Denhär flaggan hittade vi på en norsk trottoar (fortau).
torsdag 6. juni 2013
Svenska Flaggans Dag
Grattis på nationaldagen alla svenskar!
Denhär flaggan hittade vi på en norsk trottoar (fortau).
Denhär flaggan hittade vi på en norsk trottoar (fortau).
tirsdag 4. juni 2013
P-sykkel-og søkes
Hei!
Nå må jeg få klage.
Mor og far har kjøpt sykkel. Til meg.
Ja, altså, jeg skal ikke sykle på den, men det er den sykkelen som skal brukes hvis jeg skal være med på sykkeltur.
Den har en sånn greie på siden som man kan feste selen i. Springer heter det og da skal man springe med, ved siden av sykkelen.
Jeg har alltid hatt respekt for slike sykkeldoninger, men ikke vært redd.
Nå skulle vi altså prøve dette en onsdag morgen på vei til jobb.
Jeg fikk den selen på som jeg har når vi er ute på ski og så ble den festet til springeren.
Det gikk jo bra.
Så snudde mor seg for å ordne på noe og da flyttet jeg meg aldri så lite til siden.
Dermed kom sykkelen springende over meg med skrammel og bråk.
Jeg forsøkte alt jeg kunne å løpe vekk, for jeg hadde da ikke lyst å krangle med den greia der, men sykkelen hang på og fulgte etter.
Mor var raskt på plass og fikk hektet meg av og så fikk jeg gå inn i hagen en stund mens hun fikset på det som hadde blitt skeivt på sykkelen i fallet.
Så kom hun for å hente meg igjen.
Å nei du - tenkte jeg - jeg skal ikke i nærheten av den der villstyringen igjen.
Jeg klarte å komme meg ut av selen og så trikset jeg alt jeg kunne for at ikke mor skulle få tak i meg.
Enda hun ikke løp etter meg, for det funker i hvert fall ikke.
Til sist lot jeg meg lure av en godbit og beskjed om å gjøre en morsom øvelse og da kom selen på igjen.
Etter mye overtalelser gikk jeg med å å gå ved siden av sykkelen hvis jeg fikk lov å gå på lang avstand og på samme side som mor, så hun kom mellom meg og doningen.
Den dagen tok det veldig lang tid å gå til jobb enda vi gikk strake veien. Jeg kom meg ut av selen en gang til og skremte vettet av mor, som var redd jeg skulle løpe ut i gaten.
Vi hadde mange og lange diskusjoner under veis om hvilken side av sykkelen jeg skulle være på.
Jeg sto på mitt.
Far fikk beskjed om å hente den vanlige selen når vi skulle hjem om ettermiddagen. Den kan jeg ikke åle meg ut av.
Vi tok oss hjem på et vis og far syklet faktisk litt uten at det skjedde noe farlig.
Etterpå har vi vært på en promenade til med sykkel. Jeg stoler (litar) ikke på den. Den kan fortsatt hoppe på meg. Men så langt har den som holder sykkelen klart å holde den under kontroll.
Springerdingsen har vi ikke testet igjen ennå, men det kommer vel, det også.
Jeg trenger en psykkelog å snakke med. Er det noen som kjenner en bra en? Gjerne med støttehjul.
Jeg blir helt utkjørt av slike påkjenninger, altså.
Nå må jeg få klage.
Mor og far har kjøpt sykkel. Til meg.
Ja, altså, jeg skal ikke sykle på den, men det er den sykkelen som skal brukes hvis jeg skal være med på sykkeltur.
Den har en sånn greie på siden som man kan feste selen i. Springer heter det og da skal man springe med, ved siden av sykkelen.
Jeg har alltid hatt respekt for slike sykkeldoninger, men ikke vært redd.
Nå skulle vi altså prøve dette en onsdag morgen på vei til jobb.
Jeg fikk den selen på som jeg har når vi er ute på ski og så ble den festet til springeren.
Det gikk jo bra.
Så snudde mor seg for å ordne på noe og da flyttet jeg meg aldri så lite til siden.
Dermed kom sykkelen springende over meg med skrammel og bråk.
Jeg forsøkte alt jeg kunne å løpe vekk, for jeg hadde da ikke lyst å krangle med den greia der, men sykkelen hang på og fulgte etter.
Mor var raskt på plass og fikk hektet meg av og så fikk jeg gå inn i hagen en stund mens hun fikset på det som hadde blitt skeivt på sykkelen i fallet.
Så kom hun for å hente meg igjen.
Å nei du - tenkte jeg - jeg skal ikke i nærheten av den der villstyringen igjen.
Jeg klarte å komme meg ut av selen og så trikset jeg alt jeg kunne for at ikke mor skulle få tak i meg.
Enda hun ikke løp etter meg, for det funker i hvert fall ikke.
Til sist lot jeg meg lure av en godbit og beskjed om å gjøre en morsom øvelse og da kom selen på igjen.
Etter mye overtalelser gikk jeg med å å gå ved siden av sykkelen hvis jeg fikk lov å gå på lang avstand og på samme side som mor, så hun kom mellom meg og doningen.
Den dagen tok det veldig lang tid å gå til jobb enda vi gikk strake veien. Jeg kom meg ut av selen en gang til og skremte vettet av mor, som var redd jeg skulle løpe ut i gaten.
Vi hadde mange og lange diskusjoner under veis om hvilken side av sykkelen jeg skulle være på.
Jeg sto på mitt.
Far fikk beskjed om å hente den vanlige selen når vi skulle hjem om ettermiddagen. Den kan jeg ikke åle meg ut av.
Vi tok oss hjem på et vis og far syklet faktisk litt uten at det skjedde noe farlig.
Etterpå har vi vært på en promenade til med sykkel. Jeg stoler (litar) ikke på den. Den kan fortsatt hoppe på meg. Men så langt har den som holder sykkelen klart å holde den under kontroll.
Springerdingsen har vi ikke testet igjen ennå, men det kommer vel, det også.
Jeg trenger en psykkelog å snakke med. Er det noen som kjenner en bra en? Gjerne med støttehjul.
Jeg blir helt utkjørt av slike påkjenninger, altså.
torsdag 30. mai 2013
Mai
Oooops, den måneden gikk fort i år!
Og nå er det grønt og varmt, blomstrene blomstrer og humlene humler, nei surrer.
Mjøsa, som for noen uker siden var usedvanlig vannfattig har nå blitt rene overfloden og en trenger ikke gå langt for å komme til vannkanten - vannkanten kommer til deg.
Surrete var den også, mai måned, med fridager midt i uken nesten hver uke, hvilket betydde at de arbeidsdagene som var igjen måtte mor jobbe ekstra lenge for å få gjort det hun skulle.
Jeg har jo fast arbeidstid fra 09 til 15.30 så å si hver dag, så for meg gjorde det ikke så mye, men siden mor kom sent hjem har det bitt dårlig med trening på oss. Det synes jeg er kjedelig og mor har dårlig samvittighet.
Men vi får ta det igjen i løpet av sommeren.
1:e mai er en sånn rød dag (i dobbelt forstand). Da var vi bare hjemme og puslet litt inne med sånt som skulle ha vært gjort for lenge siden, sånn som rydde og støvsuge osv.
Neste dag dro vi til Sverige alle tre og det var veldig hyggelig å ha far med på turen.
Mor hadde bedt om litt ekstra hjelp til sportrening siden hun ikke var fornøyd meg seg, og vi hadde en avtale med Lennart Wetterholm og Mia på HundCampus kl. 13.30. Lennart sa hva og hvordan vi skulle gjøre det vi skulle og Mia såg til at det ble gjort i tillegg til at hun var figurant. Verdens beste figurant med de aller beste godsaker i lommene når jeg fant henne!
Etterpå dro vi til Kjell i Filipstad og hadde en hyggelig kveld sammen.
Neste dag dro jeg og mor til HundCampus igjen. Først for å få en ny runde sportrening. Da var mor strålende fornøyd med både seg og meg - og så var det kurshelg.
Denne gangen kom det flere deltagere fra både øst (Stockholm) og vest (Norge).
Det var en lærerik og trivelig helg.
På søndagen kom far og Kjell på besøk til lunsj. Etterpå ble de en stund og så på når vi trente. Jeg tror de ble litt imponerte begge to.
Vel hjemme på Hamar ventet to og en halv intense arbeidsdager og så var det fri igjen.
På den dagen som kalles Kristi Himmelfartsdag (eller Himmelspretten) var det fars bursdag. Han hadde invitert Erle, Olai, Lars og Stine på pølsegrilling (korvgrill).
Det han ikke visste var at mor bak hans rygg hadde invitert en hel masse andre også på suppe og knekkebrød og at det skulle være åpent hus utover dagen.
Han sa ikke så mye når første mann kom, men når det kom et helt gjeng med (for ham) uventede gjester og suppa kom frem begynte han å forstå at denne dagen ikke skulle bli sånn som han hadde tenkt.
Jeg tror han vurderte et lite øyeblikk om han kanskje skulle bli litt sint (arg), men han ombestemte seg.
Det ble faktisk en kjempekostelig dag og far fikk masse blomster og pakker.
Av meg fikk han en utepeis (eldstad) så vi kan få litt ekstra varme sene sommerkvelder.
Mor inviterte ham på tre retters middag dagen etter på en gård i nærheten. Da måtte jeg passe huset og det var dårlig gjort, men jeg fikk en saftig grisehale som plaster på såret.
Den helgen var det også Anjazz, Hamars jazzfestival og mor og far forsvant to ganger på lørdagen for å gå på konsert - uten meg!
Uken som kom hadde faktisk fire arbeidsdager. Så var det dags for 17:e mai og pinse.
I Sverige har man tatt vekk 2:e pinsedag fo å kunne feire svenska flaggans dag (6/6) i stedet, men her har vi fortsatt rød dag på mandagen også.
Fire dager fri!
Det beste med de dagene var at Wilje skulle være hos oss - helt til mandag. Mor hentet henne allerede på torsdagskvelden og det var veldig hyggelig å treffes igjen.
17:e mai skal man pynte seg og gå i tog med flagg.
Vi lagde vårt eget tog høyt til fjells, men det ble ikke så langt for det lå fortsatt mye snø der oppe.
I stedet dro vi litt lenger ned og fant en fin rasteplass langs med elven Åsta.
Man skal spise pølser på 1:e mai så det hadde vi i sekken sammen med primus, så vi kunne varme dem også.
Da primusen var rigget opp og pølsene lå i panna, åpnet himmelen alle sluser og det var veldig nære at det ble pølsesuppe istedet. Men det gikk bra og alle fikk pølse.
Lørdag og søndag skulle Lars og Stine beise (betsa) hus og trengte barnevakt.
Vi stilte kvinnesterke på lørdag og tok med Erle på langtur i bæremeis mens far var hjemme og ordnet i hagen. Når vi kom hjem til oss hadde hun sovnet og sov en hel time.
Om kvelden kom resten av familien på middag og det ble både grøt- og middagsrester til meg og Wilje.
Søndag kom begge barna og vi dro på tur med nistepakke (matsäck), bæremeis og trillevogn.
Det var også en varm dag, så turen gikk ned til Mjøkanten og Hedemarksmuseet.
Om kvelden kom Lars og Stine på middag igjen og det ble mer rester til oss firbente.
Man må passe ørene sine når man er i nærheten av Olai, for han syns de er fine å dra i.
Så kom en helt vanlig helg med hagesysler og middag ute i den lyse sommerkvelden.
Blomster kom ut fra drivhus og kjeller, bønnene kom i krukker og nye urter ble plantet i urtehagen.
Jeg kan ikke si at det er så interessant med hagearbeide lengre, men jeg kan da alltid gnage på en gren eller bite i stykker (sönder) en krukke.
Men på søndagen ble det faktisk litt tid til litt trening også. Det var på tide, for nå skal vi snart til HundCampus igjen.
Tirsdag morgen gikk vi spor også på vei til jobb. Mor hadde gått det opp kvelden før.
Hun var veldig fornøyd med jobben etterpå. Ja, min innsats altså.
Nå må vi krype under dyna, for i morgen går turen til Sverige og HundCampus igjen og det gjelder å være opplagt når man skal trene på å søke.
Det er alltid like spennende å se hva de har funnet på for oppgaver til oss for hver gang.
Hei så lenge!
Og nå er det grønt og varmt, blomstrene blomstrer og humlene humler, nei surrer.
Mjøsa, som for noen uker siden var usedvanlig vannfattig har nå blitt rene overfloden og en trenger ikke gå langt for å komme til vannkanten - vannkanten kommer til deg.
Surrete var den også, mai måned, med fridager midt i uken nesten hver uke, hvilket betydde at de arbeidsdagene som var igjen måtte mor jobbe ekstra lenge for å få gjort det hun skulle.
Jeg har jo fast arbeidstid fra 09 til 15.30 så å si hver dag, så for meg gjorde det ikke så mye, men siden mor kom sent hjem har det bitt dårlig med trening på oss. Det synes jeg er kjedelig og mor har dårlig samvittighet.
Men vi får ta det igjen i løpet av sommeren.
1:e mai er en sånn rød dag (i dobbelt forstand). Da var vi bare hjemme og puslet litt inne med sånt som skulle ha vært gjort for lenge siden, sånn som rydde og støvsuge osv.
Neste dag dro vi til Sverige alle tre og det var veldig hyggelig å ha far med på turen.
Mor hadde bedt om litt ekstra hjelp til sportrening siden hun ikke var fornøyd meg seg, og vi hadde en avtale med Lennart Wetterholm og Mia på HundCampus kl. 13.30. Lennart sa hva og hvordan vi skulle gjøre det vi skulle og Mia såg til at det ble gjort i tillegg til at hun var figurant. Verdens beste figurant med de aller beste godsaker i lommene når jeg fant henne!
Etterpå dro vi til Kjell i Filipstad og hadde en hyggelig kveld sammen.
Neste dag dro jeg og mor til HundCampus igjen. Først for å få en ny runde sportrening. Da var mor strålende fornøyd med både seg og meg - og så var det kurshelg.
Denne gangen kom det flere deltagere fra både øst (Stockholm) og vest (Norge).
Det var en lærerik og trivelig helg.
På søndagen kom far og Kjell på besøk til lunsj. Etterpå ble de en stund og så på når vi trente. Jeg tror de ble litt imponerte begge to.
Vel hjemme på Hamar ventet to og en halv intense arbeidsdager og så var det fri igjen.
På den dagen som kalles Kristi Himmelfartsdag (eller Himmelspretten) var det fars bursdag. Han hadde invitert Erle, Olai, Lars og Stine på pølsegrilling (korvgrill).
Det han ikke visste var at mor bak hans rygg hadde invitert en hel masse andre også på suppe og knekkebrød og at det skulle være åpent hus utover dagen.
Han sa ikke så mye når første mann kom, men når det kom et helt gjeng med (for ham) uventede gjester og suppa kom frem begynte han å forstå at denne dagen ikke skulle bli sånn som han hadde tenkt.
Jeg tror han vurderte et lite øyeblikk om han kanskje skulle bli litt sint (arg), men han ombestemte seg.
