Jeg vil, jeg vil!!!

Hei!

Månedens HundCampus er over for denne gang.

Vi gjorde ingen unntak fra gode vaner nå heller, så vi besøkte Kjell på fredag ettermiddag etter å først ha vegetert i dyrebutikken og fylt lageret med gode belønningsbiter til helgen.
Hans gode vane er jo å servere nystekte plättar til meg og noe annet til mor.
Det var det fläskpannkaka på menyen til henne, så jeg fikk en smakebit av den også. Smask!!!

Vi rakk så vidt innom sykehjemmet og tant Ingrid også. Hun hadde lagt seg tidlig, men ikke sovnet, så da fikk vi sagt God Natt til henne på sengekanten før vi satte snutene mot Hällefors og duftenes verden.
Denne gangen var alle på plass - Kirvil, Kool, Tex og Touch - og det er sååå hyggelig å se dem igjen - selv om jeg ikke får lov å leke med dem. Vi skal jo konsentrere oss om å jobbe og lære, må vite.

Hovedtema denne gangen var å trene på å følge en molekylstrøm, og det skulle læres inn via assosiasjonsmetoden.
I praksis ville det si at vi skulle følge luktstrømmen av propangass til der den kom ut i fra, og der fant vi en morsom leke og fikk godbiter servert. Så selv om det ikke luktet så veldig godt der, var det likevel verdt bryet (besväret) å gi full gass og finne ut hvor gassen kom fra.

Ellers trente vi både på plattform og på bane, som vanlig.
Det blir stilt høyere krav til både to og firbente der etter hvert, men det gjør det bare mere morsomt.

Mellom øktene derimot, blir det en del venting og det er bare så innmari kjedelig (tråkigt)!
Jeg vil jo jobbe, eller trene på noe, eller leke med de andre, eller i det minste få servert noen godbiter når vi sitter der og gjør "ikke noe". Og tålmodigheten min er på det tidspunktet (lørdag formiddag) mildt sagt minimal.
Taktikken for å få noe til å skje er den samme som jeg brukte når jeg var valp; FULL HALS!
På høyeste volum, så alle kan høre at jeg vil, jeg vil, jeg vil!
Jeg vet ikke helt hva jeg vil hele tiden, men vil, det vil jeg og villere blir jeg, til mors store fortvilelse. Det går hardt ut over ørene til alle de som er til stede (närvarande).
De andre hundene bråket ikke sånn som jeg, og mor syntes det ble ganske flaut (genant) etter hvert.
Nå må jeg vennes av med det der og jeg må trene hjemme på å kunne ligge på et teppe og slappe av.
Men hjemme er det jo ikke noen sak å slappe av....?

I lunsjen fikk jeg treffe Zappa, som er fastboende på HundCampus. Han er en veldig hyggelig kongepuddel-gutt som jeg har lekt med før. Gjensynsgleden (återsynsglädjen) var stor og gjensidig (ömsesidig).
Vi tok en skikkelig runddans i luftegården og vi matcher hverandre veldig bra, hvis jeg kan si det  selv.

Søndagen trente vi mere på gass og molekylstrømmer og gikk til sist nesten opp til eksamen i den øvelsen. Alle stod med glans.
På ettermiddagen begynte vi så smått å snuse på søk i rom. Finne leken sin, til å begynne med.
Det har vi gjort litt hjemme også, men nå skal det etter hvert avanseres og gjøres ordentlig.

Hjemmeleksene ble delt ut, man pakket seg ut og inn i bilene og de fleste reiste sin vei. Mor og jeg tok en siste luftetur i skogen (det er så utrolig fantastisk deilig å bare få løpe så fort en kan etter en sånn helg med masse tenking og konsentrasjon) og så dro vi til Kjell i Filipstad og spiste opp resten av plättarna.
Hva som ellers skjedde den kvelden, vet jeg ikke noe om, for jeg sovnet i sofaen, men jeg tror det ble tidlig kveld på mor også.

Så var da den tredje helgen på HundCampus over og vi kan se frem til neste i april. I mellomtiden har vi myyyye å øve på.

Hei, hei!