Mat i byen

Det har vært mye mat i sentrum den senere tiden.

For en drøy uke siden var det internasjonalt matmarked i gågaten, med en masse godsaker fra mange land.
Det var oster, pølser (korvar), spekeskinker (saltat, torkat), oljer, kaker og mye, mye mere av både sunt og usunt, nyttig og unyttig å få kjøpt.
Mor og jeg tok veien innom markedet etter jobb på fredagen. Herlig!
Det lå jo smuler overalt og noen av kremmerne var gavmilde mot en så vakker hund. Jeg gjorde alt jeg kunne for å støvsuge hele fortauet (dammsuga trottoaren) og dessuten et lite forsøk på å rense et fat med smakebiter. Det siste ble dog oppdaget og avverget.
Jeg trodde smakebiter var til for å smakes på....?
Mor, derimot ble av med en masse penger underveis, men til gjengjeld fikk hun sekken full av lekkerbiter, så hun skal ikke klage.

Nå i lørdags var det de lokale bøndenes tur å vise hva de hadde.
Det luktet ikke mindre godt denne gangen, for det var flere som stod og stekte hjemmelagede karbonader (kjöttfärsbiffar) med løk og det er jo ikke dumt.
Vi dro i samlet flokk alle tre, så jeg hadde fulle hyre med å holde orden på oss og samtidig få med meg så mange inntrykk og nedfalne godbiter som mulig.
I tillegg var det et bur med levende høns, en inngjerding med ku og kalver og en med sau (får), en masse mennesker over alt og flere hunder også.
Det var kort sagt mye på en gang.

Mor sa at dette var fin trening inn for Vikingskipet, hvor det kommer mange, mange hunder og mennesker på en gang.

Vi gikk hele gågaten både frem og tilbake og det ble kjøpt inn godsaker nå også.
Til sist satte vi oss ned utenfor en kafé og fikk oss vafler (og kaffe, red. anm.)
Da endelig kunne jeg slappe av og legge meg nedpå en stund før vi gikk hjem igjen.

Det gjorde ikke så mye at far og mor dro på konsert om kvelden (Göran Fristorp og Viggo Sandvik).
Jeg hadde fått nok inntrykk å sove på for den dagen, så jeg hadde ikke behov for å finne på noe som helst.

I går fikk vi besøk av Erle, Olai, Stine og Lars.
De kom for å spise middag. Det ble både middagsrester og knekkebrød med leverpostei til meg fra Erle.
En kjeks klarte jeg å knabbe (knycka) til meg også. Det var nok ikke meningen at den skulle spises av meg, for Erle ble ikke glad.
Heldigvis var det flere kjeks i skapet, så situasjonen ble reddet.
Jeg ble utvist på balkongen...

Sånn er livet av og til.

Hej då!

Høst

I morges var det definitivt slutt på sommeren.
Gradestokken viste tre kuldegrader og naboens tak var hvitt av rim.
Når vi var ute for å hente avisen (tidningen) var gresset aldeles stivt å trå på.
Sola har blitt morgentrett, så vi står opp før den har rukket å komme over takåsene, og i dag strålte en stor stjerne over hodene våre når vi kom ut. Den heter visst Venus og var veldig fin å se på.

På vei til jobb gikk vi langs Mjøsa.
Da hadde sola også stått opp.
Det så ut som alle skyene hadde falt ned og lå oppå vannet og gynget under den knallblå himmelen. Det kalles frostrøyk, sa mor og syntes det var fint.
Sola fikk det til å glitre i rimfrosten, som bet seg godt fast i gresset.
Noen av trærne har begynt å få andre farger på bladene - rødt og gult som lyser opp i solskinnet.

Mor nøt av alt det fine som var å se, mens jeg koste meg med at luktene lukter litt annerledes når det blir kaldt.
En hest hadde gått langs gangstien og jeg fortet meg å få med en smakebit av det som den hadde lagt igjen etter seg.

Ved skateboardbanen pleier vi å trene litt lydighet hvis vi har tid - og mor pleier å sørge for at vi har det.
Nei, vi står ikke på skateboard, men mor synes det er et bra sted å trene lydighet, så da tar vi en runde på 5-10 minutter.
Litt er bedre enn ingenting, sier hun.
Jeg forstår ikke hvorfor hun stresser sånn med den lydigheten nå, men jeg liker å trene, så det er helt fint.

