Påsken over

Oooops!

Plutselig var hele påskeuken over. Alle har reist og det er bare vi hjemme som pleier å være hjemme.
Sola ble også borte og i dag har det kommet ned både snø og regn.

Men kanskje jeg skulle komme med en liten oppsummering av påsken.

Den onsdagen da ferien begynte dro mor og jeg og Charlotte på tur rundt folkehøgskolen hvor hun og Aurora gikk i fjor.
Charlotte ville mimre og være nostalgisk.
Vi gikk og gikk og rett som det var kom vi til et tårn. Et fugletårn med tre etasjer.
Det ligger ved Åkersvika hvor det pleier å være en masse fugler om våren.
Det var ikke så mange der denne dagen, men mor og Charlotte skulle liekevel opp i det tårnet.
Jeg var ikke helt sikker på om det var greit, men med begge damene foran ble jeg med de to første trappene til andre avsatsen. Til den tredje fikk de jammen klatre opp uten meg, for det var åpent på baksiden av trappetrinnene og det var veldig langt ned og der gikk grensen for meg alltså.
Jeg tror ikke jeg gikk glipp av noe, for de kom ganske snart ned til meg igjen.
Men så skulle vi jo helt ned på bakken alle tre og det var verre, for trappene var smale og bratte og nå hjalp det ikke at både mor og Cahrlotte gikk foran.
Å nei! Meg lurer de ikke så lett.
Det endte med at mor måtte bære meg ned og hun var jammen gald at det var et gelender (trapprekke) å holde seg i.
Jeg satt helt stille med rumpa på den ene underarmen hennes og var glad for at jeg ikke veide flere kilo nå.

Torsdag var vi på tur i Furuberget med matpakke i sekken.
Det var den dagen alle de grå gjessene passerte Hamar på vei nordover.
Oi, det var mange, mange fugler, som kom i store flokker og kaklet seg over himmelen.

Fredag hadde Aurora lovet å være barnevakt for Erle og det betydde at hun var hos oss fra tidlig formiddag til langt på ettermiddagen.
Når hun skulle sove middag gikk vi på tur med vognen, jeg, Aurora og Charlotte. Det var fint.
Det ble en travel dag for meg, for mens Aurora og Erle lekte i stua (vardagsrummet) så holdt mor og Charlotte på med matlaging på kjøkkenet og jeg ville jo helst være begge steder samtidig.
Derfor var det fint at Erle også ville se hva de drev på med på kjøkkenet innimellom.

Far har vært med og hjulpet til på Stavsberg mange dager i uken som gikk. Han synes det blir fint der nå og sier at Lars er en råtass til å jobbe.

Lørdag fikk vi en masse besøk til lunsj og vi skulle spise all maten som var blitt laget dagene før. Mmmm.
Blandt annet kom Nils og Eva, men de hadde ikke tatt med seg Ludvig!
Jeg måtte spørre dem flere ganger hvorfor han ikke var med, men fikk bare til svar at vi måtte vente til jeg var ferdig med løpetiden før vi kunne treffes.
Dårlig gjort.

Erle kom selvfølgelig også - og  foret meg med masse matbiter.
Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle ta den matbiten hver gang, men det var som regel for sent da, når hun ga uttrykk for det. Da var den plutselig spist og helt borte. Det går ganske fort, det.
Jeg forsår ikke helt problemet med det, for hun strekker ut hånden med en matbit til meg og jeg er veldig høflig og spiser den. Så enkelt er det.
Erle pekte og ville ha ny bit og så gjorde vi det hele en gang til.
Best var det når hun spiste ost.

Til sist fikk jeg beskjed om å ligge på plassen min og så fikk jeg et eget tyggeben så det ble matro en stund.
Helt greit for meg.

I går var det søndag og Erle med Lars og Stine kom til lunsj igjen og spiste rester fra dagen før.

Litt senere fikk vi besøk av Tone.
Tone har vært innom en liten tur hver dag i påsken og vært "forsøkskanin" for mors nåler.
Når stikkingen var unnagjort denne gangen så gikk vi fem jentene (Aurora, Charlotte, Tone, mor og jeg) på besøk til en av mors faste pasienter.
Mor hadde noe hun skulle levere og så tenkte vi at vi kunne komme med en liten overraskelse samtidig. Vi hadde nemlig øvd oss på en kanon de siste dagene og nå skulle den fremføres.
Den største overraskelsen var nok at også jeg deltok i denne sangen, med høy og tydelig stemme.
Jeg hadde jo forholtd meg stille under alle øvelsene, men nå stemte jeg i for full hals.
Jeg var meget fornøyd med min innsats - og de andre var meget forbauset.

I dag var det avreisedag for både Aurora og Charlotte.
Tone har vært innom en liten tur i dag også, men ellers har det vært veldig stille og jeg har ikke gjort mer enn høyst nødvendige ærenden.
Mor har blitt forkjølet og vill være ute minst mulig, så far og jeg har gått tur.
Ut over det har jeg sovet og sovet og sovet og nå er det snart natta og jeg skal sove enda mere.

Det har nemlig vært en hendelsesrik uke og nå har jeg en masse ting jeg skal sortere oppe i skallen og det gjør jeg best sovende.

I morgen er det vanlig dag igjen og det er også fint.

Ha en forteffelig natt!

Hei då!