dager er bare feil fra en står opp og forblir feil til en legger seg.
Fredag var en slik dag.
Jeg hadde nesten fri (bare en ekstern behandling og tilgjengelig på telefon, så klart) så jeg tenkte at jeg skulle en hel masse og begynte friskt om morgenen å sile saft.
Splasch!
Der lå hele saftsilposen oppe i saften, og med et var store deler av den kjøkkenrorken betenkelig bestenkt med saft av kirsebær, solbær (sv. vinbär) og aroniabær. Riktig farvebombe. Mørkerød sådan.
Det jeg sa da hadde Bella ikke hørt før og jeg håper hun ikke la ordene på minne , for de passer seg ikke for søte piker.
Øyvind fortet seg ut og på jobb da jeg lå på alle fire og tørket, med god hjelp av Bella, som jo gjerne stiller opp ved slike gjøremål.
Jaja. Saften ble omsider silt og smakte forresten godt til sist når den var sukret og ferdig på flasker (som jeg selvfølgelig sølte med).
Dette var dagen da ingenting fløt og hvis det gjorde det så fløt det over. Ting datt ut av hendene, det meste stod i veien og det var ingen ordning på allting - som Pippi Långstrump sa.
For sent skjønner en at slike dager burde tilbringes under dynen til de har gått over.
Det hele ble toppet med at Bella fikk løs mave om kvelden. Skitt au. Litt senere kom kveldsmaten i retur og Øyvind, som ikke er så veldig sterk når det gjelder den slags, pep fra underetasjen at "Bella har kastet opp" - hvilket skulle tolkes dithen at mor skulle komme og ordne opp i sølet.
Kl. 04.10 våkner jeg av at Bella er på vei ned trappen. Jeg, som hadde håpet på at det var en kortvarig mavehistorie skjønte da at det var det ikke.
Frokosten - kokt ris og kokt, ren kylling - ble også returnert den veien den kom inn så da tok en kjapp telefon til Mjøsa Hesteklinikk og fikk Karina på tråden.
Hun rådet meg til å gi fiskeboller og ris og mose det samt gi det i små mengder ofte.
Ris og hvit fisk ble kokt og kjørt i mikseren sammen med fiskeboller og litt kraft. Zoolak - melkesyrebakterier i pastaform ble innkjøpt og dosert etter oppskrift.
Det funket og en litt formiddagsslakk Bella kviknet til ut over dagen.
Det meste av det som ikke ble gjort om fredagen ble unnagjort i går og nu går alt så meget bedere. Huset er renere enn på lenge og det var jammen på tide.
Bella var fortsatt litt tynn i maven i morges og hadde behov for tur kl 05.45. (da er det veldig stille på en søndag), men maten går da den retning den skal i alle fall og jenta er kvikk og sulten hele tiden.
Bella fylte fem måneder i går. Vekten i hundebutikken viste 20 kg på fredagen og mankhøyde over bakken er 54,5 cm - en sklank og langbent skjønnhet.
Vi har meldt henne på en utstilling om 14 dager på Hundorp (passende stedsnavn for en hundeutstilling). Hun må på grunn av sin unge alder stille i valpeklassen og vi, som er noviser i faget tar det som en treningstur for evt. fremtidige tyngere veiende utstillinger.
Utstillingshalsbånd er innkjøpt, Joachims og Gunnels råd lagret og vi skal øve på å stå fint og å løpe i ring.
Om en times tid kommer Nis, Eva og Ludvig og kanskje Martin også. Så kommer Kjersti og Bjørn og til sist Thea, som må spille fotballkamp først.
Vi skal spise hjemmelaget fiskesuppe, som jeg tror blir god. Det er suppevær i dag. Kaldt og regnfullt.
Så har jeg forsøkt meg på ostekake med kirsebær fra naboens tre. Jeg er ingen stor baker, så det blir spennende å smake.
Nå er det et lite opphold i regnværet, så jeg skal ut og plukke inn noen kronblader til kakepynt.
Fortsatt god søndag!
Ps. Bella hilser alle og kommer sterkt tilbake ved neste anledning.
Moderen her.
Noen dager er bare feil fra en står opp og forblir feil til en legger seg.
Fredag var en slik dag.
Jeg hadde nesten fri (bare en ekstern behandling og tilgjengelig på telefon, så klart) så jeg tenkte at jeg skulle en hel masse og begynte friskt om morgenen å sile saft.
Splasch!
Der lå hele saftsilposen oppe i saften, og med et var store deler av den kjøkkenrorken betenkelig bestenkt med saft av kirsebær, solbær (sv. vinbär) og aroniabær. Riktig farvebombe. Mørkerød sådan.
Det jeg sa da hadde Bella ikke hørt før og jeg håper hun ikke la ordene på minne , for de passer seg ikke for søte piker.
Øyvind fortet seg ut og på jobb da jeg lå på alle fire og tørket, med god hjelp av Bella, som jo gjerne stiller opp ved slike gjøremål.
Jaja. Saften ble omsider silt og smakte forresten godt til sist når den var sukret og ferdig på flasker (som jeg selvfølgelig sølte med).
Dette var dagen da ingenting fløt og hvis det gjorde det så fløt det over. Ting datt ut av hendene, det meste stod i veien og det var ingen ordning på allting - som Pippi Långstrump sa.
For sent skjønner en at slike dager burde tilbringes under dynen til de har gått over.
Det hele ble toppet med at Bella fikk løs mave om kvelden. Skitt au. Litt senere kom kveldsmaten i retur og Øyvind, som ikke er så veldig sterk når det gjelder den slags, pep fra underetasjen at "Bella har kastet opp" - hvilket skulle tolkes dithen at mor skulle komme og ordne opp i sølet.
Kl. 04.10 våkner jeg av at Bella er på vei ned trappen. Jeg, som hadde håpet på at det var en kortvarig mavehistorie skjønte da at det var det ikke.
Frokosten - kokt ris og kokt, ren kylling - ble også returnert den veien den kom inn så da tok en kjapp telefon til Mjøsa Hesteklinikk og fikk Karina på tråden.
Hun rådet meg til å gi fiskeboller og ris og mose det samt gi det i små mengder ofte.
Ris og hvit fisk ble kokt og kjørt i mikseren sammen med fiskeboller og litt kraft. Zoolak - melkesyrebakterier i pastaform ble innkjøpt og dosert etter oppskrift.
Det funket og en litt formiddagsslakk Bella kviknet til ut over dagen.
Det meste av det som ikke ble gjort om fredagen ble unnagjort i går og nu går alt så meget bedere. Huset er renere enn på lenge og det var jammen på tide.
Bella var fortsatt litt tynn i maven i morges og hadde behov for tur kl 05.45. (da er det veldig stille på en søndag), men maten går da den retning den skal i alle fall og jenta er kvikk og sulten hele tiden.
Bella fylte fem måneder i går. Vekten i hundebutikken viste 20 kg på fredagen og mankhøyde over bakken er 54,5 cm - en sklank og langbent skjønnhet.
Vi har meldt henne på en utstilling om 14 dager på Hundorp (passende stedsnavn for en hundeutstilling). Hun må på grunn av sin unge alder stille i valpeklassen og vi, som er noviser i faget tar det som en treningstur for evt. fremtidige tyngere veiende utstillinger.
Utstillingshalsbånd er innkjøpt, Joachims og Gunnels råd lagret og vi skal øve på å stå fint og å løpe i ring.
Om en times tid kommer Nis, Eva og Ludvig og kanskje Martin også. Så kommer Kjersti og Bjørn og til sist Thea, som må spille fotballkamp først.
Vi skal spise hjemmelaget fiskesuppe, som jeg tror blir god. Det er suppevær i dag. Kaldt og regnfullt.
Så har jeg forsøkt meg på ostekake med kirsebær fra naboens tre. Jeg er ingen stor baker, så det blir spennende å smake.
Nå er det et lite opphold i regnværet, så jeg skal ut og plukke inn noen kronblader til kakepynt.
Fortsatt god søndag!
Ps. Bella hilser alle og kommer sterkt tilbake ved neste anledning.
tirsdag 16. august 2011
Hverdagsmorgen
Hei!
Nå er der da alltså hverdag igjen og det er i grunnen helt greit. Da er det nesten faste rutiner og det liker jeg.
Særlig om morgenen.
Sånn litt før vekkerklokka til ringer, tasser jeg inn på soverommet og hopper opp i senga mellom mor og far. Så ligger vi der og koser oss en stund alle tre.
Etter hvert vil jeg gjerne ut en tur, så da krafser jeg litt ekstra på mor. Det er hun som er oppe først, for hun liker å ha god tid før hun skal på jobb.
Vi går en tur rund kvartalet hvis det ikke regner, for da går vi bare så langt vi må.
Det er veldig stille rundt omkring så tidlig og alle lyder blir veldig tydelige.
Når vi kommer hjem tar vi med avisen inn.
Da er det tid for frokost. Jeg får først. Det er rått valpefôr fra Vom og går veldig fort å spise.
Etterpå får jeg ballen min. Den er grønn og har et hull og er fylt med fôrkuler. Den triller jeg rundt på gulvet og så kommer kulene ut så jeg kan spise dem.
Far sover fortsatt, så vi må være litt stille.
Så er det mor som skal spise og bla i avisen. Da legger jeg meg ved siden av og bare slapper av.
