Hei!

Beklager folkens, det gikk litt lang tid siden sist innlegg.
Det skyldes til dels at mor ble så innmari (väldigt) forkjølet og nesten stemmeløs for snar to uker siden og da orket hun ikke skrive noe heller.
Det var så ille at far flyttet ned på gjesterommet om nettene, for mor snorket hele tiden.
Fint for meg, for da hadde jeg en hel seng til rådighet.
Nå er alt ved det gamle igjen og jeg må finne min plass i fotenden.

Siden sist har vi i alle fall hatt to privattimer for å drille oss til lydighetskonkurransen.
Først var vi hos Elisabeth på Engelien hudepensjonat. Det var der vi gikk kurs i fjor høst.
Den dagen var jeg ikke i humør til å trene i det hele tatt - og i hvert fall ikke der.
Mor lokket og hoppet og forsøkte å gjøre det hele så morsomt som mulig, men jeg ville bare snuse på alle duftene rundt om og ikke drive med noe lydighet, nei. I hvert fall ikke legge meg ned på den rare grusen på treningsbanen - den var jo for hester og ikke noe for meg. Æsj!
OK, litt kunne jeg by på, men bare en liten stund.
Om kvelden var det vanlig trening med Ronny og da brøt jeg fellesdekken (när vi alla ska ligga stilla i två minuter) for første gang i min lydighetskarriere og fikk dessuten med meg et par av de andre jentene på en forfriskende løperunde. Den kvelden var mor lett bekymret, selv om resten av treningen gikk fint  - og neste dag ble hun altså forkjølet.

Helgen etter hadde vi egen trening med Ronny. Det gikk bedre og Ronny fikk både mor og meg til å gjøre en bra innsats.

Her øver vi på hopp over hinder hjemme i hagen.
Far har snekret fint hinder til meg og jeg kan hoppe høgt.

Så har vi vært en tur på Veterinærhøyskolen i Oslo.
Min egen veterinær Lisel syntes at en som var ekspert på øyne burde ta en kikk på den blinkhinnen som har det med å bretter seg feil vei i ny og ne.
Vet. Ropstad så meg dypt og grundig både i og på øynene og fant ut at det var en liten svakhet der i blinkhinnen, men det var så lite at man ikke trengte å gjøre noe med det nå i alle fall.
Når han nå først var i gang med å se meg i øynene, så spurte mor og far om han kunne øyelyse meg også. Det kunne han og han sa at alt var helt i orden.
Så nå har jeg fått sjekket alt som bør sjekkes: hofter, albuer og øyne, og jeg er helt igjennom super, altså.

Denne helgen har vi hatt Peik på besøk både lørdag og søndag, for hans matmor skulle på kurs.
På lørdagen gikk vi ned til sentrum alle sammen og var innom Anita's hund og katt og fikk lørdagsgodteri.
Etterpå gikk vi i gågaten for å handle av de lokale bøndene. Mmmm det er så mange herlig dufter.

Begge helgene som har gått siden sist så har det vært aktiviteter i hagen på programmet.
Det begynner å bli i kjøligste laget for blomstene. Flere morgener har det vært rimfrost i gresset og på taket, så nå har noen flyttet fra drivhuset og inn, andre har flyttet inn i drivhuset og atter andre har havnet under tak og får stå ute en stund til.
I går klippet vi busker og Peik og jeg var ivrige med å hjelpe til med å få grene ut på plenen.

Jeg lærte Peik at det går an å spise bærene på Aroniabuskene. De er fulle av antioksidanter, sier mor. Jeg vet ikke hva det betyr og er mest opptatt av at det smaker godt. Bærene ble forresten søtere etter noen frostnetter og var riktig delikate.

Lørdag etter at Peik hadde reist hjem for kvelden, ble jeg beordret inn på badet.
Jeg vet jo hva det betyr, men det er ikke vits i å snike seg unna. Før eller siden så havner jeg i dusjen.
I går var det nesten enda verre, for da skulle jeg kammes.
Alle floker og tugger (tovor) - og dem var det mange av - skulle gres ut.
Mor hadde skaffet en greie med fire krokete blad på, som skulle skjære flokene på langs (längden) og med den, en liten saks for de mest gjenstridige og så kammen skred hun og far til verket. Der lå jeg altså på et bord i et par timer og syntes det var veldig synd på meg selv, enda de forsøkte å være så forsiktige som mulig så det ikke skulle lugge. Men nå er jeg silkemyk og flokefri - i alle fall en dag eller to.

Til helgen er det Vikingskipet som gjelder. Det blir stor aktivitet der både lørdag og søndag.
Vi skal dit på søndag og starter med utstillingen kl. 9. Det kommer en Barbet til også, men vi vet ikke hvem det er ennå, så det blir spennende.
Etterpå - hvis vi rekker (hinner) det da - er det lydighetsprøve kl. 9.30.
Mor skal høre om det muligens blir flere puljer som skal i ringen og om vi da kan få delta i pulje to.
(Men kanskje det hadde vært like greit å ikke rekke det - tenker i alle fall føreren som har fått prestasjonsangst og angrer litt på at hun har gapt over mye. Red. anm.)

Kanskje like greit å bare ta det med ro (ta det lugnt) til da...

Ha det!