Det ble faktisk en kjempekostelig dag og far fikk masse blomster og pakker.
Av meg fikk han en utepeis (eldstad) så vi kan få litt ekstra varme sene sommerkvelder.
Mor inviterte ham på tre retters middag dagen etter på en gård i nærheten. Da måtte jeg passe huset og det var dårlig gjort, men jeg fikk en saftig grisehale som plaster på såret.
Den helgen var det også Anjazz, Hamars jazzfestival og mor og far forsvant to ganger på lørdagen for å gå på konsert - uten meg!
Uken som kom hadde faktisk fire arbeidsdager. Så var det dags for 17:e mai og pinse.
I Sverige har man tatt vekk 2:e pinsedag fo å kunne feire svenska flaggans dag (6/6) i stedet, men her har vi fortsatt rød dag på mandagen også.
Fire dager fri!
Det beste med de dagene var at Wilje skulle være hos oss - helt til mandag. Mor hentet henne allerede på torsdagskvelden og det var veldig hyggelig å treffes igjen.
17:e mai skal man pynte seg og gå i tog med flagg.
Vi lagde vårt eget tog høyt til fjells, men det ble ikke så langt for det lå fortsatt mye snø der oppe.
I stedet dro vi litt lenger ned og fant en fin rasteplass langs med elven Åsta.
Man skal spise pølser på 1:e mai så det hadde vi i sekken sammen med primus, så vi kunne varme dem også.
Da primusen var rigget opp og pølsene lå i panna, åpnet himmelen alle sluser og det var veldig nære at det ble pølsesuppe istedet. Men det gikk bra og alle fikk pølse.
Lørdag og søndag skulle Lars og Stine beise (betsa) hus og trengte barnevakt.
Vi stilte kvinnesterke på lørdag og tok med Erle på langtur i bæremeis mens far var hjemme og ordnet i hagen. Når vi kom hjem til oss hadde hun sovnet og sov en hel time.
Om kvelden kom resten av familien på middag og det ble både grøt- og middagsrester til meg og Wilje.
Søndag kom begge barna og vi dro på tur med nistepakke (matsäck), bæremeis og trillevogn.
Det var også en varm dag, så turen gikk ned til Mjøkanten og Hedemarksmuseet.
Om kvelden kom Lars og Stine på middag igjen og det ble mer rester til oss firbente.
Man må passe ørene sine når man er i nærheten av Olai, for han syns de er fine å dra i.
Så kom en helt vanlig helg med hagesysler og middag ute i den lyse sommerkvelden.
Blomster kom ut fra drivhus og kjeller, bønnene kom i krukker og nye urter ble plantet i urtehagen.
Jeg kan ikke si at det er så interessant med hagearbeide lengre, men jeg kan da alltid gnage på en gren eller bite i stykker (sönder) en krukke.
Men på søndagen ble det faktisk litt tid til litt trening også. Det var på tide, for nå skal vi snart til HundCampus igjen.
Tirsdag morgen gikk vi spor også på vei til jobb. Mor hadde gått det opp kvelden før.
Hun var veldig fornøyd med jobben etterpå. Ja, min innsats altså.
Nå må vi krype under dyna, for i morgen går turen til Sverige og HundCampus igjen og det gjelder å være opplagt når man skal trene på å søke.
Det er alltid like spennende å se hva de har funnet på for oppgaver til oss for hver gang.
Hei så lenge!
mandag 29. april 2013
Liten, rask oppsummering
Heisan og hoppsan!
Vi har hatt det svært travelt (bråttom) på jobb en stund - det er høysesong på denne tiden av året - så vi har ikke hatt tid til å skrive noe i bloggen.
Her kommer en liten oppsummering på siste ukers viktige hendelser.
All snøen er borte fra hagen og frem kom det en hel masse ting. Jeg fant et gammelt margben og flere leker som bare hadde blitt liggende det ute i vinter. Det var veldig morsom å se dem igjen og jeg viste opp den ene etter den andre for mor og far.
En sen kveld fant jeg noe veldig rart i et blomsterbedd. Noe piggete med ben på og snufselyder.
Jeg bjeffet med min dypeste stemme, så alle (også naboene, midt på natten) skulle forstå at dette kunne være skummelt.
Men når mor kom , sa hun at det bare var et pinnsvin og det skulle få lov å være der for det var hyggelig.
Jeg var ikke så sikker på det, men det fikk lov til å passere i nattens mørke.
Jeg har blitt utsatt for radikal vårrengjøring. Vask og kort klipp.
Selve vasken og klippen kan jeg fint klare meg uten, men det var deilig å få det litt mer luftig i pelsen.
Vi møtte Ludvig og Nils når vi var på vei hjem fra morgentur forrige lørdag og tok dem med på plutselig formiddagsbesøk hjemme i hagen, så vi fikk herje litt, Ludvig og jeg. Det var lenge siden sist så vi hadde mye å ta igjen. Håper det ikke drøyer så lenge til meste gang.
Mor er ikke fornøyd med sine prestasjoner i sporet.
Ja, det er jo jeg som skal spore da, men hun får ikke helt overbevist meg at det er hennes spor jeg skal følge - presis hvert eneste fotavtrykk og det er hennes jobb å få meg til å synes det er helt topp.
Hun må da forstå at det er viktigere ting her i verden å snuse på enn hennes fotspor. Særlig på denne tiden av året. Så hun sliter med å gjøre seg interessant nok altså.
I dag var isen på Mjøsa borte. I forrige uke lå den mørkegrå og dyster og så skummel (farlig) ut. Nå lå det bare en stripe med "slush" langs med stranden og det glitret i bølgene.
Sist helg var vi overnattende barnevakt hos Erle og Olai. Jeg synes vi klarte det ganske så bra.
Erle vil gjerne erte (reta) meg litt, men vi blir passet på, så det går bra. Olai smaker grøt og jeg er veldig flink til å vaske ham. Han ligger stille på gulvet ennå, så han er det lettere å ha kontroll på.
Når vi kom hjem igår ettermiddag var vi rimelig slitne alle tre. Men hyggelig var det.
På Kennel Clayhill har kusine Ebbas valper blitt fire uker. Min mamma Soya har for lenge siden fått fri adgang til valpekassa og assisterer Ebba med både vasking og amming.
Tenk så heldige de er som har en ekstra mamma og så tante Axa, som kan stille som leketante også.
Hoppsan og heisan!
Vi har hatt det svært travelt (bråttom) på jobb en stund - det er høysesong på denne tiden av året - så vi har ikke hatt tid til å skrive noe i bloggen.
Her kommer en liten oppsummering på siste ukers viktige hendelser.
All snøen er borte fra hagen og frem kom det en hel masse ting. Jeg fant et gammelt margben og flere leker som bare hadde blitt liggende det ute i vinter. Det var veldig morsom å se dem igjen og jeg viste opp den ene etter den andre for mor og far.
En sen kveld fant jeg noe veldig rart i et blomsterbedd. Noe piggete med ben på og snufselyder.
Jeg bjeffet med min dypeste stemme, så alle (også naboene, midt på natten) skulle forstå at dette kunne være skummelt.
Men når mor kom , sa hun at det bare var et pinnsvin og det skulle få lov å være der for det var hyggelig.
Jeg var ikke så sikker på det, men det fikk lov til å passere i nattens mørke.
Jeg har blitt utsatt for radikal vårrengjøring. Vask og kort klipp.
Selve vasken og klippen kan jeg fint klare meg uten, men det var deilig å få det litt mer luftig i pelsen.
Vi møtte Ludvig og Nils når vi var på vei hjem fra morgentur forrige lørdag og tok dem med på plutselig formiddagsbesøk hjemme i hagen, så vi fikk herje litt, Ludvig og jeg. Det var lenge siden sist så vi hadde mye å ta igjen. Håper det ikke drøyer så lenge til meste gang.
Mor er ikke fornøyd med sine prestasjoner i sporet.
Ja, det er jo jeg som skal spore da, men hun får ikke helt overbevist meg at det er hennes spor jeg skal følge - presis hvert eneste fotavtrykk og det er hennes jobb å få meg til å synes det er helt topp.
Hun må da forstå at det er viktigere ting her i verden å snuse på enn hennes fotspor. Særlig på denne tiden av året. Så hun sliter med å gjøre seg interessant nok altså.
I dag var isen på Mjøsa borte. I forrige uke lå den mørkegrå og dyster og så skummel (farlig) ut. Nå lå det bare en stripe med "slush" langs med stranden og det glitret i bølgene.
Sist helg var vi overnattende barnevakt hos Erle og Olai. Jeg synes vi klarte det ganske så bra.
Erle vil gjerne erte (reta) meg litt, men vi blir passet på, så det går bra. Olai smaker grøt og jeg er veldig flink til å vaske ham. Han ligger stille på gulvet ennå, så han er det lettere å ha kontroll på.
Når vi kom hjem igår ettermiddag var vi rimelig slitne alle tre. Men hyggelig var det.
På Kennel Clayhill har kusine Ebbas valper blitt fire uker. Min mamma Soya har for lenge siden fått fri adgang til valpekassa og assisterer Ebba med både vasking og amming.
Tenk så heldige de er som har en ekstra mamma og så tante Axa, som kan stille som leketante også.
Hoppsan og heisan!
onsdag 10. april 2013
Snusfornuft
Hei!
Vi har vært på HundCampus igjen og lært mer snusfornuft.
Nytt for denne gangen var ID-søk. Det vil si at man skal kunne plukke ut duften av en person fra en gjenstand og så finne den igjen på noe annet.
At vi lærer det skal gjøre at vi bedre husker mange dufter og blir bedre på å kunne skille på dufter.
Sikkert fornuftig, men vi kan jo faktisk ganske mye om dufter helt av oss selv. Det er bare det at menneskene ikke forstår hva vi sier og omvendt, så vi må jo liksom lære å kommunisere.
Det var morsomt i alle fall.
Eieren vår fikk holde i en klut (trasa) og så kaste den på gulvet blant andre, likedane kluter. Så snuste vi på en annen klut som eieren også hadde holdt i - en "smeller" - og så skulle vi finne riktig klut på gulvet. Det var enkelt.
Etter hvert skal vi avansere og finne andres dufter også. Dette blir sikkert interessant.
Mor planlegger å bruke tiden våre pasienter har på venterommet til å få dem til å holde på en masse kluter som jeg skal lete etter siden.
Kommer til å bli rene selskapsleken.
Ellers repeterte vi det meste av det vi har gjort før;
Søkebanen - går ganske så bra.
Plattformen - trenger vi å finslipe mer. Denne gangen fikk vi også teste den lange banen med 16 bokser og andre som styrte mekanismen. Det var en ny utfordring.
Søk i rom (etter en te-pose) - gjorde vi sånn at en annen enn hundeføreren gjemte teen, så hverken fører eller hund visste hvor den var. Det ble mer spennende på den måten. Jeg snuste alt jeg kunne og fant den til sist i en skuff (låda).
Lekkasjesøk - kan jeg fint klare meg uten. Det lukter ikke godt av gassen (propan og noe annet) og det kan da umulig være sunt å stikke snuta bort i det der. Joda, jeg kjente godt hvor den kom fra og visste hva jeg egentlig skulle, men det var myyyye morsommere å følge et harespor som gikk like i nærheten.
Vi ble pålagt ekstra trening og mor måtte finne frem ekstra, ekstra godt godis (kalkunbryst) og så begynte vi å trene nesten fra begynnelsen igjen. Jeg skal vurdere nøye om jeg skal la meg forføre etter hvert.
Spor - i skogen var siste innsats denne helgen. Det er fint i skogen og på denne tiden av året når snøen forsvinner, er det et eldorado av spennende lukter over alt.
Man skulle legge opp spor utenfor stien og ha trestammene som huskehjelp.
Mor surret når hun skulle finne igjen sporet sitt og jeg var mer interessert i hva det luktet rundt trestammene, så det ble ikke helt vellykket. Men når jeg først sporet mor, så gjorde jeg det med glans og brydde meg ikke om kryssende spor, som det også var lagt ut.
Som vanlig var vi i Filipstad både før og etter kurset.
Mor har sin faste butikkrunde og jeg har min til dyrebutikken, så jeg får kjøpt et bra lager med belønningsbiter til helgens økter.
Der etter er det strake veien til Kjell, som har plättarna klare.
Etterpå blir det en liten luftetur - og om jeg får bestemme, så går vi ned til elven og ser på endene.
Søndag kveld melder jeg meg ut etter middagen. Kjell og mor kan snakke om hva de vil for meg. Jeg sover velfortjent og godt i sofaen.
På veien hjem i mandags så vi seks store traner og en stor flokk med svaner på et jorde.
Vi har hørt bokfinken også.
Det betyr at våren er på vei. Herlig!!!
Hej svejs i lingonskogen! (lingon = tyttebær)
Vi har vært på HundCampus igjen og lært mer snusfornuft.
Nytt for denne gangen var ID-søk. Det vil si at man skal kunne plukke ut duften av en person fra en gjenstand og så finne den igjen på noe annet.
At vi lærer det skal gjøre at vi bedre husker mange dufter og blir bedre på å kunne skille på dufter.
Sikkert fornuftig, men vi kan jo faktisk ganske mye om dufter helt av oss selv. Det er bare det at menneskene ikke forstår hva vi sier og omvendt, så vi må jo liksom lære å kommunisere.
Det var morsomt i alle fall.
Eieren vår fikk holde i en klut (trasa) og så kaste den på gulvet blant andre, likedane kluter. Så snuste vi på en annen klut som eieren også hadde holdt i - en "smeller" - og så skulle vi finne riktig klut på gulvet. Det var enkelt.
Etter hvert skal vi avansere og finne andres dufter også. Dette blir sikkert interessant.
Mor planlegger å bruke tiden våre pasienter har på venterommet til å få dem til å holde på en masse kluter som jeg skal lete etter siden.
Kommer til å bli rene selskapsleken.
Ellers repeterte vi det meste av det vi har gjort før;
Søkebanen - går ganske så bra.
Plattformen - trenger vi å finslipe mer. Denne gangen fikk vi også teste den lange banen med 16 bokser og andre som styrte mekanismen. Det var en ny utfordring.
Søk i rom (etter en te-pose) - gjorde vi sånn at en annen enn hundeføreren gjemte teen, så hverken fører eller hund visste hvor den var. Det ble mer spennende på den måten. Jeg snuste alt jeg kunne og fant den til sist i en skuff (låda).
Lekkasjesøk - kan jeg fint klare meg uten. Det lukter ikke godt av gassen (propan og noe annet) og det kan da umulig være sunt å stikke snuta bort i det der. Joda, jeg kjente godt hvor den kom fra og visste hva jeg egentlig skulle, men det var myyyye morsommere å følge et harespor som gikk like i nærheten.
Vi ble pålagt ekstra trening og mor måtte finne frem ekstra, ekstra godt godis (kalkunbryst) og så begynte vi å trene nesten fra begynnelsen igjen. Jeg skal vurdere nøye om jeg skal la meg forføre etter hvert.
