Brumunddal tur-retur

Hei!

Jeg tror jeg nevnte at vi har det litt stille på jobb i august og kan bevilge oss noen ekstra fridager.

For to uker siden tok vi oss en fri tirsdag.
Tidlig på formiddagen trasket vi ut hageporten med ryggsekk på mor og passe temperatur til en tur.

Det er mor som bestemmer destinasjonen, men det er jeg som går først.
Langs Mjøsa rettning nord er jeg kjendt et godt stykke, men denne dagen skulle vi lengere enn det og lengere enn langt skulle det vise seg.
Vi skulle til Brumunddal, som ligger sånn ca 15-16 km nord for Hamar.
Vi gikk og gikk.
Først utmed stranden og så inn på gamle hovedveien mellom Hamar og Brumunddal.
Så svingte vi av og kom inn på en grusvei som bare var for gående og syklende.
Den var fin med en grønn gresstripe i midten og bringebær på begge sider. Det liker både mor og jeg så vi spiste en hel masse.

Rett som det var kom vi til en liten benk ved veikanten.
Der skulle vi ha kaffepause, sa mor.
Jeg drikker ikke kaffe, men spiser gjerne det som serveres til.
Vann hadde jeg drukket i Mjøsa litt tidligere.

Etter pausen og litt mere grusvei svingte vi inn på en sti og kom til noen hytter (sommarstugor) nede ved stranden og i den ene hytta traff vi jammen Torild og Ingar, som vanligvis bor i etasjen (våningen) over kontoret.

Der ble det mere kaffe og en kjeks til på meg og dessuten en deilig pustepause.

Vi var ikke ferdige med turen enda og satte nesen videre mot nord.
Men vi kom ikke mer enn en kilometer før mor syntes vi skulle besøke enda flere.

Ute på en odde bor Siri, mors kollega med familie og hunden Joppe (Wheaten terrier)
Først ble jeg skjelt ut, men ganske snart var jeg velkommen.
Joppe hadde et vondt ben, så vi fikk ikke leke og jeg fikk heller ikke bli med inn på kjøkkenet, for det var noen allergiske som også var der.
Jeg måtte alltså vente ute i gangen. Det var litt uvant og kjedelig (tråkigt) men det gikk jo.
Dessuten kom det en regnskur akkurat da, så det var kjekt å ha tak over hodet.

Fra Siri var det ca tre km til målet og vi trasket ivei på siste etappen.

Mors plan var at vi skulle ta toget hjem igjen. Vi kom i god tid og måtte vente lenge på perongen, men det gjorde ingenting for da kunne vi dele på en pølse.
Jeg har ikke reist med tog før, så mor hadde sikret oss en bolle som vi skulle kose oss med ombord i tilfelle jeg ikke skulle trives der.

Toget kom og vi klatret inn. Når dørene stengte seg og vongene begynte trille, så kom bollen frem og den smakte godt.
Det var ingen problem å reise på den måten.
Eneste problemet var når vi skulle av, for det var litt bratt trapp ned til plattformen. Men jeg klarte den også til sist.

Fra stasjonen gikk vi til far på hans jobb, så vi kunne kjøre med ham hjem, for nå hadde vi gått veldig langt, alltså.

Det var en fin tur og nå har jeg kjørt tog også.

Hei, hei!