mandag 29. april 2013

Liten, rask oppsummering

Heisan og hoppsan!

Vi har hatt det svært travelt (bråttom) på jobb en stund - det er høysesong på denne tiden av året - så vi har ikke hatt tid til å skrive noe i bloggen.
Her kommer en liten oppsummering på siste ukers viktige hendelser.

All snøen er borte fra hagen og frem kom det en hel masse ting. Jeg fant et gammelt margben og flere leker som bare hadde blitt liggende det ute i vinter. Det var veldig morsom å se dem igjen og jeg viste opp den ene etter den andre for mor og far.
En sen kveld fant jeg noe veldig rart i et blomsterbedd. Noe piggete med ben på og snufselyder.
Jeg bjeffet med min dypeste stemme, så alle (også naboene, midt på natten) skulle forstå at dette kunne være skummelt.
Men når mor kom , sa hun at det bare var et pinnsvin og det skulle få lov å være der for det var hyggelig.
Jeg var ikke så sikker på det, men det fikk lov til å passere i nattens mørke.

Jeg har blitt utsatt for radikal vårrengjøring. Vask og kort klipp.
Selve vasken og klippen kan jeg fint klare meg uten, men det var deilig å få det litt mer luftig i pelsen.

Vi møtte Ludvig og Nils når vi var på vei hjem fra morgentur forrige lørdag og tok dem med på plutselig formiddagsbesøk hjemme i hagen, så vi fikk herje litt, Ludvig og jeg. Det var lenge siden sist så vi hadde mye å ta igjen. Håper det ikke drøyer så lenge til meste gang.

Mor er ikke fornøyd med sine prestasjoner i sporet.
Ja, det er jo jeg som skal spore da, men hun får ikke helt overbevist meg at det er hennes spor jeg skal følge - presis hvert eneste fotavtrykk og det er hennes jobb å få meg til å synes det er helt topp.
Hun må da forstå at det er viktigere ting her i verden å snuse på enn hennes fotspor. Særlig på denne tiden av året. Så hun sliter med å gjøre seg interessant nok altså.

I dag var isen på Mjøsa borte. I forrige uke lå den mørkegrå og dyster og så skummel (farlig) ut. Nå lå det bare en stripe med "slush" langs med stranden og det glitret i bølgene.

Sist helg var vi overnattende barnevakt hos Erle og Olai. Jeg synes vi klarte det ganske så bra.
Erle vil gjerne erte (reta) meg litt, men vi blir passet på, så det går bra. Olai smaker grøt og jeg er veldig flink til å vaske ham. Han ligger stille på gulvet ennå, så han er det lettere å ha kontroll på.
Når vi kom hjem igår ettermiddag var vi rimelig slitne alle tre. Men hyggelig var det.

På Kennel Clayhill har kusine Ebbas valper blitt fire uker. Min mamma Soya har for lenge siden fått fri adgang til valpekassa og assisterer Ebba med både vasking og amming.
Tenk så heldige de er som har en ekstra mamma og så tante Axa, som kan stille som leketante også.

Hoppsan og heisan!

onsdag 10. april 2013

Snusfornuft

Hei!

Vi har vært på HundCampus igjen og lært mer snusfornuft.
Nytt for denne gangen var ID-søk. Det vil si at man skal kunne plukke ut duften av en person fra en gjenstand og så finne den igjen på noe annet.
At vi lærer det skal gjøre at vi bedre husker mange dufter og blir bedre på å kunne skille på dufter.
Sikkert fornuftig, men vi kan jo faktisk ganske mye om dufter helt av oss selv. Det er bare det at menneskene ikke forstår hva vi sier og omvendt, så vi må jo liksom lære å kommunisere.
Det var morsomt i alle fall.
Eieren vår fikk holde i en klut (trasa) og så kaste den på gulvet blant andre, likedane kluter. Så snuste vi på en annen klut som eieren også hadde holdt i - en "smeller" - og så skulle vi finne riktig klut på gulvet. Det var enkelt.
Etter hvert skal vi avansere og finne andres dufter også. Dette blir sikkert interessant.
Mor planlegger å bruke tiden våre pasienter har på venterommet til å få dem til å holde på en masse kluter som jeg skal lete etter siden.
Kommer til å bli rene selskapsleken.

