Vinter

Hei!

Liten oppsummering fra sist innlegg først, kanskje.
Kan hende noen lurer på hvordan det gikk på avslutningen av lydighetskurset.
Da skulle vi jo vise hva vi kunne. Men dagen var det bare en som ville vise noe ordentlig og det var Trixy. Vi andre var ikke i humør til å vise særlig mye av det vi hadde lært. Det var jo mørkt og regnvær og sent på kvelden.
Trixy (blandis av dvergpudel, bichon havanais og papillon) var minst av oss alle - omtrent like stor som sin eiers sko. Han i sin tur var eneste mannfolket på kurset (bortsett fra Ronny, treneren vår) og den desidert høyeste av alle menneskene der. Litt av et radarpar.
De to gjorde altså alle øvelsene best av oss alle.
Vi andre fant på masse rart, hørte dårlig på våre eiere og hadde mye mere lyst å finne på noe annet og morsommere. Noen brøt fellesdekken, andre stakk av mellom øvelsene og noen var "ikke hjemme" i hodet sit.
Jeg bestemte meg for ikke å hoppe over hinder og ville ikke sitte der mor sa at jeg skulle, gikk for langt bak når jeg skulle gå fot osv. Hun på sin side ble rar med en gang hun kom innenfor ringen hvor vi skulle gå - litt strammere i ryggen og strengere i stemmen. Noe sånt kan en jo ikke høre på.
Nei, mor må bli morsommere og mykere i ryggen når hun er inne i ringen hvis jeg skal gjøre som hun vil.

Her har vi stilt opp for tannvisning. Det er den enkleste øvelsen. Alle klarte den.

Helgen etter hadde jeg besøk av Wilje, min portugisiske vannhundvenninne.
Vi hadde begge løpetid og hadde stor glede av hverandre - hele døgnet.

I forrige uke fikk vi elg. Masse elg.
Far og jeg tok imot mange kilo kjøtt en ettermiddag og hadde det veldig travelt med å få pakket det ned i passe porsjoner til mor kom hjem. Masse ben var det også. De puttet vi i ovnen og grillet først, før de havnet i gryten for å bli kokt i mange timer til deilig kraft (buljong).
Som vanlig hjalp jeg til med å teste kvaliteten på kjøttet. Rått og kokt. Jeg fikk også et kokt ben, men det var ikke så smart, for jeg ble litt løs i maven av det. Det smakte veldig godt, men det skulle nok ha vært rått og ikke kokt.

I søndags var det slutt på det menneskene kaller sommertid. (Det er da forresten en underlig greie at en skal skru klokken frem og tilbake og late som sola står opp en time før eller etter det egentlig gjør det)
I mandags når vi våknet hadde vinteren jammen kommet på or'ntilg også.
Det var hvitt og masse snø over alt. Herlig å putte snuta nedi. Og når jeg har gjort det lenge nok er skjegget fullt av snøballer. Bena får også snøballer. Store og litt ugreie å løpe med. Men pytt sa'n, de smelter når jeg kommer inn og da får vi jo vasket gulvet også.

I mandags avsluttet vi agilitykurset - med snø til anklene.
Jeg har ikke villet prøve meg på vippa noe mer, selv om jeg har blitt tilbudt og foret med de lekreste leverbiter, pølser og andre delikatesser. Den får vente til neste sommer.
Resten går veldig bra, synes jeg og det er morsomt å hoppe og løpe gjennom tunneller og mor får løpe  som en tulling ved siden av for å fortelle hvor jeg skal ta neste hinder. På den måten får hun ganske bra trim.

Jeg er forresten ferdig med min løpetid også og det er fint, for da får jeg løpe løs i skogen igjen.

Det er altså slutt på diverse uteaktiviteter for sesongen men derimot er det snart dags for nytt kurs i spesialsøk med Sissel Larsen og Aase Ramsrud.
Det blir morsomt, det.
Vi har vært litt late på den fronten i høst og det skal bli fint å få børstet støv av gamle kunster igjen.

Hei så lenge!