Spor - i skogen var siste innsats denne helgen. Det er fint i skogen og på denne tiden av året når snøen forsvinner, er det et eldorado av spennende lukter over alt.
Man skulle legge opp spor utenfor stien og ha trestammene som huskehjelp.
Mor surret når hun skulle finne igjen sporet sitt og jeg var mer interessert i hva det luktet rundt trestammene, så det ble ikke helt vellykket. Men når jeg først sporet mor, så gjorde jeg det med glans og brydde meg ikke om kryssende spor, som det også var lagt ut.
Som vanlig var vi i Filipstad både før og etter kurset.
Mor har sin faste butikkrunde og jeg har min til dyrebutikken, så jeg får kjøpt et bra lager med belønningsbiter til helgens økter.
Der etter er det strake veien til Kjell, som har plättarna klare.
Etterpå blir det en liten luftetur - og om jeg får bestemme, så går vi ned til elven og ser på endene.
Søndag kveld melder jeg meg ut etter middagen. Kjell og mor kan snakke om hva de vil for meg. Jeg sover velfortjent og godt i sofaen.
På veien hjem i mandags så vi seks store traner og en stor flokk med svaner på et jorde.
Vi har hørt bokfinken også.
Det betyr at våren er på vei. Herlig!!!
Hej svejs i lingonskogen! (lingon = tyttebær)
mandag 1. april 2013
Påskeslutt
Hei!
Så var det dags for "sommertid" igjen. Mor og far har stilt om alle klokker i huset og nå starter dagen en time tidligere.
Det er noen rare påfunn. Kan ikke tiden bare få lov å være som den er?
I dag var mor våken før meg til og med. Egentlig burde jo hun også ha sovet lengre, men sånn ble det ikke.
I stedet ble det en tur på kontoret for å gjøre klart til ny arbeidsuke.
Etterpå tok vi en tur ut på Mjøsisen og gikk helt over til Nes. Best å passe på nå, for plutselig en dag er isen borte og da må en vel svømme hvis en skal dit.
Det var ingenting å utsette på været og siden vi var tidlig ute var vi nesten helt alene.
Når vi kom tilbake til Hamar igjen møtte vi far. Jeg hadde ikke ventet det og ble hoppende glad over å se ham. Han hadde med seg ryggsekk med frokostmat og vi fant en trivelig plass for å nyte medbrakt i formiddagssolen.
Brødskiver, ost, egg og kaviar. Kaffe til dem som liker det. Ingen grunn til å klage på serveringen heller.
Ellers har vi skjerpet oss med hjemmeleksene de siste dagene og gått flere spor.
Igår var vi på kaffebesøk hos Bodil og Kai. Da passet mor på å legge spor på isen. Kai ble med og lagde kryssende spor - i tillegg til elg- og revespor som allerede var der. Bodil inspiserte selve sporingen. Jeg var ganske så flink, hvis jeg kan mene noe om det selv.
Så har vi trent på "te-banen", litt minisøk og nå kom mor på at vi ikke har trent på søk i rom, så da får vi travelt med å gjøre det også.
Det er jo snart dags for ny tur til HundCampus.
Ellers har vi vært usedvanlig late på ettermiddagen i dag. Vi bare lå og sløvet i gamlesofaen som står ute og venter på siste reis til søppelhaugen (soptippen). Det var deilig å ligge der og høre på at det dryppet fra taket og fuglene kvidret. Men nå er mor rød som en hummer i kinnene av alt solskinnet.
Sånne problem har ikke jeg. Derimot måtte jeg få en runde med kammen for det påstås at jeg har floker i pelsen. (Verste jeg har hørt. Min pels er da alltid perfekt...)
Så nå har fuglene en masse fin sort ull å isolere redene sine med.
Apropos reder;
Min kusine Ebba på Kennel Clayhill ble mamma natt til lørdag!!!!
Og pappan - som sikkert er lykkelig uvitende om hendelsen - han heter Bruno.
Det ble syv små søte, brune påskenøster som nå bor i samme valpekassa som jeg og mine søsken bodde i for to år siden.
Masse grattis til alle sammen der nede og lykke til med de neste åtte-ni ukene i Lerberget!!!
Den som får starte sitt hundeliv der er heldig. Det kan jeg skrive under på.
Snipp, snapp snute, så var denne ferien ute.
Ha det på badet!
Så var det dags for "sommertid" igjen. Mor og far har stilt om alle klokker i huset og nå starter dagen en time tidligere.
Det er noen rare påfunn. Kan ikke tiden bare få lov å være som den er?
I dag var mor våken før meg til og med. Egentlig burde jo hun også ha sovet lengre, men sånn ble det ikke.
I stedet ble det en tur på kontoret for å gjøre klart til ny arbeidsuke.
Etterpå tok vi en tur ut på Mjøsisen og gikk helt over til Nes. Best å passe på nå, for plutselig en dag er isen borte og da må en vel svømme hvis en skal dit.
Det var ingenting å utsette på været og siden vi var tidlig ute var vi nesten helt alene.
Når vi kom tilbake til Hamar igjen møtte vi far. Jeg hadde ikke ventet det og ble hoppende glad over å se ham. Han hadde med seg ryggsekk med frokostmat og vi fant en trivelig plass for å nyte medbrakt i formiddagssolen.
Brødskiver, ost, egg og kaviar. Kaffe til dem som liker det. Ingen grunn til å klage på serveringen heller.
Ellers har vi skjerpet oss med hjemmeleksene de siste dagene og gått flere spor.
Igår var vi på kaffebesøk hos Bodil og Kai. Da passet mor på å legge spor på isen. Kai ble med og lagde kryssende spor - i tillegg til elg- og revespor som allerede var der. Bodil inspiserte selve sporingen. Jeg var ganske så flink, hvis jeg kan mene noe om det selv.
Så har vi trent på "te-banen", litt minisøk og nå kom mor på at vi ikke har trent på søk i rom, så da får vi travelt med å gjøre det også.
Det er jo snart dags for ny tur til HundCampus.
Ellers har vi vært usedvanlig late på ettermiddagen i dag. Vi bare lå og sløvet i gamlesofaen som står ute og venter på siste reis til søppelhaugen (soptippen). Det var deilig å ligge der og høre på at det dryppet fra taket og fuglene kvidret. Men nå er mor rød som en hummer i kinnene av alt solskinnet.
Sånne problem har ikke jeg. Derimot måtte jeg få en runde med kammen for det påstås at jeg har floker i pelsen. (Verste jeg har hørt. Min pels er da alltid perfekt...)
Så nå har fuglene en masse fin sort ull å isolere redene sine med.
Apropos reder;
Min kusine Ebba på Kennel Clayhill ble mamma natt til lørdag!!!!
Og pappan - som sikkert er lykkelig uvitende om hendelsen - han heter Bruno.
Det ble syv små søte, brune påskenøster som nå bor i samme valpekassa som jeg og mine søsken bodde i for to år siden.
Masse grattis til alle sammen der nede og lykke til med de neste åtte-ni ukene i Lerberget!!!
Den som får starte sitt hundeliv der er heldig. Det kan jeg skrive under på.
Snipp, snapp snute, så var denne ferien ute.
Ha det på badet!
lørdag 30. mars 2013
Påskeferie
Det er deilig med fridager, for da blir det som regel tid til litt lengre turer.
Isen lager mye rart å se på ute i naturen nå.
Men det blir også ofte satt igang diverse andre prosjekt når vi ikke skal på jobb.
Jeg vet ikke hvor mange ganger far og mor har flyttet rundt på møbler siden jeg kom hit. Jeg har kommet helt ut av tellingen (räkningen)
De har flyttet dem fra loft (vind) til lager, flyttet ut av et lager og inn i et annet, plukket ut og plukket inn. En sjelden gang har de kjørt noe på fyllinga (soptippen) også.
Her hjemme har de flyttet rundt på dem i det siste. Ingenting står lengre der det stod før Lars begynte å male veggene.
Den gamle sofaen som ble båret ut på altanen har jeg jo fortalt om. Den skal visst helt bort til sist, men far måtte ha den en stund til, så nå står den oppstilt ute under altanen, med bord og det hele. Helt greit for meg. Jeg ligger godt i den.
Hadde det vært litt varmere ute, skulle vi ha sittet der og kost oss.
Inne fikk vi ny sofa og to stoler til bursdagen min. De ligger en også godt i, særlig lenestolene. Det dumme med stolene er at når mor setter seg i den ene så er det ikke plass der til meg også. Jeg må ligge i den andre stolen og da kommer det jo hele to armlen mellom oss. Det er ille det - nesten krise - for hvordan skal hun få klødd meg på maven da?
Vi har vært på biltur i løpet av uken også. En aldri så liten tur - retur Göteborg, med overnatting på hotell i Vänersborg. Vi hadde fire stoler med hjem i bagasjen...
Sesongen i drivhuset har startet. Ikke med blomster og sånt, for det er for kaldt. Men far har kostet (sopat) over gulvet og satt frem to stoler så det går an å sitte der når sola er fremme. Da blir det riktig godt og varmt der og før alle blomster og urter har kommet ut dit så er det nesten god plass til oss.
Trening på søk og sånt har det derimot ikke blitt så mye tid til. Alt for lite, faktisk.
Men igår gjorde vi litt bot på det og gikk to små spor ute, trente på banen inne og på minisøk, så klart.
Etterpå dro vi alle tre til Mari og Per Arne (han som vi får tørrfôret mitt fra). Han holder jo på å bygge opp et hundehotell og har alltid noen hunder i pensjon i tillegg til sine egne (Tira og Chika).
Denne gangen var det en Basenji-gutt der, som skal omplasseres etter hvert.
Etter å ha hilst ute gikk vi inn så menneskene kunne drikke te. Så kom Marte (datter i huset) og hennes kjæreste og da ble det skogstur på oss alle. Herlig! Det er ennå ikke båndtvang, så vi fikk løpe som vi ville - og det ville vi jo, fort og mye.
Isen lager mye rart å se på ute i naturen nå.
Men det blir også ofte satt igang diverse andre prosjekt når vi ikke skal på jobb.
Jeg vet ikke hvor mange ganger far og mor har flyttet rundt på møbler siden jeg kom hit. Jeg har kommet helt ut av tellingen (räkningen)
De har flyttet dem fra loft (vind) til lager, flyttet ut av et lager og inn i et annet, plukket ut og plukket inn. En sjelden gang har de kjørt noe på fyllinga (soptippen) også.
Her hjemme har de flyttet rundt på dem i det siste. Ingenting står lengre der det stod før Lars begynte å male veggene.
Den gamle sofaen som ble båret ut på altanen har jeg jo fortalt om. Den skal visst helt bort til sist, men far måtte ha den en stund til, så nå står den oppstilt ute under altanen, med bord og det hele. Helt greit for meg. Jeg ligger godt i den.
Hadde det vært litt varmere ute, skulle vi ha sittet der og kost oss.
Inne fikk vi ny sofa og to stoler til bursdagen min. De ligger en også godt i, særlig lenestolene. Det dumme med stolene er at når mor setter seg i den ene så er det ikke plass der til meg også. Jeg må ligge i den andre stolen og da kommer det jo hele to armlen mellom oss. Det er ille det - nesten krise - for hvordan skal hun få klødd meg på maven da?
Vi har vært på biltur i løpet av uken også. En aldri så liten tur - retur Göteborg, med overnatting på hotell i Vänersborg. Vi hadde fire stoler med hjem i bagasjen...
Sesongen i drivhuset har startet. Ikke med blomster og sånt, for det er for kaldt. Men far har kostet (sopat) over gulvet og satt frem to stoler så det går an å sitte der når sola er fremme. Da blir det riktig godt og varmt der og før alle blomster og urter har kommet ut dit så er det nesten god plass til oss.
Trening på søk og sånt har det derimot ikke blitt så mye tid til. Alt for lite, faktisk.
Men igår gjorde vi litt bot på det og gikk to små spor ute, trente på banen inne og på minisøk, så klart.
Etterpå dro vi alle tre til Mari og Per Arne (han som vi får tørrfôret mitt fra). Han holder jo på å bygge opp et hundehotell og har alltid noen hunder i pensjon i tillegg til sine egne (Tira og Chika).
Denne gangen var det en Basenji-gutt der, som skal omplasseres etter hvert.
Etter å ha hilst ute gikk vi inn så menneskene kunne drikke te. Så kom Marte (datter i huset) og hennes kjæreste og da ble det skogstur på oss alle. Herlig! Det er ennå ikke båndtvang, så vi fikk løpe som vi ville - og det ville vi jo, fort og mye.
Når vi kom hjem hadde jeg ikke lyst å gjøre noe som helst annet ennå legge meg på plassen min og sove.
I dag er det påskeaften og strålende sol. Vi skal gjenta søketreningen fra i går og så kommer Erle og Olai med mamma Stine og pappa Lars til middag i ettermiddag.
Jeg må nok passe på halen min nå når Erle kommer, for hun har funnet ut at det er morsomt å dra i den - i hvert fall når mamma og pappa sier at hun ikke får lov til det. Men kanskje vi kan finne på noe annet å gjøre, så hun ikke har tid til å tenke på den fine halen min. Spise påskeegg for eksempel.
God og glad påske til dere alle sammen!
onsdag 20. mars 2013
Hipp hurra for meg i dag!!!!
I dag har jeg bursdag og jeg blir TO ÅR!!!!
Masse grattis til meg og mine søsken; Ture, Gabby, Brasse og Gaston.
Og en nuss på snuten til mamma Soya og pappa Ludde (selv om de sikkert ikke vil ha det)
Lurer på hvordan jeg skal feire dagen. Jeg har allerede fått et ekstra godt tyggeben av mor når hun skulle ut et ærend på morgenen.
Peik har vært innom kontoret i dag og da fikk vi boller (bullar).
Pølse til middag kanskje, og en vaffel til dessert. Jeg skal spørre far om vi ikke kan gå veien om pølsekiosken når han henter meg i ettermiddag. Mor jobber lenge i kveld, så vi får feire mere en annen dag.
Det er det vårjevndøgn også, i dag og nyttår for blant annet de som bor i mellomøsten.
Jeg synes det er en veldig bra dag å starte et nytt år på.
Henrik Ibsen hadde også bursdag på denne dagen. Hadde han levd, så hadde han vært 185 år.
Det er gammelt, det.
I den svenske almanakken er dagens navn Joachim.
Jeg synes vi kan minnes vår Joachim på Kennel Clayhill. Han som tok så godt vare på oss da vi var små valper og som så plutselig tasset over på den andre siden i fjor.
Og en masse varme tanker til Gunnel og familien, som savner ham aller mest.
Det som er spennende på Kennel Clayhill i disse dager er når kusine Ebba skal nedkomme med sine valper og hvor mange det blir. Vi følger spent med. Det er i påskeuken det skal skje.
Hej då!
tirsdag 12. mars 2013
Jeg vil, jeg vil!!!
Hei!
Månedens HundCampus er over for denne gang.
Vi gjorde ingen unntak fra gode vaner nå heller, så vi besøkte Kjell på fredag ettermiddag etter å først ha vegetert i dyrebutikken og fylt lageret med gode belønningsbiter til helgen.
