Peik

Hei!

Etter påske har vi noen ganger hatt besøk av Peik her på kontoret.

Piek er en Shetland Sheepdog. Han er nå ca 13-14 uker og ikke veldig stor.
Faktisk er han veldig liten, selv om han har blitt større siden han var her første gang.
Jeg tror det kan gå minst to Peik oppå hverandre under maven min. Kanskje tre også.
Og så er han kjempesøøøøt.

Første gang han var her fikk jeg ikke lov å hilse på ham annet enn når han satt på armen til mamman sin.
Nå slipper han ned på gulvet og vi kan hilse ordentlig. Men mor er hakk i hæl på meg hele tiden, for hun stoler ikke på at jeg husker på å være forsiktig med labbene når jeg skal snakke med ham.
Pøh! Jeg ser da at han er liten!
Men jeg må jo prøve å holde litt på ham, så jeg får snuse ordentlig. Han står jo ikke stille ellers...

Ja, han er veldig rask også altså, og piler ivei over gulvet når han kommer.
Hvis han synes det blir for mye av meg, smetter han inn under en stol. Men han blir aldri lenge der før han tripper ut på nye eventyr.
Han er faktisk ganske tøff og sjenerer seg ikke for å gå på sjekkerunde på hele instituttet.

Vi får, som sagt ikke være alene sammen ennå, så når mamman hans skal ha nåler, må han ligge i buret sit og jeg må ligge utenfor behandlingsrommet. Det synes han er dumt en stund, men så sovner han nok, for det blir fort stille.
Men jeg har kjent på lukten at han har vært både her og der når jeg ikke har vært til stede.
Da får han lov å tasse i hælene på mor hvis han vil og har det visst  travelt med å teste det meste på kontoret; flytte på alle skoene, smake av skolissene og tygge pinner fra vedkassa, rive i stykker baller av papir fra behandlingsbenken og henge i frynsene på pleddene på rommene.
Det er nok å drive med her for en ung og oppfinnsom herremann.

Han har så liten munn og så små tenner at det ikke synes så godt om han tygger på noe - ikke ennå...

Jeg gleder meg til han blir så stor at vi kan leke litt mere.
Kanskje han kan komme på besøk hjemme hos oss også.

Hei då!