I mellomtiden

Hei!

Livet er ganske herlig i disse dager mellom jul og nyttår, nå når det verste juleståket er over.
Vi har fri alle sammen og sover til vi våkner av oss selv og har tid til lange turer sammen alle tre.
Det blir heller ikke verre av at det har vært supert sparkeføre flere dager.
Far fikk montert begge sparkene lille julaften og vi har brukt dem nesten hver dag siden.

Dog ikke julaften, selv om det var fint sparkeføre da også.
Da kjørte vi bil først, med julegaver og mat og alt som skulle være med til Lars og Stine.
Siden , når vi skulle på tenne-lys- på graven-turen hadde vi nok med å trille på vognen til Olai.
Han ble nemlig med på turen til kirkegården så han skulle sove lenge og mamma Stine kunne få gjort litt juleting i fred.
Det snødde og snødde riktig julesnø hele turen, men det var fint å gå likevel. Far trillet vogn og jeg dro på mor.

Etterpå ble det Kalle Anka, som mor ønsket.
Jeg dristet meg også opp trappen til andre etasjen hos Lars og Stine, hvor alle hadde samlet seg ved TV'n.
Erle tør jo å gå opp den trappen, så da kunne vel jeg også og jeg vil jo være med der alle de andre er.

Det var verre når jeg skulle ned igjen. Den trappen er myyyye brattere enn den vi har hjemme, så til sist måtte Lars komme for å "redde meg" og bar meg ned i sine sterke armer.

En stund etter at vi hadde spist forsvant far ut alene i mørket.
Så plutselig stod det en merkelig figur utenfor terrassedøren og ville inn.
Det var Julenissen, med hvitt skjegg og rød frakk (rock).
Både Erle og jeg lurte først litt på hva dette var, men så kjente jeg lukten av far inni de rare klærne.
Det gjorde ikke Erle, men hun var flankert av mamma og meg og fikk en pakke av "Nissen" og da gikk det bra.

Det var mange pakker som skulle deles ut, men nissen forsvant igjen og så ble det Camilla og Erle som sørget for at de ble fordelt riktig.
Jeg fikk også to pakker med ben inni. Mor trodde jeg skulle pakke dem opp selv, men jeg ville ha service, så hun fikk ta av papiret for meg.

Langt ut på natten tok vi potene fatt og gikk hjem igjen. Det hadde kommet enda mere snø og det var nok bare vi som var ute og gikk da.

Dagen etter kom Erle og resten av gjenget til oss og så gikk vi tur alle sammen med Erle på rattkjelke og Olai i vogna.
Det var morsomt å være stor flokk på tur og deilig å røre på seg. Da var det forresten mange som var ute og rørte på julematen før det sikkert ble enda mere julemat på de fleste.

Jada, det har blitt julemat på meg også, men langt ifra så mye som jeg drømte om.
Jeg har fått tildelt små smakebiter om gangen - for det er ikke bra for meg å få for mye, sier dem.
Pøh! De burde hellere passe på hva de putter i sin egen munn - for det er ikke rent lite, det. I alle fall ikke når man ser det fra min side.

Vi har hatt besøk de to siste kveldene. Først av Kjersti og Bjørn, så av nabo Peer Ola og venninne Heidi.
Da ble det enda mere julemat. Og da ble det den "svenske" delen av julematen som kom frem. Særlig "Janssons frestelse" er populær, men også hjemmelaget sild. Og så skinkan og köttbullarna, så klart. Det liker jeg også. Sild kan være det samme.

I dag er det jeg som har besøk av Wilje og hun skal overnatte her, så det blir trangt i senga i natt.
Vi hentet Wilje og har gått hjemmefra henne (via Anita's hund og katt for å kjøpe litt tørket oksemuskel til kveldskos) og det tar nesten 1 1/2 time. Etterpå hoppet vi rundt i snøen i hagen og nå ligger vi tett sammen inntil hverandre og mor i sofaen og slapper av.
Vi har også vært på kjøkkenet og sett at mye av julematen igjen har blitt plassert i fryseren.
Jeg begriper ikke at den ikke kan bli spist opp med en gang. Jeg er sikker på at både Wilje og jeg hadde kunne hjelpe til der.
Men noe ble tatt til side sånn at vi skal få litt på middagskulene våre senere i kveld i alle fall.
I morgen skal vi få smake på köttbullarna også.  Det skulle forresten bare mangle (fattas). Vi var jo med og lagde köttbullarna, Wilje og jeg, forrige gang hun var her på besøk.

Nå er det snart tid for aftensmat, så vi får ta en tur på kjøkkenet igjen.

Hei i vinterkvelden!

Lars har lager snømann og lykt i hagen.

GOD JUL!

Hei alle sammen!

Nå er det kvelden dagen før dagen altså!

Natt til fredag var den lengste natten i år og på fredagen snudde sola igjen.
Den snur stadig vekk (ofta), synes jeg, uten at jeg egentlig forstår hvordan, men nå skal det altså gå mot lysere tider.

Vi hadde fest på kontoret den kvelden. Mor, far og jeg og så Torild og Ingar som bor i etasjen over.
Det var tiende gangen de var med på den festen og tiende året som mor har hatt kontor der, så det var mye å feire i tillegg til at sola da altså hadde snudd (og verden ikke gikk under, som noen trodde. Red anm.).
Det ble servert Rakefisk med tilbehør - både vått og tørt - som alle de andre årene og jeg fikk et ekstra tyggeben. Til kaffen hadde mor laget kake som så ut som en sol for å markere vintersolverv.
Den var god.

Når gjestene hadde gått og vi hadde ryddet og vasket opp gikk vi omveien langs Mjøsstranden hjem. Vi hadde alle godt av en ekstra luftetur. Det hadde kommet akkurat passe med fjonelett snø som var perfekt å stikke snuta i og som lagde fin vinterstemning.

Nå har vi juleferie. Hvis man kan kalle det ferie når en farter rundt for å ordne med enn det ene og enn det andre.
Vi skal i alle fall ikke på kontoret før neste år. Bare ut på et par hjemmebesøk.

Det har kommet frem enda flere julenisser hjemme i løpet av uken og far telte (räknade) til 116 stykker i går.
Mere mat har det også blitt. Skinken er kokt og Janssons frestelse er ferdig. En delfiakake (konfektkaka) ble det visst også. Den får jeg ikke smake.

Vi skal være hos Erle, Olai, Lars og Stine i morgen. Men først skal vi gå til kirkegården der fars foreldre ligger og tenne lys på graven deres.
Etter det har mor sagt at hun må se på Kalle Anka (Donald) og hans venner på svensk TV, ellers blir det ikke riktig jul.
Jeg er nok egentlig mest interessert i maten etterpå og i turen til kirkegården først (den tar ca. en time tur-retur, red anm.).
Men nå skal jeg hvile meg litt for vi har hatt en lang dag. Og så skal jeg drømme en drøm eller to. Jeg har drømmetemaet klart:

Jeg drømmer om en julemiddag
der alle pølser er til meg                     (pølse = korv)
Et stort ribbesykke                             (ribbe = revbensspjäll)
vil gjøre lykke
med sylte og leverpostei

Mors köttbullar, en bit skinke
En liten ostebit for seg (til meg)
Siden må jeg nok ta en lur               (ta en lur = sova lite)  
før jeg helt sikkert må ut en tur.

(Kan evt. synges til refrenget til White Cristmass)


Fra oss alle til dere (er) alle:

En riktig GOD JUL!!!!!

Det nærmer seg...

Hei!

Det nærmer seg jul, og jo nærmere desto bedre. Jeg vet jo hva som finnes i fryseren og i kjøleskapet...

I torsdags så vi på TV tidlig på morgenen.
Vi pleier ikke gjøre det vanligvis, men hvis jeg tenker meg om så tror jeg vi gjorde det i fjor også, den samme dagen. Luciadagen altså. Og da er det Luciamorgon på svensk TV som gjelder.
Etter frokost tok mor med seg kaffekoppen og en pepperkake og forsvant ned til TV-stua.
Jeg var opptatt med å rengjøre en tom fløtekartong (gräddkartong) og måtte gjøre meg ferdig med den før det kunne bli noe TV på meg, så jeg håpet inderlig at pepperkaken ventet på meg.
Det gjorde den.
Så mens det strømmet søt julemusikk ut av TVn satt vi der i sofaen og delte pepperkakegubben som Erle og Stine hadde bakt..
Mor snøftet og tørket tårer - fordi det var så vakkert, sa hun.
Jøje meg, tenkte jeg og la meg helt inntil henne etterpå og lot henne kose med meg, for det hjelper på det meste.

Vi skulle egentlig hatt besøk av Bodil og Kai i helgen, men Bodil var så forkjølet at hun måtte bli hjemme og da kom ikke Kai heller.
Elgkalvsteken som skulle ha blitt servert til middag måtte bare stekes og puttes i fryseren igjen. Der skal den ligge til nyttårsaften.
Jeg kunne ha spist den rå - jeg fikk en smaksprøve, så jeg vet at den var god - så hadde de sluppet det bryderiet.
De tenker aldri på det....

Det kommer frem flere og flere nisser rundt om kring hjemme hos oss. Høyt og lavt sitter de.
En dag tenkte jeg at jeg kunne låne litt av tilbehøret til nissene som sitter og liksom drikker kaffe i skogen.
En kongle (kotte) til eller fra spiller vel ikke så stor rolle. Men konglen hadde ståltråd i enden og mor sa at det ikke var bra for hundemager. Dessuten var jeg ikke valp lenger og burde ah sluttet med den slags for lenge siden.
OK da.
Hun skal få det travelt når Erle kommer på besøk, for hun er valp ennå og liker å plukke på det meste.

Endelig kom snøen. Den har dalt ned i flere dager. Men nå er den på vei å smelte igjen. Det er ingen orden på alting! Jeg vil ha snø og sparkeføre.

Ludvig vil også ha snø.
Vi var på bursdagsbesøk hos ham i går og fikk servert gløgg og fiskepudding. Han ble nemlig to år i lørdags.
Da sa han at snø var det beste han visste og så lekte vi en masse ute i hagen.

Vi skal i bursdag i kveld også, men der blir det nok ikke noe fiskepudding da.
Det er Linda Therese, Lars nest yngste søster som fyller 25 år.
Hun og samboeren bor vanligvis i Finnmark, men skal feire jul her "sørpå" i år. De har med seg en hund også, så det blir sikkert veldig hyggelig.

Nå har jeg ikke mere å fortelle.

Hei og hopp!

Besøk og besøk

Hei!

Tirsdag i forrige uke fikk jeg en SMS fra Wilje.
(OK da, det var mor som fikk den på sin mobil, men den var til meg altså.)

Wilje hadde lange dager med lite som skjedde, så hun lurte på om hun kunne besøke meg snart.
Klart hun kunne! Samme dagen, nesten med en gang.
Vi hentet først far, så Wilje etter jobb og hun skulle bli til neste morgen. Skikkelig venninne på overnatting. Vi fikk oss en fin kveldstur på tross av kulden og etterpå var vi begge assistenter på kjøkkenet, for mor skulle steke köttbullar.
Det er viktig å overvåke den slags begivenheter. Det kan hende at noe faller på gulvet.
Dessuten må kvaliteten på kjøttet testes.
Vi fikk hver vår klatt med rått kjøtt. Det var blanding av ku og elg denne gangen, og det kan man jo la passere.
Etter å ha fulgt 126 köttbullar fra de ble trillet til de trillet ferdigstekte ut av stekepannen over i en gryte, fikk vi smake en halv hver.
En halv (1/2) köttbulle!!!!!
Det er likt ingenting det, og et hån mot de hardt arbeidende...