Ellers repeterte vi det meste av det vi har gjort før;
Søkebanen - går ganske så bra.
Plattformen - trenger vi å finslipe mer. Denne gangen fikk vi også teste den lange banen med 16 bokser og andre som styrte mekanismen. Det var en ny utfordring.
Søk i rom (etter en te-pose) - gjorde vi sånn at en annen enn hundeføreren gjemte teen, så hverken fører eller hund visste hvor den var. Det ble mer spennende på den måten. Jeg snuste alt jeg kunne og fant den til sist i en skuff (låda).
Lekkasjesøk - kan jeg fint klare meg uten. Det lukter ikke godt av gassen (propan og noe annet) og det kan da umulig være sunt å stikke snuta bort i det der. Joda, jeg kjente godt hvor den kom fra og visste hva jeg egentlig skulle, men det var myyyye morsommere å følge et harespor som gikk like i nærheten.
Vi ble pålagt ekstra trening og mor måtte finne frem ekstra, ekstra godt godis (kalkunbryst) og så begynte vi å trene nesten fra begynnelsen igjen. Jeg skal vurdere nøye om jeg skal la meg forføre etter hvert.
Spor - i skogen var siste innsats denne helgen. Det er fint i skogen og på denne tiden av året når snøen forsvinner, er det et eldorado av spennende lukter over alt.
Man skulle legge opp spor utenfor stien og ha trestammene som huskehjelp.
Mor surret når hun skulle finne igjen sporet sitt og jeg var mer interessert i hva det luktet rundt trestammene, så det ble ikke helt vellykket. Men når jeg først sporet mor, så gjorde jeg det med glans og brydde meg ikke om kryssende spor, som det også var lagt ut.

Som vanlig var vi i Filipstad både før og etter kurset.
Mor har sin faste butikkrunde og jeg har min til dyrebutikken, så jeg får kjøpt et bra lager med belønningsbiter til helgens økter.
Der etter er det strake veien til Kjell, som har plättarna klare.
Etterpå blir det en liten luftetur - og om jeg får bestemme, så går vi ned til elven og ser på endene.
Søndag kveld melder jeg meg ut etter middagen. Kjell og mor kan snakke om hva de vil for meg. Jeg sover velfortjent og godt i sofaen.

På veien hjem i mandags så vi seks store traner og en stor flokk med svaner på et jorde.
Vi har hørt bokfinken også.
Det betyr at våren er på vei. Herlig!!!

Hej svejs i lingonskogen! (lingon = tyttebær)

mandag 1. april 2013

Påskeslutt

Hei!

Så var det dags for "sommertid" igjen. Mor og far har stilt om alle klokker i huset og nå starter dagen en time tidligere.
Det er noen rare påfunn. Kan ikke tiden bare få lov å være som den er?
I dag var mor våken før meg til og med. Egentlig burde jo hun også ha sovet lengre, men sånn ble det ikke.
I stedet ble det en tur på kontoret for å gjøre klart til ny arbeidsuke.

Etterpå tok vi en tur ut på Mjøsisen og gikk helt over til Nes. Best å passe på nå, for plutselig en dag er isen borte og da må en vel svømme hvis en skal dit.


Det var ingenting å utsette på været og siden vi var tidlig ute var vi nesten helt alene.

Når vi kom tilbake til Hamar igjen møtte vi far. Jeg hadde ikke ventet det og ble hoppende glad over å se ham. Han hadde med seg ryggsekk med frokostmat og vi fant en trivelig plass for å nyte medbrakt i formiddagssolen.


Brødskiver, ost, egg og kaviar. Kaffe til dem som liker det. Ingen grunn til å klage på serveringen heller.

Ellers har vi skjerpet oss med hjemmeleksene de siste dagene og gått flere spor.
Igår var vi på kaffebesøk hos Bodil og Kai. Da passet mor på å legge spor på isen. Kai ble med og lagde kryssende spor  - i tillegg til elg- og revespor som allerede var der. Bodil inspiserte selve sporingen. Jeg var ganske så flink, hvis jeg kan mene noe om det selv.
Så har vi trent på "te-banen", litt minisøk og nå kom mor på at vi ikke har trent på søk i rom, så da får vi travelt med å gjøre det også.
Det er jo snart dags for ny tur til HundCampus.

Ellers har vi vært usedvanlig late på ettermiddagen i dag. Vi bare lå og sløvet i gamlesofaen som står ute og venter på siste reis til søppelhaugen (soptippen). Det var deilig å ligge der og høre på at det dryppet fra taket og fuglene kvidret. Men nå er mor rød som en hummer i kinnene av alt solskinnet.
Sånne problem har ikke jeg. Derimot måtte jeg få en runde med kammen for det påstås at jeg har floker i pelsen. (Verste jeg har hørt. Min pels er da alltid perfekt...)
Så nå har fuglene en masse fin sort ull å isolere redene sine med.

Apropos reder;
Min kusine Ebba på Kennel Clayhill ble mamma natt til lørdag!!!!
Og pappan - som sikkert er lykkelig uvitende om hendelsen - han heter Bruno.
Det ble syv små søte, brune påskenøster som nå bor i samme valpekassa som jeg og mine søsken bodde i for to år siden.
Masse grattis til alle sammen der nede og lykke til med de neste åtte-ni ukene i Lerberget!!!
Den som får starte sitt hundeliv der er heldig. Det kan jeg skrive under på.

Snipp, snapp snute, så var denne ferien ute.

Ha det på badet!