Når  vi er ferdige med treningen er vi også klare for jobb.
Det vil si, egentlig kunne vi vel tenkt oss å bli ute og gå mere tur - i alle fall når det er fint vær - men vi må på jobb og ta imot alle som har avtale med oss, så da er det bare å gå inn da.
Jeg er sikker på at de fleste av dem hadde likt å bli med oss på tur også.

Ut på tur - aldri sur!

Ha det!

Baby-nytt!

Ella i Sogndal (Ajsela Kennel www.ajselakennel.com) har fått ni fine små valper i dag!!!!!!!!
Syv jenter og to gutter

Alle er friske og fine og spiser godt. Ella har vært kjempeflink og klart alt selv.

Gratulerer og voff og klem til alle fra oss i Hamar.

1 1/2 ÅR!

I dag er jeg og mine søsken 1 1/2 år.
Hurra for oss alle sammen og for mamma Soya og Kennel Clayhill.

Siden sist har mor og jeg trent litt lydighet hver dag.
Det går aller best når vi er et sted vi er godt kjent og pleier å trene - og når vi er for oss selv.
Ellers er det litt vanskelig å konsentrere seg hele tiden. Det er jo så mye å følge med på.
Kurset i tirsdags foregikk et annet sted og ikke hjemme hos Ronny og hans fine kaniner.
Det gikk bedre.
Mor hadde kjøpt et par nye dra-leker til meg og de var veldig morsomme å få som belønning mellom øvelsene.
I tillegg var det pølse-godbiter i mors lomme og siden det ikke er vanlig, så ble jeg ekstra samarbeidsvillig da.

Far har snekret et fint hoppehinder til meg, så vi kan trene på det hjemme også.
Det er en av øvelsene i klasse 1, at man skal sitte på ene siden av hinderet, føreren stiller seg på andre siden og sier "hopp-på-plass".
Det er da veldig bekvemt å gå rundt hinderet, men det blir feil, så da må vi gjøre det igjen og igjen til jeg hopper over. Da blir det godisbit og masse ros.

Nå skal vi snart på hjemmebesøk.
Plikten kaller!

Ha det!!

Ronnys kaniner

Hei!

Ronny, det er han som har lydighetskurset vi går på.
Han har kaniner hjemme på gården i et bur like ved der vi trener.
Forrige gang la jeg ikke så godt merke til dem, men i tirsdags så jeg dem.

De er vant med hunder, så når jeg stakk bort snuta til nettingen for å riktig kunne lukte på dem, så kom de og luktet tilbake på meg.
Ååååå, det var spennende.
Jeg ble helt fortapt i disse kameratene.

Så var det dags for trening og vi startet med "tannvisning".
Nei, det er ikke vi hunder som skal vise tennene.
Vi skal sitte pent på plass ved den som fører oss. Så skal (under konkurranse) dommeren hilse på mennesket og etterpå få lov å kikke på tennene våre uten at vi flytter oss.
I dette tilfellet var det Ronny som var "dommer".
Han kunne ha fått lov å kikke på hva han ville, så lenge jeg kunne sitte der og se inn i kaninburet fra min plass.

Neste øvelse var "fellesdekk". Da skal en ligge stille på sin plass selv om den som fører går fra en og der skal en ligge i to minutter.
Ingen problem, med den utsikten - eller innsikten, kanskje man kan si.

Så var det dags for "soloopptreden".
Mor og jeg skulle prøve oss på avstandskommando - en øvelse hvor fører skal stå et stykke vekk fra hund og så kommandere "dekk (ligg), sitt, dekk" og hunden skal gjøre øvelsen uten å flytte seg nærmere fører.

Jeg var fortsatt like fortapt i kaninburet og hørte bare langt i det fjerne at mor forsøkte få kontakt med meg. Hun forsøkte alt mulig, men jeg var nok nærmest hypnotisert.
Til sist, tok hun frem klikker'n og i et lite sekund når jeg kikket bort på henne så klikket hun og da våknet jeg litt.

Vi bruker ikke klikker hver dag, men når den kommer frem, vet jeg at det lønner seg å følge med i timen.
Til sist fikk vi trent litt i alle fall, men mor ble bekymret for hvordan det skal gå i Vikingskipet når vi skal være med på lydighetsprøven.
Da nytter det ikke å drømme om kaniner....