Om natten delte vi seng alle fire. Trangt men hyggelig.

Aller nådigst fikk vi en halv köttbulle til hver neste morgen også, men det er jo bare å erte smaksløkene med.
Så forsvant hele herligheten ned i fryseren og kommer ikke frem før til jul. Det er jo kjempelenge til jul!

I lørdags dro mor og far til Sverige uten meg og kom hjem med mere mat som luktet godt og forsvant inn i kjøl og frys for ikke å skulle frem før til jul den heller.
I stedet for å spise og kose seg med maten neste dag, begynte de å fare rundt med støvkluter (dammtrasor) og vaskebøtter (skurhinkar) og ut på kvelden hentet de ned alle nissene som har bodd på loftet siden sist jul og plasserte dem på deres faste plasser.
Så nå venter både nissene og jeg på jula altså.

Når mor og far dro til Sverige besøkte jeg Erle, Olai, Stine og Lars.
Jeg har ikke vært der alene noen gang, men det var faktisk veldig hyggelig og kan gjerne gjentas.
Erle ville gjerne leke med meg hele tiden, men fikk beskjed om å la meg hvile litt og etter en stund fikk jeg slappe av for meg selv.
Vi gikk trilletur med Olai i vognen og da gikk jeg fint ved siden av uten å dra i båndet.
Etterpå ville Erle også gå tur med meg så da gikk vi tur inne i stua (vardagsrummet). Det gikk veldig fint, og når Erle sa "kom Bella", så gjorde jeg det. Vi forstår hverandre, Erle og jeg.
Stine tok meg med på enda en tur, bare hun og jeg og jeg oppførte meg veldig fint da også.

Ut på kvelden kom mor og far tilbake. Jeg hadde nettopp fått servert middagen min, så jeg hadde ikke tid til å hilse på dem. Dessuten hadde jeg ikke tenkt så mye på at de var borte, for vi hadde hatt det hyggelig hele tiden. Ikke hadde jeg så travelt hjem heller. Men når vi først kom hjem og alt mat var pakket ut av bilen under mitt overoppsyn, sovnet jeg ganske fort.

Jeg måtte besøke Lisel på Mjøsa hesteklinikk i forrige uke også, for jeg hadde fått øyebetennelse (ögoninflammasjon) (igjen). Så nå får jeg øyedråper flere ganger om dagen og ditto godbiter.
I tillegg fikk jeg beskjed om å vaske ørene hver dag i en uke.
Ørevask er ikke morsomt - jeg hører aldeles utmerket! - så det må gode godbiter til. Da kan jeg være meget tålmodig.

Innimellom alt annet har det faktisk blitt litt tid til å trene på te-snusing og triks også. Litt for lite kanskje, men bedre enn ingenting i alle fall.

Ha det i julestria!

Vinterkulde

Hei!

I forrige uke skjedde det ikke noe spennende i mitt hundeliv.
Vi hadde ganske lange arbeidsdager og flere kvelder var mor ute og gjorde ting uten meg (konsert, foredrag om Hunder Kan, samt kurs i Oslo fra fredag til lørdag. red. anm)

Far var hjemme og hostet nesten hele uken. De første dagene ville han ikke ha meg hjemme til å holde seg med selskap, men torsdag og fredag ville han det, så da var jeg hjemmesykepleier i to dager.
Det var veldig behagelig, for når han nå bare lå der i sengen eller på sofaen, så kunne han jo klø meg i nakken elle bak ørene eller noe annet sted hvor det klødde. På den måten kunne jeg bidra med varme til ham fordi jeg jo måtte ligge tett inntil og så er det jo godt å ta på den fine pelsen min - pelsterapi, kalles det. Så det ble en slags vinn-vinn greie ut av det hele.

Det ble ikke noe særlig tid til trening, hverken på triks eller søk i løpet av uken. Først i går kom banen frem en stund og jeg var veldig fornøyd med min innsats.

De siste dagene har det bare blitt kaldere og kaldere ute. I dag var det 19 kuldegrader når vi gikk til jobb.
Siden jeg har fått sommerklipp (juliklipp til jul...) må jeg ha på meg frakk (rock) når vi skal ut på tur.
Joda, det går da fint, men jeg trives bedre uten.

Når vi kom ned til Mjøsa i morges, så var den full av røyk. Frostrøyk. Og i den innerste viken, hvor vannet er mest stille hadde det blitt is.
Jeg var nede ved stranden og tok en liten sup og fikk is i barten og på labbene.
Men snøen vi hadde er borte. Den forsvant med regnet og varmen som var da jeg ble klippet.
Mor liker barfrosten og sier det er fint, for da blir det ordentlig tele (tjäle) som snøen ligger godt på når den kommer.  Den kan forresten komme snart, så vi kan begynne å ta sparken til jobb.

Nå kommer jeg ikke på noe mer å fortelle for denne gangen.

Ha det!

Kursiv stil og kort prosess

Hei!

Ja ja, jeg vet, vi har vært veldig sløve med bloggingen de siste ukene. Nå igjen.
Men her kommer oppdatering.

Siden sist har vi da altså vært på kurs med Sissel (Larsen) - Spesialsøk, og Aase (Ramsrud) - Triks og avslapping.
Jeg har jo vært med og stukket frem snuta for å søke før også, men det er lenge siden, så det ble liksom å børste støv av de gamle kunstene.
Jeg husket utmerket at man fikk godbiter på søksbanen, men ikke helt hvorfor, så jeg løp ivrig over hele banen uten å få noe som helst og måtte ta det hele på nytt igjen før det begynte å demre litt hva det handlet om.
Vi skulle snuse etter te og markere i hvilken/hvilke bokser det fans te i. Da fikk vi godbiter.

Her er et av de andre ekvipasjene på vei ut på banen. Det kreves en viss konsentrasjon.

Sammen med Aase skulle vi først trene på å slappe av på teppene våre eller i bur, for de som hadde det.

Jeg er god på avslapping.

Så skulle vi trene på å gå forbi en hel masse godbiter som lå på gulvet.

Det var en større utfordring...! 

Men siden mor hadde bedre godis i lommen (pølsebiter), så klarte vi det også.

Vi lærte flere triks også, både nyttige og mindre nyttige. Morsomt var det i alle fall.

På lørdagskvelden var vi på snarvisitt hos en som mor kjenner fra da hun jobbet i Oslo. Han hadde barnebarn på besøk; Vera Margrete (snart 11 år). Hun og jeg ble veldig gode venner og når jeg skulle på tissetur før vi skulle videre, var det Vera M som holdt i koblet. Jeg forstod godt att jeg ikke kunne dra i båndet som jeg ellers kan gjøre med mor, og vi hadde en fin tur rundt om i kriker og kroker i boligområdet.

Vi overnattet hos Bodil til søndagen og da var det ny runde med snusing og triks.

Nå har vi fått hjemmelekser fra både Sissel og Aase - og streng beskjed om å føre logg, så det nytter ikke å sluntre unna. (Men jeg har litt problemer med den loggføringen, jeg da... Red. anm.)

I uken etter var det plutselig travelt på jobb og mor fikk lange dager. (Det er en av grunnene til at vi ikke har blogget på lenge)

Når helgen kom ble det gjort kort prosess med min lange, varme pels - selv om der nærmer seg vinter og kaldt. 

Mor hadde gitt opp kampen mot alle flokene, og selv om jeg ikke er særlig begeistret for klipping og bading og det som ellers følger med en slik frisørtime, så er det likevel å foretrekke fremfor den luggende kammen. Jeg hadde så mye pels at de brukte to dager på å gjøre seg ferdige med meg. Først ble jeg håndklippet (for å få vekk det verste), så badet og til sist maskinklippet.

Nå har jeg fått sommerfrisyre i november med stusset pannelugg, bart og skjegg og kortklippet hale.

Det var ganske uvant og noe kjølig, men deilig. Og så lenge man kan varme seg og sove i sengen hos mor og far, så er det ikke så farlig. Pelsen vokser snart ut igjen og er lang nok til i januar og februar, når det er som kaldest.

Etter siste klipp på søndagen var vi på kunstutstilling på Mjøsa Hesteklinikk, mor, jeg, Randi og Yanka. Det var både foto, malerier, tre- og metallskulpturer og noen flotte strikkede gensere. Alt sammen med hester på og de som forstår seg på den slags syntes det var mye fint der. Jeg og Yanka var mere interessert i hva det luktet der.

Når vi hadde sett ferdig gikk vi tur og Yanka og jeg løp løse ute på åkrene som var pløyd opp for høsten. Herlig!

Det syntes ikke så mye på meg, men Yanka, som egentlig er lys, var ikke lys i det hele tatt når vi kom tilbake til bilen.

Det ble jammen bad en gang til etter den turen.

Uka som gikk var like travel som uka før. Jeg har vært med og assistert på hjemmebesøk et par ganger. Det var trivelig, for der vanket det servelat (en slags medwurst).

Vi har nå meldt oss på et års opplæring (ni kurshelger) i spesialsøk ved HundCampus i Hällefors. Det starter i januar og da kommer vi til å pendel en helg i måneden frem til sommerferien og så er det tre helger til høsten før vi er ferdige. Etter det får vi se om vi fortsetter å fordype oss i duftenes verden. 

Jeg kommer sikkert til å få plättar ganske så ofte også, for vi kommer nok til å besøke Kjell hver gang vi er på kurs. Det er jo like i nærheten.

Denne helgen har vært mere av de vanlige, med en liten handletur i byen hos Anita's hund og katt i går og langtur i skogen i dag.

Far har blitt forkjølet og har ligget i sengen store deler av dagen i dag, så jeg har passet på ham, lagt varmende poter på ham og sympatisert med ham i største almenhet, så han er nok bra snart.  

Ha det fint, alle sammen.

Sverigetur

Hei!

Vi var i Sverige i helgen.
Det var nemlig Alla Helgons Dag og da ville mor til Filipstad for å tenne lys på gravene til hennes slekt der.

Vi bodde som vanlig hos Kjell og han hadde som vanlig stekt en masse deilige "plättar" bare til meg og som vanlig gikk mor og smugspiste av dem hun også, enda de bare er til meg, som vanlig.

På lørdagskvelden, når det hadde blitt mørkt gikk vi ut for å se over til gravlunden, som ligger på en høyde andre siden av sjøen Daglösen.
Det speilet seg vakkert i vannflaten av alle lysene som var tent der borte.
Sikkert fint å se på for menneskene og mor forsøkte å ta bilder av det, men det var ikke så lett.
Jeg var mere interessert i å se om det var noen ender i vannet. Det pleier å være ganske mange av dem der omkring.

Litt senere på kvelden var vi invitert til noen venner av Kjell. Mor og far var spent på hvordan det skulle gå med meg, for det er ikke så ofte vi er hjemme hos noen som jeg ikke kjenner fra før.
Jeg forstår ikke den bekymringen. Jeg vet da å oppføre meg i møblerte hjem!
Vertsparet syntes jeg var veldig fin og behagelig og vertinnen sa at jeg var aldeles underbar.
Det synes jeg også.