Hans gode vane er jo å servere nystekte plättar til meg og noe annet til mor.
Det var det fläskpannkaka på menyen til henne, så jeg fikk en smakebit av den også. Smask!!!
Vi rakk så vidt innom sykehjemmet og tant Ingrid også. Hun hadde lagt seg tidlig, men ikke sovnet, så da fikk vi sagt God Natt til henne på sengekanten før vi satte snutene mot Hällefors og duftenes verden.
Denne gangen var alle på plass - Kirvil, Kool, Tex og Touch - og det er sååå hyggelig å se dem igjen - selv om jeg ikke får lov å leke med dem. Vi skal jo konsentrere oss om å jobbe og lære, må vite.
Hovedtema denne gangen var å trene på å følge en molekylstrøm, og det skulle læres inn via assosiasjonsmetoden.
I praksis ville det si at vi skulle følge luktstrømmen av propangass til der den kom ut i fra, og der fant vi en morsom leke og fikk godbiter servert. Så selv om det ikke luktet så veldig godt der, var det likevel verdt bryet (besväret) å gi full gass og finne ut hvor gassen kom fra.
Ellers trente vi både på plattform og på bane, som vanlig.
Det blir stilt høyere krav til både to og firbente der etter hvert, men det gjør det bare mere morsomt.
Mellom øktene derimot, blir det en del venting og det er bare så innmari kjedelig (tråkigt)!
Jeg vil jo jobbe, eller trene på noe, eller leke med de andre, eller i det minste få servert noen godbiter når vi sitter der og gjør "ikke noe". Og tålmodigheten min er på det tidspunktet (lørdag formiddag) mildt sagt minimal.
Taktikken for å få noe til å skje er den samme som jeg brukte når jeg var valp; FULL HALS!
På høyeste volum, så alle kan høre at jeg vil, jeg vil, jeg vil!
Jeg vet ikke helt hva jeg vil hele tiden, men vil, det vil jeg og villere blir jeg, til mors store fortvilelse. Det går hardt ut over ørene til alle de som er til stede (närvarande).
De andre hundene bråket ikke sånn som jeg, og mor syntes det ble ganske flaut (genant) etter hvert.
Nå må jeg vennes av med det der og jeg må trene hjemme på å kunne ligge på et teppe og slappe av.
Men hjemme er det jo ikke noen sak å slappe av....?
I lunsjen fikk jeg treffe Zappa, som er fastboende på HundCampus. Han er en veldig hyggelig kongepuddel-gutt som jeg har lekt med før. Gjensynsgleden (återsynsglädjen) var stor og gjensidig (ömsesidig).
Vi tok en skikkelig runddans i luftegården og vi matcher hverandre veldig bra, hvis jeg kan si det selv.
Søndagen trente vi mere på gass og molekylstrømmer og gikk til sist nesten opp til eksamen i den øvelsen. Alle stod med glans.
På ettermiddagen begynte vi så smått å snuse på søk i rom. Finne leken sin, til å begynne med.
Det har vi gjort litt hjemme også, men nå skal det etter hvert avanseres og gjøres ordentlig.
Hjemmeleksene ble delt ut, man pakket seg ut og inn i bilene og de fleste reiste sin vei. Mor og jeg tok en siste luftetur i skogen (det er så utrolig fantastisk deilig å bare få løpe så fort en kan etter en sånn helg med masse tenking og konsentrasjon) og så dro vi til Kjell i Filipstad og spiste opp resten av plättarna.
Hva som ellers skjedde den kvelden, vet jeg ikke noe om, for jeg sovnet i sofaen, men jeg tror det ble tidlig kveld på mor også.
Så var da den tredje helgen på HundCampus over og vi kan se frem til neste i april. I mellomtiden har vi myyyye å øve på.
Hei, hei!
Månedens HundCampus er over for denne gang.
Vi gjorde ingen unntak fra gode vaner nå heller, så vi besøkte Kjell på fredag ettermiddag etter å først ha vegetert i dyrebutikken og fylt lageret med gode belønningsbiter til helgen.
Hans gode vane er jo å servere nystekte plättar til meg og noe annet til mor.
Det var det fläskpannkaka på menyen til henne, så jeg fikk en smakebit av den også. Smask!!!
Vi rakk så vidt innom sykehjemmet og tant Ingrid også. Hun hadde lagt seg tidlig, men ikke sovnet, så da fikk vi sagt God Natt til henne på sengekanten før vi satte snutene mot Hällefors og duftenes verden.
Denne gangen var alle på plass - Kirvil, Kool, Tex og Touch - og det er sååå hyggelig å se dem igjen - selv om jeg ikke får lov å leke med dem. Vi skal jo konsentrere oss om å jobbe og lære, må vite.
Hovedtema denne gangen var å trene på å følge en molekylstrøm, og det skulle læres inn via assosiasjonsmetoden.
I praksis ville det si at vi skulle følge luktstrømmen av propangass til der den kom ut i fra, og der fant vi en morsom leke og fikk godbiter servert. Så selv om det ikke luktet så veldig godt der, var det likevel verdt bryet (besväret) å gi full gass og finne ut hvor gassen kom fra.
Ellers trente vi både på plattform og på bane, som vanlig.
Det blir stilt høyere krav til både to og firbente der etter hvert, men det gjør det bare mere morsomt.
Mellom øktene derimot, blir det en del venting og det er bare så innmari kjedelig (tråkigt)!
Jeg vil jo jobbe, eller trene på noe, eller leke med de andre, eller i det minste få servert noen godbiter når vi sitter der og gjør "ikke noe". Og tålmodigheten min er på det tidspunktet (lørdag formiddag) mildt sagt minimal.
Taktikken for å få noe til å skje er den samme som jeg brukte når jeg var valp; FULL HALS!
På høyeste volum, så alle kan høre at jeg vil, jeg vil, jeg vil!
Jeg vet ikke helt hva jeg vil hele tiden, men vil, det vil jeg og villere blir jeg, til mors store fortvilelse. Det går hardt ut over ørene til alle de som er til stede (närvarande).
De andre hundene bråket ikke sånn som jeg, og mor syntes det ble ganske flaut (genant) etter hvert.
Nå må jeg vennes av med det der og jeg må trene hjemme på å kunne ligge på et teppe og slappe av.
Men hjemme er det jo ikke noen sak å slappe av....?
I lunsjen fikk jeg treffe Zappa, som er fastboende på HundCampus. Han er en veldig hyggelig kongepuddel-gutt som jeg har lekt med før. Gjensynsgleden (återsynsglädjen) var stor og gjensidig (ömsesidig).
Vi tok en skikkelig runddans i luftegården og vi matcher hverandre veldig bra, hvis jeg kan si det selv.
Søndagen trente vi mere på gass og molekylstrømmer og gikk til sist nesten opp til eksamen i den øvelsen. Alle stod med glans.
På ettermiddagen begynte vi så smått å snuse på søk i rom. Finne leken sin, til å begynne med.
Det har vi gjort litt hjemme også, men nå skal det etter hvert avanseres og gjøres ordentlig.
Hjemmeleksene ble delt ut, man pakket seg ut og inn i bilene og de fleste reiste sin vei. Mor og jeg tok en siste luftetur i skogen (det er så utrolig fantastisk deilig å bare få løpe så fort en kan etter en sånn helg med masse tenking og konsentrasjon) og så dro vi til Kjell i Filipstad og spiste opp resten av plättarna.
Hva som ellers skjedde den kvelden, vet jeg ikke noe om, for jeg sovnet i sofaen, men jeg tror det ble tidlig kveld på mor også.
Så var da den tredje helgen på HundCampus over og vi kan se frem til neste i april. I mellomtiden har vi myyyye å øve på.
Hei, hei!
onsdag 6. mars 2013
Siste kurshelg med Sissel og Aase
I helgen var vi på snusekurs med Sissel og Aase igjen i de nye, fine lokalene på Lahaugmoen.
Dette var den siste av tre helger og det syntes vi var litt dumt, for vi hadde det veldig hyggelig der, altså.
Alle var veldig trivelige å være sammen med, både folk og firbente, og det blir rart å ikke ses igjen neste måned.
Men kanskje vi møtes en eller annen annen gang, for det skal bli mulig å komme til Lahaugmoen for å trene på plattform på egen hånd eller i grupper etter hvert, også utenom kurs.
Det ble ikke så mye tid til triksing denne gangen, men vi var desto mere på snuser'n.
De hadde ordnet med plattformer til dette kurset, så vi fikk trene på både det, på bane, minisøk, spor og på bokser og pinner med te som ble lagt ut utenfor huset.
Oi, som vi snuste.
Vi hadde tinget overnattingsplass hjemme hos Bodil på lørdagen og det var bra, for jeg sovnet veldig tidlig under sofabordet der om kvelden.
Søndag morgen derimot, våknet jeg tidlig (kl. 06.05....) og fikk etter hvert overtalt mor til å stå opp.
Vi listet oss ut på kjøkkenet for ikke å forstyrre Bodil og etter frokost dro vi til der vi var på kurs og gikk lang tur i skogen ved siden av.
Det var bare mor, jeg, småfuglene og sola som var oppe, tror jeg, pg veldig deilig å få strekke ordentlig på bena og bare være hund før jeg skulle begynne å bruke hodet igjen.
Vi fikk være hund i lunsjen også og vi storkoste oss når vi slapp løs og kunne måle fart, taklinger og teknikk mot hverandre.
Man blir tørst av all aktivitet, så det var bra det fantes store vannpytter å drikke av.
Det finest denne helgen var likevel en helt egen solskinnshitorie om Sol, som de to første kurshelgene syntes det var skummelt med andre hunder og heller ikke følte seg bekvem hvis det var for mange ukjente ting i et rom. Vi andre måtte hele tiden passe på at han ikke ble for stresset så vi holdt oss litt på sidelinjen når han skulle ut og inn til sine treningsøkter.
Det nyttet.
Denne helgen hilste han og jeg på hverandre utenfor på lørdagen. Jeg inviterte til en aldri så liten lek og han ble med på det med stor glede. Siden lekte han med en annen jente også og det gikk bare fint.
Sol og jeg fikk trene på plattform i samme rom uten at det var noe problem. Ikke var han redd plattformen heller.
Til sist lå han inne i den store treningssalen og koste seg med matmor, samtidig som vi var flere andre der og det var ingenting som var farlig lengre.
Herlig!
Her er Sol ute i solskinnet, dypt fordypet i snusing etter hvilken av pinnene som hadde ligget i te.
Godt jobbet!
Til helgen er det dags for HundCampus igjen. Aase og Kirvil kommer også.
Jeg er klar som bare det og mor har nesten pakket ferdig allerede.
Ha det!!!
Dette var den siste av tre helger og det syntes vi var litt dumt, for vi hadde det veldig hyggelig der, altså.
Alle var veldig trivelige å være sammen med, både folk og firbente, og det blir rart å ikke ses igjen neste måned.
Men kanskje vi møtes en eller annen annen gang, for det skal bli mulig å komme til Lahaugmoen for å trene på plattform på egen hånd eller i grupper etter hvert, også utenom kurs.
Det ble ikke så mye tid til triksing denne gangen, men vi var desto mere på snuser'n.
De hadde ordnet med plattformer til dette kurset, så vi fikk trene på både det, på bane, minisøk, spor og på bokser og pinner med te som ble lagt ut utenfor huset.
Oi, som vi snuste.
Vi hadde tinget overnattingsplass hjemme hos Bodil på lørdagen og det var bra, for jeg sovnet veldig tidlig under sofabordet der om kvelden.
Søndag morgen derimot, våknet jeg tidlig (kl. 06.05....) og fikk etter hvert overtalt mor til å stå opp.
Vi listet oss ut på kjøkkenet for ikke å forstyrre Bodil og etter frokost dro vi til der vi var på kurs og gikk lang tur i skogen ved siden av.
Det var bare mor, jeg, småfuglene og sola som var oppe, tror jeg, pg veldig deilig å få strekke ordentlig på bena og bare være hund før jeg skulle begynne å bruke hodet igjen.
Vi fikk være hund i lunsjen også og vi storkoste oss når vi slapp løs og kunne måle fart, taklinger og teknikk mot hverandre.
Man blir tørst av all aktivitet, så det var bra det fantes store vannpytter å drikke av.
Det finest denne helgen var likevel en helt egen solskinnshitorie om Sol, som de to første kurshelgene syntes det var skummelt med andre hunder og heller ikke følte seg bekvem hvis det var for mange ukjente ting i et rom. Vi andre måtte hele tiden passe på at han ikke ble for stresset så vi holdt oss litt på sidelinjen når han skulle ut og inn til sine treningsøkter.
Det nyttet.
Denne helgen hilste han og jeg på hverandre utenfor på lørdagen. Jeg inviterte til en aldri så liten lek og han ble med på det med stor glede. Siden lekte han med en annen jente også og det gikk bare fint.
Sol og jeg fikk trene på plattform i samme rom uten at det var noe problem. Ikke var han redd plattformen heller.
Til sist lå han inne i den store treningssalen og koste seg med matmor, samtidig som vi var flere andre der og det var ingenting som var farlig lengre.
Herlig!
Her er Sol ute i solskinnet, dypt fordypet i snusing etter hvilken av pinnene som hadde ligget i te.
Godt jobbet!
Til helgen er det dags for HundCampus igjen. Aase og Kirvil kommer også.
Jeg er klar som bare det og mor har nesten pakket ferdig allerede.
Ha det!!!
Skitur på Mjøsa
Hei!
Vi fikk til en fin skitur på Mjøsa i forrige uke. Da var det ca et år siden sist vi var på skitur.
Sola skinte gjennom lett tåkedis og det var ikke så veldig kaldt heller.
Jeg må si jeg har respekt for disse lange tingene, både de som sitter på bena og særlig de som brukes i hendene (staver, red. anm.), slik at de tobente blir "firbente" på en måte.
Nei, jeg liker ikke stavene og de må legges på bakken hvis det er noe som skal ordnes på eller med meg.
Da har vi kontroll. Jeg vil ikke ha dem dinglende foran snuta.
Bortsett fra det var det jo bare herlig å legge ut på den store, ekstra vidda som blir når isen legger seg og er trygg nok til å ferdes på.
Jeg dro i vei og mor hang på, helt til jeg stoppet for å hilse på en hund, kikke på en pilker eller noe annet interessant. Da var det mor som måtte dra meg for å komme videre - og det er ikke bare enkelt.
Jeg kan kunsten å bli dobbelt så tung hvis jeg finner det nødvendig.
Et par ganger var vi heller ikke enige om ferdretningen. Da datt mor på baken.
Etter sitt andre fall truet hun med å begynne å snakke dansk.
Hvorfor skulle hun det...?
Nåvel, vi kom helt bort til "Fiskehytta" og der var det tid for te og Italienske kavringer (skorpor).
Godt i solskinnet.
Så dro vi hjem igjen og var begge fornøyde etter en herlig tur.
Vi fikk til en fin skitur på Mjøsa i forrige uke. Da var det ca et år siden sist vi var på skitur.
