I mellomtiden

Hei!

Livet er ganske herlig i disse dager mellom jul og nyttår, nå når det verste juleståket er over.
Vi har fri alle sammen og sover til vi våkner av oss selv og har tid til lange turer sammen alle tre.
Det blir heller ikke verre av at det har vært supert sparkeføre flere dager.
Far fikk montert begge sparkene lille julaften og vi har brukt dem nesten hver dag siden.

Dog ikke julaften, selv om det var fint sparkeføre da også.
Da kjørte vi bil først, med julegaver og mat og alt som skulle være med til Lars og Stine.
Siden , når vi skulle på tenne-lys- på graven-turen hadde vi nok med å trille på vognen til Olai.
Han ble nemlig med på turen til kirkegården så han skulle sove lenge og mamma Stine kunne få gjort litt juleting i fred.
Det snødde og snødde riktig julesnø hele turen, men det var fint å gå likevel. Far trillet vogn og jeg dro på mor.

Etterpå ble det Kalle Anka, som mor ønsket.
Jeg dristet meg også opp trappen til andre etasjen hos Lars og Stine, hvor alle hadde samlet seg ved TV'n.
Erle tør jo å gå opp den trappen, så da kunne vel jeg også og jeg vil jo være med der alle de andre er.

Det var verre når jeg skulle ned igjen. Den trappen er myyyye brattere enn den vi har hjemme, så til sist måtte Lars komme for å "redde meg" og bar meg ned i sine sterke armer.

En stund etter at vi hadde spist forsvant far ut alene i mørket.
Så plutselig stod det en merkelig figur utenfor terrassedøren og ville inn.
Det var Julenissen, med hvitt skjegg og rød frakk (rock).
Både Erle og jeg lurte først litt på hva dette var, men så kjente jeg lukten av far inni de rare klærne.
Det gjorde ikke Erle, men hun var flankert av mamma og meg og fikk en pakke av "Nissen" og da gikk det bra.

Det var mange pakker som skulle deles ut, men nissen forsvant igjen og så ble det Camilla og Erle som sørget for at de ble fordelt riktig.
Jeg fikk også to pakker med ben inni. Mor trodde jeg skulle pakke dem opp selv, men jeg ville ha service, så hun fikk ta av papiret for meg.

Langt ut på natten tok vi potene fatt og gikk hjem igjen. Det hadde kommet enda mere snø og det var nok bare vi som var ute og gikk da.

Dagen etter kom Erle og resten av gjenget til oss og så gikk vi tur alle sammen med Erle på rattkjelke og Olai i vogna.
Det var morsomt å være stor flokk på tur og deilig å røre på seg. Da var det forresten mange som var ute og rørte på julematen før det sikkert ble enda mere julemat på de fleste.

Jada, det har blitt julemat på meg også, men langt ifra så mye som jeg drømte om.
Jeg har fått tildelt små smakebiter om gangen - for det er ikke bra for meg å få for mye, sier dem.
Pøh! De burde hellere passe på hva de putter i sin egen munn - for det er ikke rent lite, det. I alle fall ikke når man ser det fra min side.

Vi har hatt besøk de to siste kveldene. Først av Kjersti og Bjørn, så av nabo Peer Ola og venninne Heidi.
Da ble det enda mere julemat. Og da ble det den "svenske" delen av julematen som kom frem. Særlig "Janssons frestelse" er populær, men også hjemmelaget sild. Og så skinkan og köttbullarna, så klart. Det liker jeg også. Sild kan være det samme.

I dag er det jeg som har besøk av Wilje og hun skal overnatte her, så det blir trangt i senga i natt.
Vi hentet Wilje og har gått hjemmefra henne (via Anita's hund og katt for å kjøpe litt tørket oksemuskel til kveldskos) og det tar nesten 1 1/2 time. Etterpå hoppet vi rundt i snøen i hagen og nå ligger vi tett sammen inntil hverandre og mor i sofaen og slapper av.
Vi har også vært på kjøkkenet og sett at mye av julematen igjen har blitt plassert i fryseren.
Jeg begriper ikke at den ikke kan bli spist opp med en gang. Jeg er sikker på at både Wilje og jeg hadde kunne hjelpe til der.
Men noe ble tatt til side sånn at vi skal få litt på middagskulene våre senere i kveld i alle fall.
I morgen skal vi få smake på köttbullarna også.  Det skulle forresten bare mangle (fattas). Vi var jo med og lagde köttbullarna, Wilje og jeg, forrige gang hun var her på besøk.