Det er alltid litt uvant å sove borte første natten, så jeg la meg like så godt oppå mor i den smale gjestesengen, selv om det var i varmeste laget.
Jeg foreslo derfor en tidlig luftetur kl 05.00, så vi fikk kjølt oss litt ned for så å kunne slumre en time til etterpå.
Mor var ikke så begeistret for turforslaget, men hun ble pent med.

Hvis jeg får lov å bestemme hvor lufteturene skal gå når vi er i Filipstad, så går de rett ned til elven, så jeg kan kikke etter endene. Det synes jeg er fint.
Så vår tur tiiiidlig søndags morgen gikk langs elven som var usedvanlig full av vann til å være på denne tiden. Rene vårflommen.
Ingen ender i sikte, så da bar det hjem igjen.
Litt senere på morgenen gikk vi en ordentlig tur på et par timer. Da traff jeg igjen noen ender som jeg hilste på i sommer. De bor langs stranden ved Daglösen. Tre jenter og en gutt.
Merkelig nok ville de ikke hilse på meg enda jeg trasket et godt stykke ut i vannet til dem.

Det var en grå morgen, helt vindstille og med speilblankt vann, så alt utmed vannkanten ble dobbelt så mye og opp ned i vannet.
Det var visst fint å se på og mor var sur på seg fordi hun hadde glemt kameraet. Men turen ble da hyggelig for det og vi fikk sett både hester og kulturminner (tuftene etter første kirken i Filipstad - eller rettere sagt Färnebo socken) langs veien.

Så kom Bosse, en venn av Kjell og spiste får i kål sammen med oss. Det liker jeg også, så jeg fikk litt kraft (buljong) oppå middagskulene mine. Og selvfølgelig plättar til både forrett og dessert.

Det er her på kjøkkenet plättserveringen foregår og hvis man holder seg vel med de som er til stede kan det hende at en får smake eplekake også eller noe annet godt.

Mandag var hjemreisedag og da skal det handles mat og annet først - ikke minst hundgodis, så da satt jeg sammen med Kjell og overvåket parkeringsplassen mens far og mor ordnet i butikkene.

Så tok jeg og far bena fatt og rettet snutene mot Hamar. Vi ble som vanlig plukket opp av mor etter veien og så sov jeg meg gjennom resten av reisen.

Det var - som alltid - en veldig hyggelig tur og tusen takk til Kjell for plättarna og hyggelig samvær. Gleder meg til neste gang.

Nå ser jeg frem til helgen for da er det dags for spesialsøk.

Jippi!

Vinter

Hei!

Liten oppsummering fra sist innlegg først, kanskje.
Kan hende noen lurer på hvordan det gikk på avslutningen av lydighetskurset.
Da skulle vi jo vise hva vi kunne. Men dagen var det bare en som ville vise noe ordentlig og det var Trixy. Vi andre var ikke i humør til å vise særlig mye av det vi hadde lært. Det var jo mørkt og regnvær og sent på kvelden.
Trixy (blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon) var minst av oss alle - omtrent like stor som sin eiers sko. Han i sin tur var eneste mannfolket på kurset (bortsett fra Ronny, treneren vår) og den desidert høyeste av alle menneskene der. Litt av et radarpar.
De to gjorde altså alle øvelsene best av oss alle.
Vi andre fant på masse rart, hørte dårlig på våre eiere og hadde mye mere lyst å finne på noe annet og morsommere. Noen brøt fellesdekken, andre stakk av mellom øvelsene og noen var "ikke hjemme" i hodet sit.
Jeg bestemte meg for ikke å hoppe over hinder og ville ikke sitte der mor sa at jeg skulle, gikk for langt bak når jeg skulle gå fot osv. Hun på sin side ble rar med en gang hun kom innenfor ringen hvor vi skulle gå - litt strammere i ryggen og strengere i stemmen. Noe sånt kan en jo ikke høre på.
Nei, mor må bli morsommere og mykere i ryggen når hun er inne i ringen hvis jeg skal gjøre som hun vil.

Her har vi stilt opp for tannvisning. Det er den enkleste øvelsen. Alle klarte den.

Helgen etter hadde jeg besøk av Wilje, min portugisiske vannhundvenninne.
Vi hadde begge løpetid og hadde stor glede av hverandre - hele døgnet.

I forrige uke fikk vi elg. Masse elg.
Far og jeg tok imot mange kilo kjøtt en ettermiddag og hadde det veldig travelt med å få pakket det ned i passe porsjoner til mor kom hjem. Masse ben var det også. De puttet vi i ovnen og grillet først, før de havnet i gryten for å bli kokt i mange timer til deilig kraft (buljong).
Som vanlig hjalp jeg til med å teste kvaliteten på kjøttet. Rått og kokt. Jeg fikk også et kokt ben, men det var ikke så smart, for jeg ble litt løs i maven av det. Det smakte veldig godt, men det skulle nok ha vært rått og ikke kokt.

I søndags var det slutt på det menneskene kaller sommertid. (Det er da forresten en underlig greie at en skal skru klokken frem og tilbake og late som sola står opp en time før eller etter det egentlig gjør det)
I mandags når vi våknet hadde vinteren jammen kommet på or'ntilg også.
Det var hvitt og masse snø over alt. Herlig å putte snuta nedi. Og når jeg har gjort det lenge nok er skjegget fullt av snøballer. Bena får også snøballer. Store og litt ugreie å løpe med. Men pytt sa'n, de smelter når jeg kommer inn og da får vi jo vasket gulvet også.

I mandags avsluttet vi agilitykurset - med snø til anklene.
Jeg har ikke villet prøve meg på vippa noe mer, selv om jeg har blitt tilbudt og foret med de lekreste leverbiter, pølser og andre delikatesser. Den får vente til neste sommer.
Resten går veldig bra, synes jeg og det er morsomt å hoppe og løpe gjennom tunneller og mor får løpe  som en tulling ved siden av for å fortelle hvor jeg skal ta neste hinder. På den måten får hun ganske bra trim.

Jeg er forresten ferdig med min løpetid også og det er fint, for da får jeg løpe løs i skogen igjen.

Det er altså slutt på diverse uteaktiviteter for sesongen men derimot er det snart dags for nytt kurs i spesialsøk med Sissel Larsen og Aase Ramsrud.
Det blir morsomt, det.
Vi har vært litt late på den fronten i høst og det skal bli fint å få børstet støv av gamle kunster igjen.

Hei så lenge!

Vikingskipet

Hallo!

Nå er vi endelig ferdige med denne helgen - og ikke minst med forberedelsene til den.
De var egentlig det verste, for det innebar jo både kamming og bad i god tid før utstilling.
Til selve utstillingen slipper man det når man er en Barbet. Da blir man bare dusjet (uten såpe)  - eller får lov å ta seg et utebad for den som liker det - og så skal man selvtørke og ha sine naturlige krøller.
For meg ble det dusj igår ettermiddag. Det er vått nok.

Mor dro grytidlig igår morges for å hjelpe til i Vikingskipet.
Det er mye som skal holdes i orden på et så stort arrangement og hundeklubben stilte opp med mange frivillige.
Far og jeg gikk tur og jobbet i hagen og hadde det helt fint helt til mor kom hjem og begynte å dirigere.

I dag ble det tidlig frokost selv om det var søndag for vi hadde fremmøte kl 09.00 og skulle være ute i god tid. Far og jeg gikk så ut på tur for siden å bli plukket opp av mor etter veien.
Jeg var med i skipet i fjor og så på Mio og Amie, men det er jo lenge siden nå, så jeg husket ikke helt hvordan det var.
Det var mange, mange hunder der inne og utenfor og egentlig over alt og masse lyder og lukter.
Jeg synes sånt er veldig spennende.
Tilsammen var det 3300 hunder påmeldt denne helgen, til utstilling, lydighet og agility.

Vi måtte jo pent stå over lydighetskonkurransen fordi jeg har løpetid så da kunne vi konsentrere oss om utstillingen.
Det skulle komme en Barbet til og det viste seg å være en stilig herre med navnet Ex.
Han bor i Danmark, men kommer fra Batterikullen på Gotland.
Han var veldig flott og stilte i championklasse. Jeg tror han fikk alle de premier han kunne få også.

Jeg var neste hund ute i ringen. Min klasse kalles unghund.
Dommeren var veldig hyggelig og når mor sa at vi var ganske så grønne på dette området, var han veldig tydelig og fin med å fortelle hva vi skulle gjøre.
Først skulle vi stå så han kunne se meg fra siden, så skulle vi løpe rundt i ring og til sist en gang frem og en gang tilbake. Aller sist skulle jeg stå stille slik at han kunne se på tennene mine og kjenne på kroppsbygging og sånt.

Han hadde med seg to dommerelever også og alle skulle kikke og kjenne på meg.

Jeg synes det er helt topp med oppmerksomhet og lot dem gjerne kikke og klemme mens jeg logret (viftade med svansen) fornøyd til dem.

Jeg fikk "Very Good", som er det tredje beste man kan få, samt et rødt og en blått bånd og her kommer uttalesen:
Ung tispe (tik) ennå svært uferdig og spinkel. (Pøh! Franske mannekenger skal da være høye og slanke!)
Bra proporsjoner i hode. Korrekt bitt.
Fint pigment.
Vakre, mørke øyne. (Selvfølgelig så jeg ham dypt i øynene...)
Bra lengde på hals. Tilstrekkelig vinklet, noe fremskutt skulder.
Brystet skal utvikle seg noe mer. (Bare vent...)
Overlinjen skal bli noe mer stabil. (Jada.)
Korrekt hale (svans) (Det vet jeg vel!)
Overgangspels. God struktur på det som kommer. (Min fine, myke pels)
Beveger seg (rör sig) trangt bak (hæ, hva da?) og noe smalt foran. Bra steg fra siden.
Utmerket temperament. (Yes! Alltid glad)
Trenger tid til å modnes.

Det han sa til oss, som ikke står på papiret var at jeg har mye bra potensiale (det vet jeg jo) og så ønsket han oss lykke til videre. Han forklarte mor at jeg var som tenåringsjenter flest, litt lang og tynn, men det kommer til å endre seg. (Selvfølgelig. Jeg kommer til å bli den supermodellen)

Dette vil kanskje bety en aldri så liten tanke mere mat i skåla - og det har jeg jo ikke noe imot - samt at jeg skaffer meg klippekort på et treningsstudio og begynner med bodybuilding.
Om ikke annet så vil jeg ha flere og lenger turer i skog og mark samt flere brytekamper med Ludvig og alle andre som stiller opp på den slags.

Uansett er jeg veldig fornøyd med meg selv og min innsats i dag.

Etter at vi kom hjem og hadde slappet av en stund dro mor og jeg på skogstur.
Det var deilig. Og endelig fikk jeg på meg sele igjen. Det er mye mer behagelig å gå med det enn med halsbånd. Men fordi jeg skulle vise meg frem og ikke kunne ha noen tugger i pelsen, så har det måttet bli halsbånd en stund.

Vi gjorde dagens gullfunn der i skogen da vi oppdaget en stor koloni med kantareller like ved stien.
Mor var kjempeglad for at hun hadde tatt med seg to hundeposer som hun kunne fylle opp med sopp.
Verre var det at jeg måtte gjøre nødvendige saker på veien hjem når vi hadde kommet ut av skogen og inn bland husene. Vi hadde jo ikke  flere tomme poser igjen. Den ene sopposen behøvdes altså til å plukke opp etter meg.
Da var gode råd dyre. Man ofrer ikke kantareller for en bæsj (bajs) i veikanten.
Løsningen ble den løstagbare hetta på mors jakke som straks ble omgjort til kantarellpose og så fikk vi ryddet opp i det hele uten å måtte forsake noe av vesentlig betydning.