Sola skinte gjennom lett tåkedis og det var ikke så veldig kaldt heller.
Jeg må si jeg har respekt for disse lange tingene, både de som sitter på bena og særlig de som brukes i hendene (staver, red. anm.), slik at de tobente blir "firbente" på en måte.
Nei, jeg liker ikke stavene og de må legges på bakken hvis det er noe som skal ordnes på eller med meg.
Da har vi kontroll. Jeg vil ikke ha dem dinglende foran snuta.
Bortsett fra det var det jo bare herlig å legge ut på den store, ekstra vidda som blir når isen legger seg og er trygg nok til å ferdes på.
Jeg dro i vei og mor hang på, helt til jeg stoppet for å hilse på en hund, kikke på en pilker eller noe annet interessant. Da var det mor som måtte dra meg for å komme videre - og det er ikke bare enkelt.
Jeg kan kunsten å bli dobbelt så tung hvis jeg finner det nødvendig.
Et par ganger var vi heller ikke enige om ferdretningen. Da datt mor på baken.
Etter sitt andre fall truet hun med å begynne å snakke dansk.
Hvorfor skulle hun det...?
Nåvel, vi kom helt bort til "Fiskehytta" og der var det tid for te og Italienske kavringer (skorpor).
Godt i solskinnet.
Så dro vi hjem igjen og var begge fornøyde etter en herlig tur.
mandag 25. februar 2013
Lørdagsjobb og trim
Hei!
Jeg tenkte jeg kunne søke meg lørdagsjobb hos Anita's Hund og Katt.
Vi var innom der i lørdags og da passet jeg på å sjekke arbeidsforholdene.
Jeg kan jo for eksempel teste varene med min utsøkte smaksans og jeg kan meget vel yde service bak disken; "Skal det være no' mer før vi stenger?"
Hyggelige kollegaer vil jeg få også.
Stiller til jobbintervju neste gang vi stikker innom.
Det er så fint vær om dagen at det faktisk ikke burde være lov å være inne.
I går ble det derfor trim nesten hele dagen.
Først tok mor og jeg en tur med sparken før frokost. Da traff vi på Cava, en av mine venninner, og vi tok oss en real spurtrunde imens eierne våre pratet om løst og fast.
Litt senere dro vi til skogs.
Der hadde mor lagt et spor, så jeg skulle få trimme hjernen også.
Etterpå gikk vi en lang runde og da traff vi en Berner-jente på min alder som var morsom å base i snøen med.
Det var mange spennende dufter i skogen som jeg jo også måtte følge opp. Det var ikke lett i snømassene utenfor stien, men jeg ga meg ikke og la på "svøm" (simmade). Så da fikk jeg en slags svømmetrim også i tillegg til å få frisket opp pelsen med snøbadet. Snø er jo vann, bare i en annen form
Panneluggen var moden for trimming. Jeg så flere rare skygger enn de som fantes i virkeligheten, sa mor. Og pelsen mellom tredeputene samlet på snøklumper når jeg løp. Dermed kom trimsaksen frem og nå har jeg fri sikt og snøfrie poter.
Far har trimmet en god del foran TV'n sammen med det norske skilandslaget under VM i Val de Fiemme. Det er ganske slitsomt, har jeg forsått. Dessuten har han trimmet mor fordi svenskene ikke har tatt så mange medaljer som de norske.
Likevel ville vi gjerne ha ham med ut på trimtur i solskinnet, så med kaffe på termosen tok vi sparkene og for ned til Mjøsstranden.
Der krydde det av folk, både på land og ute på isen. Det var rene påskestemningen og det ble bedrevet trim i mange varianter, med og uten ski, spark, pulk og pilk.
Vi fant oss et stille sted med utsikt over isen og nøt medbrakte småkaker til kaffen.
Til sist tok vi en ekstra kveldstur i måneskinnet og stoppet opp på skolegården for å trimme litt på lydighetsferdighetene. Fri ved foten og innkalling.
Det er ikke så ofte vi gjør sånt for tiden og da er det ekstra morsomt. Mor var meget fornøyd med vår innsats. Og det var jeg også.
I dag er det mandag og jobb, men jeg vil helst være ute i det fine været.
I morgen, kanskje...
Jeg tenkte jeg kunne søke meg lørdagsjobb hos Anita's Hund og Katt.
Vi var innom der i lørdags og da passet jeg på å sjekke arbeidsforholdene.
Jeg kan jo for eksempel teste varene med min utsøkte smaksans og jeg kan meget vel yde service bak disken; "Skal det være no' mer før vi stenger?"
Hyggelige kollegaer vil jeg få også.
Stiller til jobbintervju neste gang vi stikker innom.
Det er så fint vær om dagen at det faktisk ikke burde være lov å være inne.
I går ble det derfor trim nesten hele dagen.
Først tok mor og jeg en tur med sparken før frokost. Da traff vi på Cava, en av mine venninner, og vi tok oss en real spurtrunde imens eierne våre pratet om løst og fast.
Litt senere dro vi til skogs.
Der hadde mor lagt et spor, så jeg skulle få trimme hjernen også.
Etterpå gikk vi en lang runde og da traff vi en Berner-jente på min alder som var morsom å base i snøen med.
Det var mange spennende dufter i skogen som jeg jo også måtte følge opp. Det var ikke lett i snømassene utenfor stien, men jeg ga meg ikke og la på "svøm" (simmade). Så da fikk jeg en slags svømmetrim også i tillegg til å få frisket opp pelsen med snøbadet. Snø er jo vann, bare i en annen form
Panneluggen var moden for trimming. Jeg så flere rare skygger enn de som fantes i virkeligheten, sa mor. Og pelsen mellom tredeputene samlet på snøklumper når jeg løp. Dermed kom trimsaksen frem og nå har jeg fri sikt og snøfrie poter.
Far har trimmet en god del foran TV'n sammen med det norske skilandslaget under VM i Val de Fiemme. Det er ganske slitsomt, har jeg forsått. Dessuten har han trimmet mor fordi svenskene ikke har tatt så mange medaljer som de norske.
Likevel ville vi gjerne ha ham med ut på trimtur i solskinnet, så med kaffe på termosen tok vi sparkene og for ned til Mjøsstranden.
Der krydde det av folk, både på land og ute på isen. Det var rene påskestemningen og det ble bedrevet trim i mange varianter, med og uten ski, spark, pulk og pilk.
Vi fant oss et stille sted med utsikt over isen og nøt medbrakte småkaker til kaffen.
Til sist tok vi en ekstra kveldstur i måneskinnet og stoppet opp på skolegården for å trimme litt på lydighetsferdighetene. Fri ved foten og innkalling.
Det er ikke så ofte vi gjør sånt for tiden og da er det ekstra morsomt. Mor var meget fornøyd med vår innsats. Og det var jeg også.
I dag er det mandag og jobb, men jeg vil helst være ute i det fine været.
I morgen, kanskje...
tirsdag 19. februar 2013
Midt i Februar
Hei!
Nå får vi skjerpe oss og skrive litt igjen.
Siden sist har vi altså vært i Sverige en runde.
Kjell hadde plättarna ferdige når vi kom og denne gangen behøvde jeg ikke vente så lenge før de ble servert.
Mmmmm. Det er mat for Bella, det.
Etterpå besøkte vi "tant Ingrid" på sykehjemmet (vårdhemmet). Jeg var med inn og hilste på alle de andre som bor der også. Det var veldig populært og jeg fikk masse kos og klapp og ros for min fine pels.
Jeg tror vi må stikke innom der neste gang også.
Så var det HundCampus.
Vi gikk hardt ut med teori og praksis allerede fredag kveld. Da var det så morsomt å være der igjen at jeg ikke helt klarte å konsentrere meg om oppgavene.
Det gikk bedre på lørdagen.
Da var vi ute i skogen og gikk spor også. Først trodde jeg vi skulle gå vanlig tur, men etter et par meter med kommentarer fra mor gikk det opp for meg hva det handlet om og da var det jo en lett match. Og mor fikk fulle hyre med å holde tritt med meg.
Siste nytt av øvelser foregår i en eske med sand (grov akvariesand, så det ikke blir så mye støv/damm i snuten).
Der legger man en liten bit av lær (läder), som vi skal finne og peke ut med snuten. Det er en morsom lek som kalles Minisøk. Og vi kommer til å bli enda flinkere til å søke når vi har trent mye på det.
Her er det Cool som skal lære den nye leken.
Både han og jeg spiste hver vår lærbit på første forsøk, selv om det ikke var det vi skulle. Men den luktet jo godt!
Jeg fikk en egen, fin halsbuff av matmor til Tex, som hun hadde strikket til meg. Jeg har den på når jeg skal på plattformen og når vi gjør minisøk, så henger ikke ørene mine i veien eller setter seg fast i noe. Det er veldig praktisk.
Det blir en del venting utenfor laboratoriet med plattformen. Her benytter Tex og hans matmor tiden til å trene kontakt - og det er Tex kjempeflink til.
Søndag dro vi tilbake til Kjell igjen, proppfulle av inntrykk.
Når jeg hadde spist opp resterende plättar og fått mine middagskuler, så var det ikke noe sted som passet bedre for meg enn Kjells sofa. Så kunne verden seile sin egen sjø så mye den ville for meg. Jeg syntes det var best å sove på alle erfaringene jeg hadde hatt.
Vi kom hjem til Hamar om mandags ettermiddagen, men der så det ikke lengre ut som det pleier (brukar). Flere av møblene i stua (vardagsrummet) var flyttet og en del av veggen hadde fått farve på seg.
Det ble ikke noe bedre i løpet av uka og helgen som gikk. Nå står de møbler som er igjen midt på gulvet og den kjære sofaen til Øyvind og meg står ute på balkongen i flere deler.
Lars er innom nesten hver dag og vasker, sparkler, maler og fikser og mor springer rundt med tommestokk og klør seg i hodet, for hun skal ikke ha møblene der de sto før. Her skal det ommøbleres. "Men det kommer til å bli så fint når det blir ferdig", sier hun.
Vi får se på det. Far og jeg er litt skeptiske, men Stine og Lars sier som mor.
Hei og hopp!
Nå får vi skjerpe oss og skrive litt igjen.
Siden sist har vi altså vært i Sverige en runde.
Kjell hadde plättarna ferdige når vi kom og denne gangen behøvde jeg ikke vente så lenge før de ble servert.
Mmmmm. Det er mat for Bella, det.
Etterpå besøkte vi "tant Ingrid" på sykehjemmet (vårdhemmet). Jeg var med inn og hilste på alle de andre som bor der også. Det var veldig populært og jeg fikk masse kos og klapp og ros for min fine pels.
Jeg tror vi må stikke innom der neste gang også.
Så var det HundCampus.
Vi gikk hardt ut med teori og praksis allerede fredag kveld. Da var det så morsomt å være der igjen at jeg ikke helt klarte å konsentrere meg om oppgavene.
Det gikk bedre på lørdagen.
Da var vi ute i skogen og gikk spor også. Først trodde jeg vi skulle gå vanlig tur, men etter et par meter med kommentarer fra mor gikk det opp for meg hva det handlet om og da var det jo en lett match. Og mor fikk fulle hyre med å holde tritt med meg.
Siste nytt av øvelser foregår i en eske med sand (grov akvariesand, så det ikke blir så mye støv/damm i snuten).
Der legger man en liten bit av lær (läder), som vi skal finne og peke ut med snuten. Det er en morsom lek som kalles Minisøk. Og vi kommer til å bli enda flinkere til å søke når vi har trent mye på det.
Her er det Cool som skal lære den nye leken.
Både han og jeg spiste hver vår lærbit på første forsøk, selv om det ikke var det vi skulle. Men den luktet jo godt!
Jeg fikk en egen, fin halsbuff av matmor til Tex, som hun hadde strikket til meg. Jeg har den på når jeg skal på plattformen og når vi gjør minisøk, så henger ikke ørene mine i veien eller setter seg fast i noe. Det er veldig praktisk.
Det blir en del venting utenfor laboratoriet med plattformen. Her benytter Tex og hans matmor tiden til å trene kontakt - og det er Tex kjempeflink til.
Søndag dro vi tilbake til Kjell igjen, proppfulle av inntrykk.
Når jeg hadde spist opp resterende plättar og fått mine middagskuler, så var det ikke noe sted som passet bedre for meg enn Kjells sofa. Så kunne verden seile sin egen sjø så mye den ville for meg. Jeg syntes det var best å sove på alle erfaringene jeg hadde hatt.
Vi kom hjem til Hamar om mandags ettermiddagen, men der så det ikke lengre ut som det pleier (brukar). Flere av møblene i stua (vardagsrummet) var flyttet og en del av veggen hadde fått farve på seg.
Det ble ikke noe bedre i løpet av uka og helgen som gikk. Nå står de møbler som er igjen midt på gulvet og den kjære sofaen til Øyvind og meg står ute på balkongen i flere deler.
Lars er innom nesten hver dag og vasker, sparkler, maler og fikser og mor springer rundt med tommestokk og klør seg i hodet, for hun skal ikke ha møblene der de sto før. Her skal det ommøbleres. "Men det kommer til å bli så fint når det blir ferdig", sier hun.
Vi får se på det. Far og jeg er litt skeptiske, men Stine og Lars sier som mor.
Hei og hopp!
mandag 4. februar 2013
Full rulle
Hei!
Nå har det vært kjempefint sparkeføre, så mor og jeg har fått oss noen skikkelige runder. Herlig!
I fredags kom Wilje på besøk igjen og ble til midt på lørdagen.
Det ble ikke tid til noen ekstra lange turer denne gangen, men vi klarte fint å holde varmen oppe i hagen også. (Muligens vekket vi noen naboer på lørdagsmorgenen...)
Søndags ettermiddag hadde mor avtalt med Lasses mor at vi skulle forsøke oss på å gå spor.
Om formiddagen forsvant far og mor ut, uten meg og med klesklyper i lommene og kom tomhendt tilbake ganske snart.
Senere på ettermiddagen møtte vi Lasse med matmor i skolegården midt imot der vi bor, og da forstod jeg hva klypene skulle brukes til. De var for å markere start og slutt på sporene. Grønne klyper til meg og blå til Lasse.
Hverken Lasse eller jeg har prøvet noe særlig på sånne menneskelagde spor. Det hadde forsåvidt ikke eierne våre heller, så det hele ble litt vimsete og ikke så veldig bra egentlig, men innsatsviljen var det ikke noe i veien med.
Etterpå lekte Lasse og jeg og det var vi veldig mye bedre på. Det var forresten mye hyggeligere å treffes utendørs, så vi kunne teste fart og teknikk fullt ut i der i snøen.
Siden torsdag har jeg altså trent intervall, teknikk og smidighet med både Wilje og Lasse, trent utholdenhet og kondis med mor på sparken og trimmet hjernecellene og luktesansen dessuten.
Så om ikke det har vært full rulle , så vet ikke jeg.