Jeg pleier å få en skje med hjemmelaget yoghurt også. Den er veldig god.
Så kommer far opp og svinser rundt litt. Han spiser ikke frokost og kommer ganske fort i klærne, koser litt med meg, nusser på mor og går til sin jobb.
Mor har alltid noe som skal gjøres når hun har spist ferdig. Enten vanner hun blomster , bretter klær eller kanskje lager hun mat.
Jeg liker best når hun er på kjøkkenet, for da hender det at jeg får en liten sleik jeg også.
Ellers pleier jeg å få margbenet mitt så jeg har noe å gjøre. Det er tomt for lenge siden, men hvis man smører litt leverpostei inni hullet så blit det veldig godt å gnage på igjen.
Nesten hver morgen blir jeg kammet. Det er ikke så gøy, men en venner seg til mye. Jeg må bare få lov å holde litt i armen hennes av og til. Jeg biter ikke nå som når jeg var liten, bare holder litt. Hvis jeg skulle holde for hardt, ser mor på meg med rynke mellom øyebrynene og da slipper jeg med en gang.
Så er det etter hvert dags for turen til jobbet og hvis mor ikke har somlet for lenge i dusjen får vi god tid og kan gå en lengere vei.
Det er fint, for da sover jeg så godt etterpå.
Men nå er tirsdagen på jobb over og vi skal hjem. Jeg har vært selskapelig her en stund og er fornøyd med min innsats.
Vi voffes!
Nå er der da alltså hverdag igjen og det er i grunnen helt greit. Da er det nesten faste rutiner og det liker jeg.
Særlig om morgenen.
Sånn litt før vekkerklokka til ringer, tasser jeg inn på soverommet og hopper opp i senga mellom mor og far. Så ligger vi der og koser oss en stund alle tre.
Etter hvert vil jeg gjerne ut en tur, så da krafser jeg litt ekstra på mor. Det er hun som er oppe først, for hun liker å ha god tid før hun skal på jobb.
Vi går en tur rund kvartalet hvis det ikke regner, for da går vi bare så langt vi må.
Det er veldig stille rundt omkring så tidlig og alle lyder blir veldig tydelige.
Når vi kommer hjem tar vi med avisen inn.
Da er det tid for frokost. Jeg får først. Det er rått valpefôr fra Vom og går veldig fort å spise.
Etterpå får jeg ballen min. Den er grønn og har et hull og er fylt med fôrkuler. Den triller jeg rundt på gulvet og så kommer kulene ut så jeg kan spise dem.
Far sover fortsatt, så vi må være litt stille.
Så er det mor som skal spise og bla i avisen. Da legger jeg meg ved siden av og bare slapper av.
Jeg pleier å få en skje med hjemmelaget yoghurt også. Den er veldig god.
Så kommer far opp og svinser rundt litt. Han spiser ikke frokost og kommer ganske fort i klærne, koser litt med meg, nusser på mor og går til sin jobb.
Mor har alltid noe som skal gjøres når hun har spist ferdig. Enten vanner hun blomster , bretter klær eller kanskje lager hun mat.
Jeg liker best når hun er på kjøkkenet, for da hender det at jeg får en liten sleik jeg også.
Ellers pleier jeg å få margbenet mitt så jeg har noe å gjøre. Det er tomt for lenge siden, men hvis man smører litt leverpostei inni hullet så blit det veldig godt å gnage på igjen.
Nesten hver morgen blir jeg kammet. Det er ikke så gøy, men en venner seg til mye. Jeg må bare få lov å holde litt i armen hennes av og til. Jeg biter ikke nå som når jeg var liten, bare holder litt. Hvis jeg skulle holde for hardt, ser mor på meg med rynke mellom øyebrynene og da slipper jeg med en gang.
Så er det etter hvert dags for turen til jobbet og hvis mor ikke har somlet for lenge i dusjen får vi god tid og kan gå en lengere vei.
Det er fint, for da sover jeg så godt etterpå.
Men nå er tirsdagen på jobb over og vi skal hjem. Jeg har vært selskapelig her en stund og er fornøyd med min innsats.
Vi voffes!
søndag 14. august 2011
Sensommerhelg
Heisan!
Etter frokosten i går satte mor og far igang med å knuse urtesaltet som hadde stått til tørk og duftet friskt en god stund i stua. De så ganske så fornøyde ut og sa at de aldri hadde laget så mye som i år. (Det kommer sikkert av at jeg har hjulpet til i hagen i hele sommer.) Seks omganger har de laget, så dette fikk bli den siste sa de. Nå var det forresten på tide å begynne å plukke ned både det ene og det andre her i hagen.
Hmm, tenkte jeg, som fortsatt følte på at jeg hedde passet Erle i to dager. Det hørtes litt kjedelig ut, så jeg gikk og tok meg en velfortjent hvil imens de holdt på med sitt - mor i urtehagen og far med kantklipperen rundtomkring.
Sånn holdt de på en stund, men så var det min tur. Mor tok meg med til skogen når far skulle klippe gresset. Jeg fikk langline på og vi gikk en ganske lang tur og trente på at jeg skulle komme tilbake til mor når hun ropte på meg, litt på å gå pent ved siden av og så fikk jeg løpe som jeg ville - nesten - innimellom.
Når mor roper "Hit!" skal jeg løpe helt bort til henne og sette snuten mot venstre håden hennes. Da får jeg "Klikk" og godbit. Gjør jeg ikke det, får jeg ingenting. Jeg vill alltid ha godbit, så jeg er flink.
Etter turen dro mor for å handle. Da hjalp jeg far med å ta ned agurkplantene på balkongen. Det hadde ikke vært noen bra agurksommer, sa han, men han plukket da ned noen alikevel. De er små og har skjegg og skal syltes etterpå.
Hver dag plukkes det bønner fra de høye plantene som vokser oppetter stolpene under balkongen. Prydbønner heter de visst. (De ble skjermet med netting og plast når jeg kom, for at jeg ikke skulle bite i dem...)
Det virker som far koser seg veldig med det og holder regning med hvor mange som er blitt høstet inn.
Noen får bli hengende og skal brukes til frø neste vår. De er kjempedigre nå.
Så plukker vi bær. Solbær og rips (svarta och röda vinbär) har vi, og så har vi stikkelsbær (krusbär). Dem liker jeg best for de er søte og deilige inni nå.
Jeg plukker dem selv og jeg skjønner hvorfor de heter stikkelsbær, for hvis en ikke passer snuten sin, kan en stikke seg ordentlig. Men jeg har fått til en fin teknikk og er innom buskene flere ganger om dagen.
Naboen har bringebær (hallon). De er også innmari gode, men de fleste bærene er på andre siden av gjerdet, så jeg får ikke tak i dem.
Om kvelden kom Erle med mamma Stine. Erle var lit sutrete, så mor og jeg ble sendt på trilletur med en gang så Erle skulle få sove. Når vi kom tilbake satte vi vognen under epletreet og jeg la meg ute på plenen så jeg kunne holde øye med henne. Når hun våknet og ropte på flokken sin, så var jeg der med en gang!
Så kom Lars tilbake fra Tsjekkia og både jeg og Erle ble kjempeglade og vi ville bare være hos ham begge to.
Vi satt i hagen og spiste rekene. Erle satt på pledd på gresset og jeg passet på henne tils mor syntes at Erle skulle sitte i stolen sin, så mor slapp å holde øye med meg.
Hva da "holde øye med meg"? Jeg er da god til å passe Erle jeg og kan holde henne litt i baklabbebne så hun ikke krabber av gårde.
Rekene var gode i alle fall.
Etterpå ble skallene kokt i gryte med masse krydder og grønnsaker. Det skulle lages fiskesuppe av kraften som ble ut av det siden. Rare greier.
Det er ikke så varmt om kveldene nå lengere. For meg går det helt fint, for jeg har lang, tykk pels, men menneskene måtte tulle seg inn i pledd etter en stund.
Ikke er det så lyst om nettene heller. Det er litt rart. Og når vi er inne er det mennesker som beveger seg i vinduene og i balkongdøren. Det har det jo ikke gjort før, så dem må jeg boffe litt på.
Da sier mor at det "bare er speilbilde av oss". Hvordan skal jeg kunne vite det da?!
I dag passet vi Erle igjen om morgenen, så Lars og Stine kunne få sove litt lengere. Og så gikk vi trilletur.
Da traff vi en Kooikerdame, som jeg fikk leke med på stranden.
Åh, det er deilig å løpe fort, fort, fort.
Mor skulle ordne litt it drivhuset etterpå, så jeg hjalp henne med å plante om noen avleggere. I urtehagen ville hun ikke ha hjelp, så jeg sto utenfor og klaget på urettferdigheten. Jeg er nemlig god til å grave og det var nettopp det hun gjorde.
OK, jeg fikk være med og vanne litt etterpå.
Så var det kjøkkentjeneste. Mor skulle bake muffins, sa hun.
Hun pleier ikke å bake, så her var det nødvendig å være tilgjengelig.
Når hun var ferdig med røren, smakte hun selv litt på vispene og så fikk jeg ordne resten av den vasken.
Det var bare det at det var allt for lite røre på de vispene.
Jeg la meg ned ved skålen min og bjeffet en liten antydning om at det burde vært mere der, men da sa hun at det ikke var sundt med for mye av den slags.