 

Det blir varme brødskiver med nystekte kantareller til kvelds, men jeg vil hellere ha et saftig grisøre eller noe i den stilen, så det har jeg tenkt å bestille nå.

Ha det!

Black magic woman

Hei!

Det blir ingen lydighetskonkurranse på meg til helgen.
Jeg har fått løpetid igjen, så da blir det for fristende og dermed urettferdig for gutta å ha meg svinsende rundt i ringen med mine deilige dufter. Det er rett og slett ikke lov for løpejenter å stille opp i konkurranse før man er så flink at man stiller i eliteklassen. Der skal alle være kjempedisiplinerte og  kunne styre sine drifter og lyster.

Men jeg får lov å vise meg frem i utstillingsringen, så da får vi se om dommeren synes jeg er like stilig som Åse Kleveland. Vi har lange ben, både hun og jeg, nemlig.
Kryss fingrene (håll tummarna) på søndag kl 9!

Nei det er ikke bena til Åse Kleveland som synes i bakgrunnen...

Heisan og hoppsan!

Hei!

Beklager folkens, det gikk litt lang tid siden sist innlegg.
Det skyldes til dels at mor ble så innmari (väldigt) forkjølet og nesten stemmeløs for snar to uker siden og da orket hun ikke skrive noe heller.
Det var så ille at far flyttet ned på gjesterommet om nettene, for mor snorket hele tiden.
Fint for meg, for da hadde jeg en hel seng til rådighet.
Nå er alt ved det gamle igjen og jeg må finne min plass i fotenden.

Siden sist har vi i alle fall hatt to privattimer for å drille oss til lydighetskonkurransen.
Først var vi hos Elisabeth på Engelien hudepensjonat. Det var der vi gikk kurs i fjor høst.
Den dagen var jeg ikke i humør til å trene i det hele tatt - og i hvert fall ikke der.
Mor lokket og hoppet og forsøkte å gjøre det hele så morsomt som mulig, men jeg ville bare snuse på alle duftene rundt om og ikke drive med noe lydighet, nei. I hvert fall ikke legge meg ned på den rare grusen på treningsbanen - den var jo for hester og ikke noe for meg. Æsj!
OK, litt kunne jeg by på, men bare en liten stund.
Om kvelden var det vanlig trening med Ronny og da brøt jeg fellesdekken (när vi alla ska ligga stilla i två minuter) for første gang i min lydighetskarriere og fikk dessuten med meg et par av de andre jentene på en forfriskende løperunde. Den kvelden var mor lett bekymret, selv om resten av treningen gikk fint  - og neste dag ble hun altså forkjølet.

Helgen etter hadde vi egen trening med Ronny. Det gikk bedre og Ronny fikk både mor og meg til å gjøre en bra innsats.

Her øver vi på hopp over hinder hjemme i hagen.
Far har snekret fint hinder til meg og jeg kan hoppe høgt.

Så har vi vært en tur på Veterinærhøyskolen i Oslo.
Min egen veterinær Lisel syntes at en som var ekspert på øyne burde ta en kikk på den blinkhinnen som har det med å bretter seg feil vei i ny og ne.
Vet. Ropstad så meg dypt og grundig både i og på øynene og fant ut at det var en liten svakhet der i blinkhinnen, men det var så lite at man ikke trengte å gjøre noe med det nå i alle fall.
Når han nå først var i gang med å se meg i øynene, så spurte mor og far om han kunne øyelyse meg også. Det kunne han og han sa at alt var helt i orden.
Så nå har jeg fått sjekket alt som bør sjekkes: hofter, albuer og øyne, og jeg er helt igjennom super, altså.

Denne helgen har vi hatt Peik på besøk både lørdag og søndag, for hans matmor skulle på kurs.
På lørdagen gikk vi ned til sentrum alle sammen og var innom Anita's hund og katt og fikk lørdagsgodteri.
Etterpå gikk vi i gågaten for å handle av de lokale bøndene. Mmmm det er så mange herlig dufter.

Begge helgene som har gått siden sist så har det vært aktiviteter i hagen på programmet.
Det begynner å bli i kjøligste laget for blomstene. Flere morgener har det vært rimfrost i gresset og på taket, så nå har noen flyttet fra drivhuset og inn, andre har flyttet inn i drivhuset og atter andre har havnet under tak og får stå ute en stund til.
I går klippet vi busker og Peik og jeg var ivrige med å hjelpe til med å få grene ut på plenen.

Jeg lærte Peik at det går an å spise bærene på Aroniabuskene. De er fulle av antioksidanter, sier mor. Jeg vet ikke hva det betyr og er mest opptatt av at det smaker godt. Bærene ble forresten søtere etter noen frostnetter og var riktig delikate.

Lørdag etter at Peik hadde reist hjem for kvelden, ble jeg beordret inn på badet.
Jeg vet jo hva det betyr, men det er ikke vits i å snike seg unna. Før eller siden så havner jeg i dusjen.
I går var det nesten enda verre, for da skulle jeg kammes.
Alle floker og tugger (tovor) - og dem var det mange av - skulle gres ut.
Mor hadde skaffet en greie med fire krokete blad på, som skulle skjære flokene på langs (längden) og med den, en liten saks for de mest gjenstridige og så kammen skred hun og far til verket. Der lå jeg altså på et bord i et par timer og syntes det var veldig synd på meg selv, enda de forsøkte å være så forsiktige som mulig så det ikke skulle lugge. Men nå er jeg silkemyk og flokefri - i alle fall en dag eller to.

Til helgen er det Vikingskipet som gjelder. Det blir stor aktivitet der både lørdag og søndag.
Vi skal dit på søndag og starter med utstillingen kl. 9. Det kommer en Barbet til også, men vi vet ikke hvem det er ennå, så det blir spennende.
Etterpå - hvis vi rekker (hinner) det da - er det lydighetsprøve kl. 9.30.
Mor skal høre om det muligens blir flere puljer som skal i ringen og om vi da kan få delta i pulje to.
(Men kanskje det hadde vært like greit å ikke rekke det - tenker i alle fall føreren som har fått prestasjonsangst og angrer litt på at hun har gapt over mye. Red. anm.)

Kanskje like greit å bare ta det med ro (ta det lugnt) til da...

Ha det!

Mat i byen

Det har vært mye mat i sentrum den senere tiden.

For en drøy uke siden var det internasjonalt matmarked i gågaten, med en masse godsaker fra mange land.
Det var oster, pølser (korvar), spekeskinker (saltat, torkat), oljer, kaker og mye, mye mere av både sunt og usunt, nyttig og unyttig å få kjøpt.
Mor og jeg tok veien innom markedet etter jobb på fredagen. Herlig!
Det lå jo smuler overalt og noen av kremmerne var gavmilde mot en så vakker hund. Jeg gjorde alt jeg kunne for å støvsuge hele fortauet (dammsuga trottoaren) og dessuten et lite forsøk på å rense et fat med smakebiter. Det siste ble dog oppdaget og avverget.
Jeg trodde smakebiter var til for å smakes på....?
Mor, derimot ble av med en masse penger underveis, men til gjengjeld fikk hun sekken full av lekkerbiter, så hun skal ikke klage.

Nå i lørdags var det de lokale bøndenes tur å vise hva de hadde.
Det luktet ikke mindre godt denne gangen, for det var flere som stod og stekte hjemmelagede karbonader (kjöttfärsbiffar) med løk og det er jo ikke dumt.
Vi dro i samlet flokk alle tre, så jeg hadde fulle hyre med å holde orden på oss og samtidig få med meg så mange inntrykk og nedfalne godbiter som mulig.
I tillegg var det et bur med levende høns, en inngjerding med ku og kalver og en med sau (får), en masse mennesker over alt og flere hunder også.
Det var kort sagt mye på en gang.

Mor sa at dette var fin trening inn for Vikingskipet, hvor det kommer mange, mange hunder og mennesker på en gang.

Vi gikk hele gågaten både frem og tilbake og det ble kjøpt inn godsaker nå også.
Til sist satte vi oss ned utenfor en kafé og fikk oss vafler (og kaffe, red. anm.)
Da endelig kunne jeg slappe av og legge meg nedpå en stund før vi gikk hjem igjen.

Det gjorde ikke så mye at far og mor dro på konsert om kvelden (Göran Fristorp og Viggo Sandvik).
Jeg hadde fått nok inntrykk å sove på for den dagen, så jeg hadde ikke behov for å finne på noe som helst.

I går fikk vi besøk av Erle, Olai, Stine og Lars.
De kom for å spise middag. Det ble både middagsrester og knekkebrød med leverpostei til meg fra Erle.
En kjeks klarte jeg å knabbe (knycka) til meg også. Det var nok ikke meningen at den skulle spises av meg, for Erle ble ikke glad.
Heldigvis var det flere kjeks i skapet, så situasjonen ble reddet.
Jeg ble utvist på balkongen...

Sånn er livet av og til.

Hej då!

Høst

I morges var det definitivt slutt på sommeren.
Gradestokken viste tre kuldegrader og naboens tak var hvitt av rim.
Når vi var ute for å hente avisen (tidningen) var gresset aldeles stivt å trå på.
Sola har blitt morgentrett, så vi står opp før den har rukket å komme over takåsene, og i dag strålte en stor stjerne over hodene våre når vi kom ut. Den heter visst Venus og var veldig fin å se på.

På vei til jobb gikk vi langs Mjøsa.
Da hadde sola også stått opp.
Det så ut som alle skyene hadde falt ned og lå oppå vannet og gynget under den knallblå himmelen. Det kalles frostrøyk, sa mor og syntes det var fint.
Sola fikk det til å glitre i rimfrosten, som bet seg godt fast i gresset.
Noen av trærne har begynt å få andre farger på bladene - rødt og gult som lyser opp i solskinnet.

Mor nøt av alt det fine som var å se, mens jeg koste meg med at luktene lukter litt annerledes når det blir kaldt.
En hest hadde gått langs gangstien og jeg fortet meg å få med en smakebit av det som den hadde lagt igjen etter seg.

Ved skateboardbanen pleier vi å trene litt lydighet hvis vi har tid - og mor pleier å sørge for at vi har det.
Nei, vi står ikke på skateboard, men mor synes det er et bra sted å trene lydighet, så da tar vi en runde på 5-10 minutter.
Litt er bedre enn ingenting, sier hun.
Jeg forstår ikke hvorfor hun stresser sånn med den lydigheten nå, men jeg liker å trene, så det er helt fint.

Når  vi er ferdige med treningen er vi også klare for jobb.
Det vil si, egentlig kunne vi vel tenkt oss å bli ute og gå mere tur - i alle fall når det er fint vær - men vi må på jobb og ta imot alle som har avtale med oss, så da er det bare å gå inn da.
Jeg er sikker på at de fleste av dem hadde likt å bli med oss på tur også.

Ut på tur - aldri sur!

Ha det!

Baby-nytt!

Ella i Sogndal (Ajsela Kennel www.ajselakennel.com) har fått ni fine små valper i dag!!!!!!!!
Syv jenter og to gutter

Alle er friske og fine og spiser godt. Ella har vært kjempeflink og klart alt selv.

Gratulerer og voff og klem til alle fra oss i Hamar.

