Lørdagsjobb og trim

Hei!

Jeg tenkte jeg kunne søke meg lørdagsjobb hos Anita's Hund og Katt.
Vi var innom der i lørdags og da passet jeg på å sjekke arbeidsforholdene.

Jeg kan jo for eksempel teste varene med min utsøkte smaksans og jeg kan meget vel yde service bak disken; "Skal det være no' mer før vi stenger?"
Hyggelige kollegaer vil jeg få også.
Stiller til jobbintervju neste gang vi stikker innom.

Det er så fint vær om dagen at det faktisk ikke burde være lov å være inne.
I går ble det derfor trim nesten hele dagen.
Først tok mor og jeg en tur med sparken før frokost. Da traff vi på Cava, en av mine venninner, og vi tok oss en real spurtrunde imens eierne våre pratet om løst og fast.

Litt senere dro vi til skogs.
Der hadde mor lagt et spor, så jeg skulle få trimme hjernen også.
Etterpå gikk vi en lang runde og da traff vi en Berner-jente på min alder som var morsom å base i snøen med.

Det var mange spennende dufter i skogen som jeg jo også måtte følge opp. Det var ikke lett i snømassene utenfor stien, men jeg ga meg ikke og la på "svøm" (simmade). Så da fikk jeg en slags svømmetrim også i tillegg til å få frisket opp pelsen med snøbadet. Snø er jo vann, bare i en annen form

Panneluggen var moden for trimming. Jeg så flere rare skygger enn de som fantes i virkeligheten, sa mor. Og pelsen mellom tredeputene samlet på snøklumper når jeg løp. Dermed kom trimsaksen frem og nå har jeg fri sikt og snøfrie poter.

Far har trimmet en god del foran TV'n sammen med det norske skilandslaget under VM i Val de Fiemme. Det er ganske slitsomt, har jeg forsått. Dessuten har han trimmet mor fordi svenskene ikke har tatt så mange medaljer som de norske.
Likevel ville vi gjerne ha ham med ut på trimtur i solskinnet, så med kaffe på termosen tok vi  sparkene og for ned til Mjøsstranden.
Der krydde det av folk, både på land og ute på isen. Det var rene påskestemningen og det ble bedrevet trim i mange varianter, med og uten ski, spark, pulk og pilk.

Vi fant oss et stille sted med utsikt over isen og nøt medbrakte småkaker til kaffen.

Til sist tok vi en ekstra kveldstur i måneskinnet og stoppet opp på skolegården for å trimme litt på lydighetsferdighetene. Fri ved foten og innkalling.
Det er ikke så ofte vi gjør sånt for tiden og da er det ekstra morsomt. Mor var meget fornøyd med vår innsats. Og det var jeg også.

I dag er det mandag og jobb, men jeg vil helst være ute i det fine været.

I morgen, kanskje...

Midt i Februar

Hei!

Nå får vi skjerpe oss og skrive litt igjen.

Siden sist har vi altså vært i Sverige en runde.
Kjell hadde plättarna ferdige når vi kom og denne gangen behøvde jeg ikke vente så lenge før de ble servert.
Mmmmm. Det er mat for Bella, det.
Etterpå besøkte vi "tant Ingrid" på sykehjemmet (vårdhemmet). Jeg var med inn og hilste på alle de andre som bor der også. Det var veldig populært og jeg fikk masse kos og klapp og ros for min fine pels.
Jeg tror vi må stikke innom der neste gang også.

Så var det HundCampus.
Vi gikk hardt ut med teori og praksis allerede fredag kveld. Da var det så morsomt å være der igjen at jeg ikke helt klarte å konsentrere meg om oppgavene.
Det gikk bedre på lørdagen.
Da var vi ute i skogen og gikk spor også. Først trodde jeg vi skulle gå vanlig tur, men etter et par meter med kommentarer fra mor gikk det opp for meg hva det handlet om og da var det jo en lett match. Og mor fikk fulle hyre med å holde tritt med meg.
Siste nytt av øvelser foregår i en eske med sand (grov akvariesand, så det ikke blir så mye støv/damm i snuten).
Der legger man en liten bit av lær (läder), som vi skal finne og peke ut med snuten. Det er en morsom lek som kalles Minisøk. Og vi kommer til å bli enda flinkere til å søke når vi har trent mye på det.

Her er det Cool som skal lære den nye leken.
Både han og jeg spiste hver vår lærbit på første forsøk, selv om det ikke var det vi skulle. Men den luktet jo godt!