Hvorfor må det være så sundt hele tiden? Det smakte jo kempegodt!
Det duftet himmelsk av det som kom ut av ovnen også. Men om jeg fikk smake? Nei da!!! Ikke far heller. Ikke før etter middagen. Da fikk jeg smuler i skålen min.
Smuler...Jeg går i streik!
Kveldsturen gikk til Ludvig.
Jeg har faktisk ikke vært hjemme hos ham før. Men allerede utenfor hekken kunne jeg lukte at her bor en jeg kjenner.
Vi var veldig glade for å se hverandre igjen og baset rundt i hagen en stund og ble både våte og møkkete for det regnet. Det var morsomt.
Så måtte vi gå hjem.
I morgen er det mandag og det er visst en lang arbeidsdag i vente.
Sov godt!
Etter frokosten i går satte mor og far igang med å knuse urtesaltet som hadde stått til tørk og duftet friskt en god stund i stua. De så ganske så fornøyde ut og sa at de aldri hadde laget så mye som i år. (Det kommer sikkert av at jeg har hjulpet til i hagen i hele sommer.) Seks omganger har de laget, så dette fikk bli den siste sa de. Nå var det forresten på tide å begynne å plukke ned både det ene og det andre her i hagen.
Hmm, tenkte jeg, som fortsatt følte på at jeg hedde passet Erle i to dager. Det hørtes litt kjedelig ut, så jeg gikk og tok meg en velfortjent hvil imens de holdt på med sitt - mor i urtehagen og far med kantklipperen rundtomkring.
Sånn holdt de på en stund, men så var det min tur. Mor tok meg med til skogen når far skulle klippe gresset. Jeg fikk langline på og vi gikk en ganske lang tur og trente på at jeg skulle komme tilbake til mor når hun ropte på meg, litt på å gå pent ved siden av og så fikk jeg løpe som jeg ville - nesten - innimellom.
Når mor roper "Hit!" skal jeg løpe helt bort til henne og sette snuten mot venstre håden hennes. Da får jeg "Klikk" og godbit. Gjør jeg ikke det, får jeg ingenting. Jeg vill alltid ha godbit, så jeg er flink.
Etter turen dro mor for å handle. Da hjalp jeg far med å ta ned agurkplantene på balkongen. Det hadde ikke vært noen bra agurksommer, sa han, men han plukket da ned noen alikevel. De er små og har skjegg og skal syltes etterpå.
Hver dag plukkes det bønner fra de høye plantene som vokser oppetter stolpene under balkongen. Prydbønner heter de visst. (De ble skjermet med netting og plast når jeg kom, for at jeg ikke skulle bite i dem...)
Det virker som far koser seg veldig med det og holder regning med hvor mange som er blitt høstet inn.
Noen får bli hengende og skal brukes til frø neste vår. De er kjempedigre nå.
Så plukker vi bær. Solbær og rips (svarta och röda vinbär) har vi, og så har vi stikkelsbær (krusbär). Dem liker jeg best for de er søte og deilige inni nå.
Jeg plukker dem selv og jeg skjønner hvorfor de heter stikkelsbær, for hvis en ikke passer snuten sin, kan en stikke seg ordentlig. Men jeg har fått til en fin teknikk og er innom buskene flere ganger om dagen.
Naboen har bringebær (hallon). De er også innmari gode, men de fleste bærene er på andre siden av gjerdet, så jeg får ikke tak i dem.
Om kvelden kom Erle med mamma Stine. Erle var lit sutrete, så mor og jeg ble sendt på trilletur med en gang så Erle skulle få sove. Når vi kom tilbake satte vi vognen under epletreet og jeg la meg ute på plenen så jeg kunne holde øye med henne. Når hun våknet og ropte på flokken sin, så var jeg der med en gang!
Så kom Lars tilbake fra Tsjekkia og både jeg og Erle ble kjempeglade og vi ville bare være hos ham begge to.
Vi satt i hagen og spiste rekene. Erle satt på pledd på gresset og jeg passet på henne tils mor syntes at Erle skulle sitte i stolen sin, så mor slapp å holde øye med meg.
Hva da "holde øye med meg"? Jeg er da god til å passe Erle jeg og kan holde henne litt i baklabbebne så hun ikke krabber av gårde.
Rekene var gode i alle fall.
Etterpå ble skallene kokt i gryte med masse krydder og grønnsaker. Det skulle lages fiskesuppe av kraften som ble ut av det siden. Rare greier.
Det er ikke så varmt om kveldene nå lengere. For meg går det helt fint, for jeg har lang, tykk pels, men menneskene måtte tulle seg inn i pledd etter en stund.
Ikke er det så lyst om nettene heller. Det er litt rart. Og når vi er inne er det mennesker som beveger seg i vinduene og i balkongdøren. Det har det jo ikke gjort før, så dem må jeg boffe litt på.
Da sier mor at det "bare er speilbilde av oss". Hvordan skal jeg kunne vite det da?!
I dag passet vi Erle igjen om morgenen, så Lars og Stine kunne få sove litt lengere. Og så gikk vi trilletur.
Da traff vi en Kooikerdame, som jeg fikk leke med på stranden.
Åh, det er deilig å løpe fort, fort, fort.
Mor skulle ordne litt it drivhuset etterpå, så jeg hjalp henne med å plante om noen avleggere. I urtehagen ville hun ikke ha hjelp, så jeg sto utenfor og klaget på urettferdigheten. Jeg er nemlig god til å grave og det var nettopp det hun gjorde.
OK, jeg fikk være med og vanne litt etterpå.
Så var det kjøkkentjeneste. Mor skulle bake muffins, sa hun.
Hun pleier ikke å bake, så her var det nødvendig å være tilgjengelig.
Når hun var ferdig med røren, smakte hun selv litt på vispene og så fikk jeg ordne resten av den vasken.
Det var bare det at det var allt for lite røre på de vispene.
Jeg la meg ned ved skålen min og bjeffet en liten antydning om at det burde vært mere der, men da sa hun at det ikke var sundt med for mye av den slags.
Hvorfor må det være så sundt hele tiden? Det smakte jo kempegodt!
Det duftet himmelsk av det som kom ut av ovnen også. Men om jeg fikk smake? Nei da!!! Ikke far heller. Ikke før etter middagen. Da fikk jeg smuler i skålen min.
Smuler...Jeg går i streik!
Kveldsturen gikk til Ludvig.
Jeg har faktisk ikke vært hjemme hos ham før. Men allerede utenfor hekken kunne jeg lukte at her bor en jeg kjenner.
Vi var veldig glade for å se hverandre igjen og baset rundt i hagen en stund og ble både våte og møkkete for det regnet. Det var morsomt.
Så måtte vi gå hjem.
I morgen er det mandag og det er visst en lang arbeidsdag i vente.
Sov godt!
lørdag 13. august 2011
Erle og jeg
Hei!
I to dager har mor, far og jeg passet Elre, for Stine har vært på jobb og Lars i Tsjekkia med bandet han spiller i. Ram-zet heter de og de har spilt på festival der borte.
Det har gått helt fint å være barnevakt synes jeg.
Mor og jeg var bare på jobb en liten tur torsdag formiddag. Da var det far som passet på. Etterpå bytte vi og mor og jeg tok over passingen - passe til lunsj.
Jeg får det ganske travelt når Erle skal spise, for jeg må hele tiden rydde under stolen hennes. Det detter ned masse smuler hele tiden - og leker, så en må passe hodet sitt også.
Erle er ikke alltid like flink til å spise, så det hender ikke så sjelden at jeg får restene.
Av og til setter jeg meg ved siden av henne når hun skal spise og så forsøker jeg å hypnotiseres skjeen til å komme til min munn i stedet for til hennes - hun vil jo ikke ha, og da kan jeg jo ta det! Men nei da... Da er det like greit å krabbe under bordet å ligge der og vente på det som detter ned.
Erle lærer litt av meg, tror jeg. Hun har ikke skjønt ennå, at man kan gå på alle fire som jeg gjør. Hun drar seg frem med bare fremlabbene. Men de siste dagene tror jeg hun har sett på meg og forsøker å gjøre likedant.
Jeg vil gjerne at hun leker litt mere med meg når hun ligger på gulvet, så jeg inviterer ofte til det, men da kommer mor eller far og sier at jeg skal være forsiktig.
Jajajaaa, jeg vet jo det, men jeg vil jo leke..!
Så da må noen finne på noe til meg også som jeg ken drive på med. Ellers så kan jeg legge meg tett inntil og bare se på, kanskje hjelpe Erle og holde i en leke eller så.
Smukkken (nappen) hennes er fin å ha i munnen. Men da ler de av meg og sier at jeg ikke kan ha den. Neivel da...!
Når Erle skal sove på dagen hender det ofte at de putter henne i vognen og så drar vi på trilletur.
Det er best når vi går alle sammen. for da kan jeg snuse litt mere rundt. Sånn' som i går formiddag, når far var hjemme også. Da gikk vi en lang tur og jeg fikk base litt i vannkanten nede ver Domkirkeodden. De hadde glemt smukken til Erle (amatører!), så hun sovnet ikke, men hun var likevel fornøyd så lenge hun fikk sitte opp og se seg rundt. Etterpå sovnet hun oppi bæreselen sin på ryggen til mor.