I dag var vi en liten tur ute hos Lisel på Mjøsa Hesteklinikk. Ikke fordi jeg feiler noe, men fordi det nok snart blir påbudt med pass for hunder som skal over grensen også til og fra Sverige.
Så nå har jeg eget pass å passe på. Er jeg uheldig, kan jeg få passet mitt påskrevet. (Norskt uttryck för om man blir utskälld för något), så jeg skal passe meg for det.
Jeg må bare finne et passende bilde å ha inni også, så er alt på plass.
Vi har begynt nedtellingen til neste helg på HundCampus også. Fredag morgen drar vi.
Yes, det blir helmax!!!!!
Vi voffes!
Nå har det vært kjempefint sparkeføre, så mor og jeg har fått oss noen skikkelige runder. Herlig!
I fredags kom Wilje på besøk igjen og ble til midt på lørdagen.
Det ble ikke tid til noen ekstra lange turer denne gangen, men vi klarte fint å holde varmen oppe i hagen også. (Muligens vekket vi noen naboer på lørdagsmorgenen...)
Søndags ettermiddag hadde mor avtalt med Lasses mor at vi skulle forsøke oss på å gå spor.
Om formiddagen forsvant far og mor ut, uten meg og med klesklyper i lommene og kom tomhendt tilbake ganske snart.
Senere på ettermiddagen møtte vi Lasse med matmor i skolegården midt imot der vi bor, og da forstod jeg hva klypene skulle brukes til. De var for å markere start og slutt på sporene. Grønne klyper til meg og blå til Lasse.
Hverken Lasse eller jeg har prøvet noe særlig på sånne menneskelagde spor. Det hadde forsåvidt ikke eierne våre heller, så det hele ble litt vimsete og ikke så veldig bra egentlig, men innsatsviljen var det ikke noe i veien med.
Etterpå lekte Lasse og jeg og det var vi veldig mye bedre på. Det var forresten mye hyggeligere å treffes utendørs, så vi kunne teste fart og teknikk fullt ut i der i snøen.
Siden torsdag har jeg altså trent intervall, teknikk og smidighet med både Wilje og Lasse, trent utholdenhet og kondis med mor på sparken og trimmet hjernecellene og luktesansen dessuten.
Så om ikke det har vært full rulle , så vet ikke jeg.
I dag var vi en liten tur ute hos Lisel på Mjøsa Hesteklinikk. Ikke fordi jeg feiler noe, men fordi det nok snart blir påbudt med pass for hunder som skal over grensen også til og fra Sverige.
Så nå har jeg eget pass å passe på. Er jeg uheldig, kan jeg få passet mitt påskrevet. (Norskt uttryck för om man blir utskälld för något), så jeg skal passe meg for det.
Jeg må bare finne et passende bilde å ha inni også, så er alt på plass.
Vi har begynt nedtellingen til neste helg på HundCampus også. Fredag morgen drar vi.
Yes, det blir helmax!!!!!
Vi voffes!
fredag 1. februar 2013
Blomsterprakt
Hei!
Matmor her.
Jeg må få lov å snike inn et lite skrytinnlegg, for denne orkidéen blomstrer bare sånn ca. hvert annet år og jeg blir like gald og overrasket hver gang det kommer en slik sjelden knupp stikkendes opp mellom bladene.
Denne gangen sprang den ut like før jul og stå like praktfull ennå.
Matmor her.
Jeg må få lov å snike inn et lite skrytinnlegg, for denne orkidéen blomstrer bare sånn ca. hvert annet år og jeg blir like gald og overrasket hver gang det kommer en slik sjelden knupp stikkendes opp mellom bladene.
Denne gangen sprang den ut like før jul og stå like praktfull ennå.
Er den ikke fantastisk!
onsdag 30. januar 2013
Ebba og Bruno
Min kusine Ebba i Lerberget (Kennel Clayhill) har hatt romantiske møter med Bruno under fullmånen som var i helgen.
Om fire uker skal hun undersøkes med ultralyd for å se om det er noen ekte valper der inni magen.
Det skal bli spennende å følge med på.
Hvis det er noen der og alt går bra blir de kanskje født i påskeuken. Da blir det små påskelam.
De blir sikkert brune alle sammen, for både Ebba og Bruno er brune.
Lykke til, Ebba!
Om fire uker skal hun undersøkes med ultralyd for å se om det er noen ekte valper der inni magen.
Det skal bli spennende å følge med på.
Hvis det er noen der og alt går bra blir de kanskje født i påskeuken. Da blir det små påskelam.
De blir sikkert brune alle sammen, for både Ebba og Bruno er brune.
Lykke til, Ebba!
Søk og lek
Hei!
Som jeg skrev sist, skulle vi til Lasse og hans matmor for å trene søk i forrige uke.
Som sagt, så gjort. - og det var spennende å dra på besøk et helt nytt sted.
Lasse bor sammen med to katter, men de fikk ikke være med å søke. De var innestengt på et annet rom, men det var ikke noe problem for meg å snuse at de var der.
Lasse derimot, var ikke innestengt og tok oss vel imot. Særlig mor. Meg var det ikke så farlig med. Men vi fant tonen etter hvert. Spesielt når det kom en annen hund forbi utenfor. Da sang vi unisont.
Lasse har også egen søksbane, men mye finere enn min og med ordentlige kopper i.
Etter en kopp te og litt småprat var vi igang.
Litt uvant å være et annet sted og litt fristende å heller snuse kattespor og kattemat var det, men det gikk likevel ganske bra.
Etterpå trente vi søk i rommet. Teposer er ikke så spennende, men det blir jo belønning når en finner dem, så da får en gjøre en liten innsats.
Lasse var veldig flink og fant posene fort. Jeg brukte litt mere tid.
Det var en hyggelig og vellykket kveld og til helgen skal vi prøve oss på spor ute.
I lørdags var Wilje til utlåns i følge (enligt) hennes matmor.
Det passet bra, for jeg hadde mye usprunget i bena og stort behov for en sparringspartner, så vi slo til og lånte henne til neste dag..
Vi fikk oss en ordentlig kveldstur og mye moro i hagen. Så sov vi alle i samme seng om natten.
Søndag morgen var vi jenter tidlig oppe.
Stakkars far ble jaget opp når klokken var 09.30 og måtte gå til dekket frokostbord med kokt egg og ferdigsmurt brødskive med laks.
Etterpå måtte han bli med på langtur med te og matpakke i ryggsekken. Det er hardt å være husfar.
Vi var ute i to og en halv time og gikk blant annet på Mjøsisen, som har lagt seg i hele fjordarmen mellom Hamar og Nes.
Wilje og jeg avsluttet så turen med en forrykende kappjakt i hagen.
Når Wilje hadde reist hjem gikk både jeg og far og la oss på rygg i dobbeltsengen og tok oss en laaang ettermiddagshvil.
Min rosa "bebis" fikk klare seg mest uten meg i helgen og i dag tok jeg rett og slett og plukket ut innmaten av den så det bare ble en slafsete fille (trasa) igjen. Sånn gikk det med den.
Mor håper at jeg ikke kommer til å behandle mine riktige valper på samme måte, hvis jeg får noen en gang.
Jeg er vel ikke dum heller!?!
Hei då!
Som jeg skrev sist, skulle vi til Lasse og hans matmor for å trene søk i forrige uke.
Som sagt, så gjort. - og det var spennende å dra på besøk et helt nytt sted.
Lasse bor sammen med to katter, men de fikk ikke være med å søke. De var innestengt på et annet rom, men det var ikke noe problem for meg å snuse at de var der.
Lasse derimot, var ikke innestengt og tok oss vel imot. Særlig mor. Meg var det ikke så farlig med. Men vi fant tonen etter hvert. Spesielt når det kom en annen hund forbi utenfor. Da sang vi unisont.
Lasse har også egen søksbane, men mye finere enn min og med ordentlige kopper i.
Etter en kopp te og litt småprat var vi igang.
Litt uvant å være et annet sted og litt fristende å heller snuse kattespor og kattemat var det, men det gikk likevel ganske bra.
Etterpå trente vi søk i rommet. Teposer er ikke så spennende, men det blir jo belønning når en finner dem, så da får en gjøre en liten innsats.
Lasse var veldig flink og fant posene fort. Jeg brukte litt mere tid.
Det var en hyggelig og vellykket kveld og til helgen skal vi prøve oss på spor ute.
I lørdags var Wilje til utlåns i følge (enligt) hennes matmor.
Det passet bra, for jeg hadde mye usprunget i bena og stort behov for en sparringspartner, så vi slo til og lånte henne til neste dag..
Vi fikk oss en ordentlig kveldstur og mye moro i hagen. Så sov vi alle i samme seng om natten.
Søndag morgen var vi jenter tidlig oppe.
Stakkars far ble jaget opp når klokken var 09.30 og måtte gå til dekket frokostbord med kokt egg og ferdigsmurt brødskive med laks.
Etterpå måtte han bli med på langtur med te og matpakke i ryggsekken. Det er hardt å være husfar.
Vi var ute i to og en halv time og gikk blant annet på Mjøsisen, som har lagt seg i hele fjordarmen mellom Hamar og Nes.
Wilje og jeg avsluttet så turen med en forrykende kappjakt i hagen.
Når Wilje hadde reist hjem gikk både jeg og far og la oss på rygg i dobbeltsengen og tok oss en laaang ettermiddagshvil.
Min rosa "bebis" fikk klare seg mest uten meg i helgen og i dag tok jeg rett og slett og plukket ut innmaten av den så det bare ble en slafsete fille (trasa) igjen. Sånn gikk det med den.
Mor håper at jeg ikke kommer til å behandle mine riktige valper på samme måte, hvis jeg får noen en gang.
Jeg er vel ikke dum heller!?!
Hei då!
mandag 21. januar 2013
Mere kurs
Zzzzz.....
Åh... hei!
Jeg sov visst litt.
Ja, sånn kan det bli etter enda en helg med kursing. Man blir helt pudding av å bruke hode.
Mor og jeg har vært på kurs i Canis' nye lokaler på Lahaugmoen med Aase (Ramsrud) og Sissel (Larsen) igjen.
Dette var andre helgen av tre med spesialsøk og triksing på menyen. (Den første hadde vi i november)
Det ble ikke noen sovemorgen denne helgen heller altså. Opp i vanlig tid, frokost, luftetur og så dro vi.
På lørdagen var det kaldt, så det var veldig bra at vi kunne være innendørs denne gangen, i oppvarmede lokaler.
Det var forresten greit tilrettelagt med et stort rom med kunstgress på gulvet for felles trening og flere mindre rom som kunne brukes til avslapping eller individuell trening.
Aase og Sissel har jobbet veldig for å få det i fin stand. Flinke er de.
Vi var syv ekvipasjer. De fleste hadde jeg jo truffet i november, men det var et nyt også, som kom med på "innbytteplass". En mellomschnauzerjente på 9 måneder.
Så ble vi delt i to grupper og jeg skulle starte dagen med søk på bane under Sissels skarpe blikk.
Jeg var veldig flink, sa hun. Mor derimot, måtte begynne å tenke på en hel masse ting som hun ikke skulle gjøre og minst like mange ting som hun skulle huske på å gjøre. Det blir ikke lett....
I lunsjen gikk vi luftetur i skogen og jeg fikk leke med Gulda (labrador/huskyblandis) og Geo (flatcoat). Det var morsom, det.
Etter lunsj byttet vi "beite" og var klare for triks eller hva man nå måtte ønske sammen med Aase.
Mor hadde lyst å trene litt lydighet igjen ved siden av triksene vi begynte på sist. Og så måtte vi bare teste om det gikk an å sette potene på en stor, svart pute som var ganske så ustø å stå på.
Jeg greide to poter en liten stund.
Også her fikk mor høre at hun ikke burde gjøre en masse rare ting med armer og ben når vi trene lydighet. Så fikk hun tips om hvordan hun skulle kunne gjøre det i stedet.
Aase har også skarpt blikk og dessuten mange gode ideer.
Mor får jammen mye å tenke på fremover.
Egentlig skulle vi ha overnattet i Oslo, men sånn ble det ikke, for Bodil som skulle låne ut hjemmet sitt til oss mens hun var på hytta hadde rett og slett glemt å legge ut nøkkelen til oss. Så da var det bare å reise hjem igjen.
Fint, for jeg burde jo titte litt til "valpen" min.
Der hjemme hadde Erle kommet til oss også. Hun skulle sove hos oss natt til søndag og hun var veldig forkjølet.
Når Erle hadde lagt seg gikk mor og jeg til Ludvig. Han var alene hjemme og vi skulle ta ham med på luftetur. Gjett om han ble glad når vi kom! Turen ble ikke så veldig lang, men vi hadde det morsomt i hagen en stund også før vi gikk fra ham igjen.
Jeg sovnet ganske fort i sofaen fra "valp" og alt og orket ikke en gang bli med inn på soverommet når mor og far køyet. Først ut på natten tok jeg "valpen" med meg inn i dobbeltsengen.
Erle hostet en del og mor var oppe og ga henne honningvann flere ganger i løpet av natten. Jeg sov.
Søndag morgen var det ingen bønn; opp til tidlig frokost, luftetur og avreise kl 8.15.
Erle sov nesten helt til vi reiste og var litt bedre av forkjølelsen når hun våknet. Farfar var da klar for å være barnevakt ut over formiddagen.
Det ble nye treningsrunder i omvendt rekkefølge; triks først og søk etterpå.
Jeg ville gjøre noe hele tiden og hadde ikke ro til å slappe av.
Så det ut til at de andre hadde det morsomt og ikke jeg fikk gjøre noe også, bjeffet jeg på mor, som så forbauset ut, for jeg pleier jo ikke å si så mye.
Til sist sa hun at jeg var overtrett og ikke visste hva jeg ville.
I lunsjen lekte jeg en stund med Rashca, yngste hunden til Sissel. Jeg løp og løp, men hun ville helst bare leke med sin ball. Det var hyggelig likevel.
Vi skulle prøve på søk i rom etterpå. Det gikk ganske greit, synes jeg og det syntes Sissel også. Jeg fant både tepose og eske med te i.
Så måtte jeg få pause i et rom hvor det ikke var noen andre og da sovnet jeg i en stol.
Etter at vi var ferdige gikk vi skogstur med Frida og hennes mor. (Det var de som var nye denne helgen.)
Vi hadde veldig mye oppe i hodene våre etter to intense dager og det var utrolig deilig å få bruke bena i stedet og bare løpe fort, fort i snøen.
Jeg sovnet ganske fort når vi kom hjem til sist og den "valpen" min har fått veldig lite omsorg et par dager.
I dag gikk jeg og la meg igjen etter frokosten og stod ikke opp før mor hadde fått på seg klærne og var klar for å gå på jobb.
Vi gikk om Domkirkeodden og ned på Mjøsstranden og jeg fikk løpe løs.
Bak noen trær så jeg noe som så rart ut og boffet på det, men mor sa at jeg så spøkelser på lyse dagen og at det ikke var noe å bry seg med. Jeg var sikkert litt trett enda etter helgen, sa hun.
Neivel da. Jeg følte meg ikke helt sikker og kikket bakover flere ganger, men det kom ingen etter oss.