Her er jeg på fjelltur. Det går fint an å drømme om litt av hvert ved et fjellvann.
(Hurra! Annen nettleser var det som skulle til for å få lagt inn bilder på bloggen. Red. anm)

Barbet-nytt

Hei!

Jeg har ikke fortalt det før, men min venninne og artsfrende Ella i Sogndal skal ha valper snart.
Hun og mamma Ane var i Schweitz og deitet en stilig barbetgutt som heter Hendrix vom Sulimo og nå er Ella rund om maven. (Se www.ajselakennel.com)

Min søster Gabby var på utstilling i Sofieroparken i helgen og fikk Excelent. Hun er veldig fin og ganske så lik mamma Soya. Man kan se fint bilde av henne på forsiden av Kennel Clayhills hjemmeside i dag.

Selv skal jeg vise meg frem i Vikingskipet 13-14 oktober.
Mor har meldt oss på både utstilling og lydighetskonkurransje (LP kl 1).
Det blir veldig spennende og kanskje litt mye på en gang, men vi får ta det som trening.
Håper pelsen min blir litt lengere til da (bortsett fra at det medfølger mere kamming)og så håper jeg at vi får lært oss alle øvelsene til lydighet klasse 1, for det kan vi ikke ennå....

Hei då!

I HUNDre

Hallo!

Denne uken har virkelig vært en hundeuke, med agility på mandag, lydighet på tirsdag, Wilje hele uken og i onsdags fikk vi besøk av Yanka.

Yanka er en Golden Retriverfrøken på fire måneder. Hennes matmor syntes at hun trengte å møte noen voksne hunder, så det passet jo fint at de kom innom i denne uken, når vi var to damer her i gården.
Wilje er jo voksen og har "oppdratt" flere unghunder og jeg begynner å bli nesten voksen jeg også, så Yanka ble godt tatt vare på den halve timen hun var her.
Etterpå tror jeg vi sov godt alle sammen.

Tiden med frie fredager ser ut til å være over, så vi hadde full arbeidsuke denne uken, men noen dager var litt kortere.
Wilje og jeg måtte holde oss mye på bakrommet for Wilje bejffer når det kommer noen og det er ikke alle som liker det. Hun syntes ikke det var så morsomt å ligge der heller og pep litt av og til, men stort sett så hadde vi det helt fint. Finest når mor hadde spisepause, så klart.

I fredags hadde mor noe hun måtte gjøre på vei til jobb, så det ble biltur på oss. Etter en tur langs stranden ble vi puttet i bilen igjen og mor gikk for å ordne det hun skulle.
Jeg har jo buret mit å ligge i, men det er ikke plass til oss begge der, så Wilje fikk ligge ved siden av for vi skulle bare kjøre en kort tur i byen. (Ellers har hun sikkerhetssele)
Når mor kom tilbake hadde Wilje funnet ut av at det var kjedelig (tråkigt) å ligge der bak og satt fornøyd og ventet i passasjerersetet. Hun ville heller ikke gå tilbake til sin plass og satt derfor hele veien til jobb og tronet ved siden av mor, som for anledningen kjørte ekstra forsiktig. Heldigvis (tursamt nog) gikk turen bare i smågater med nesten ingen trafikk, for det er ikke tryggt å sitte slik uten sikkerhetssele. Best er det i bur. Det synes i alle fall jeg.

Igår ble det tidlig langtur på oss og resten av dagen ryddet vi hagen og forberdte neste sommer.

Vi satt ute så lenge det gikk an etterpå, under pledd og med parafinlykter.
Wilje og jeg hadde lekt i hagen og fulgt med på hva far og mor holdt på med, så vi sloknet der ute lenge før sengetid.

I dag regnet det når vi stod opp og vi venter på litt lettere vær før vi skal ut på tur.

Wilje reiser hjem i kveld. Det blir kanskje litt tomt når hun ikke er her, men på den andre siden så får jeg tilbake min plass i sengen og jeg trenger ikke dele oppmerksomheten på meg med noen. Men det er ikke det samme å leke med mor og far alltå...

Hei då!

Wilje og jeg - to fjellryper

Hei!