Er det bare en som triller og har med meg samtidig, så må jeg gå ganske så pent ved siden av og det er jo ikke alltid like lett.
Erle holder på å få tenner, så hun er som meg; liker å bite på alt.
Jeg har fått mine, men jeg liker alikevel å bite på alt mulig. Filleryene (trasmattorna) her hjemme, for eksempel. De er fine å trekke tråder ut av. Mor og far er ikke så glade for det, tror jeg, så det hender stort sett at jeg får tilbud om noe annet å bite i - som ikke nødvendigvis er like interessant alltid, men av og til er det et godt bytte.
Men etter at melketennene ble borte har jeg i alle fall sluttet å tygge på møblene. Ikke biter jeg så mye på menneskene heller, og det er de glade for her.
I dag skal vi ikke være barnevakter, så da blir det kanskje skogstur og hagearbeid.
Men i kveld kommer Lars hjem fra Tsjekkia og da skal vi spise reker her allesammen. Det er godt. Jeg pleier å få smake litt når vi har det. Altfor lite, så klart - det er for salt sier dem - men hellere litt enn ingenting.
Ha en morsom dag, folkens!
I to dager har mor, far og jeg passet Elre, for Stine har vært på jobb og Lars i Tsjekkia med bandet han spiller i. Ram-zet heter de og de har spilt på festival der borte.
Det har gått helt fint å være barnevakt synes jeg.
Mor og jeg var bare på jobb en liten tur torsdag formiddag. Da var det far som passet på. Etterpå bytte vi og mor og jeg tok over passingen - passe til lunsj.
Jeg får det ganske travelt når Erle skal spise, for jeg må hele tiden rydde under stolen hennes. Det detter ned masse smuler hele tiden - og leker, så en må passe hodet sitt også.
Erle er ikke alltid like flink til å spise, så det hender ikke så sjelden at jeg får restene.
Av og til setter jeg meg ved siden av henne når hun skal spise og så forsøker jeg å hypnotiseres skjeen til å komme til min munn i stedet for til hennes - hun vil jo ikke ha, og da kan jeg jo ta det! Men nei da... Da er det like greit å krabbe under bordet å ligge der og vente på det som detter ned.
Erle lærer litt av meg, tror jeg. Hun har ikke skjønt ennå, at man kan gå på alle fire som jeg gjør. Hun drar seg frem med bare fremlabbene. Men de siste dagene tror jeg hun har sett på meg og forsøker å gjøre likedant.
Jeg vil gjerne at hun leker litt mere med meg når hun ligger på gulvet, så jeg inviterer ofte til det, men da kommer mor eller far og sier at jeg skal være forsiktig.
Jajajaaa, jeg vet jo det, men jeg vil jo leke..!
Så da må noen finne på noe til meg også som jeg ken drive på med. Ellers så kan jeg legge meg tett inntil og bare se på, kanskje hjelpe Erle og holde i en leke eller så.
Smukkken (nappen) hennes er fin å ha i munnen. Men da ler de av meg og sier at jeg ikke kan ha den. Neivel da...!
Når Erle skal sove på dagen hender det ofte at de putter henne i vognen og så drar vi på trilletur.
Det er best når vi går alle sammen. for da kan jeg snuse litt mere rundt. Sånn' som i går formiddag, når far var hjemme også. Da gikk vi en lang tur og jeg fikk base litt i vannkanten nede ver Domkirkeodden. De hadde glemt smukken til Erle (amatører!), så hun sovnet ikke, men hun var likevel fornøyd så lenge hun fikk sitte opp og se seg rundt. Etterpå sovnet hun oppi bæreselen sin på ryggen til mor.
Er det bare en som triller og har med meg samtidig, så må jeg gå ganske så pent ved siden av og det er jo ikke alltid like lett.
Erle holder på å få tenner, så hun er som meg; liker å bite på alt.
Jeg har fått mine, men jeg liker alikevel å bite på alt mulig. Filleryene (trasmattorna) her hjemme, for eksempel. De er fine å trekke tråder ut av. Mor og far er ikke så glade for det, tror jeg, så det hender stort sett at jeg får tilbud om noe annet å bite i - som ikke nødvendigvis er like interessant alltid, men av og til er det et godt bytte.
Men etter at melketennene ble borte har jeg i alle fall sluttet å tygge på møblene. Ikke biter jeg så mye på menneskene heller, og det er de glade for her.
I dag skal vi ikke være barnevakter, så da blir det kanskje skogstur og hagearbeid.
Men i kveld kommer Lars hjem fra Tsjekkia og da skal vi spise reker her allesammen. Det er godt. Jeg pleier å få smake litt når vi har det. Altfor lite, så klart - det er for salt sier dem - men hellere litt enn ingenting.
Ha en morsom dag, folkens!
onsdag 10. august 2011
Hverdag hver dag.
Hallo!
Nå har jeg jobbet i tre dager og det har gått helt fint.
Vi har hatt litt myk start med ikke så mange pasienter. Mor sier att det alltid er rolig like etter ferien, så i mandags begynte vi ikke før kl 11. Dvs vi var på kontoret tre kvarter før, for å gjøre oss istand og komme i orden før første mann kom.
Siden vi hadde så god tid på formiddagen fant mor på at vi skulle gå en liten omvei. Egentlig er det ikke så mye lengre, men vi brukte en hel masse tid, for vi hadde med klikkeren og godteposen og så skulle vi øve på å gå pent i bånd og på å være oppmerksomme på hverandre.
Jeg synes det er veldig trivelig med disse øvelsene, så jeg går gjerne pent og kikker gjerne på mor, for det lønner seg nesten hver gang.
Om kvelden ble jeg puttet i bilen og far hadde hengt en dings bakpå (tilhenger, red. anm.) og så kjørte vi ivei.
Det skramlet litt mere med den greia bak på bilen, men det gikk bra.
Vi for ut av Hamar og etter en stund stoppet vi på enda ett nytt sted i mit liv.
Da skulle vi innom på snarvisitt og si hei til en av damene som pleier å være hos oss på jobben. Det var trivelig for de hadde stor hage med masse trær og busker og kriker og kroker - naturtomt, sa de. Så hadde de hundekjeks også og jeg fikk vann fra en fin porselenskål.
Vi ble ikke så lenge for det viste seg att det vi egentlig skulle var å hente ved litt legere opp i bakken, så da måtte vikomme oss dit.
Jeg måtte sitte i buret imens mor og far lesset sekker med ved sammen med Sverre, som hadde hogget den og puttet den i sekkene.
Etterpå fikk jeg komme ut og hilse.
Sverre og Berit har en jakthund som heter Jana. Hun bor i hundegård og er nesten gammel. Vi gikk inn til henne så vi også kunne hilse og jeg ville veldig gjerne leke, men Jana hadde ikke så lyst, så hun stod mest og så på meg når jeg hoppet og spratt. Snill var hun i alle fall.
Så ble vi innvitert på kaffe og kaker. Jeg fikk også smake kake og hundekjeks og så lå jeg veldig pent ved siden av bordet og oppførte meg som en flink jente.
Nedenfor på ett jorde gikk fire hester og beitet. Når vi kikket på dem fra hagen, var de større enn meg, men nå jeg kunne kikke ned på dem fra terrassen så var jeg størst, så da boffa jeg litt på dem.
Når vi kom hjem skulle all veden bæres inn til husveggen og grinden måtte være åpen.
Jeg benyttet anledningen til å sjekke ut en av nabohagene når ingen hadde tid til å snakke med meg, men så fant mor frem en stor tørrfiskbit, som jeg gnagde på på min faste gnageplass i hagen. Etterpå hjalp jeg til med å få inn sekkene og så til at de ble lagt pent på plass, regnet over hvor mange det var og forsøkte også å teste kvaliteten på den, men den lå i netting, så det gikk ikke.
Mor syntes jeg var flink som ikke forsøkte å stikke av noe mere.
Tirsdag gikk vi den vanlige veien till jobb, men med klikk og godis og terning, så det tok sin tid.
Om kvelden kom Lars, Stine og Erle.
Jeg liker å ha mange mennesker i huset, for da er det flere som kan snakke med meg.
Jeg har kommet på en ny måte å få oppmerksomhet på (og det vil jeg helst ha nesten hele tiden);
Hvis alle står og holder på med noe, f. eks. ved kjøkkenbenken, da hopper jeg opp med fremlabbene og krafser dem på ryggen - helst på mor. Hjelper ikke det så sier jeg det jeg mener høyt.
Det er ikke sikkert det hjelper, for de forstår jo ikke helt språket mit, men det er ganske morsomt en stund.
Erle våknet ganske tidlig i morges og spiste frokost før vi gikk. Jeg la meg strategisk under bordet og fagnet opp alle smuler som datt ned - og det var ganske mange, for Erle er ikke så flink til å spise maten sin som jeg er.
Det regnet veldig når viskulle gå til jobbet, så da ble det ingen klikking. Jeg synes ikke noe om det været, så jeg dro ikke i båndet uansett.
Det var godt å komme inn på kontoret og få tørket seg.
I dag har jeg dessuten hatt det litt travelt med å hilse på nye og gamle pasienter.
Det er ikke alltid det passer slik, men når det gjør det så trives jeg veldig godt for jeg får masse kos og masse skryt.
Ellers er det ganske deilig å slappe av på bakrommet og lade opp til ettermiddagen.
I morgen skal vi bare jobbe en liten stund for etterpå skal vi passe Erle.
Ha det!
Nå har jeg jobbet i tre dager og det har gått helt fint.
Vi har hatt litt myk start med ikke så mange pasienter. Mor sier att det alltid er rolig like etter ferien, så i mandags begynte vi ikke før kl 11. Dvs vi var på kontoret tre kvarter før, for å gjøre oss istand og komme i orden før første mann kom.
Siden vi hadde så god tid på formiddagen fant mor på at vi skulle gå en liten omvei. Egentlig er det ikke så mye lengre, men vi brukte en hel masse tid, for vi hadde med klikkeren og godteposen og så skulle vi øve på å gå pent i bånd og på å være oppmerksomme på hverandre.
Jeg synes det er veldig trivelig med disse øvelsene, så jeg går gjerne pent og kikker gjerne på mor, for det lønner seg nesten hver gang.
Om kvelden ble jeg puttet i bilen og far hadde hengt en dings bakpå (tilhenger, red. anm.) og så kjørte vi ivei.
Det skramlet litt mere med den greia bak på bilen, men det gikk bra.
Vi for ut av Hamar og etter en stund stoppet vi på enda ett nytt sted i mit liv.
Da skulle vi innom på snarvisitt og si hei til en av damene som pleier å være hos oss på jobben. Det var trivelig for de hadde stor hage med masse trær og busker og kriker og kroker - naturtomt, sa de. Så hadde de hundekjeks også og jeg fikk vann fra en fin porselenskål.
Vi ble ikke så lenge for det viste seg att det vi egentlig skulle var å hente ved litt legere opp i bakken, så da måtte vikomme oss dit.
Jeg måtte sitte i buret imens mor og far lesset sekker med ved sammen med Sverre, som hadde hogget den og puttet den i sekkene.
Etterpå fikk jeg komme ut og hilse.
Sverre og Berit har en jakthund som heter Jana. Hun bor i hundegård og er nesten gammel. Vi gikk inn til henne så vi også kunne hilse og jeg ville veldig gjerne leke, men Jana hadde ikke så lyst, så hun stod mest og så på meg når jeg hoppet og spratt. Snill var hun i alle fall.
Så ble vi innvitert på kaffe og kaker. Jeg fikk også smake kake og hundekjeks og så lå jeg veldig pent ved siden av bordet og oppførte meg som en flink jente.
Nedenfor på ett jorde gikk fire hester og beitet. Når vi kikket på dem fra hagen, var de større enn meg, men nå jeg kunne kikke ned på dem fra terrassen så var jeg størst, så da boffa jeg litt på dem.
Når vi kom hjem skulle all veden bæres inn til husveggen og grinden måtte være åpen.
Jeg benyttet anledningen til å sjekke ut en av nabohagene når ingen hadde tid til å snakke med meg, men så fant mor frem en stor tørrfiskbit, som jeg gnagde på på min faste gnageplass i hagen. Etterpå hjalp jeg til med å få inn sekkene og så til at de ble lagt pent på plass, regnet over hvor mange det var og forsøkte også å teste kvaliteten på den, men den lå i netting, så det gikk ikke.
Mor syntes jeg var flink som ikke forsøkte å stikke av noe mere.
Tirsdag gikk vi den vanlige veien till jobb, men med klikk og godis og terning, så det tok sin tid.
Om kvelden kom Lars, Stine og Erle.
Jeg liker å ha mange mennesker i huset, for da er det flere som kan snakke med meg.
Jeg har kommet på en ny måte å få oppmerksomhet på (og det vil jeg helst ha nesten hele tiden);
Hvis alle står og holder på med noe, f. eks. ved kjøkkenbenken, da hopper jeg opp med fremlabbene og krafser dem på ryggen - helst på mor. Hjelper ikke det så sier jeg det jeg mener høyt.
Det er ikke sikkert det hjelper, for de forstår jo ikke helt språket mit, men det er ganske morsomt en stund.
Erle våknet ganske tidlig i morges og spiste frokost før vi gikk. Jeg la meg strategisk under bordet og fagnet opp alle smuler som datt ned - og det var ganske mange, for Erle er ikke så flink til å spise maten sin som jeg er.
Det regnet veldig når viskulle gå til jobbet, så da ble det ingen klikking. Jeg synes ikke noe om det været, så jeg dro ikke i båndet uansett.
Det var godt å komme inn på kontoret og få tørket seg.
I dag har jeg dessuten hatt det litt travelt med å hilse på nye og gamle pasienter.
Det er ikke alltid det passer slik, men når det gjør det så trives jeg veldig godt for jeg får masse kos og masse skryt.
Ellers er det ganske deilig å slappe av på bakrommet og lade opp til ettermiddagen.
I morgen skal vi bare jobbe en liten stund for etterpå skal vi passe Erle.
Ha det!
søndag 7. august 2011
Hundeliv i parken
Hei!
I går skrev jeg at jeg skulle i parken for der hadde Hamar og Omegn Hundeklubb akktivitetsdag.
Vi gikk ned til sentrum på formiddagen og bort til parken hvor det for anledningen var gjort to inngjerdinger.
I den ene var det en masse dingser og i den andre var det ingenting.
Rundt omkring var det mange hunder med eiere som var møtt frem. Alle størrelser, sorter og aldre.
Den største hunden var en Irsk Ulvehund. Hun hadde lange ben hun! Vi hilste pent på hverandre. Hun bor sammen med seks andre like langbente hunder og var ute i byen alene for første gang. Det tok hun med stor ro.
Den minste var en blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon. Hun var to uker eldre enn meg, men min pote var like stor som hennes hode.
I ringen med alle dingsene skulle det foregå noe som kalles agillity.
Først var det oppvisning av de som kunne det. Det var mange flinke som hoppet over hinder og løp gjennom tuneller i full fart.
Etterpå var det lov for publikum å prøve med assistanse fra klubbmedlemmer. Mor og jeg stilte oss i kø.
Jeg er egentlig for ung for å drive med den slags, men jeg kunne jo prøve på de tingene som ikke var noe høye hopp eller bratte skråplan.
Tre lave hinder hoppet jeg over (kunne egentlig bare skrittet over dem med mine lange ben!), en ring - som heller ikke var høyt plassert - hoppet jeg galant gjennom.
Så kom vi til et langt rør som jeg tydeligvis skulle inn i og bort til mor på den andre siden... Uæh... skummelt!
Men når mor kastet inn en godbit inn i røret måtte jeg jo inn og redde den og når jeg så opp stod hun med godbit og fristet i den andre enden og da var det egentlig ingen sak.
"Pølsa" er et kort rør med en duk som henger ned på andre siden. Den skal en også inn i. Der fikk jeg litt hjelp til å løfte på duken så det var lett match.
Til sist var det slalåm mellom en masse pinner. Det skal egentlig gå fort, men når en aldri har gjort det før så går det bare passe fort - med godbit forran snuta. Hvorfor skulle jeg gå sånn for å få den godbiten forresten? Det går jo mye fortere å løpe rett frem!
Litt morsomt var det da likevel og når jeg blir gammel og utvokst nok, kan det hende at vi prøver oss litt på det der.
Så var det mulig å prøve litt på "sosial trening". Det foregikk i ringen med ingenting i. Det innebar at vi hunder skulle være mer opptatt av eierne våre enn av de andre hundene i ringen. Så skulle vi gå rundt og late som nesten ingenting enda det var mange hunder der å hilse på og leke med.
For meg var det så mange at det var helt greit å holde meg rundt mor. Dessuten hadde hun jo godteposen min med...
Det var ellers mange muligheter å hilse på de andre hundene som var der og det var veldig hyggelig.
Mange av menneskene ville også hilse og spurte mor og far om hva slags hund jeg er. Det fikk de gjerne vite, og et lite foredrarg dertil for den som ønsket.
Vi møtte også Per Arne og kona Mari, som hadde latt sine hunder være hjemme denne gangen. De syntes jeg hadde vokst enormt siden sist, og lurte på hva slags fôr jeg fikk. Men vi kjøper jo tørrfôret Husse av ham, så det burde jo han vite! Og så spiser jeg jo rått valpefôr fra Vom også. En vokser bra på den kombinasjonen.
Til slutt hadde vi fått nok av hunder og mennesker og styrte nesa mot Koigen. Der kjøptes det is og damen i kiosken hadde kalde, kokte pølser fra igår til hundene som kom forbi så jeg fikk en hel Wienerpølse bare til meg!
Vi spiste is og pølser ved flomsteinen og gikk videre langs stranden, så jeg kunne drikke og plaske i vannkanten en stund før vi vendte hjemover.
Vel hejmme ble jeg puttet i dusjen. "Nå er det lengensiden sist" sa mor og plasket i vei med både sjampo og balsam. Jeg liker det ikke, men lider i stillhet.
Etterpå tok hun bilde av meg, for jeg blir visst rar med våt pels. Enda mer langbent og nesten mager sa far og lurte på hvem jeg var når jeg endelig slapp ut fra baderommet.
Det var ikke jeg som sa at jeg skulle bades....
Jeg ble veldig myk og fin i pelsen når den tørket til sist. I dag ble jeg gredd også og kloklippet og ørerenset.