På kontoret hadde jeg først besøk av Lasse, som er terapihund på et sykehjem. Vi skal forresten trene søk sammen i morgen, for Lasses mor har en fin bane.
Utpå dagen kom Peik, så jeg har hatt fullt opp. Peik hadde vært på klikkerkurs i helgen og var full av begeistring.
Mellom slagene har jeg sovet alt jeg har kunnet, så jeg er sikker på at jeg får sovet nok på alle inntrykkene etter helgen og jeg har tenkt å legge meg tidlig i kveld også.
Hei hei!
Åh... hei!
Jeg sov visst litt.
Ja, sånn kan det bli etter enda en helg med kursing. Man blir helt pudding av å bruke hode.
Mor og jeg har vært på kurs i Canis' nye lokaler på Lahaugmoen med Aase (Ramsrud) og Sissel (Larsen) igjen.
Dette var andre helgen av tre med spesialsøk og triksing på menyen. (Den første hadde vi i november)
Det ble ikke noen sovemorgen denne helgen heller altså. Opp i vanlig tid, frokost, luftetur og så dro vi.
På lørdagen var det kaldt, så det var veldig bra at vi kunne være innendørs denne gangen, i oppvarmede lokaler.
Det var forresten greit tilrettelagt med et stort rom med kunstgress på gulvet for felles trening og flere mindre rom som kunne brukes til avslapping eller individuell trening.
Aase og Sissel har jobbet veldig for å få det i fin stand. Flinke er de.
Vi var syv ekvipasjer. De fleste hadde jeg jo truffet i november, men det var et nyt også, som kom med på "innbytteplass". En mellomschnauzerjente på 9 måneder.
Så ble vi delt i to grupper og jeg skulle starte dagen med søk på bane under Sissels skarpe blikk.
Jeg var veldig flink, sa hun. Mor derimot, måtte begynne å tenke på en hel masse ting som hun ikke skulle gjøre og minst like mange ting som hun skulle huske på å gjøre. Det blir ikke lett....
I lunsjen gikk vi luftetur i skogen og jeg fikk leke med Gulda (labrador/huskyblandis) og Geo (flatcoat). Det var morsom, det.
Etter lunsj byttet vi "beite" og var klare for triks eller hva man nå måtte ønske sammen med Aase.
Mor hadde lyst å trene litt lydighet igjen ved siden av triksene vi begynte på sist. Og så måtte vi bare teste om det gikk an å sette potene på en stor, svart pute som var ganske så ustø å stå på.
Jeg greide to poter en liten stund.
Også her fikk mor høre at hun ikke burde gjøre en masse rare ting med armer og ben når vi trene lydighet. Så fikk hun tips om hvordan hun skulle kunne gjøre det i stedet.
Aase har også skarpt blikk og dessuten mange gode ideer.
Mor får jammen mye å tenke på fremover.
Egentlig skulle vi ha overnattet i Oslo, men sånn ble det ikke, for Bodil som skulle låne ut hjemmet sitt til oss mens hun var på hytta hadde rett og slett glemt å legge ut nøkkelen til oss. Så da var det bare å reise hjem igjen.
Fint, for jeg burde jo titte litt til "valpen" min.
Der hjemme hadde Erle kommet til oss også. Hun skulle sove hos oss natt til søndag og hun var veldig forkjølet.
Når Erle hadde lagt seg gikk mor og jeg til Ludvig. Han var alene hjemme og vi skulle ta ham med på luftetur. Gjett om han ble glad når vi kom! Turen ble ikke så veldig lang, men vi hadde det morsomt i hagen en stund også før vi gikk fra ham igjen.
Jeg sovnet ganske fort i sofaen fra "valp" og alt og orket ikke en gang bli med inn på soverommet når mor og far køyet. Først ut på natten tok jeg "valpen" med meg inn i dobbeltsengen.
Erle hostet en del og mor var oppe og ga henne honningvann flere ganger i løpet av natten. Jeg sov.
Søndag morgen var det ingen bønn; opp til tidlig frokost, luftetur og avreise kl 8.15.
Erle sov nesten helt til vi reiste og var litt bedre av forkjølelsen når hun våknet. Farfar var da klar for å være barnevakt ut over formiddagen.
Det ble nye treningsrunder i omvendt rekkefølge; triks først og søk etterpå.
Jeg ville gjøre noe hele tiden og hadde ikke ro til å slappe av.
Så det ut til at de andre hadde det morsomt og ikke jeg fikk gjøre noe også, bjeffet jeg på mor, som så forbauset ut, for jeg pleier jo ikke å si så mye.
Til sist sa hun at jeg var overtrett og ikke visste hva jeg ville.
I lunsjen lekte jeg en stund med Rashca, yngste hunden til Sissel. Jeg løp og løp, men hun ville helst bare leke med sin ball. Det var hyggelig likevel.
Vi skulle prøve på søk i rom etterpå. Det gikk ganske greit, synes jeg og det syntes Sissel også. Jeg fant både tepose og eske med te i.
Så måtte jeg få pause i et rom hvor det ikke var noen andre og da sovnet jeg i en stol.
Etter at vi var ferdige gikk vi skogstur med Frida og hennes mor. (Det var de som var nye denne helgen.)
Vi hadde veldig mye oppe i hodene våre etter to intense dager og det var utrolig deilig å få bruke bena i stedet og bare løpe fort, fort i snøen.
Jeg sovnet ganske fort når vi kom hjem til sist og den "valpen" min har fått veldig lite omsorg et par dager.
I dag gikk jeg og la meg igjen etter frokosten og stod ikke opp før mor hadde fått på seg klærne og var klar for å gå på jobb.
Vi gikk om Domkirkeodden og ned på Mjøsstranden og jeg fikk løpe løs.
Bak noen trær så jeg noe som så rart ut og boffet på det, men mor sa at jeg så spøkelser på lyse dagen og at det ikke var noe å bry seg med. Jeg var sikkert litt trett enda etter helgen, sa hun.
Neivel da. Jeg følte meg ikke helt sikker og kikket bakover flere ganger, men det kom ingen etter oss.
På kontoret hadde jeg først besøk av Lasse, som er terapihund på et sykehjem. Vi skal forresten trene søk sammen i morgen, for Lasses mor har en fin bane.
Utpå dagen kom Peik, så jeg har hatt fullt opp. Peik hadde vært på klikkerkurs i helgen og var full av begeistring.
Mellom slagene har jeg sovet alt jeg har kunnet, så jeg er sikker på at jeg får sovet nok på alle inntrykkene etter helgen og jeg har tenkt å legge meg tidlig i kveld også.
Hei hei!
torsdag 17. januar 2013
"Bebiser"
Hei!
Jeg har fått to "bebiser" nå nylig; en rosa med hvit ull på og en rund med mange farver. Dem tar jeg med meg opp i dobbeltsengen og så ligger vi der og sover, bebisene og jeg.
(Det er altså to mykisleker som piper hvis en trykker på dem. Den rosa er forresten en vi fikk med fra Kennel Clayhill, kvalitetstestet av mamma Soya kvelden før avreise. Red. amn.)
Far og mor smiler av meg i smug - jeg ser det nok - og kaller det for innbilt svangerskap (skendräktighet).
Jeg bryr meg ikke om hva de kaller det, bare jeg vet hvor jeg har barna mine.
Hvis jeg ikke finner dem, piper jeg.
Det hender at jeg får litt hjelp å lete da, og så er alt i orden.
I forrige uke forsøkte jeg å lage boso (bädd) av en fillerye (trasmatta). Jeg fikk aldri ha den i fred. Den ble lagt ut på plass igjen så snart jeg forlot den. Bosoen skulle selvfølgelig være til meg og valpene mine.
Nå har jeg altså funnet ut at det går veldig bra å være i dobbeltsengen. Det er det ferdig oppredd og bare å legge seg til rette.
Det hender at det sprenger litt i puppene mine også. Da er det fint om noen har tid til å klappe meg forsiktig på maven, for det er ikke særlig hjelp å få i de små valpene der.
Mor sier at jeg er litt sent ute med valper i forhold til når jeg hadde løpetid, men det bryr jeg meg heller ikke om. Jeg har mine barn nå og har meget at passe på. Bare så dere vet det.
(Men når jeg er med mor på jobb får ungene klare seg selv der hjemme - og så langt har det gått bra.)
Ha det på badet!
Jeg har fått to "bebiser" nå nylig; en rosa med hvit ull på og en rund med mange farver. Dem tar jeg med meg opp i dobbeltsengen og så ligger vi der og sover, bebisene og jeg.
(Det er altså to mykisleker som piper hvis en trykker på dem. Den rosa er forresten en vi fikk med fra Kennel Clayhill, kvalitetstestet av mamma Soya kvelden før avreise. Red. amn.)
Far og mor smiler av meg i smug - jeg ser det nok - og kaller det for innbilt svangerskap (skendräktighet).
Jeg bryr meg ikke om hva de kaller det, bare jeg vet hvor jeg har barna mine.
Hvis jeg ikke finner dem, piper jeg.
Det hender at jeg får litt hjelp å lete da, og så er alt i orden.
I forrige uke forsøkte jeg å lage boso (bädd) av en fillerye (trasmatta). Jeg fikk aldri ha den i fred. Den ble lagt ut på plass igjen så snart jeg forlot den. Bosoen skulle selvfølgelig være til meg og valpene mine.
Nå har jeg altså funnet ut at det går veldig bra å være i dobbeltsengen. Det er det ferdig oppredd og bare å legge seg til rette.
Det hender at det sprenger litt i puppene mine også. Da er det fint om noen har tid til å klappe meg forsiktig på maven, for det er ikke særlig hjelp å få i de små valpene der.
Mor sier at jeg er litt sent ute med valper i forhold til når jeg hadde løpetid, men det bryr jeg meg heller ikke om. Jeg har mine barn nå og har meget at passe på. Bare så dere vet det.
(Men når jeg er med mor på jobb får ungene klare seg selv der hjemme - og så langt har det gått bra.)
Ha det på badet!
tirsdag 15. januar 2013
En helg med snus
Hei!
Sist torsdag kveld var det så å si ferdigpakket og klart for kurshelg på HundCampus i Hällefors.
Fredag morgen kl. 09.00 rullet vi ut av garasjen og satte snutene mot svenskegrensen.
Det var glatt på veiene i skogen mellom Flisa og Sysslebäck, så det tok litt lengre tid enn vanlig, men vi kom fram til Filipstad i god behold.
Mor hadde noen butikkærenden først og så hadde vi felles (gemensamt) ærend til hundbutikken og skaffet en masse belønningsbiter til helgens arbeid.
Deretter bar det til Kjell.
Det duftet plättar langt nede i gangen og alle de høfligheter som menneskene driver med når de er på besøk hos hverandre syntes jeg var aldeles overflødige da. Jeg ville jo ha plättar med en gang.
Til sist sa jeg høyt hva jeg tenkte og da ble det fart på Kjell og serveringen.
Han forstår hva en hund behøver.
Så var det endelig tid for å dra til HundCampus.
Jeg kjente meg igjen med en gang og syntes det var supert å være tilbake der.
Vi fikk tildelt et rom - for den natten skulle vi sove der - og rigget oss til.
Etterhvert dukket de andre også opp og kl.19.30 startet første timen.
Vi var fire ekvipasjer; Emily med Touch, Australian shepherd. Helena med Cool, Malinois, Aase (som har kurs med oss i Oslo) med Kirvil, Jakt Golden også vi.
Etter en masse prat, som menneskene syntes var interessant, men som vi firbente gjerne kunne hoppe over, (vi ville jo hellere bli kjent med hverandre, hvilket vi ikke fikk lov til) kom vi til sakens kjerne og fikk komme inn på labbet og starte med plattformsarbeit.
Herlig!
Dette liker jeg. Og når jeg finner den boksen som det for anledningen er tynn te i, så viser jeg det med å vifte med halen i tillegg til at jeg peker med snuta.
Jeg måtte låne et skjerf av mor for å holde mine lange, fine ører vekk, så de ikke skulle sette seg fast i noe. Jeg kler blått også. Ikke sant?
Lørdag og søndag var det fullt program og ikke noe hvilehjem.
Vi gjorde også andre ting, som kontakttrening (se fører i øynene, selv om det skjer spennende ting rundt - og få godbit når det er riktig), sitte og bli, ligge og bli og så videre. Alt skulle bare være morsomt, og det var det.
Vi fikk prøve oss på søkebane også. Sånn som Sissel har på sine kurs. Og våre eiere måtte trene på nyssgjerrighetsøvelser for å få oss ekstra interesserte i boksene på banen.
Det så virkelig interessant ut når mor krabbet på alle fire bortover banen og snakket med alle boksene etter tur, snuste og logret (viftade på svansen).
Slik avsluttet vi helgens øvelser, mor og jeg, begge med snutene våre oppi den samme boksen på banen og viftende bakender.
En verdig avslutning, sa vår instruktør.
Med oss hjem fikk vi en laaaang liste med oppgaver, så nå vet vi hva vi skal drive med i fritiden.
Vi losjerte på Hotell Kjell i to netter og det ble plättar til både frokost og kvelds og hyggelig prat og god mat på mor og Kjell.
Lørdag tilbød jeg meg å vaske opp, men søndag orket jeg simpelthen ikke. Jeg la meg i sofaen og sov på alle de saker jeg hadde opplevd i løpet av helgen - og det var jo ikke få.
Mandag morgen reiste vi hjem igjen. Vi skulle på jobb om ettermiddagen, så avreise ble bestemt til kl. 09.00
Jo lengre nord vi kom i Klarelvdalen, jo kaldere ble det og når vi skulle ta en pause og flylle bensin i biltanken samt evt, tømme egne tanker så viste gradestokken -23. Brrrr, det er godt pelsen min har vokst ut litt igjen.
Men solen skinte, det var tykk rimfrost på alle trær og mor syntes det var vakkert. Jeg sov for det meste bak i buret og drømte om te og godbiter, plättar og skogsturer.
Om fire uker er det ny runde, men først skal vi på kurs med Sissel og Aase nå til helgen. Det blir helt sikkert helt supert i de nye treningslokalene til Canis.
Hej då!
Det er godt å tømme hodet og la tankene sveve etter sånn innsats....
Sist torsdag kveld var det så å si ferdigpakket og klart for kurshelg på HundCampus i Hällefors.
Fredag morgen kl. 09.00 rullet vi ut av garasjen og satte snutene mot svenskegrensen.
Det var glatt på veiene i skogen mellom Flisa og Sysslebäck, så det tok litt lengre tid enn vanlig, men vi kom fram til Filipstad i god behold.
Mor hadde noen butikkærenden først og så hadde vi felles (gemensamt) ærend til hundbutikken og skaffet en masse belønningsbiter til helgens arbeid.
Deretter bar det til Kjell.
Det duftet plättar langt nede i gangen og alle de høfligheter som menneskene driver med når de er på besøk hos hverandre syntes jeg var aldeles overflødige da. Jeg ville jo ha plättar med en gang.
Til sist sa jeg høyt hva jeg tenkte og da ble det fart på Kjell og serveringen.