1 1/2 ÅR!

I dag er jeg og mine søsken 1 1/2 år.
Hurra for oss alle sammen og for mamma Soya og Kennel Clayhill.

Siden sist har mor og jeg trent litt lydighet hver dag.
Det går aller best når vi er et sted vi er godt kjent og pleier å trene - og når vi er for oss selv.
Ellers er det litt vanskelig å konsentrere seg hele tiden. Det er jo så mye å følge med på.
Kurset i tirsdags foregikk et annet sted og ikke hjemme hos Ronny og hans fine kaniner.
Det gikk bedre.
Mor hadde kjøpt et par nye dra-leker til meg og de var veldig morsomme å få som belønning mellom øvelsene.
I tillegg var det pølse-godbiter i mors lomme og siden det ikke er vanlig, så ble jeg ekstra samarbeidsvillig da.

Far har snekret et fint hoppehinder til meg, så vi kan trene på det hjemme også.
Det er en av øvelsene i klasse 1, at man skal sitte på ene siden av hinderet, føreren stiller seg på andre siden og sier "hopp-på-plass".
Det er da veldig bekvemt å gå rundt hinderet, men det blir feil, så da må vi gjøre det igjen og igjen til jeg hopper over. Da blir det godisbit og masse ros.

Nå skal vi snart på hjemmebesøk.
Plikten kaller!

Ha det!!

Ronnys kaniner

Hei!

Ronny, det er han som har lydighetskurset vi går på.
Han har kaniner hjemme på gården i et bur like ved der vi trener.
Forrige gang la jeg ikke så godt merke til dem, men i tirsdags så jeg dem.

De er vant med hunder, så når jeg stakk bort snuta til nettingen for å riktig kunne lukte på dem, så kom de og luktet tilbake på meg.
Ååååå, det var spennende.
Jeg ble helt fortapt i disse kameratene.

Så var det dags for trening og vi startet med "tannvisning".
Nei, det er ikke vi hunder som skal vise tennene.
Vi skal sitte pent på plass ved den som fører oss. Så skal (under konkurranse) dommeren hilse på mennesket og etterpå få lov å kikke på tennene våre uten at vi flytter oss.
I dette tilfellet var det Ronny som var "dommer".
Han kunne ha fått lov å kikke på hva han ville, så lenge jeg kunne sitte der og se inn i kaninburet fra min plass.

Neste øvelse var "fellesdekk". Da skal en ligge stille på sin plass selv om den som fører går fra en og der skal en ligge i to minutter.
Ingen problem, med den utsikten - eller innsikten, kanskje man kan si.

Så var det dags for "soloopptreden".
Mor og jeg skulle prøve oss på avstandskommando - en øvelse hvor fører skal stå et stykke vekk fra hund og så kommandere "dekk (ligg), sitt, dekk" og hunden skal gjøre øvelsen uten å flytte seg nærmere fører.

Jeg var fortsatt like fortapt i kaninburet og hørte bare langt i det fjerne at mor forsøkte få kontakt med meg. Hun forsøkte alt mulig, men jeg var nok nærmest hypnotisert.
Til sist, tok hun frem klikker'n og i et lite sekund når jeg kikket bort på henne så klikket hun og da våknet jeg litt.

Vi bruker ikke klikker hver dag, men når den kommer frem, vet jeg at det lønner seg å følge med i timen.
Til sist fikk vi trent litt i alle fall, men mor ble bekymret for hvordan det skal gå i Vikingskipet når vi skal være med på lydighetsprøven.
Da nytter det ikke å drømme om kaniner....

Her er jeg på fjelltur. Det går fint an å drømme om litt av hvert ved et fjellvann.
(Hurra! Annen nettleser var det som skulle til for å få lagt inn bilder på bloggen. Red. anm)

Barbet-nytt

Hei!

Jeg har ikke fortalt det før, men min venninne og artsfrende Ella i Sogndal skal ha valper snart.
Hun og mamma Ane var i Schweitz og deitet en stilig barbetgutt som heter Hendrix vom Sulimo og nå er Ella rund om maven. (Se www.ajselakennel.com)

Min søster Gabby var på utstilling i Sofieroparken i helgen og fikk Excelent. Hun er veldig fin og ganske så lik mamma Soya. Man kan se fint bilde av henne på forsiden av Kennel Clayhills hjemmeside i dag.

Selv skal jeg vise meg frem i Vikingskipet 13-14 oktober.
Mor har meldt oss på både utstilling og lydighetskonkurransje (LP kl 1).
Det blir veldig spennende og kanskje litt mye på en gang, men vi får ta det som trening.
Håper pelsen min blir litt lengere til da (bortsett fra at det medfølger mere kamming)og så håper jeg at vi får lært oss alle øvelsene til lydighet klasse 1, for det kan vi ikke ennå....

Hei då!

I HUNDre

Hallo!

Denne uken har virkelig vært en hundeuke, med agility på mandag, lydighet på tirsdag, Wilje hele uken og i onsdags fikk vi besøk av Yanka.

Yanka er en Golden Retriverfrøken på fire måneder. Hennes matmor syntes at hun trengte å møte noen voksne hunder, så det passet jo fint at de kom innom i denne uken, når vi var to damer her i gården.
Wilje er jo voksen og har "oppdratt" flere unghunder og jeg begynner å bli nesten voksen jeg også, så Yanka ble godt tatt vare på den halve timen hun var her.
Etterpå tror jeg vi sov godt alle sammen.

Tiden med frie fredager ser ut til å være over, så vi hadde full arbeidsuke denne uken, men noen dager var litt kortere.
Wilje og jeg måtte holde oss mye på bakrommet for Wilje bejffer når det kommer noen og det er ikke alle som liker det. Hun syntes ikke det var så morsomt å ligge der heller og pep litt av og til, men stort sett så hadde vi det helt fint. Finest når mor hadde spisepause, så klart.

I fredags hadde mor noe hun måtte gjøre på vei til jobb, så det ble biltur på oss. Etter en tur langs stranden ble vi puttet i bilen igjen og mor gikk for å ordne det hun skulle.
Jeg har jo buret mit å ligge i, men det er ikke plass til oss begge der, så Wilje fikk ligge ved siden av for vi skulle bare kjøre en kort tur i byen. (Ellers har hun sikkerhetssele)
Når mor kom tilbake hadde Wilje funnet ut av at det var kjedelig (tråkigt) å ligge der bak og satt fornøyd og ventet i passasjerersetet. Hun ville heller ikke gå tilbake til sin plass og satt derfor hele veien til jobb og tronet ved siden av mor, som for anledningen kjørte ekstra forsiktig. Heldigvis (tursamt nog) gikk turen bare i smågater med nesten ingen trafikk, for det er ikke tryggt å sitte slik uten sikkerhetssele. Best er det i bur. Det synes i alle fall jeg.

Igår ble det tidlig langtur på oss og resten av dagen ryddet vi hagen og forberdte neste sommer.

Vi satt ute så lenge det gikk an etterpå, under pledd og med parafinlykter.
Wilje og jeg hadde lekt i hagen og fulgt med på hva far og mor holdt på med, så vi sloknet der ute lenge før sengetid.

I dag regnet det når vi stod opp og vi venter på litt lettere vær før vi skal ut på tur.

Wilje reiser hjem i kveld. Det blir kanskje litt tomt når hun ikke er her, men på den andre siden så får jeg tilbake min plass i sengen og jeg trenger ikke dele oppmerksomheten på meg med noen. Men det er ikke det samme å leke med mor og far alltå...

Hei då!

Wilje og jeg - to fjellryper

Hei!

I torsdags etter jobb dro mor og jeg og hentet min veninne Wilje (portugisisk vannhund).
Hun skal være hos oss frem til neste søndag.

Vi rakk nesten ikke å komme hjem før vi ble puttet in i bilen igjen sammen med en masse bagasje og så bar det til fjells!

Vel fremme etter drøye to tilmer i bilen, var vi så høyt oppe at det nesten ikke vokste trær der.

Stedet heter Fagerli og hytta vi skulle bo i hadde gjrede (staket) rundte hele tomten, så vi kunne løpe rundt som vi ville.
Det var vel ikke noe vi hellere ville akkurat da.
Luften var full av masse spennende dufter og vi hadde spart opp en masse spring i bena som vi måtte ha ut.

Det var litt sent på kvelden, så det ble bare en liten luftetur langs veien før sengetid, men vi hadde nok med hverandre og å utforske vårt nye territorium.

Neste dag, derimot, var det strålende vær og med mat i ryggsekken til far og godbiter i alle lommer (fickor), sele og strikk (elastisk lina) på Wilje og meg, trasket vi ut på veier og stier.

Det var mye sau (får) på beite rundt om og vi hadde det travelt (bråttom) med å sjekke bak einerbuskene i tilfelle det skulle være noen der. I tillegg var det masse fugler og annet å både se og snuse på.
Mor og far hang som slips bak oss av og til (ibland).
Ved en seter (fäbod) vi passerte gikk det kuer også.
De er store...

Bekker og vannputter var det nok av, så vi kunne kjøle poter (tassar) og drikke ekte utevann så mye vi bare hadde lyst til.

Etter et par-tre tilmer kom vi frem til Lauvlia. Der kan en vanligvis få både mat og overnatting.
Vi hadde sett for oss vaffelhjerter ganske lenge, så vi fikk skikkelig lange snuter når det viste seg at det bare var åpent på lørdag og søndag. Ikke på fredag, som det jo var den dagen.
Neivel...
Men medbrakt matpakke smakte godt på terrassen til kafeen i alle fall.

Vi sparte forresten litt mat, så vi kunne ta en pause til på en topp vi skulle over på vei hjem.
Mat med utsikt smaker ekstra godt.

Vel tilbake på hytta, hadde vi vært på vandring i 5 1/2 timer.
Da måtte vi hvile.
Far og mor trodde vi skulle sove resten av kvelden, men der tok de feil.

Etter middagen var vi klare for en runde med "sisten rundt huset".
Mellom slagene satt vi ved gjerdet og så på sauer, biler, sykler og gående som kom forbi.
Hytta ligger ved et veikryss, så det kom da noen av og til.
Det var flest sau og mest stille, men alltid en duft som kom innom snuten og fortalte om spennende ting vi ikke kunne se.

Neste dag fikk vi besøk av Kjersti og Bjørn. De kom litt ut på dagen, så det ble bare et par timers tur opp på nærmeste topp da og god mat på hytta etterpå (fiskesuppe).

Når vi våknet på søndags morgen var det grått så langt øyet rakk - og det var ikke særlig lengere enn til portstolpene. Så tett tåke (dimma) var det.
Men plutselig forsvant tåken og det ble like strålende sol som dagene før. Da var det jo ingen grunn til ikke å gå både langt og høyt, så da gjorde vi det og tok sikte på en topp som skule ha fin utsikt.
Det hadde den. Man kunne se nesten alle fjell rundtomkring.
Jeg visste ikke at det fantes så mange fjell. Det var fint.

På vei både opp og ned var det enda flere sauer og kuer og rett før toppen ble det matpakke med utsikt ekstra pølse til Wilje og meg..
Bedre kan en nok ikke ha det.

Det ble 5 1/2 times tur den dagen også. Siden var det dags å reise hjem.

Nå er det arbeidsuke og jeg har fått assistent (Wilje) med på jobb.
Det vil si, mor synes nok at vi blir for viltre på venterommet - vi vil jo gjerne vise oss frem når vi har publikum - så vi må ligge på bakrommet og passe matpakken og slipper bare ut når det er noen som ber om å få hilse på oss.