Jeg fikk en egen, fin halsbuff av matmor til Tex, som hun hadde strikket til meg. Jeg har den på når jeg skal på plattformen og når vi gjør minisøk, så henger ikke ørene mine i veien eller setter seg fast i noe. Det er veldig praktisk.

Det blir en del venting utenfor laboratoriet med plattformen. Her benytter Tex og hans matmor tiden til å trene kontakt - og det er Tex kjempeflink til.

Søndag dro vi tilbake til Kjell igjen, proppfulle av inntrykk.
Når jeg hadde spist opp resterende plättar og fått mine middagskuler, så var det ikke noe sted som passet bedre for meg enn Kjells sofa. Så kunne verden seile sin egen sjø så mye den ville for meg. Jeg syntes det var best å sove på alle erfaringene jeg hadde hatt.

Vi kom hjem til Hamar om mandags ettermiddagen, men der så det ikke lengre ut som det pleier (brukar). Flere av møblene i stua (vardagsrummet) var flyttet og en del av veggen hadde fått farve på seg.
Det ble ikke noe bedre i løpet av uka og helgen som gikk. Nå står de møbler som er igjen midt på gulvet og den kjære sofaen til Øyvind og meg står ute på balkongen i flere deler.
Lars er innom nesten hver dag og vasker, sparkler, maler og fikser og mor springer rundt med tommestokk og klør seg i hodet, for hun skal ikke ha møblene der de sto før. Her skal det ommøbleres. "Men det kommer til å bli så fint når det blir ferdig", sier hun.
Vi får se på det. Far og jeg er litt skeptiske, men Stine og Lars sier som mor.

Hei og hopp!

Full rulle

Hei!

Nå har det vært kjempefint sparkeføre, så mor og jeg har fått oss noen skikkelige runder. Herlig!

I fredags kom Wilje på besøk igjen og ble til midt på lørdagen.
Det ble ikke tid til noen ekstra lange turer denne gangen, men vi klarte fint å holde varmen oppe i hagen også. (Muligens vekket vi noen naboer på lørdagsmorgenen...)

Søndags ettermiddag hadde mor avtalt med Lasses mor at vi skulle forsøke oss på å gå spor.
Om formiddagen forsvant far og mor ut, uten meg og med klesklyper i lommene og kom tomhendt tilbake ganske snart.
Senere på ettermiddagen møtte vi Lasse med matmor i skolegården midt imot der vi bor, og da forstod jeg hva klypene skulle brukes til. De var for å markere start og slutt på sporene. Grønne klyper til meg og blå til Lasse.
Hverken Lasse eller jeg har prøvet noe særlig på sånne menneskelagde spor. Det hadde forsåvidt ikke eierne våre heller, så det hele ble litt vimsete og ikke så veldig bra egentlig, men innsatsviljen var det ikke noe i veien med.
Etterpå lekte Lasse og jeg og det var vi veldig mye bedre på. Det var forresten mye hyggeligere å treffes utendørs, så vi kunne teste fart og teknikk fullt ut i der i snøen.

Siden torsdag har jeg altså trent intervall, teknikk og smidighet med både Wilje og Lasse, trent utholdenhet og kondis med mor på sparken og trimmet hjernecellene og luktesansen dessuten.
Så om ikke det har vært full rulle , så vet ikke jeg.

I dag var vi en liten tur ute hos Lisel på Mjøsa Hesteklinikk. Ikke fordi jeg feiler noe, men fordi det nok snart blir påbudt med pass for hunder som skal over grensen også til og fra Sverige.
Så nå har jeg eget pass å passe på. Er jeg uheldig, kan jeg få passet mitt påskrevet. (Norskt uttryck för om man blir utskälld för något), så jeg skal passe meg for det.
Jeg må bare finne et passende bilde å ha inni også, så er alt på plass.

Vi har begynt nedtellingen til neste helg på HundCampus også. Fredag morgen drar vi.
Yes, det blir helmax!!!!!

Vi voffes!

Blomsterprakt

Hei!

Matmor her.
Jeg må få lov å snike inn et lite skrytinnlegg, for denne orkidéen blomstrer bare sånn ca. hvert annet år og jeg blir like gald og overrasket hver gang det kommer en slik sjelden knupp stikkendes opp mellom bladene.
Denne gangen sprang den ut like før jul og stå like praktfull ennå.

Er den ikke fantastisk!