Nå er det snart tid for aftensmat, så vi får ta en tur på kjøkkenet igjen.

Hei i vinterkvelden!

Lars har lager snømann og lykt i hagen.

GOD JUL!

Hei alle sammen!

Nå er det kvelden dagen før dagen altså!

Natt til fredag var den lengste natten i år og på fredagen snudde sola igjen.
Den snur stadig vekk (ofta), synes jeg, uten at jeg egentlig forstår hvordan, men nå skal det altså gå mot lysere tider.

Vi hadde fest på kontoret den kvelden. Mor, far og jeg og så Torild og Ingar som bor i etasjen over.
Det var tiende gangen de var med på den festen og tiende året som mor har hatt kontor der, så det var mye å feire i tillegg til at sola da altså hadde snudd (og verden ikke gikk under, som noen trodde. Red anm.).
Det ble servert Rakefisk med tilbehør - både vått og tørt - som alle de andre årene og jeg fikk et ekstra tyggeben. Til kaffen hadde mor laget kake som så ut som en sol for å markere vintersolverv.
Den var god.

Når gjestene hadde gått og vi hadde ryddet og vasket opp gikk vi omveien langs Mjøsstranden hjem. Vi hadde alle godt av en ekstra luftetur. Det hadde kommet akkurat passe med fjonelett snø som var perfekt å stikke snuta i og som lagde fin vinterstemning.

Nå har vi juleferie. Hvis man kan kalle det ferie når en farter rundt for å ordne med enn det ene og enn det andre.
Vi skal i alle fall ikke på kontoret før neste år. Bare ut på et par hjemmebesøk.

Det har kommet frem enda flere julenisser hjemme i løpet av uken og far telte (räknade) til 116 stykker i går.
Mere mat har det også blitt. Skinken er kokt og Janssons frestelse er ferdig. En delfiakake (konfektkaka) ble det visst også. Den får jeg ikke smake.

Vi skal være hos Erle, Olai, Lars og Stine i morgen. Men først skal vi gå til kirkegården der fars foreldre ligger og tenne lys på graven deres.
Etter det har mor sagt at hun må se på Kalle Anka (Donald) og hans venner på svensk TV, ellers blir det ikke riktig jul.
Jeg er nok egentlig mest interessert i maten etterpå og i turen til kirkegården først (den tar ca. en time tur-retur, red anm.).
Men nå skal jeg hvile meg litt for vi har hatt en lang dag. Og så skal jeg drømme en drøm eller to. Jeg har drømmetemaet klart:

Jeg drømmer om en julemiddag
der alle pølser er til meg                     (pølse = korv)
Et stort ribbesykke                             (ribbe = revbensspjäll)
vil gjøre lykke
med sylte og leverpostei

Mors köttbullar, en bit skinke
En liten ostebit for seg (til meg)
Siden må jeg nok ta en lur               (ta en lur = sova lite)  
før jeg helt sikkert må ut en tur.

(Kan evt. synges til refrenget til White Cristmass)


Fra oss alle til dere (er) alle:

En riktig GOD JUL!!!!!

Det nærmer seg...

Hei!

Det nærmer seg jul, og jo nærmere desto bedre. Jeg vet jo hva som finnes i fryseren og i kjøleskapet...

I torsdags så vi på TV tidlig på morgenen.
Vi pleier ikke gjøre det vanligvis, men hvis jeg tenker meg om så tror jeg vi gjorde det i fjor også, den samme dagen. Luciadagen altså. Og da er det Luciamorgon på svensk TV som gjelder.
Etter frokost tok mor med seg kaffekoppen og en pepperkake og forsvant ned til TV-stua.
Jeg var opptatt med å rengjøre en tom fløtekartong (gräddkartong) og måtte gjøre meg ferdig med den før det kunne bli noe TV på meg, så jeg håpet inderlig at pepperkaken ventet på meg.
Det gjorde den.
Så mens det strømmet søt julemusikk ut av TVn satt vi der i sofaen og delte pepperkakegubben som Erle og Stine hadde bakt..
Mor snøftet og tørket tårer - fordi det var så vakkert, sa hun.
Jøje meg, tenkte jeg og la meg helt inntil henne etterpå og lot henne kose med meg, for det hjelper på det meste.