I kveld skal jeg på agility og i morgen er det lydighet.
Mor er spendt på om jeg vil høre på henne i det hele tatt nå, når jeg har besøk.

Vi får vel se...

Voff sa'n!

Hopp og sprett og Sitt på plass

Hei!

Nå har vi mye å holde på med igjen.

Vi meldte oss jo på et agilitykurs, som begyndte i søndags.
Det var kjempemorsomt!!!!!
Jeg tok flere hinder uten å blunke og alle var imponert over at jeg tråkkett riktig på alle felt som skulle tråkkes på.
Vi er 14 hunder på det kurset og veldig mange unge, både hunder og førere.
Mor påstår at hun er den eldste av hundeførerne og jeg er den som har lengst ben av alle hundene.

Jeg gleder meg til meste gang!

I tillegg ble vi plutselig med på et lydighetskurs også, hos Ronny, som trente oss i våres.
Han fikk et avbud på et kurs og lurte på om vi ville være med.
Vi vil være med på det meste, så i ukene fremover blir det "hopp og sprett" på mandager og "sitt på plass" på tirsdager.
Igår hade vi første trening og den gikk med til å pusse på å "gå fot" for vårt vedkommende.
Jeg bare måtte bølle (busa) litt også, og stakk av til de andre hundene en liten tur, men kom tilbake og fortsatte treningen ganske så snart igjen.
Mor sier at jeg er i tenåringsmodus for tiden - eller litt ulydig av og til... Hihi

I morgen kommer min veninne Wilje (Portugisisk vannhund) og skal være hos oss i over en uke.
Det blir fint, det!

Vi voffes!

Hundens dag og litt andre påfunn

Hei!

I går (lørdag) ble det jo arrangert "Hundens Dag" av den lokale hundeklubben.
Vi dro selfølgelig også dit, men kom litt sent for å få med oss alt.
Det viktigste rakk vi likevel og det var agillitybanen med hinder, tuneller, stiger og annet rart som en skal komme seg over eller gjennom.

Først var det oppvisning med de som har holdt på med dette en stund.
Oi! Det gikk fort for seg for noen av dem og det så riktigt morsomt ut.

Så var det mulig for publikum å prøve.
Ja, hundene altså, menneskene får holde seg ved siden av redskapen.

Vi stilte opp i køen for å teste banen og greide oss ganske så bra på det meste. Hoppe over hinder er jo bare barnemat for meg og mine lange ben. Tunellene er heller ikke noe å dvele ved, bare å løpe rett igjennom. Eneste som jeg måtte ha litt hjelp med var "pølsa", en slags tunnel med tøy (tyg) som henger ned og liksom stenger i andre enden.
Jeg tenkte at "det går jo ikke", men når noen løftet på tøyet gikk det jo likevel.

Så ble det sagt at neste søndag starter et nybegynnerkurs i agillity og det var ennå ledige plasser.
JA! sa mor og vips var vi påmeldt!
Vi må jo ha noe å holde på med, sa hun og far var ikke uenig. Så da blir det ti kvelder med hopp og sprett fremover. Det blir morsomt!

I dag ble det skogstur på oss.
Det heter at vi må begynne å bli mere kjent i skogsområdene utenfor Hamar, så vi kan finne mere sopp og bær.
Med kart og kompass, bøtter, kurver og matpakke bar det ivei til Vardeberg i nabokommunen.
Der stoppet vi langt inne i skogen og la i vei på en skogsvei for så å svinge av og inn i skogen etter en stund, fulle av optimisme.
Etter å ha surret rundt blandt trærne uten å ha funnet mere enn noen få piggsopper, skulle vi tilbake til bilen.
Altså; det hjelper ikke med kart og kompass hvis en ikke følger med på det underveis. Så da visste hverken mor eller far riktigt hvor vi var i verden.
Omtrent på samme tid fikk jeg opp et spor og tok meg en liten tur på egen hånd, så da var det en stund som de ikke visste hvor jeg var heller. Jeg tror de var litt engstelige da.
Jeg sier ikke hvor jeg var og hva jeg gjorde. Det er min hemmelighet.
Til sist var vi alle samlet igjen og  vi kom frem til et sted hvor vi kunne komme tilbake til dit vi kom fra.
Altså til bilen, og da var alle glade.

På vei hjem kjørte vi småveier for mor og far ville bli kjent i området, sa de. Matpakken ble fortært nede ved Mjøsa, for vi kunne jo ikke ha den med hjem igjen. Mjøsvattnet smakte herlig etter den turen.

Nå er jeg nybadet - med sjampo og det hele og ikke i Mjøsa, men i dusjen. Det er like ille hver gang, enda dusjhodet ble skrudd av for at det ikke skulle bråke så ille av vannstrålen. (Tips fra en annen hundeeier)
Lurt ble jeg også. Vi var på kveldstur og jeg ante fred og ingen fare, men når vi kom hjem var det dekket (dukat) på badet og jeg ble geleidet rett inn.
Etter en sånn vaskerunde er så å si hele badet også vasket. I alle fall til midt på veggen.
Mor også. Jeg deler nemlig gjerne med meg av våtevarene.
Når jeg til sist slipper ut etter evinderlig lang seanse med tørking  også, så har jeg opparbeidet en utrolig masse spring i bena som bare må ut med en gang. Puh!

Men nå er det sengetid og en helt vanlig mandag som venter i morgen.
Det tror jeg blir bra.

Natta allesammen!

Olai

Jeg fortalte vel at Erle har blitt storesøster?

Den 4/8 kom det en liten pjokk som har fått navnet Olai.

Første gangen mor og far var og hilste på ham, fikk jeg ikke være med, men i onsdags fikk jeg også hilse på ham.

Det var da en liten sak og ikke så veldig mye å bry seg om, tenkte jeg.
Men så begynte han å pipe og da måtte jeg jo se hvordan det stod til.

Problemet var at han var sulten og så snart han fikk melk av mamma Stine, så var han fornøyd

Det der kjenner jeg til fra jeg var liten. Melk må man ha.

Olai er glad i mat og har lagt på seg 400 gram allerede i løpet av sin første leveuke.
Nesten som jeg og brorsan Ture. Vi spiste mamma Soyas melk og vokste som bare det.

Hvis han skal fortsette på den måten, så spørs det om han blir like generøs som Erle når det gjelder å dele ut smaksprøver.
Søt er han i alle fall og Erle synes det er fint med lillebror.

Hei, hei!

Fredagsfri med frisk fjelluft

Hei!

Mor og jeg har bevilget oss frie fredager i hele august.

Så langt har vi benyttet dem til å dra på dagstur i fjellet.
Det der fint, det!

Forrige feradg dro vi til et område som hete Nordseter. Det ligger øst for byen Lillehammer.
Der skulle vi gå en rundtur over et par topper som heter Reinsfjell og Hitfjell.

For meg var dette helt nytt terreng, men mor hadde vært der før og fungerte som kjentmann.

Vi parkerte bilen i nærheten av foten til Reinsfjellet og la i vei.
Herlig!
Både mor og jeg fylte nesene med den deilige luften og mor sa at fjellet har en egen duft.
En?!?
Her var jo millioner med deilige, nye dufter å sette nesen i!!!!
Jeg fikk det travelt med å snuse inn mest mulig.

Det duskregnet litt i starten, men etter hvert ble det bare bedre og bedre vær.

På grunn av båndtvangsperioden og fordi det går en masse sau (får) og beiter fritt i fjellområdet, måtte jeg pent gå i bånd.
Jeg hadde fått på meg den grønne trekkselen (dragselen) og båndet med strikk (elastik) og mor hadde festet meg til hoftebeltet, så det var tillatt å dra - og det gjorde jeg.
I oppoverbakkene var mor ganske så fornøyd med drahjelpen, men i nedoverbakkene var det ikke fullt så poppulært. Da syntes hun det gikk for fort. Hun måtte se seg om hvor hun satte føttene, klaget hun.
"Det er hennes problem", tenkte jeg og dro videre.

På toppen av Reinsfjellet var det kort pustepause og en godbit.
Mor nøt utsikten og jeg trakk inn dufter som kom med vinden.

På Hitfjellet hadde vi kaffepause med matpakke, solskinn, mere utsikt og flere dufter.
Jeg fant et ben - trolig etter en sau - som jeg fikk knaske på en stund.
Langt borte kunne vi høre noen sauebjeller klinge, småfugler som kvittret forsiktig og en svak sus i vinden.
Vi møtte ingen andre turgåere og hadde fjellet helt for oss selv.

Tre timer trasket vi og så var vi plutselig nede ved bilen igjen.
Jeg ville ikke inn og kunne gjerne ha gått runden en gang til, men nå var det slutt på turen for denne gangen, sa mor.

I går gikk vi tur i Ringsakerfjellet.
Det var nytt område for oss begge, men vi hadde vært innom Turistforeningens lille butikk tidligere i uken og skaffet kart (karta) over området og fått tips om hvor det var fint å gå.

Nå vi parkerte bilen kom det samtidig et eldre par som var kjent i området.
Mor snakket litt med dem og fikk anvist en sti som skulle vær riktig. Det var nemlig flere stier å velge mellom.
Det viste seg likevel å være feil sti, så vi måtte traske over noen myrer og bekker for å komme rett (godt vi hadde kart og kompass), men det gjorde ikke noe, for mor fant multer (hjortron) og jeg så en Heilo (Ljungpipare), som pep like foran snuten på meg.

Denne turen ble lenger enn forrige fredag og vi gikk opp på to fine topper med fin utsikt over nesten hele verden.

På vei opp møtte vi en sauemor med to lamm.
Jeg ville hilse på dem og sauemor kom jo mot oss når vi passerte på bare en meters avstand. Mor sa at hun nok ikke kom for å hilse, men for å passe på lammene sine og ikke for å være hyggelig.
Jeg tenkte likevel at det gikk an å få snuse litt, men ble bestemt geleidet bort langs stien.
Nei vel, da...

Det ble pauser med matpakke og godbiter på toppene denne gangen også.
Vann fant jeg i store mengder i bekker og putter. Det smakte godt og det var deilig å få kjølt ned potene også.

På siste toppen, Tuva (1090 m over havet) møtte vi fire herrer med tilsammen tolv ben.
Det var to engelsksettere med eiere som var ute for å se etter ryper.
De hadde ikke sett noen og det hadde ikke vi heller, men vi var alle enige om at det var en perfekt dag å være i fjellet; Ikke for varmt, ikke for kaldt og passe (lagom) med sol.

Når vi nå skulle ned igjen, var mor tydeligvis lei av (trött på) å ha drahjelp, så hun beordret meg å "gå bak".
Vi har ikke gjort det så mye før, så det ble en slags innlæring og trenong også.
Egentlig sytes jeg det var litt godt å gå der bak, for jeg begynte å kenne at vi hadde vært ute på eventyr en stund.

Etter fire og en halv time var vi tilbake ved bilen og så bar det hjem igjen til far.

Jeg hadde ikke behov for noe særlig mere tur i går og grillmiddag i hagen passet meg fint.
Vi avsluttet kvelden med te og kjeks med ost i lyset fra parafinlykter og stearinlys og nøt av at det var varmt nok til å sitte ute.
Det var lurt, for i dag regner det.