Han forstår hva en hund behøver.
Så var det endelig tid for å dra til HundCampus.
Jeg kjente meg igjen med en gang og syntes det var supert å være tilbake der.
Vi fikk tildelt et rom - for den natten skulle vi sove der - og rigget oss til.
Etterhvert dukket de andre også opp og kl.19.30 startet første timen.
Vi var fire ekvipasjer; Emily med Touch, Australian shepherd. Helena med Cool, Malinois, Aase (som har kurs med oss i Oslo) med Kirvil, Jakt Golden også vi.
Etter en masse prat, som menneskene syntes var interessant, men som vi firbente gjerne kunne hoppe over, (vi ville jo hellere bli kjent med hverandre, hvilket vi ikke fikk lov til) kom vi til sakens kjerne og fikk komme inn på labbet og starte med plattformsarbeit.
Herlig!
Jeg måtte låne et skjerf av mor for å holde mine lange, fine ører vekk, så de ikke skulle sette seg fast i noe. Jeg kler blått også. Ikke sant?
Lørdag og søndag var det fullt program og ikke noe hvilehjem.
Vi gjorde også andre ting, som kontakttrening (se fører i øynene, selv om det skjer spennende ting rundt - og få godbit når det er riktig), sitte og bli, ligge og bli og så videre. Alt skulle bare være morsomt, og det var det.
Vi fikk prøve oss på søkebane også. Sånn som Sissel har på sine kurs. Og våre eiere måtte trene på nyssgjerrighetsøvelser for å få oss ekstra interesserte i boksene på banen.
Det så virkelig interessant ut når mor krabbet på alle fire bortover banen og snakket med alle boksene etter tur, snuste og logret (viftade på svansen).
Slik avsluttet vi helgens øvelser, mor og jeg, begge med snutene våre oppi den samme boksen på banen og viftende bakender.
En verdig avslutning, sa vår instruktør.
Med oss hjem fikk vi en laaaang liste med oppgaver, så nå vet vi hva vi skal drive med i fritiden.
Vi losjerte på Hotell Kjell i to netter og det ble plättar til både frokost og kvelds og hyggelig prat og god mat på mor og Kjell.
Lørdag tilbød jeg meg å vaske opp, men søndag orket jeg simpelthen ikke. Jeg la meg i sofaen og sov på alle de saker jeg hadde opplevd i løpet av helgen - og det var jo ikke få.
Mandag morgen reiste vi hjem igjen. Vi skulle på jobb om ettermiddagen, så avreise ble bestemt til kl. 09.00
Jo lengre nord vi kom i Klarelvdalen, jo kaldere ble det og når vi skulle ta en pause og flylle bensin i biltanken samt evt, tømme egne tanker så viste gradestokken -23. Brrrr, det er godt pelsen min har vokst ut litt igjen.
Men solen skinte, det var tykk rimfrost på alle trær og mor syntes det var vakkert. Jeg sov for det meste bak i buret og drømte om te og godbiter, plättar og skogsturer.
Om fire uker er det ny runde, men først skal vi på kurs med Sissel og Aase nå til helgen. Det blir helt sikkert helt supert i de nye treningslokalene til Canis.
Hej då!
onsdag 9. januar 2013
Back in business
Hei!
Nå er vi i gang igjen med "det vanlige livet" og slutt på deilige sovemorgener og late dager.
Forrige uke brukte vi til å vaske ut gammelt støv fra i fjor på kontoret, rydde og kaste sånt som skulle ha vært kastet for lenge siden og så skaffe litt nytt i stedet.
Så nå har vi nytt teppe på venterommet. (Det gamle spiste jeg opp hjørnene på i fjor når det klødde i tennene).
Etter kontorvasken var det jammen min tur å bli badet også....
Fredag morgen når jeg våknet sa både mor og far at jeg hadde snorket.
Det tror jeg ikke på, for det hørte jeg ikke.
Men når jeg slapp løs på morgenturen og satte opp farten litt ekstra, begynte jeg å hoste. Så nøs jeg når jeg fant noe som var ekstra spennende å lukte på.
Det var da rart, syntes både jeg og mor.
Om kvelden fikk vi besøk og når jeg skulle si ifra at det kom noen gjennom grinden, så ble det bare host da også.
Mor puttet en pinne i baken på meg og jeg måtte ha den der til den sa piiip og da sa hun at jeg ikke hadde feber.
Neivel...?
Så leste hun i "Stora boken om hundens hälsa" og mente at jeg nok hadde fått en liten lufveisinfeksjon og burde ta det med ro noen dager.
Det var veldig deilig å bare slappe av i sofaen den kvelden.
Neste dag ble det bare korte turer og mye søvn.
Nils og Eva kom på besøk om lørdagskvelden, men Ludvig måtte bli hjemme i tilfelle jeg kunne være smittsom og for at jeg ikke skulle hoppe og herje så mye. Vi får ta det igjen en annen gang.
Søndag var jeg klar for full aktivitet igjen, men måtte ta livet med ro da også - for sikkerhets skyld, sa mor. Kjeeeedelig (tråkigt), sa jeg.
Søndag ettermiddag var det far som fikk feil på seg og måtte til legen.
Dagen før hadde han stjerneskudd i det ene øyet. Neste morgen var det blitt tåke i ytterkanten i stedet.
Da syntes mor at det hørtes ut som noe som holdt på å løsne inni øyet (netthinneavløsning, red. anm.) og da må man gjøre noe med det fort og så dro de til legevakten (akuten) og derfra ble de sendt til sykehuset.
Jeg fikk bli med hjem til Stine og Lars og det var bra for da fikk jeg en tur med Stine.
Sent på kvelden kom de tilbake. Jo, det var noe i øyet som løsnet, ikke netthinnen, men glasslegemet (geléen i øyet). Det er vanlig for eldre, hadde legen sagt til far og plutselig følte han seg litt eldre enn han ønsket. Ikke farlig, men veldig greit å få kontrollert det. Og det skal holdes under oppsikt så det ikke blir problem med den netthinnen. Han får ikke løfte tungt elle bøye seg dypt på en stund.
I mellomtiden lå jeg i sofaen hos Stine og Lars og spiste pepperkaker og hadde det helt fint.
Mandag var jeg friskmeldt og fikk løpe i fri galopp på Odden på vei til jobb. Herlig!!!
Far hadde fortsatt glimt i øyet, så han holdt seg hjemme og brukte dagen til å samle alle nissene som satt rundt om i huset.
Når mor kom hjem om kvelden ble nisser og tilbehør pakket i sine esker og sendt på loftet igjen til neste jul.
Jeg lurer på om jeg kanskje savner dem litt...
Om to dager reiser mor og jeg til Hällefors, Hundcampus og første helg av ni med specialsøk.
Wow! det skal bli gøy (kul) å komme i gang med litt avansert snusing.
Dessuten skal vi besøke Kjell og han har lovet meg Plättar. Mmmm!
Ha det!
Nå er vi i gang igjen med "det vanlige livet" og slutt på deilige sovemorgener og late dager.
Forrige uke brukte vi til å vaske ut gammelt støv fra i fjor på kontoret, rydde og kaste sånt som skulle ha vært kastet for lenge siden og så skaffe litt nytt i stedet.
Så nå har vi nytt teppe på venterommet. (Det gamle spiste jeg opp hjørnene på i fjor når det klødde i tennene).
Etter kontorvasken var det jammen min tur å bli badet også....
Fredag morgen når jeg våknet sa både mor og far at jeg hadde snorket.
Det tror jeg ikke på, for det hørte jeg ikke.
Men når jeg slapp løs på morgenturen og satte opp farten litt ekstra, begynte jeg å hoste. Så nøs jeg når jeg fant noe som var ekstra spennende å lukte på.
Det var da rart, syntes både jeg og mor.
Om kvelden fikk vi besøk og når jeg skulle si ifra at det kom noen gjennom grinden, så ble det bare host da også.
Mor puttet en pinne i baken på meg og jeg måtte ha den der til den sa piiip og da sa hun at jeg ikke hadde feber.
Neivel...?
Så leste hun i "Stora boken om hundens hälsa" og mente at jeg nok hadde fått en liten lufveisinfeksjon og burde ta det med ro noen dager.
Det var veldig deilig å bare slappe av i sofaen den kvelden.
Neste dag ble det bare korte turer og mye søvn.
Nils og Eva kom på besøk om lørdagskvelden, men Ludvig måtte bli hjemme i tilfelle jeg kunne være smittsom og for at jeg ikke skulle hoppe og herje så mye. Vi får ta det igjen en annen gang.
Søndag var jeg klar for full aktivitet igjen, men måtte ta livet med ro da også - for sikkerhets skyld, sa mor. Kjeeeedelig (tråkigt), sa jeg.
Søndag ettermiddag var det far som fikk feil på seg og måtte til legen.
Dagen før hadde han stjerneskudd i det ene øyet. Neste morgen var det blitt tåke i ytterkanten i stedet.
Da syntes mor at det hørtes ut som noe som holdt på å løsne inni øyet (netthinneavløsning, red. anm.) og da må man gjøre noe med det fort og så dro de til legevakten (akuten) og derfra ble de sendt til sykehuset.
Jeg fikk bli med hjem til Stine og Lars og det var bra for da fikk jeg en tur med Stine.
Sent på kvelden kom de tilbake. Jo, det var noe i øyet som løsnet, ikke netthinnen, men glasslegemet (geléen i øyet). Det er vanlig for eldre, hadde legen sagt til far og plutselig følte han seg litt eldre enn han ønsket. Ikke farlig, men veldig greit å få kontrollert det. Og det skal holdes under oppsikt så det ikke blir problem med den netthinnen. Han får ikke løfte tungt elle bøye seg dypt på en stund.
I mellomtiden lå jeg i sofaen hos Stine og Lars og spiste pepperkaker og hadde det helt fint.
Mandag var jeg friskmeldt og fikk løpe i fri galopp på Odden på vei til jobb. Herlig!!!
Far hadde fortsatt glimt i øyet, så han holdt seg hjemme og brukte dagen til å samle alle nissene som satt rundt om i huset.
Når mor kom hjem om kvelden ble nisser og tilbehør pakket i sine esker og sendt på loftet igjen til neste jul.
Jeg lurer på om jeg kanskje savner dem litt...
Om to dager reiser mor og jeg til Hällefors, Hundcampus og første helg av ni med specialsøk.
Wow! det skal bli gøy (kul) å komme i gang med litt avansert snusing.
Dessuten skal vi besøke Kjell og han har lovet meg Plättar. Mmmm!
Ha det!
tirsdag 1. januar 2013
Godt Nytt År!
Hei!
Jeg håper dere alle har kommet dere vel inn i det nye året, uten altfor mange skrekkelige opplevelser med fyrverkeri og annet som bråker.
Vi reiste til Bodil og Kai og deres fritidshus ved Ransfjorden i år som i fjor.
Der var også Kais døtre Isabell og Celine og Isabells to hunder, en Shetlan sheepdog og en Kleinspitz.
Det var to søte små jenter - Kira Kleinspitz var ikke stort større enn hodet mitt og Mindie Sheepdog var bare litt større. Vi fant fort tonen og det var veldig hyggelig å ha noen å snakke med i løpet av kvelden.
Det ble servert god mat til middagen - avocado med reker, stek av elgkalv med ovnsbakte rotfrukter og til sist en fruktsalat. Kira og jeg fikk smake elgstek, men Mindie var på slankekur (bantning) så hun fikk nok ikke noe, tror jeg.
Etter middagen hørte vi på Kongens tale og etter det ventet vi på at det nye året skulle komme.
Klokken 00.00 gikk vi ut og tente stjerneskudd (tomtebloss) og sa Godt Nytt År!
På andre siden sjøen var det noen som sendte opp raketter og det smalt og smatret, men det var så langt vekk at det ikke gjorde noe.
Jeg er forresten ikke særlig redd sånt som smeller. Det har jo smelt av noen raketter i løpet av de siste dagene - noen kan jo ikke vente - og jeg har ikke brydd meg om å bekymre meg for det.
Jeg så egentlig ikke at det nye året kom, så når vi hadde lagt oss satte jeg meg midt i sengen oppå mor. Derfra hadde jeg fri sikt ut av vinduet og jeg tenkte at jeg kanskje kunne se noe til det derfra.
Jeg så bare skygger og tåke (dimma) og mor var forresten ikke så veldig glad for min utsiktspost, så jeg gav opp.
I morges var tåken så tett at vi ikke en gang kunne se over til odden som ligger rett utenfor.
Men når vi reiste hjem ut på dagen kom solen frem og det nye året kom ut av tåken med snø på trærne og lette sløyer av restene fra tåken svevende mellom tretoppene. Det var fint.
Fortsetter det på den måten kan det virke lovende.
Masse gode stunder og fine opplevelser ønsker vi dere alle i 2013!
Hei hopp!
Jeg håper dere alle har kommet dere vel inn i det nye året, uten altfor mange skrekkelige opplevelser med fyrverkeri og annet som bråker.
Vi reiste til Bodil og Kai og deres fritidshus ved Ransfjorden i år som i fjor.
Der var også Kais døtre Isabell og Celine og Isabells to hunder, en Shetlan sheepdog og en Kleinspitz.
Det var to søte små jenter - Kira Kleinspitz var ikke stort større enn hodet mitt og Mindie Sheepdog var bare litt større. Vi fant fort tonen og det var veldig hyggelig å ha noen å snakke med i løpet av kvelden.
Det ble servert god mat til middagen - avocado med reker, stek av elgkalv med ovnsbakte rotfrukter og til sist en fruktsalat. Kira og jeg fikk smake elgstek, men Mindie var på slankekur (bantning) så hun fikk nok ikke noe, tror jeg.
Etter middagen hørte vi på Kongens tale og etter det ventet vi på at det nye året skulle komme.
Klokken 00.00 gikk vi ut og tente stjerneskudd (tomtebloss) og sa Godt Nytt År!
På andre siden sjøen var det noen som sendte opp raketter og det smalt og smatret, men det var så langt vekk at det ikke gjorde noe.
Jeg er forresten ikke særlig redd sånt som smeller. Det har jo smelt av noen raketter i løpet av de siste dagene - noen kan jo ikke vente - og jeg har ikke brydd meg om å bekymre meg for det.
Jeg så egentlig ikke at det nye året kom, så når vi hadde lagt oss satte jeg meg midt i sengen oppå mor. Derfra hadde jeg fri sikt ut av vinduet og jeg tenkte at jeg kanskje kunne se noe til det derfra.
Jeg så bare skygger og tåke (dimma) og mor var forresten ikke så veldig glad for min utsiktspost, så jeg gav opp.
I morges var tåken så tett at vi ikke en gang kunne se over til odden som ligger rett utenfor.
Men når vi reiste hjem ut på dagen kom solen frem og det nye året kom ut av tåken med snø på trærne og lette sløyer av restene fra tåken svevende mellom tretoppene. Det var fint.
Fortsetter det på den måten kan det virke lovende.
Hei hopp!
Abonner på:
Innlegg (Atom)