I torsdags etter jobb dro mor og jeg og hentet min veninne Wilje (portugisisk vannhund).
Hun skal være hos oss frem til neste søndag.

Vi rakk nesten ikke å komme hjem før vi ble puttet in i bilen igjen sammen med en masse bagasje og så bar det til fjells!

Vel fremme etter drøye to tilmer i bilen, var vi så høyt oppe at det nesten ikke vokste trær der.

Stedet heter Fagerli og hytta vi skulle bo i hadde gjrede (staket) rundte hele tomten, så vi kunne løpe rundt som vi ville.
Det var vel ikke noe vi hellere ville akkurat da.
Luften var full av masse spennende dufter og vi hadde spart opp en masse spring i bena som vi måtte ha ut.

Det var litt sent på kvelden, så det ble bare en liten luftetur langs veien før sengetid, men vi hadde nok med hverandre og å utforske vårt nye territorium.

Neste dag, derimot, var det strålende vær og med mat i ryggsekken til far og godbiter i alle lommer (fickor), sele og strikk (elastisk lina) på Wilje og meg, trasket vi ut på veier og stier.

Det var mye sau (får) på beite rundt om og vi hadde det travelt (bråttom) med å sjekke bak einerbuskene i tilfelle det skulle være noen der. I tillegg var det masse fugler og annet å både se og snuse på.
Mor og far hang som slips bak oss av og til (ibland).
Ved en seter (fäbod) vi passerte gikk det kuer også.
De er store...

Bekker og vannputter var det nok av, så vi kunne kjøle poter (tassar) og drikke ekte utevann så mye vi bare hadde lyst til.

Etter et par-tre tilmer kom vi frem til Lauvlia. Der kan en vanligvis få både mat og overnatting.
Vi hadde sett for oss vaffelhjerter ganske lenge, så vi fikk skikkelig lange snuter når det viste seg at det bare var åpent på lørdag og søndag. Ikke på fredag, som det jo var den dagen.
Neivel...
Men medbrakt matpakke smakte godt på terrassen til kafeen i alle fall.

Vi sparte forresten litt mat, så vi kunne ta en pause til på en topp vi skulle over på vei hjem.
Mat med utsikt smaker ekstra godt.

Vel tilbake på hytta, hadde vi vært på vandring i 5 1/2 timer.
Da måtte vi hvile.
Far og mor trodde vi skulle sove resten av kvelden, men der tok de feil.

Etter middagen var vi klare for en runde med "sisten rundt huset".
Mellom slagene satt vi ved gjerdet og så på sauer, biler, sykler og gående som kom forbi.
Hytta ligger ved et veikryss, så det kom da noen av og til.
Det var flest sau og mest stille, men alltid en duft som kom innom snuten og fortalte om spennende ting vi ikke kunne se.

Neste dag fikk vi besøk av Kjersti og Bjørn. De kom litt ut på dagen, så det ble bare et par timers tur opp på nærmeste topp da og god mat på hytta etterpå (fiskesuppe).

Når vi våknet på søndags morgen var det grått så langt øyet rakk - og det var ikke særlig lengere enn til portstolpene. Så tett tåke (dimma) var det.
Men plutselig forsvant tåken og det ble like strålende sol som dagene før. Da var det jo ingen grunn til ikke å gå både langt og høyt, så da gjorde vi det og tok sikte på en topp som skule ha fin utsikt.
Det hadde den. Man kunne se nesten alle fjell rundtomkring.
Jeg visste ikke at det fantes så mange fjell. Det var fint.

På vei både opp og ned var det enda flere sauer og kuer og rett før toppen ble det matpakke med utsikt ekstra pølse til Wilje og meg..
Bedre kan en nok ikke ha det.

Det ble 5 1/2 times tur den dagen også. Siden var det dags å reise hjem.

Nå er det arbeidsuke og jeg har fått assistent (Wilje) med på jobb.
Det vil si, mor synes nok at vi blir for viltre på venterommet - vi vil jo gjerne vise oss frem når vi har publikum - så vi må ligge på bakrommet og passe matpakken og slipper bare ut når det er noen som ber om å få hilse på oss.

I kveld skal jeg på agility og i morgen er det lydighet.
Mor er spendt på om jeg vil høre på henne i det hele tatt nå, når jeg har besøk.

Vi får vel se...

Voff sa'n!