I dag arrangerer Hamar og omegn hundeklubb "Hundens Dag" i parken ved jernbanemuseet.
Vi skal dit, selv om det regner.
Vi er da ikke laget av sukker....!
I år har jeg tenkt å prøve alle agillityhindrene, for nå er jeg stor nok.

Vi voffes!

Fin inni også

Hallo!

Her om dagen kom endelig svar på røntgenbildene som ble tatt i juni.
Både hofter og albuer er perfekte, ingen anmerkninger på noe.

Det kune jeg jo ha sagt selv. Jeg er jo helt gjennom perfekt, hvis jeg kan si hva jeg mener.
Litt i største laget kanskje, i alle fall i følge "rasastandard", men perfekt størrelse for meg.

Voksenpelsen har også begynt å vokse ut. (Er det derfor den heter voksen-pels...?)
Den er litt stivere enn valpepelsen og blankere. Nederst på ryggen mot halen (svansen) har jeg fått en del hvite hår. Noen lurer på om jeg har begynt å bli grå, men jeg mener det er sølvstenk, alltså.

Nå mangler (fattas) det bare å få lyst meg i øynene, så har jeg fått sjekket det meste.

Hei så lenge!

Brumunddal tur-retur

Hei!

Jeg tror jeg nevnte at vi har det litt stille på jobb i august og kan bevilge oss noen ekstra fridager.

For to uker siden tok vi oss en fri tirsdag.
Tidlig på formiddagen trasket vi ut hageporten med ryggsekk på mor og passe temperatur til en tur.

Det er mor som bestemmer destinasjonen, men det er jeg som går først.
Langs Mjøsa rettning nord er jeg kjendt et godt stykke, men denne dagen skulle vi lengere enn det og lengere enn langt skulle det vise seg.
Vi skulle til Brumunddal, som ligger sånn ca 15-16 km nord for Hamar.
Vi gikk og gikk.
Først utmed stranden og så inn på gamle hovedveien mellom Hamar og Brumunddal.
Så svingte vi av og kom inn på en grusvei som bare var for gående og syklende.
Den var fin med en grønn gresstripe i midten og bringebær på begge sider. Det liker både mor og jeg så vi spiste en hel masse.

Rett som det var kom vi til en liten benk ved veikanten.
Der skulle vi ha kaffepause, sa mor.
Jeg drikker ikke kaffe, men spiser gjerne det som serveres til.
Vann hadde jeg drukket i Mjøsa litt tidligere.

Etter pausen og litt mere grusvei svingte vi inn på en sti og kom til noen hytter (sommarstugor) nede ved stranden og i den ene hytta traff vi jammen Torild og Ingar, som vanligvis bor i etasjen (våningen) over kontoret.

Der ble det mere kaffe og en kjeks til på meg og dessuten en deilig pustepause.

Vi var ikke ferdige med turen enda og satte nesen videre mot nord.
Men vi kom ikke mer enn en kilometer før mor syntes vi skulle besøke enda flere.

Ute på en odde bor Siri, mors kollega med familie og hunden Joppe (Wheaten terrier)
Først ble jeg skjelt ut, men ganske snart var jeg velkommen.
Joppe hadde et vondt ben, så vi fikk ikke leke og jeg fikk heller ikke bli med inn på kjøkkenet, for det var noen allergiske som også var der.
Jeg måtte alltså vente ute i gangen. Det var litt uvant og kjedelig (tråkigt) men det gikk jo.
Dessuten kom det en regnskur akkurat da, så det var kjekt å ha tak over hodet.

Fra Siri var det ca tre km til målet og vi trasket ivei på siste etappen.

Mors plan var at vi skulle ta toget hjem igjen. Vi kom i god tid og måtte vente lenge på perongen, men det gjorde ingenting for da kunne vi dele på en pølse.
Jeg har ikke reist med tog før, så mor hadde sikret oss en bolle som vi skulle kose oss med ombord i tilfelle jeg ikke skulle trives der.

Toget kom og vi klatret inn. Når dørene stengte seg og vongene begynte trille, så kom bollen frem og den smakte godt.
Det var ingen problem å reise på den måten.
Eneste problemet var når vi skulle av, for det var litt bratt trapp ned til plattformen. Men jeg klarte den også til sist.

Fra stasjonen gikk vi til far på hans jobb, så vi kunne kjøre med ham hjem, for nå hadde vi gått veldig langt, alltså.

Det var en fin tur og nå har jeg kjørt tog også.

Hei, hei!

Ferien og tilbake

Hei!

Ferie er ikke nødvendigvis å ligge på en strand og ha late dager.
Her kommer en liten oppsummering på ukene som har gått.

Ludvig.
De første dagene hadde vi besøk av min venn Ludvig.
Han kom rett fra kennel og hadde en masse spring i bena sine, så vi gikk laaange turer rundt omkring og lekte i hagen nesten hele dagen.
Ludvik oppdaget at det ikke var farlig å gå i trappen inne og syntes det var festlig å løpe opp og ned.
Vi forsøkte å leke etter leggetid første kvelden også, men det fikk vi ikke lov til.
Natten etter var det ingen av oss som orket å leke...

Sverige
Tidlig tirsdag formiddag ble Ludvig hentet av sin "storebror" Amund.
Etterpå begynte far og mor å pakke bilen for langtur. Det ser jeg på veskene og på at min sekk også er med, så da pakket jeg like så godt inn meg selv i buret mit bak i bilen og lå der og slappet av mens jeg ventet på at dørene skulle lukkes og reisen skulle starte.
Det var kjølig, mørkt og deilig der i garasjen, så jeg sovnet.
Så bar det i vei sørøstover.
Vi stoppet i Skövde for å overnatte på hotell og fortsatte til mors bror, Jan-Åke i Järnsida (Bergkvara) helt nede ved østkysten.
Der traff jeg igjen Wilma (blandis), som bor to hus nedenfor Jan-Åke.
Hun og jeg hadde mange fine turer sammen rundt de nærmeste hyttene og sammen med mor gikk vi lange turer også.
Det var veldig mange kaniner der og jeg oppdaget at det var uemotsåelig morsomt (kul) å løpe etter dem.
Jeg klarte aldri å fange noen.
Wilma har nesten sluttet å løpe etter kaninene. Hun vet hvor de bor og går direkte til hulen og forsyner seg hvis hun vil ha et mellommål.
Hun spiser dem hele og rå, med skinnet på.
Det gjør ikke jeg, altså.

Hundcampus
Fra Järnsida reiste vi til Kjell i Filipstad, hvor det ventet nystekte "plättar" - bare til meg.
Der bodde vi en hel uke og mor og jeg pendlet til Hällefors for å være på Hundcampus hver dag i fem dager. Aktiv semester, hette det vi var med på.
Oi, det var morsomt og slitsomt og interessant og spennende.
Det vi gjorde mest av var å bruke snuten kontrollert for å kunne finne det menneskene ville vi skulle finne.
Det er jo det som er greia.
Vi huder har en super snute som kan lukte myyyyyye mer enn en menneskesnute. Vi kan jo å bruke den også - det er medfødt, men hvis vi skal hjelpe menneskene, så må vi - og fremfor alt de - lære å kommunisere. De må kunne fortelle hva vi skal lete etter og hvordan vi kan fortelle dem at vi har funnet det.
Innimellom var det rom for lek og annen trening også og vi hunder fikk være med over alt, til og med i spisesalen.
Det var et bra sted å være.

Svømming
En dag, når jeg lekte med en av de andre hundene nede på promenadestien, var jeg litt uoppmerksom på hvor jeg satte bakpotene.
Plutselig var det ingenting å trå på og jeg skled på det våte gresset og ned i elven som rant forbi.
Huff!
Det var for høyt opp til å komme seg på land der jeg datt uti, så jeg måtte plaske meg til et annet sted.
Det fikk jeg drahjelp av mor, som smilte fornøyd og sa at nå hadde jeg endelig fått prøve på svømming.
Pøh! Hun skulle bare vite hvor vått det var...

Hjemmeferie
Etter hundcampus bar det hjemover igjen.
Far var hadde reist i forveien. Han ble hentet av Lars midt i uken.
Selv om det var masse spennende å gjøre borte, så var det deilig å komme hjem igjen.
Mor og far hadde en masse småting å holde på med, både ute og inne.
Fulle av inspirasjon trente mor og jeg nesten hver dag å noe av det vi hadde lært.
Det har dabbet litt av nå, men vi har ikke glemt det helt.
Aurora har bodd en del hos oss og det har vært veldig koselig.
Erle, Stine og Lars har også kommet innom.

Randsfjorden - og svømmekurs
Siste helgen dro vi til Bodil og Kai ved Randsfjorden. Der var også noen flere venner på besøk og det ble en sen kveld ute under baldakinen, men grillet, selvfanget fisk og annet godt.
Dagen etter kom naboens hund på besøk, så jeg ble med henne hjem en liten stund og kikket på katten den bor sammen med.
Så kom mor ut i noe hun kallet badedrakt og uten forvarsel ble jeg båret ut i vannet, så langt at jeg ikke kunne stå på bunnen. Herregud!
Derfra måtte jeg komme meg inn til fast grunn på egne poter.
Jo, jeg husket hvordan jeg gjorde når jeg datt uti elven Hällefors, men jeg ville inn så fort som mulig, så det ble ikke så grasiøst presis.
Etter en stund kom Kai ut med videokamera og det hele ble gjentatt - uten å spørre om jeg ville - men da hadde jeg fått bedre tak på svømmefoten, så det tok seg nok ganske bra ut på film.

Vi har nå vært på jobb i snart to uker, men vi har hatt mulighet å ta litt ekstra fri også.
I helgen hadde vi besøk av Jan-Åke og det har vært kjempkoselig.

Stine
I løpet av sommeren har maven til Stine bare blitt større og større og jeg har nok forstått at det var noe på gang.
I lørdags kom det ut en liten pjokk, så nå har Erle fått seg en lillebror og jeg har fått enda en venn å passe på.
Vi skal besøke dem nå, så nå må jeg slutte for i dag.

Hej svejs!

Flink jente

Hei!

I går var det avsluttning på kurset i lydighet og vi skulle alle opp til "eksamen".

Denne gangen ble far med også, med kamera over skulderen.
Sammen gikk vi bort til banen hvor vi har trent de siste ukene.

Hele kurset har gått i privat regi, så det er ikke noen offisielle resultat og heller ikke noe "merke", men vi fikk diplom.
Forøvrig ble alt gjort som det skal gjøres, med ekstern dommer og det hele.

Mor og jeg skulle først ut.
Vi begynte eksemplarisk med Tannvisning til høyeste poeng (10).
Etterpå var det Lineføring. Det betyr at man har kobbel på og så går man fot etter beste evne i forkjellig tempo og innimellom skal en stoppe og sitte pent på plass.
Det klarte vi også ganske så bra. Det ble 9 poeng x 2

Så var det dags for Dekk fra holdt.
Da har man ikke kobbel på og så skal man gå fot et stykke. På et bestemt sted skal fører og hund stoppe og så skal hunden få beskjed om å legge seg og bli liggende når fører går videre.
Når vi skulle starte øvelsen, fikk jeg så veldig lyst å sjekke om far var i nærheten, så jeg ble litt etter og hørte ikke så godt på de beskjed jeg fikk. Men til sist fikk jeg somlet meg dit jeg skulle og gjorde som det ble sagt.
Den øvelsen ble godkjendt under tvil, sa dommer og vi fikk 5 poeng x 2

Det gikk likedant med Innkalling fra sitt - når man alltså skal sitte et sted og vente til en får beskjed om å komme "på plass" og da skal en løpe frem og sette seg fint ved siden av fører - for da hadde far flyttet på seg og jeg ville vite hvor han var.
Det ble bestått under tvil der også med 5 poeng x 3

Stå under marsj (gå fot et stykke og så bil stående når en får beskjed, mens fører går videre) gikk litt bedre med 7 poeng x 3 og  Enkeltdekk (ligge stille alene i et minutt) gikk helt supert. 9 poeng x 4.