Det siste er absolutt det verste. IKKE PILL I ØRENE MINE!!!
Det hjelper ikke hva jeg mener om det. Det blir pusset og fikset. "For ellers gror det igjen" blir dte sagt. Sukk!
Vi har passet Erle et par omganger i helgen. Det er koselig. Hun ler så morsomt når jeg sleiker henne. Jeg tror hun liker pelsen min også. Alle passer på oss, så Erle ikke lugger meg for hardt og at jeg ikke glemmer meg bort og kommer borti henne med tennene mine. Alle passer også på å kose med oss begge, så ingen skal bli sjalu.
Forresten har jeg snart alle voksentennene på plass nå. De er veldig fine og hvite.
I morgen er det arbeidsdag igjen. Da skal jeg passe på kontoret. Jeg har jo ingen av de hvasse akupunkturtennene mine igjen, så da kan jeg ta det med ro. Kanskje jeg kan hilse på og kose litt med noen av dem som kommer dit. Det gjør jeg gjerne hvis jeg er våken.
Hvis jeg skal oppsummere ferien vil jeg hellere kalle det for farien. Vi har jo fartet rundt både hit og dit og gjort en masse saker som vi ikke pleier. Det har vært både spennende og hyggelig, men også litt slitsomt av og til. Hviledagene innimellom har kommet godt med.
Kanskje det er helt OK å ha det som vanlig igjen en stund.
Hei så lenge!
I går skrev jeg at jeg skulle i parken for der hadde Hamar og Omegn Hundeklubb akktivitetsdag.
Vi gikk ned til sentrum på formiddagen og bort til parken hvor det for anledningen var gjort to inngjerdinger.
I den ene var det en masse dingser og i den andre var det ingenting.
Rundt omkring var det mange hunder med eiere som var møtt frem. Alle størrelser, sorter og aldre.
Den største hunden var en Irsk Ulvehund. Hun hadde lange ben hun! Vi hilste pent på hverandre. Hun bor sammen med seks andre like langbente hunder og var ute i byen alene for første gang. Det tok hun med stor ro.
Den minste var en blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon. Hun var to uker eldre enn meg, men min pote var like stor som hennes hode.
I ringen med alle dingsene skulle det foregå noe som kalles agillity.
Først var det oppvisning av de som kunne det. Det var mange flinke som hoppet over hinder og løp gjennom tuneller i full fart.
Etterpå var det lov for publikum å prøve med assistanse fra klubbmedlemmer. Mor og jeg stilte oss i kø.
Jeg er egentlig for ung for å drive med den slags, men jeg kunne jo prøve på de tingene som ikke var noe høye hopp eller bratte skråplan.
Tre lave hinder hoppet jeg over (kunne egentlig bare skrittet over dem med mine lange ben!), en ring - som heller ikke var høyt plassert - hoppet jeg galant gjennom.
Så kom vi til et langt rør som jeg tydeligvis skulle inn i og bort til mor på den andre siden... Uæh... skummelt!
Men når mor kastet inn en godbit inn i røret måtte jeg jo inn og redde den og når jeg så opp stod hun med godbit og fristet i den andre enden og da var det egentlig ingen sak.
"Pølsa" er et kort rør med en duk som henger ned på andre siden. Den skal en også inn i. Der fikk jeg litt hjelp til å løfte på duken så det var lett match.
Til sist var det slalåm mellom en masse pinner. Det skal egentlig gå fort, men når en aldri har gjort det før så går det bare passe fort - med godbit forran snuta. Hvorfor skulle jeg gå sånn for å få den godbiten forresten? Det går jo mye fortere å løpe rett frem!
Litt morsomt var det da likevel og når jeg blir gammel og utvokst nok, kan det hende at vi prøver oss litt på det der.
Så var det mulig å prøve litt på "sosial trening". Det foregikk i ringen med ingenting i. Det innebar at vi hunder skulle være mer opptatt av eierne våre enn av de andre hundene i ringen. Så skulle vi gå rundt og late som nesten ingenting enda det var mange hunder der å hilse på og leke med.
For meg var det så mange at det var helt greit å holde meg rundt mor. Dessuten hadde hun jo godteposen min med...
Det var ellers mange muligheter å hilse på de andre hundene som var der og det var veldig hyggelig.
Mange av menneskene ville også hilse og spurte mor og far om hva slags hund jeg er. Det fikk de gjerne vite, og et lite foredrarg dertil for den som ønsket.
Vi møtte også Per Arne og kona Mari, som hadde latt sine hunder være hjemme denne gangen. De syntes jeg hadde vokst enormt siden sist, og lurte på hva slags fôr jeg fikk. Men vi kjøper jo tørrfôret Husse av ham, så det burde jo han vite! Og så spiser jeg jo rått valpefôr fra Vom også. En vokser bra på den kombinasjonen.
Til slutt hadde vi fått nok av hunder og mennesker og styrte nesa mot Koigen. Der kjøptes det is og damen i kiosken hadde kalde, kokte pølser fra igår til hundene som kom forbi så jeg fikk en hel Wienerpølse bare til meg!
Vi spiste is og pølser ved flomsteinen og gikk videre langs stranden, så jeg kunne drikke og plaske i vannkanten en stund før vi vendte hjemover.
Vel hejmme ble jeg puttet i dusjen. "Nå er det lengensiden sist" sa mor og plasket i vei med både sjampo og balsam. Jeg liker det ikke, men lider i stillhet.
Etterpå tok hun bilde av meg, for jeg blir visst rar med våt pels. Enda mer langbent og nesten mager sa far og lurte på hvem jeg var når jeg endelig slapp ut fra baderommet.
Det var ikke jeg som sa at jeg skulle bades....
Jeg ble veldig myk og fin i pelsen når den tørket til sist. I dag ble jeg gredd også og kloklippet og ørerenset.
Det siste er absolutt det verste. IKKE PILL I ØRENE MINE!!!
Det hjelper ikke hva jeg mener om det. Det blir pusset og fikset. "For ellers gror det igjen" blir dte sagt. Sukk!
Vi har passet Erle et par omganger i helgen. Det er koselig. Hun ler så morsomt når jeg sleiker henne. Jeg tror hun liker pelsen min også. Alle passer på oss, så Erle ikke lugger meg for hardt og at jeg ikke glemmer meg bort og kommer borti henne med tennene mine. Alle passer også på å kose med oss begge, så ingen skal bli sjalu.
Forresten har jeg snart alle voksentennene på plass nå. De er veldig fine og hvite.
I morgen er det arbeidsdag igjen. Da skal jeg passe på kontoret. Jeg har jo ingen av de hvasse akupunkturtennene mine igjen, så da kan jeg ta det med ro. Kanskje jeg kan hilse på og kose litt med noen av dem som kommer dit. Det gjør jeg gjerne hvis jeg er våken.
Hvis jeg skal oppsummere ferien vil jeg hellere kalle det for farien. Vi har jo fartet rundt både hit og dit og gjort en masse saker som vi ikke pleier. Det har vært både spennende og hyggelig, men også litt slitsomt av og til. Hviledagene innimellom har kommet godt med.
Kanskje det er helt OK å ha det som vanlig igjen en stund.
Hei så lenge!
lørdag 6. august 2011
Fjellet
Hallo folkens!
Vi rakk bare så vidt hjem etter Osloturen og kurset før det ble pakket i nye vesker igjen. Turklær og masse mat og drikke og så mine ting, da.
Mandag formiddag var det bare å hoppe inn i bilen og tøffe avsted.
Denne gangen gikk ferden nordover gjennom Gudbrandsdalen.
Når vi kom til Vinstra tok vi til venstre. Så begynte vi å kjøre oppover og oppover i svinger og kroker.
Omsider kjørte vi inn på et tun og vi var fremme på et sted jeg aldri har vært før - nå igjen.
Her skulle vi nok være noen dager og det var tydelig at mor og far var kjent her. De bar ut alle veskene og maten og begynte å ordne seg til.
Jeg passet på å gjøre meg kjent rundtomkring huset.
Det var gjerde rundt hele tunet, så jeg kunne tusle som jeg ville uten at noen behøvde være redd for at jeg skulle dra ut på egen pote.
Nå var vi da alltså til fjells.
Fagerli hette dette stedet og litt lengre inn i fjelldalen var det seterdrift. Det betydde at det var mange andre dyr i området som gikk fritt omkring og koste seg med grønt gress og frisk luft.
Det var mye og spennende dufter i luften her. Mmmm
Rett som det var kom det en hel masse kjempestore dyr forbi på veien. Kuer, sa far. Møøø, sa kuene og kikket lenge på meg, som ikke sa noe som helst, men trippet langs gjerdet for å se på disse rare, digre greiene.
Så gikk de videre hjem til setra for å bli melket.
Når vi hadde kommet oss i orden og spist litt fikk jeg på meg sele og langline og så gikk vi på en liten kveldstur langs veien bort til setrene.
Vi traff flere slags dyr på veien bortover. Her var det sauer (får) og hester også.
Sauene var mange og ikke så store. Hestene var det fire av, en hingst og tre hopper. Alle gikk fritt omkring. Hingsten, som tydeligvis var sjefen blandt de fire, blåste i nesen sin til meg, så jeg gikk ikke bort til ham. Best å se på avstand. Sauene var ikke så store, men de ville ikke hilse på meg de heller.
