Tangavår

For en god stund siden kjøpte mor en tangatruse til meg. Sort, selvfølgelig.
Den har ligget i en skuff (låda) til ingen nytte siden. Helt til i dag. Da kom den frem og jeg fikk den på, for nå skjer det saker der bak og det blir røde flekker på gulvet hvis jeg setter meg uten truse.

Løpetid heter det visst.
Men jeg har jo egentlig løpt hele tiden så snart det har vært en mulighet for det...

Men når sant skal sies, så har jeg enda mer lyst å løpe rundt nå. Det er en masse kribbel i kroppen og mor påstår at det ikke nytter å snakke til meg, for jeg hører jo ikke likevel.

Nå må jeg ha bånd på meg hele tiden når vi går tur.
Av to grunner.
Den ene er fordi jeg har denne løpetiden (som jeg egentlig ikke forstår meg helt på ennå).
Den andre er fordi det er generell båndtvang fra i dag, slik at fugler og dyr skal få ha sine unger i fred.

Resultatet for mitt vedkommende er at jeg drar alt jeg kan i båndet og svinser i alle retninger for å få med meg mest mulig av alle herlige vårdufter rundt omkring.
Mor og far kommer til å bli lange i armene av dette.

Det er nok ikke bare jeg som har løpetid nå forresten.
Alle fuglene har det også og de begynner å kvittre før sola står opp.
I dag våknet vi av en kjøttmeis (talgoxe) utenfor vinduet og den fikk snart selskap av en rødstrupe (rödhake)
Det ble en ganske fin duett, men kanskje i tidligste laget på en søndag.

Skjærene (skatorna) som bor i furutreet på tomta har det travelt med å bedre på/bygge ut reiret til årets kull og en kjøttmeis og en blåmeis konkurrerer om å få leie (hyra) en av våre fuglekasser (holkar).
Foreløpig leder kjøttmeisen.
Vi får se hvem som vinner etter hvert.