Til sist var det helhetsinntrykk, som sier noe om forholdet mellom fører og hund.
Der fikk vi 8 poeng x 3 og det er ganske så bra. Ikke så merkelig, for vi liker å jobbe sammen, mor og jeg.

Samlet poeng ble 134 og vi var nest beste i gruppa.
Gjett om vi var stolte alle tre.

At poengsummen blir ganget opp på flere øvelser sier noe om vanskelighetsgraden. Jo vanskeligere det er desto mere ganges det opp.

Etter at alle hadde vært i ilden og fått sine diplomer så var vi flere som fikk slippe løs og endelig fikk vi hilse på hverandre.
Det har vi ikke fått lov til under hele kurset så gjett om det var morsomt å løpe rundt og teste from og fart til de andre.
Jeg løp nesten fortest og tok store runder rundt hele plassen og bak bilene som stod parkert der.
Hadde det ikke vært for at en av damene i gruppa hadde et våkent øyeblikk, så hadde vi fått en masse kake også, som stod der bak bilene. Men det ble vi nytt for i siste sekund.

Nå er det ferie og vi skal ikke på jobb på lenge.

På søndag kommer Ludvig og skal bo hos oss noen dager. Det gleder jeg meg til.

I løpet av ferien skal mor og jeg på hundeskole i Sverige også og prøve på masse morsomme ting man kan gjøre. Det blir spennende, det!
Mor har bestemt at jeg skal trene på kantarellsøk.
Helt greit det, så lenge det er morsomt.
Far skal passe huset når vi er borte.

Kommer med rapport om hvordan det går med Ludvig og med siden.

Hei då!

Midt i sommeren

Hei!

I forrige uke "snudde" sola igjen.
Det gjorde den like før jul også uten at jeg så noen forskjell.
Men da var det mørkt nesten hele tiden.
Nå er det lyst nesten hele tiden. Det liker jeg.

I fredags var det Midsommarafton i Sverige, sa mor og insisterte på at det skulle være sild med nypoteter og rømme (gräddfil) til middag.
Jeg vet ikke hvordan det er på den svenske midsommeraften, men jeg liker ikke sild. Nypoteter og rømme er bedre.
Mor sier at man feirer stort og danser rundt en stang med blomster og blad på. Det er mye musikk og veldig koselig.
Av den grunnen er Midsommarafton alltid på en fredag, så alle kan hvile seg neste dag.

Dagen etter var det St.Hansaften her i Norge. Det er alltid på den 23/6, uansett hvilken ukedag det er. Hvis man feirer det ordentlig, så tenner en bål og lager fest.
Det er ikke så mange som gjør det nå for tiden og i år regnet det ganske mye, så det ble nok ikke så mye fest og enda minrde bålbrenning.

Vi fikk Erle på besøk passe (lagom) til middag, så jeg fikk ganske mange biter tildelt fra middagsmaten. Det sørget Erle for.
Heldigvis (som tur var) var det ikke sild, men grillet ørret og det er veldig godt.

Erle skulle bli hos oss til neste dag, for Lars og Stine skulle i bryllup.
Vi hadde en hyggelig stund før sengetid, hun og jeg, og når Erle sovnet, så sluknet jeg også.

Det var smart å legge seg tidlig, for vi ble vekket kl 06,45 av lille frøken...
Men når hun hadde fått tørr bleie krabbet vi opp i dobbeltsengen til Far/Farfar alle sammen og slappet av enda en time før vi stod opp og spiste frokost.
Erle syntes det var deilig å kose med føttene oppe i pelsen min og jeg passet på å vaske henne rundt snuten og i ørene.

Med Erle i bæremeis på ryggen til mor fikk vi tilogmed med far på lang morgentur etterpå.
Det var kjempekoselig.
Når Erle sov formiddagslur, sovnet far og jeg også...

Lars og Stine kom til middag og når de dro hjem, gikk mor og jeg på i hagebesøk hos noen hun kjenner.

Det var en veldig spennende hage med masse kriker og kroker, busker og vekster.
En liten damm med fisker var det også der og et lysthus, som mor kunne tenkt seg maken til.

Som vanlig var det en intens helg og je la meg tidlig på søndagskvelden også.

I går var siste dag for treing på kurset og på torsdag skal vi opp til "examen".
Vi gikk gjennom alle øvelser unntatt den å ligge stille i to minutter.
Det gikk ganske bra, synes jeg selv og jeg tror mor var litt stolt.

Nå gjenstår det å se om jeg har lyst å være like flink på torsdag...

Hei så lenge!

Sommersommel

Hei!

Nå er det skrekkelig lenge siden vi har hørt fra oss her på bloggen.
Og det er nesten bare på grunn av sommel.

Men vi kan vel få legge litt skyld på lydighetstreningen også, for det tar jo litt tid...

Vi gjør fremsteg, både mor og jeg.
Mest jeg - når jeg vil.
Men nå har vi bare tre treninger igjen før vi skal opp til "eksamen".
Det blir spennende, for vi har ikke lært riktig alt ennå og da må vi stå på så vi klarer biffen den dagen.

Forrige helg feiret far og mor at de har bodd sammen i 10 år.
Det er lenge det.
Men likevel sa de at tiden hadde gått fort.
Merkelig. Kan tiden ha forskellig hastighet..?

Det hele ble feiret med middag på uterestaurant sånn at jeg også kunne være med.
Det var midt i spisetiden min og jeg hadde jo håpet på en deilig tallerken med pølser og annet godt man kan få på et serveringssted, men jeg måtte pent nøye meg med medbrakte kuler - på utsiden av stakittet som var rundt spisebordene.
Nåja. Jeg fikk litt rester til sist, som ble smuglet ut til meg og det var da bedre enn ingenting.
Men det er bedre servering i pølsekiosken ved Skibladnerbrygga.
Der hender det at jeg får en hel pølse fra dagen før, hvis de har noen til overs.
Bare til meg.
Og jeg kan spise den hvor jeg vil.

Erle, Lars og Stine har flyttet inn i huset sitt nå og vi var der på kaffebesøk i lørdags.
Det er veldig fint der, sier mor og far.
Jeg forstår meg ikke på den slags, men jeg fikk sokker på alle fire poter når vi gikk inn, for de var redde for at jeg skulle lage riper i gulvet med klørne.
Det gikk fint å ha sokker på - rosa og hvite, med sklisikker såle - men jeg likte ikke at de hadde blonder (spetsar) rundt anklene. Det er for søtt for meg...

I fredags var vi hos Lisel igjen, på Mjøsa Hesteklinikk.
Denne gangen var det ikke fordi jeg var syk eller skadet. Det var rett og slett på tide med den årlige vaccinasjonen.
Når vi nå først skulle dit, hadde mor bestilt time for røntgen av hofter og albuer også.
Det er noe alle Barbeter bør få gjort  - og mange andre hunder også.
Jeg måtte dopes så jeg sov, for man må ligge helt stille når bildene blir tatt.
Jeg fikk godbiter og stikk i nakken ute på gårdsplassen og etter en stund sovnet jeg visst og så husker jeg ikke mere.
Mor ble med inn og kikket mens jeg ble fotografert.
Etterpå passet hun på å klippe klør og nappe ørehår mens jeg fortsatt var sløv og ikke orket å protestere.
Men da kjente jeg det litt alltså, for virkningen av dopet hadde begynt å avta, så hun må ikke tro at jeg ikke følger med.

Resten av kvelden sløvet jeg hjemme på gressplenen og våknet bare fordi jeg var sulten.
Etter maten var det bare å sove videre.

Nå er bildene sendt til NKK for vurdering og så får vi vite om jeg er like fin på innsiden som på utsiden - eller kanskje finere...

I kveld er det ny treningsrunde og vi skal øve på "stå under marsj".
Det vil si at vi skal gå sammen og så skal jeg stoppe når jeg får beskjed om det, mens mor marsjerer videre. Jeg må stå helt stille til hun kommer tilbake og sier at vi skal gå igjen.
Hvis det ikke kommer en katt...

Hei, hei!

Hipp hurra!

Grattis på Svenska Flaggans Dag, alla svenskar och svenskättade släkt och vänner!

Mor har hengt opp det svenske flagget på balkongen i dag og både hun og jeg hatt blå-gule sløyfer (rosetter) på arbeidsklærne. (Jeg har jo alltid på meg min sorte, myke pels - på jobb også, så klart).
Vi hang opp et lite flagg inne på kontoret også. Det ble fint.
Kan norskene, så kan vel vi. Litt i alle fall...

Ha en festlig kveld, alle sammen!

Kurs-iv stil

Nå har vi begynt på kurs, mor og jeg.
Sånn at jeg skal kunne få bronsjemerke (appellmerke) i lydighet og mor skal lære mere om hvordan hun skal lære meg det jeg skal lære.

Jeg begriper fortsatt ikke hva jeg skal med det, for jeg er jo - som sagt - lydig nok når det passer meg og jeg kan det meste, bare jeg får riktig beskjed, så jeg forstår hva jeg skal gjøre.

Det viste seg likevel at dette var noe annet en å bare sitte pent, ja.

Første kvelden skulle vi sitte "på plass" og følge med.
Jeg har jo sittet på den plassen mange ganger, men nå skulle jeg finne den selv - og i tillegg skulle jeg sitte penere enn pent. Helt rett og med potene på høyde med potene til mor.

For noe pirk!

Vi fikk hjemmelekse på den.
Men selvfølgelig følger det med en del godis og masse ros, så jeg jobber gjerne for saken.

Vise tenner skulle vi også.
Jeg har meget fine tenner, så det sjenerer meg ikke å vise dem. Men før og når de skal tittes på må jeg sitte penere enn pent på plass og helst ikke flytte på meg når tandtitteren kommer.
Ikke bare lett; Jeg vil jo gjerne være høflig og hilse på folk....

Kveld to skulle vi gå på plass - eller "fot", som det visst heter fra nå av for å skille det fra å sitte på plass. (Jeg kom på at det kanskje var smart, fordi Bella ble hengende etter når jeg sa "på plass" og gikk fremover. Red. anm.)
Det har vi jo øvet på før også, men da har jeg fått lov å se frem og rundtomkring nesten som jeg ville.
Nå skulle jeg helst bare se på mor.
Hva er vitsen med det da? Henne ser jeg jo mesteparten av dagen!

Ny hjemmelekse.
Og mens de andre fikk én hjemmelekse hver, så fikk mor og jeg to.

Vi har allerede trent i dag og en gang slo jeg til og gikk så fint som jeg skulle i flere meter. Det lønte seg.

Nå er det fredag ettermiddag og jeg har jobbet overtid fordi far skulle noe annet og ikke kunne hente meg.
Jeg venter fortsatt på at mor ska bli ferdig, så vi kan gå hjem.
Men nå gjenstår det bare å rydde, tror jeg.

Heisann og voff sa'n!