Minneord om Joachim

I dag er det vårjevndøgn og dagens navn er Joachim ( i alle fall i den svenske almanakken).
Det er også ett år siden Bella og hennes søsken ble født an Soya og tatt imot av Joachim og Gunnel i Lerberget.
Det skulle ha vært litt av en dag å feire med bursdager (födelsedagar) og navnedag og det hele og Joachim ville nok ha skrevet i bloggen ; ”Vi hyllar Soyas valpar”.

Men nå har vi ikke Joachim med oss lenger…

Joachim døde for snart to uker siden etter å ha vært syk en kort tid.
Det er veldig, veldig trist og tomt og underlig og vi har lyst å dvele (dröja) litt ved hans minne.

Første gang vi traff Gunnel og Joachim var helt tilfeldig på en kveldspromenade i Lerberget.
Vi stoppet for å hilse på hundene (Axa – den gang drektig, Soya og gamle Sanna) og fikk for første gang høre om Barbet.
Joachim holdt et helt lite foredrag om hundene og vi skjønte (förstod) fort at han var en ivrig og helhjertet ambassadør for rasen.
Nesten like tilfeldig fant vi igjen Kennel Clayhill på nettet og det var naturlig for oss å vende oss til dem når vi ønsket å skaffe ny hund.

Det var en fryd å følge bloggen til Joachim og Gunnel – om Soya, Axa og hennes datter Ebba, livet i Lerberget og mye annet.
Joachim skrev like godt og engasjert som han snakket, med stor humor, skarpe kommentarer og alltid et ord eller sitat for dagen.
En hundeelsker og en menneskeelsker, glad i livet og alt det bød å fra musikk til litteratur, mat, drikke, blomster, hagestell (trädgårdsskötsel) og natur.

Så kom den spennende tiden når Soya skulle pares.
Ble hun drektig? Hvor mange valper skulle det bli?

Soya var Joachims hund, en bursdagspresent (födelsedagspresent) til ham den gangen hun kom til Lerberget.
Det passet jo da også så fint at hun fødte sine valper akkurat på navnedagen hans.

Under hele valpetiden ble Soya og hennes små passet på som de fineste edelstener.
Gunnel og Joachim byttet på å sove hos dem, stelte med (skötte om) mor og barn og passet å at alt gikk som det skulle.
Sammen laget de en trygg ramme rundt valpene.
Gunnel hadde det medisinske hovedansvaret og Joachim passet på alt mulig praktisk.
(Mon ikke det var kjærlighet i hver skrue når han bygget valpekassen og etter hvert utvidet den også, når det ble behov for det.)
Selvfølgelig (naturligtvis) fikk også Axa og Ebba sine turer og sin omsorg. Ingen ble tilsidesatt.

Joachim skrev i bloggen nesten hver dag om valpenes utvikling, vekt, øyne og tenner, eventyr, eskapader, lykkelige stunder i valpekassen, våkenetter, store gleder og små bekymringer.
Alltid med stor kjærlighet å lese mellom linjene.
Det var heller ikke uten en tåre i øyekroken (ögonvrån) at han sa farvel til de små nøstene når de etter hvert var store nok til å flytte til sine nye hjem.

Med spenning og interesse fulgte han og Gunnel så valpenes utvikling etterpå og minnet, vennlig men bestemt, oss kjøpere på når vi måtte sørge for veterinærbesøk, ormekurer (avmaskning) og annet som vi burde være oppmerksomme på.
Det var alltid en hyggelig hyllest eller kommentar på bloggen når noen av valpene hadde fått en utmerkelse eller gjort noe spennende, enten det var Soyas eller Axas.

Vi var så heldige å få treffe Gunnel, Joachim og hundene igjen noen timer på utstilling i høst og fikk også bivåne at Soya ble internasjonal champion. Joachim turde nesten ikke puste mens han ventet på dommerens uttalelse.

Vår bekjentskap rakk ikke å bli så lang, men han var en preson som ikke gikk ubemerket forbi – engasjerende og inspirerende - og det har blitt et stort, tomt hull etter ham.

Han fikk sovne hjemme, med sin kjære familie og alle hundene rundt seg - og fullmånen viste ham veien over til den siden vi ikke vet noe om.

Bella sier at hvis det finnes en himmel på den andre siden, så håper hun at det er en blomstrende hage der det er plass for både mennesker og hunder for det ville være fint for både Joachim, hundene og blomstene.
Hun legger hodet på snei og minnes Joachim på sin måte og sender en myk snutehilsen til Gunnel og resten av familien.

Vi sender også våre varmeste tanker til Gunnel, barn, barnebarn og hundene.

Anna-Lena, Øyvind og Bella