Sommersommel

Hei!

Nå er det skrekkelig lenge siden vi har hørt fra oss her på bloggen.
Og det er nesten bare på grunn av sommel.

Men vi kan vel få legge litt skyld på lydighetstreningen også, for det tar jo litt tid...

Vi gjør fremsteg, både mor og jeg.
Mest jeg - når jeg vil.
Men nå har vi bare tre treninger igjen før vi skal opp til "eksamen".
Det blir spennende, for vi har ikke lært riktig alt ennå og da må vi stå på så vi klarer biffen den dagen.

Forrige helg feiret far og mor at de har bodd sammen i 10 år.
Det er lenge det.
Men likevel sa de at tiden hadde gått fort.
Merkelig. Kan tiden ha forskellig hastighet..?

Det hele ble feiret med middag på uterestaurant sånn at jeg også kunne være med.
Det var midt i spisetiden min og jeg hadde jo håpet på en deilig tallerken med pølser og annet godt man kan få på et serveringssted, men jeg måtte pent nøye meg med medbrakte kuler - på utsiden av stakittet som var rundt spisebordene.
Nåja. Jeg fikk litt rester til sist, som ble smuglet ut til meg og det var da bedre enn ingenting.
Men det er bedre servering i pølsekiosken ved Skibladnerbrygga.
Der hender det at jeg får en hel pølse fra dagen før, hvis de har noen til overs.
Bare til meg.
Og jeg kan spise den hvor jeg vil.

Erle, Lars og Stine har flyttet inn i huset sitt nå og vi var der på kaffebesøk i lørdags.
Det er veldig fint der, sier mor og far.
Jeg forstår meg ikke på den slags, men jeg fikk sokker på alle fire poter når vi gikk inn, for de var redde for at jeg skulle lage riper i gulvet med klørne.
Det gikk fint å ha sokker på - rosa og hvite, med sklisikker såle - men jeg likte ikke at de hadde blonder (spetsar) rundt anklene. Det er for søtt for meg...

I fredags var vi hos Lisel igjen, på Mjøsa Hesteklinikk.
Denne gangen var det ikke fordi jeg var syk eller skadet. Det var rett og slett på tide med den årlige vaccinasjonen.
Når vi nå først skulle dit, hadde mor bestilt time for røntgen av hofter og albuer også.
Det er noe alle Barbeter bør få gjort  - og mange andre hunder også.
Jeg måtte dopes så jeg sov, for man må ligge helt stille når bildene blir tatt.
Jeg fikk godbiter og stikk i nakken ute på gårdsplassen og etter en stund sovnet jeg visst og så husker jeg ikke mere.
Mor ble med inn og kikket mens jeg ble fotografert.
Etterpå passet hun på å klippe klør og nappe ørehår mens jeg fortsatt var sløv og ikke orket å protestere.
Men da kjente jeg det litt alltså, for virkningen av dopet hadde begynt å avta, så hun må ikke tro at jeg ikke følger med.

Resten av kvelden sløvet jeg hjemme på gressplenen og våknet bare fordi jeg var sulten.
Etter maten var det bare å sove videre.

Nå er bildene sendt til NKK for vurdering og så får vi vite om jeg er like fin på innsiden som på utsiden - eller kanskje finere...

I kveld er det ny treningsrunde og vi skal øve på "stå under marsj".
Det vil si at vi skal gå sammen og så skal jeg stoppe når jeg får beskjed om det, mens mor marsjerer videre. Jeg må stå helt stille til hun kommer tilbake og sier at vi skal gå igjen.
Hvis det ikke kommer en katt...

Hei, hei!