Det var utrolig mye spennende å putte nesen oppi her omkring. Overallt lå det sånt som de andre dyrene hadde lagt igjen etter seg.
Her var hestepærer, sauelorter og kuruker hvor en gikk. Jeg bare måtte smake på det - alle sortene - selv om jeg skjønte at det ikke var så poppulært. Jeg syntes det var uimotståelig. Særlig sauelorten.
En stund kunne jeg nesten lage kuruker jeg også, for jeg hadde spist så mye. Hihi!
Så nå har jeg opparbeidet en helt fantastisk tarmflora.
Neste dag tok vi bilen et lite stykke lenger inn i dalen og enda litt høyere opp. Derfra gikk vi tur i det riktige fjellet. Etter hvert som vi kom høyere opp, ble trærne mindre og mindre. Til sist var det bare buskekratt.
Her var det utsikt over hele dalen og over til andre fjell.
Vi gikk over bekker og små elver underveis, så jeg behøvde aldri å være tørst.
Etter en stund satte vi oss ned og spiste matpakke. Brødskiver til oss alle - en med leverpostei til meg og så fikk jeg en tørrfiskbit å kose meg med.
Så gikk vi tilbake igjen.
Hjemme på hytta ble det middag og hvile før vi gikk kveldstur til setrene.
Dagen etter kjørte vi et annet sted og begynte å gå veldig oppover på stier. Her var det flere andre også.
Det er visst et sted som mange reiser til - også om vinteren (som jeg ikke vet noe om ennå).
Her hette det Gålå og Valdal, og om vintern kan en kjøre noe som heter slalåm her i bakkene.
Vi skulle på toppen av Valsfjellet.
Det var jammen langt dit. Vi gikk i snirkler langs fjellsiden og stoppet mange ganger og et sted spiste vi litt matpakke også. Jeg koste meg hele veien. Innimellom passet mor og jeg på å trene på noe av det vi lærte på kurset.
Så kom vi opp på toppen. SÅ høyt har jeg aldri vært før! En kunne se laaangt til alle sider.
Det beste var likevel at det ble mere matpakkeutdeling.
Far fant en sopp (svamp). Gul kremle heter den. Da ble han så glad at han gikk ivei for å finne flere.
Det ble mye å holde orden på for meg når både mor og far lette etter sopper på hver sine steder og til sist sa mor at nå fikk det være nok, for jeg løp sånn frem og tilbake og vi skulle jo ned fra fjellet igjen og jeg kom til å bli veldig sliten...
Da vi kom ned til bilen var det deilig å bare krabbe rett inn i bilen. Mor hadde rett, jeg ble sliten.Puh! Så langt har jeg nok aldri gått før.
På vei tilbake stoppet vi ved en elv og badet. Jeg badet ikke, for det var for langt til bunnen for meg og litt mye fart på vannet. Men mor og far dukket ned i vannet og hadde med såpe og sjampo også.
Den kvelden fikk vi besøk av Kjersti og Bjørn. De spiste middag sammen med oss og ble over natten. Neste dag skulle de til Jotunheimen for å gå i fjellet flere dager.
Det er ikke jeg gammel nok til ennå, men neste år kan jeg være med på riktig lange turer.
Så var det tydeligvis tid for hjemreise. Alle veskene ble pakket, matrestene også og hytta ble vasket.
Mor og jeg gikk en tur langs veien og ble plukket opp av far før vi satte nesen hjemover.
Åh, det var godt å komme hjem igjen, selv om det var kjempekjempefint å være i fjellet.
Det ble hviledag den dagen. Ingen tur annet enn rundt kvartalet.
Ikke neste dag heller, forresten, bare det mest nødevndige.
En trenger å hente seg inn etter så mye trim og så mange inntrykk.
Men fint var det. Jeg tror jeg komer til å bli en riktig fjellgjeit etter hvert.
Nå er det snart slutt på denne ferien og på mandag skal vi på kontoret igjen.
Men i dag er det hundens dag i Hamar og hundeklubben har ordnet med treff i Strandgateparken.
Dit skal vi og kikke!
Hei, hei!
Vi rakk bare så vidt hjem etter Osloturen og kurset før det ble pakket i nye vesker igjen. Turklær og masse mat og drikke og så mine ting, da.
Mandag formiddag var det bare å hoppe inn i bilen og tøffe avsted.
Denne gangen gikk ferden nordover gjennom Gudbrandsdalen.
Når vi kom til Vinstra tok vi til venstre. Så begynte vi å kjøre oppover og oppover i svinger og kroker.
Omsider kjørte vi inn på et tun og vi var fremme på et sted jeg aldri har vært før - nå igjen.
Her skulle vi nok være noen dager og det var tydelig at mor og far var kjent her. De bar ut alle veskene og maten og begynte å ordne seg til.
Jeg passet på å gjøre meg kjent rundtomkring huset.
Det var gjerde rundt hele tunet, så jeg kunne tusle som jeg ville uten at noen behøvde være redd for at jeg skulle dra ut på egen pote.
Nå var vi da alltså til fjells.
Fagerli hette dette stedet og litt lengre inn i fjelldalen var det seterdrift. Det betydde at det var mange andre dyr i området som gikk fritt omkring og koste seg med grønt gress og frisk luft.
Det var mye og spennende dufter i luften her. Mmmm
Rett som det var kom det en hel masse kjempestore dyr forbi på veien. Kuer, sa far. Møøø, sa kuene og kikket lenge på meg, som ikke sa noe som helst, men trippet langs gjerdet for å se på disse rare, digre greiene.
Så gikk de videre hjem til setra for å bli melket.
Når vi hadde kommet oss i orden og spist litt fikk jeg på meg sele og langline og så gikk vi på en liten kveldstur langs veien bort til setrene.
Vi traff flere slags dyr på veien bortover. Her var det sauer (får) og hester også.
Sauene var mange og ikke så store. Hestene var det fire av, en hingst og tre hopper. Alle gikk fritt omkring. Hingsten, som tydeligvis var sjefen blandt de fire, blåste i nesen sin til meg, så jeg gikk ikke bort til ham. Best å se på avstand. Sauene var ikke så store, men de ville ikke hilse på meg de heller.
Det var utrolig mye spennende å putte nesen oppi her omkring. Overallt lå det sånt som de andre dyrene hadde lagt igjen etter seg.
Her var hestepærer, sauelorter og kuruker hvor en gikk. Jeg bare måtte smake på det - alle sortene - selv om jeg skjønte at det ikke var så poppulært. Jeg syntes det var uimotståelig. Særlig sauelorten.
En stund kunne jeg nesten lage kuruker jeg også, for jeg hadde spist så mye. Hihi!
Så nå har jeg opparbeidet en helt fantastisk tarmflora.
Neste dag tok vi bilen et lite stykke lenger inn i dalen og enda litt høyere opp. Derfra gikk vi tur i det riktige fjellet. Etter hvert som vi kom høyere opp, ble trærne mindre og mindre. Til sist var det bare buskekratt.
Her var det utsikt over hele dalen og over til andre fjell.
Vi gikk over bekker og små elver underveis, så jeg behøvde aldri å være tørst.
Etter en stund satte vi oss ned og spiste matpakke. Brødskiver til oss alle - en med leverpostei til meg og så fikk jeg en tørrfiskbit å kose meg med.
Så gikk vi tilbake igjen.
Hjemme på hytta ble det middag og hvile før vi gikk kveldstur til setrene.
Dagen etter kjørte vi et annet sted og begynte å gå veldig oppover på stier. Her var det flere andre også.
Det er visst et sted som mange reiser til - også om vinteren (som jeg ikke vet noe om ennå).
Her hette det Gålå og Valdal, og om vintern kan en kjøre noe som heter slalåm her i bakkene.
Vi skulle på toppen av Valsfjellet.
Det var jammen langt dit. Vi gikk i snirkler langs fjellsiden og stoppet mange ganger og et sted spiste vi litt matpakke også. Jeg koste meg hele veien. Innimellom passet mor og jeg på å trene på noe av det vi lærte på kurset.
Så kom vi opp på toppen. SÅ høyt har jeg aldri vært før! En kunne se laaangt til alle sider.
Det beste var likevel at det ble mere matpakkeutdeling.
Far fant en sopp (svamp). Gul kremle heter den. Da ble han så glad at han gikk ivei for å finne flere.
Det ble mye å holde orden på for meg når både mor og far lette etter sopper på hver sine steder og til sist sa mor at nå fikk det være nok, for jeg løp sånn frem og tilbake og vi skulle jo ned fra fjellet igjen og jeg kom til å bli veldig sliten...
Da vi kom ned til bilen var det deilig å bare krabbe rett inn i bilen. Mor hadde rett, jeg ble sliten.Puh! Så langt har jeg nok aldri gått før.
På vei tilbake stoppet vi ved en elv og badet. Jeg badet ikke, for det var for langt til bunnen for meg og litt mye fart på vannet. Men mor og far dukket ned i vannet og hadde med såpe og sjampo også.
Den kvelden fikk vi besøk av Kjersti og Bjørn. De spiste middag sammen med oss og ble over natten. Neste dag skulle de til Jotunheimen for å gå i fjellet flere dager.
Det er ikke jeg gammel nok til ennå, men neste år kan jeg være med på riktig lange turer.