Vi skulle egentlig hatt besøk av Bodil og Kai i helgen, men Bodil var så forkjølet at hun måtte bli hjemme og da kom ikke Kai heller.
Elgkalvsteken som skulle ha blitt servert til middag måtte bare stekes og puttes i fryseren igjen. Der skal den ligge til nyttårsaften.
Jeg kunne ha spist den rå - jeg fikk en smaksprøve, så jeg vet at den var god - så hadde de sluppet det bryderiet.
De tenker aldri på det....

Det kommer frem flere og flere nisser rundt om kring hjemme hos oss. Høyt og lavt sitter de.
En dag tenkte jeg at jeg kunne låne litt av tilbehøret til nissene som sitter og liksom drikker kaffe i skogen.
En kongle (kotte) til eller fra spiller vel ikke så stor rolle. Men konglen hadde ståltråd i enden og mor sa at det ikke var bra for hundemager. Dessuten var jeg ikke valp lenger og burde ah sluttet med den slags for lenge siden.
OK da.
Hun skal få det travelt når Erle kommer på besøk, for hun er valp ennå og liker å plukke på det meste.

Endelig kom snøen. Den har dalt ned i flere dager. Men nå er den på vei å smelte igjen. Det er ingen orden på alting! Jeg vil ha snø og sparkeføre.

Ludvig vil også ha snø.
Vi var på bursdagsbesøk hos ham i går og fikk servert gløgg og fiskepudding. Han ble nemlig to år i lørdags.
Da sa han at snø var det beste han visste og så lekte vi en masse ute i hagen.

Vi skal i bursdag i kveld også, men der blir det nok ikke noe fiskepudding da.
Det er Linda Therese, Lars nest yngste søster som fyller 25 år.
Hun og samboeren bor vanligvis i Finnmark, men skal feire jul her "sørpå" i år. De har med seg en hund også, så det blir sikkert veldig hyggelig.

Nå har jeg ikke mere å fortelle.

Hei og hopp!

Besøk og besøk

Hei!

Tirsdag i forrige uke fikk jeg en SMS fra Wilje.
(OK da, det var mor som fikk den på sin mobil, men den var til meg altså.)

Wilje hadde lange dager med lite som skjedde, så hun lurte på om hun kunne besøke meg snart.
Klart hun kunne! Samme dagen, nesten med en gang.
Vi hentet først far, så Wilje etter jobb og hun skulle bli til neste morgen. Skikkelig venninne på overnatting. Vi fikk oss en fin kveldstur på tross av kulden og etterpå var vi begge assistenter på kjøkkenet, for mor skulle steke köttbullar.
Det er viktig å overvåke den slags begivenheter. Det kan hende at noe faller på gulvet.
Dessuten må kvaliteten på kjøttet testes.
Vi fikk hver vår klatt med rått kjøtt. Det var blanding av ku og elg denne gangen, og det kan man jo la passere.
Etter å ha fulgt 126 köttbullar fra de ble trillet til de trillet ferdigstekte ut av stekepannen over i en gryte, fikk vi smake en halv hver.
En halv (1/2) köttbulle!!!!!
Det er likt ingenting det, og et hån mot de hardt arbeidende...

Om natten delte vi seng alle fire. Trangt men hyggelig.

Aller nådigst fikk vi en halv köttbulle til hver neste morgen også, men det er jo bare å erte smaksløkene med.
Så forsvant hele herligheten ned i fryseren og kommer ikke frem før til jul. Det er jo kjempelenge til jul!

I lørdags dro mor og far til Sverige uten meg og kom hjem med mere mat som luktet godt og forsvant inn i kjøl og frys for ikke å skulle frem før til jul den heller.
I stedet for å spise og kose seg med maten neste dag, begynte de å fare rundt med støvkluter (dammtrasor) og vaskebøtter (skurhinkar) og ut på kvelden hentet de ned alle nissene som har bodd på loftet siden sist jul og plasserte dem på deres faste plasser.
Så nå venter både nissene og jeg på jula altså.

