Tidlig vårpyssel

Jeg vekket mor tidlig i går - selv om hun egentlig ikke hadde lyst å stå opp.
Vel oppe kom hun på at vi kunne gå langtur mens far sov enda en stund til.
Sånne ideer liker jeg.

Vi tok med et par vaffelhjerter som ikke hadde blitt spist i onsdags, mor hadde kaffe på termos og så ga vi oss ut på pilegrimsvandring.
I alle fall en liten stund.
Det går en pilegrimsled forbi Hamardomen på vei til Nidaros.
Den fulgte vi et lite stykke.
Så tok vi av inne i skogen og klatret opp til et utsiktspunkt der en kan se nesten hele verden - i alle fall mye av Mjøsa.
Der spiste vi vaffelhjertene før vi snudde og gikk en omvei hjem.
Detter var siste helgen jeg kunne løpe løs i skogen, så vi måtte jo passe på den muligheten.
(Fra neste søndag er det båndtvang - helt frem til i august - fordi da er det mange andre dyr som har småbarn i skogen og dem får vi ikke skremme eller jakte på.)

Vi var ute i nesten to timer og var nesten helt alene, for vi startet før det fleste hadde tenkt så langt som å gå på tur.

Når vi kom hjem hadde far begynt å pusle i hagen og etter frokosten ble det mer hagearbeid.

Til å begynne med tenkte jeg at jeg bare skulle se det hele an fra sidelinjen.
Jeg hadde jo tross alt løpt laaangt i skogen.
Men det ble for fristende når både mor og far klippet busker og la kvister i hauger.
Jeg bare måtte ta meg et par pinner.

Om kvelden var mor og far invitert på middag til de som bor over vårt kontor.
Jeg skulle ikke være med på middagen, men ble med til kontoret og lå der til det var dags å gå hjem.
Det er helt greit å ligge der og vi går alltid en omvei dit så jeg får rørt meg ordentlig før jeg blir forlatt for en stund.
Så skal vi jo hjem igjen og da blir det også tur.
Fin ordning.

I natt ble vi snytt (snuvade) på en hel time, så når jeg trodde at jeg vekket mor tidlig, så gjorde jeg ikke det allikevel.
Det ble ingen skogtur med kaffekos, men vi gikk en lang tur langs stranden i stedet.

Mjøsa har krympet i vinter og det er tørre land langt ut hvor det vanligvis er sjø.
Vi gikk helt nede ved vannkanten og jeg lurte litt på om jeg skulle jagte litt på et par lakseender (storskrake), men ga opp da de fløy av gårde.

Vi hørte forresten bokfinken synge i dag.
Da sa mor at nå er det vår.
Far så en trane fly forbi huset og sa det samme.
Det høres fint ut.

Det ble ordnet enda litt mer i hagen når vi kom hjem, og så fikk vi besøk av Erle, Stine og Lars til årets første grillmiddag.

Erle sørget selvfølgelig for at også jeg fikk pølse.
Hun er helt suveren der.
Ingen rekker å si et pip før hun har kastet ned en matbit til meg og jeg er superrask til å plukke det opp.
Vi er et uslåelig radarpar.

Hei hei!

Ps. Øyet mitt er ganske så bra nå, men jeg må få dråper noen dager til. Det er litt ekkelt, men det går bra.