Liten, rask oppsummering

Heisan og hoppsan!

Vi har hatt det svært travelt (bråttom) på jobb en stund - det er høysesong på denne tiden av året - så vi har ikke hatt tid til å skrive noe i bloggen.
Her kommer en liten oppsummering på siste ukers viktige hendelser.

All snøen er borte fra hagen og frem kom det en hel masse ting. Jeg fant et gammelt margben og flere leker som bare hadde blitt liggende det ute i vinter. Det var veldig morsom å se dem igjen og jeg viste opp den ene etter den andre for mor og far.
En sen kveld fant jeg noe veldig rart i et blomsterbedd. Noe piggete med ben på og snufselyder.
Jeg bjeffet med min dypeste stemme, så alle (også naboene, midt på natten) skulle forstå at dette kunne være skummelt.
Men når mor kom , sa hun at det bare var et pinnsvin og det skulle få lov å være der for det var hyggelig.
Jeg var ikke så sikker på det, men det fikk lov til å passere i nattens mørke.

Jeg har blitt utsatt for radikal vårrengjøring. Vask og kort klipp.
Selve vasken og klippen kan jeg fint klare meg uten, men det var deilig å få det litt mer luftig i pelsen.

Vi møtte Ludvig og Nils når vi var på vei hjem fra morgentur forrige lørdag og tok dem med på plutselig formiddagsbesøk hjemme i hagen, så vi fikk herje litt, Ludvig og jeg. Det var lenge siden sist så vi hadde mye å ta igjen. Håper det ikke drøyer så lenge til meste gang.

Mor er ikke fornøyd med sine prestasjoner i sporet.
Ja, det er jo jeg som skal spore da, men hun får ikke helt overbevist meg at det er hennes spor jeg skal følge - presis hvert eneste fotavtrykk og det er hennes jobb å få meg til å synes det er helt topp.
Hun må da forstå at det er viktigere ting her i verden å snuse på enn hennes fotspor. Særlig på denne tiden av året. Så hun sliter med å gjøre seg interessant nok altså.

I dag var isen på Mjøsa borte. I forrige uke lå den mørkegrå og dyster og så skummel (farlig) ut. Nå lå det bare en stripe med "slush" langs med stranden og det glitret i bølgene.

Sist helg var vi overnattende barnevakt hos Erle og Olai. Jeg synes vi klarte det ganske så bra.
Erle vil gjerne erte (reta) meg litt, men vi blir passet på, så det går bra. Olai smaker grøt og jeg er veldig flink til å vaske ham. Han ligger stille på gulvet ennå, så han er det lettere å ha kontroll på.
Når vi kom hjem igår ettermiddag var vi rimelig slitne alle tre. Men hyggelig var det.

På Kennel Clayhill har kusine Ebbas valper blitt fire uker. Min mamma Soya har for lenge siden fått fri adgang til valpekassa og assisterer Ebba med både vasking og amming.
Tenk så heldige de er som har en ekstra mamma og så tante Axa, som kan stille som leketante også.

Hoppsan og heisan!