Når mor og far dro til Sverige besøkte jeg Erle, Olai, Stine og Lars.
Jeg har ikke vært der alene noen gang, men det var faktisk veldig hyggelig og kan gjerne gjentas.
Erle ville gjerne leke med meg hele tiden, men fikk beskjed om å la meg hvile litt og etter en stund fikk jeg slappe av for meg selv.
Vi gikk trilletur med Olai i vognen og da gikk jeg fint ved siden av uten å dra i båndet.
Etterpå ville Erle også gå tur med meg så da gikk vi tur inne i stua (vardagsrummet). Det gikk veldig fint, og når Erle sa "kom Bella", så gjorde jeg det. Vi forstår hverandre, Erle og jeg.
Stine tok meg med på enda en tur, bare hun og jeg og jeg oppførte meg veldig fint da også.

Ut på kvelden kom mor og far tilbake. Jeg hadde nettopp fått servert middagen min, så jeg hadde ikke tid til å hilse på dem. Dessuten hadde jeg ikke tenkt så mye på at de var borte, for vi hadde hatt det hyggelig hele tiden. Ikke hadde jeg så travelt hjem heller. Men når vi først kom hjem og alt mat var pakket ut av bilen under mitt overoppsyn, sovnet jeg ganske fort.

Jeg måtte besøke Lisel på Mjøsa hesteklinikk i forrige uke også, for jeg hadde fått øyebetennelse (ögoninflammasjon) (igjen). Så nå får jeg øyedråper flere ganger om dagen og ditto godbiter.
I tillegg fikk jeg beskjed om å vaske ørene hver dag i en uke.
Ørevask er ikke morsomt - jeg hører aldeles utmerket! - så det må gode godbiter til. Da kan jeg være meget tålmodig.

Innimellom alt annet har det faktisk blitt litt tid til å trene på te-snusing og triks også. Litt for lite kanskje, men bedre enn ingenting i alle fall.

Ha det i julestria!

Vinterkulde

Hei!

I forrige uke skjedde det ikke noe spennende i mitt hundeliv.
Vi hadde ganske lange arbeidsdager og flere kvelder var mor ute og gjorde ting uten meg (konsert, foredrag om Hunder Kan, samt kurs i Oslo fra fredag til lørdag. red. anm)

Far var hjemme og hostet nesten hele uken. De første dagene ville han ikke ha meg hjemme til å holde seg med selskap, men torsdag og fredag ville han det, så da var jeg hjemmesykepleier i to dager.
Det var veldig behagelig, for når han nå bare lå der i sengen eller på sofaen, så kunne han jo klø meg i nakken elle bak ørene eller noe annet sted hvor det klødde. På den måten kunne jeg bidra med varme til ham fordi jeg jo måtte ligge tett inntil og så er det jo godt å ta på den fine pelsen min - pelsterapi, kalles det. Så det ble en slags vinn-vinn greie ut av det hele.

Det ble ikke noe særlig tid til trening, hverken på triks eller søk i løpet av uken. Først i går kom banen frem en stund og jeg var veldig fornøyd med min innsats.

De siste dagene har det bare blitt kaldere og kaldere ute. I dag var det 19 kuldegrader når vi gikk til jobb.
Siden jeg har fått sommerklipp (juliklipp til jul...) må jeg ha på meg frakk (rock) når vi skal ut på tur.
Joda, det går da fint, men jeg trives bedre uten.

Når vi kom ned til Mjøsa i morges, så var den full av røyk. Frostrøyk. Og i den innerste viken, hvor vannet er mest stille hadde det blitt is.
Jeg var nede ved stranden og tok en liten sup og fikk is i barten og på labbene.
Men snøen vi hadde er borte. Den forsvant med regnet og varmen som var da jeg ble klippet.
Mor liker barfrosten og sier det er fint, for da blir det ordentlig tele (tjäle) som snøen ligger godt på når den kommer.  Den kan forresten komme snart, så vi kan begynne å ta sparken til jobb.

Nå kommer jeg ikke på noe mer å fortelle for denne gangen.

Ha det!