Livet er ganske herlig i disse dager mellom jul og nyttår, nå når det verste juleståket er over.
Vi har fri alle sammen og sover til vi våkner av oss selv og har tid til lange turer sammen alle tre.
Det blir heller ikke verre av at det har vært supert sparkeføre flere dager.
Far fikk montert begge sparkene lille julaften og vi har brukt dem nesten hver dag siden.
Dog ikke julaften, selv om det var fint sparkeføre da også.
Da kjørte vi bil først, med julegaver og mat og alt som skulle være med til Lars og Stine.
Siden , når vi skulle på tenne-lys- på graven-turen hadde vi nok med å trille på vognen til Olai.
Han ble nemlig med på turen til kirkegården så han skulle sove lenge og mamma Stine kunne få gjort litt juleting i fred.
Det snødde og snødde riktig julesnø hele turen, men det var fint å gå likevel. Far trillet vogn og jeg dro på mor.
Etterpå ble det Kalle Anka, som mor ønsket.
Jeg dristet meg også opp trappen til andre etasjen hos Lars og Stine, hvor alle hadde samlet seg ved TV'n.
Erle tør jo å gå opp den trappen, så da kunne vel jeg også og jeg vil jo være med der alle de andre er.
Det var verre når jeg skulle ned igjen. Den trappen er myyyye brattere enn den vi har hjemme, så til sist måtte Lars komme for å "redde meg" og bar meg ned i sine sterke armer.
En stund etter at vi hadde spist forsvant far ut alene i mørket.
Så plutselig stod det en merkelig figur utenfor terrassedøren og ville inn.
Det var Julenissen, med hvitt skjegg og rød frakk (rock).
Både Erle og jeg lurte først litt på hva dette var, men så kjente jeg lukten av far inni de rare klærne.
Det gjorde ikke Erle, men hun var flankert av mamma og meg og fikk en pakke av "Nissen" og da gikk det bra.
Jeg fikk også to pakker med ben inni. Mor trodde jeg skulle pakke dem opp selv, men jeg ville ha service, så hun fikk ta av papiret for meg.
Langt ut på natten tok vi potene fatt og gikk hjem igjen. Det hadde kommet enda mere snø og det var nok bare vi som var ute og gikk da.
Dagen etter kom Erle og resten av gjenget til oss og så gikk vi tur alle sammen med Erle på rattkjelke og Olai i vogna.
Det var morsomt å være stor flokk på tur og deilig å røre på seg. Da var det forresten mange som var ute og rørte på julematen før det sikkert ble enda mere julemat på de fleste.
Jada, det har blitt julemat på meg også, men langt ifra så mye som jeg drømte om.
Jeg har fått tildelt små smakebiter om gangen - for det er ikke bra for meg å få for mye, sier dem.
Pøh! De burde hellere passe på hva de putter i sin egen munn - for det er ikke rent lite, det. I alle fall ikke når man ser det fra min side.
Vi har hatt besøk de to siste kveldene. Først av Kjersti og Bjørn, så av nabo Peer Ola og venninne Heidi.
Da ble det enda mere julemat. Og da ble det den "svenske" delen av julematen som kom frem. Særlig "Janssons frestelse" er populær, men også hjemmelaget sild. Og så skinkan og köttbullarna, så klart. Det liker jeg også. Sild kan være det samme.
I dag er det jeg som har besøk av Wilje og hun skal overnatte her, så det blir trangt i senga i natt.
Vi hentet Wilje og har gått hjemmefra henne (via Anita's hund og katt for å kjøpe litt tørket oksemuskel til kveldskos) og det tar nesten 1 1/2 time. Etterpå hoppet vi rundt i snøen i hagen og nå ligger vi tett sammen inntil hverandre og mor i sofaen og slapper av.
Vi har også vært på kjøkkenet og sett at mye av julematen igjen har blitt plassert i fryseren.
Jeg begriper ikke at den ikke kan bli spist opp med en gang. Jeg er sikker på at både Wilje og jeg hadde kunne hjelpe til der.
Men noe ble tatt til side sånn at vi skal få litt på middagskulene våre senere i kveld i alle fall.
I morgen skal vi få smake på köttbullarna også. Det skulle forresten bare mangle (fattas). Vi var jo med og lagde köttbullarna, Wilje og jeg, forrige gang hun var her på besøk.
Nå er det snart tid for aftensmat, så vi får ta en tur på kjøkkenet igjen.
Hei i vinterkvelden!
Lars har lager snømann og lykt i hagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar