Høydehopp og koseterapi

Hei!

Nå har jeg vært hos veterinæren og sjekket øyet.
Det var helt fint og vi skal bare dryppe det til og med i dag.

Når jeg først var der ble jeg veid og målt (vägd och mätt) også.
Vekta stoppet på 25,2 kg - uten ull - og høyden er 61,5 cm.
Det vil si at jeg så vidt er under tillatt mankhøyde - inklusive slingringsmonn - for jenter.

Fordelen med lange ben er at en kan hoppe høyt.

På vei til jobb går vi forbi en mur som er en drøy meter høy.
I går fant jeg ut at det gikk an å hoppe opp på den uten minste anstrengelse. (Det var en due (duva) der oppe som jeg ville se litt nærmere på)
Ned hoppet jeg også.
I dag fikk jeg hoppe opp, men ikke ned. Da måtte jeg gå langs kanten til et sted som ikke var så høyt.
Det var kanskje like greit.
Jeg må visst passe på skuldrene til jeg er helt utvokst (men jeg har ikke tenkt å bli høyere alltså, bare litt kraftigere) og da er det ikke så lurt å hoppe ned fra høye høyder ennå.

Her om dagen fikk jeg meg en liten ekstrajobb, nemlig som selskaps/terapihund inne hos Kari psykolog.
Det var veldig trivelig og kan gjerne gjentas.

Ellers har jeg en egen liten terapikylling inne hos Kari, som jeg får lov å låne når hun er her.
Hun har en hel eske full med kosedyr (mjukisdjur) inne hos seg og jeg pleier å stille opp fremfor den og vente på at hun sier værsågod.
Jeg får lov å velge selv hvem jeg vil låne og det blir alltid kyllingen.
Den har jeg ikke partert ennå, som jeg har gjort med de fleste kosedyrene hjemme.
Vi har en hyggelig liten samtale ute på venterommet og så får kyllingen gå inn til Kari igjen til neste gang.

Hei då!