Kurs-iv stil

Nå har vi begynt på kurs, mor og jeg.
Sånn at jeg skal kunne få bronsjemerke (appellmerke) i lydighet og mor skal lære mere om hvordan hun skal lære meg det jeg skal lære.

Jeg begriper fortsatt ikke hva jeg skal med det, for jeg er jo - som sagt - lydig nok når det passer meg og jeg kan det meste, bare jeg får riktig beskjed, så jeg forstår hva jeg skal gjøre.

Det viste seg likevel at dette var noe annet en å bare sitte pent, ja.

Første kvelden skulle vi sitte "på plass" og følge med.
Jeg har jo sittet på den plassen mange ganger, men nå skulle jeg finne den selv - og i tillegg skulle jeg sitte penere enn pent. Helt rett og med potene på høyde med potene til mor.

For noe pirk!

Vi fikk hjemmelekse på den.
Men selvfølgelig følger det med en del godis og masse ros, så jeg jobber gjerne for saken.

Vise tenner skulle vi også.
Jeg har meget fine tenner, så det sjenerer meg ikke å vise dem. Men før og når de skal tittes på må jeg sitte penere enn pent på plass og helst ikke flytte på meg når tandtitteren kommer.
Ikke bare lett; Jeg vil jo gjerne være høflig og hilse på folk....

Kveld to skulle vi gå på plass - eller "fot", som det visst heter fra nå av for å skille det fra å sitte på plass. (Jeg kom på at det kanskje var smart, fordi Bella ble hengende etter når jeg sa "på plass" og gikk fremover. Red. anm.)
Det har vi jo øvet på før også, men da har jeg fått lov å se frem og rundtomkring nesten som jeg ville.
Nå skulle jeg helst bare se på mor.
Hva er vitsen med det da? Henne ser jeg jo mesteparten av dagen!

Ny hjemmelekse.
Og mens de andre fikk én hjemmelekse hver, så fikk mor og jeg to.

Vi har allerede trent i dag og en gang slo jeg til og gikk så fint som jeg skulle i flere meter. Det lønte seg.

Nå er det fredag ettermiddag og jeg har jobbet overtid fordi far skulle noe annet og ikke kunne hente meg.
Jeg venter fortsatt på at mor ska bli ferdig, så vi kan gå hjem.
Men nå gjenstår det bare å rydde, tror jeg.

Heisann og voff sa'n!