Så var det tydeligvis tid for hjemreise. Alle veskene ble pakket, matrestene også og hytta ble vasket.
Mor og jeg gikk en tur langs veien og ble plukket opp av far før vi satte nesen hjemover.
Åh, det var godt å komme hjem igjen, selv om det var kjempekjempefint å være i fjellet.
Det ble hviledag den dagen. Ingen tur annet enn rundt kvartalet.
Ikke neste dag heller, forresten, bare det mest nødevndige.
En trenger å hente seg inn etter så mye trim og så mange inntrykk.
Men fint var det. Jeg tror jeg komer til å bli en riktig fjellgjeit etter hvert.
Nå er det snart slutt på denne ferien og på mandag skal vi på kontoret igjen.
Men i dag er det hundens dag i Hamar og hundeklubben har ordnet med treff i Strandgateparken.
Dit skal vi og kikke!
Hei, hei!
Bildetrubbel
Hei!
Vi har masse fine feriebilder som vi gjerne skulle lagt ut på bloggen, men det er gjort endringer i systemet - sikkert en eller annen form for forbedring - og nå får jeg det ikke til. Grrr.
Så da får vi klare oss med verbale utfoldelser.
Vi har masse fine feriebilder som vi gjerne skulle lagt ut på bloggen, men det er gjort endringer i systemet - sikkert en eller annen form for forbedring - og nå får jeg det ikke til. Grrr.
Så da får vi klare oss med verbale utfoldelser.
tirsdag 2. august 2011
Klikk!
Nå har det klikka for oss!
I helgen var vi i Oslo på kurs alle sammen. Klikkerkurs.
Vi reiste hjemmefra tidlig og skulle ikke komme tilbake før neste dag.
Det var jo først og fremst mor og far som skulle kurses. Jeg kan jo det meste fra før...
Seks andre valper med familie kom også til stedet vi skulle møtes. Den aller minste var en Pomeranian. Jeg var størst, men er ikke sikker på at jeg var eldst. Der var også en Schæfer, en Tervuren, en Bichon frisee, en Kavalier King Charles Spaniel og en balndis av Dunker og Hammiltonstøver. Hun skulle bli harejeger.
Kursholder het Aase Ramsrud. Sammen med seg hadde hun Sissel Larsen, som skulle holde et kort innlegg om søk neste dag. Sissel hadde med seg sin schæfervalp på 10 uker. Den skulle bli søkshund akkurat som Sissels voksne hund.
Aase hadde med sin Jaktgolden, som hun brukte når hun demonstrerte øvelsene (hvis hun ikke brukte en av oss, da). Den kunne alle øvelsene og syntes det var kjempemorsomt å jobbe.
Først satt vi inne og menneskene fikk en masse teori og en liten dings som sa "KLIKK".
Vi valper lå rundt omkring med lange snuter og forsøkte finne ut av hverandre. Vi var veldig snille og bjeffet nesten ikke. (Forrige kurs hadde alle bjeffet hele første timen, sa kursholder ).
Så var det dags å teste allt det de hadde snakket om, så da gikk vi ut.
Jeg fikk en godbit av mor samtidig som hun klikket med dingsen. Det gjode vi noen ganger tils mor mente at jeg skjønte at "klikk = godbit".
Jeg likte det opplegget.
Så skulle vi sitte for å få klikk og godbit. Jeg kan jo sitte fra før, så det var lett matsch. Når jeg hadde rumpa i bakken klikket mor og så fikk jeg godbit. Deilig.
Vi lærte flere øvelser før lunsj og og vi var veldig flinke alle sammen.
Her viser Aase en øvelse med meg.
Så hadde vi en lekepause hvor noen av oss fikk leke sammen en stund. Alle på en gang hadde blitt urettferdig for noen.
Etter lunsj var det mere teori og flere øvelser.
Man behøver ikke klikke hele tiden, bet går fint an å si "braaa" også, eller noe annet hyggelig. Ikke trenger det å være godbit heller, men en leke, få "fri" eller noe annet gøy.
Og så er poenget at en må ha gjort riktig før en får noe, ellers så blir det ingenting - men heller ikke straff for å ha gjort "feil".
Viktigst er at det er gøy for alle som trener.
Når vi til sist var ferdige utpå ettermiddagen var vi så trette alle sammen at vi ikke hadde orket en øvelse til.
Vi skulle sove hos Bodil. Bodil var ikke hjemme, så vi hadde hele huset for oss selv.
Jeg hadde aldri vært der heller, så dette ble noe nytt igjen. Jeg må alltid bejffe litt da, intil jeg skjønner at alt er i orden og at jeg får maten min som jeg skal like vel.
På rommet hvor vi skulle sove var det speil på hele ene veggen. Det var veldig rart å se hele rommet med alle oss en gang til og jeg måtte kikke på den hunden inni der mange ganger i løpet av natten.
Så var det ny dag og nye øvelser.
Denne gangen reiste vi ut til en stor parkeringsplass ved skogkanten et sted.
Før lunsj var det dags for sporøvelser med Sissel.
Det var morsomt. Vi prøvde to varianter. En med ting som skulle letes opp og en hvor jeg bare skulle lære å snuse i fotefarene etter mor. Jeg likte den leken veldig godt.
Flere øvelser, teori, reptisjon og så var alle så fulle i hodene at det ikke var plass til mer. Da dro vi hjem.
Åh, det var godt å komme hjem i hagen sin å bare ligge der og sløve.
I helgen var vi i Oslo på kurs alle sammen. Klikkerkurs.
Vi reiste hjemmefra tidlig og skulle ikke komme tilbake før neste dag.
Det var jo først og fremst mor og far som skulle kurses. Jeg kan jo det meste fra før...
Seks andre valper med familie kom også til stedet vi skulle møtes. Den aller minste var en Pomeranian. Jeg var størst, men er ikke sikker på at jeg var eldst. Der var også en Schæfer, en Tervuren, en Bichon frisee, en Kavalier King Charles Spaniel og en balndis av Dunker og Hammiltonstøver. Hun skulle bli harejeger.
Kursholder het Aase Ramsrud. Sammen med seg hadde hun Sissel Larsen, som skulle holde et kort innlegg om søk neste dag. Sissel hadde med seg sin schæfervalp på 10 uker. Den skulle bli søkshund akkurat som Sissels voksne hund.
Aase hadde med sin Jaktgolden, som hun brukte når hun demonstrerte øvelsene (hvis hun ikke brukte en av oss, da). Den kunne alle øvelsene og syntes det var kjempemorsomt å jobbe.
Først satt vi inne og menneskene fikk en masse teori og en liten dings som sa "KLIKK".
Vi valper lå rundt omkring med lange snuter og forsøkte finne ut av hverandre. Vi var veldig snille og bjeffet nesten ikke. (Forrige kurs hadde alle bjeffet hele første timen, sa kursholder ).
Så var det dags å teste allt det de hadde snakket om, så da gikk vi ut.
Jeg fikk en godbit av mor samtidig som hun klikket med dingsen. Det gjode vi noen ganger tils mor mente at jeg skjønte at "klikk = godbit".
Jeg likte det opplegget.
Så skulle vi sitte for å få klikk og godbit. Jeg kan jo sitte fra før, så det var lett matsch. Når jeg hadde rumpa i bakken klikket mor og så fikk jeg godbit. Deilig.
Vi lærte flere øvelser før lunsj og og vi var veldig flinke alle sammen.
Så hadde vi en lekepause hvor noen av oss fikk leke sammen en stund. Alle på en gang hadde blitt urettferdig for noen.
Etter lunsj var det mere teori og flere øvelser.
Man behøver ikke klikke hele tiden, bet går fint an å si "braaa" også, eller noe annet hyggelig. Ikke trenger det å være godbit heller, men en leke, få "fri" eller noe annet gøy.
Og så er poenget at en må ha gjort riktig før en får noe, ellers så blir det ingenting - men heller ikke straff for å ha gjort "feil".
Viktigst er at det er gøy for alle som trener.
Når vi til sist var ferdige utpå ettermiddagen var vi så trette alle sammen at vi ikke hadde orket en øvelse til.
Vi skulle sove hos Bodil. Bodil var ikke hjemme, så vi hadde hele huset for oss selv.
Jeg hadde aldri vært der heller, så dette ble noe nytt igjen. Jeg må alltid bejffe litt da, intil jeg skjønner at alt er i orden og at jeg får maten min som jeg skal like vel.
På rommet hvor vi skulle sove var det speil på hele ene veggen. Det var veldig rart å se hele rommet med alle oss en gang til og jeg måtte kikke på den hunden inni der mange ganger i løpet av natten.
Så var det ny dag og nye øvelser.
Denne gangen reiste vi ut til en stor parkeringsplass ved skogkanten et sted.
Før lunsj var det dags for sporøvelser med Sissel.
Det var morsomt. Vi prøvde to varianter. En med ting som skulle letes opp og en hvor jeg bare skulle lære å snuse i fotefarene etter mor. Jeg likte den leken veldig godt.
Flere øvelser, teori, reptisjon og så var alle så fulle i hodene at det ikke var plass til mer. Da dro vi hjem.
Åh, det var godt å komme hjem i hagen sin å bare ligge der og sløve.
Abonner på:
Innlegg (Atom)