Fredagsfri med frisk fjelluft

Hei!

Mor og jeg har bevilget oss frie fredager i hele august.

Så langt har vi benyttet dem til å dra på dagstur i fjellet.
Det der fint, det!

Forrige feradg dro vi til et område som hete Nordseter. Det ligger øst for byen Lillehammer.
Der skulle vi gå en rundtur over et par topper som heter Reinsfjell og Hitfjell.

For meg var dette helt nytt terreng, men mor hadde vært der før og fungerte som kjentmann.

Vi parkerte bilen i nærheten av foten til Reinsfjellet og la i vei.
Herlig!
Både mor og jeg fylte nesene med den deilige luften og mor sa at fjellet har en egen duft.
En?!?
Her var jo millioner med deilige, nye dufter å sette nesen i!!!!
Jeg fikk det travelt med å snuse inn mest mulig.

Det duskregnet litt i starten, men etter hvert ble det bare bedre og bedre vær.

På grunn av båndtvangsperioden og fordi det går en masse sau (får) og beiter fritt i fjellområdet, måtte jeg pent gå i bånd.
Jeg hadde fått på meg den grønne trekkselen (dragselen) og båndet med strikk (elastik) og mor hadde festet meg til hoftebeltet, så det var tillatt å dra - og det gjorde jeg.
I oppoverbakkene var mor ganske så fornøyd med drahjelpen, men i nedoverbakkene var det ikke fullt så poppulært. Da syntes hun det gikk for fort. Hun måtte se seg om hvor hun satte føttene, klaget hun.
"Det er hennes problem", tenkte jeg og dro videre.

På toppen av Reinsfjellet var det kort pustepause og en godbit.
Mor nøt utsikten og jeg trakk inn dufter som kom med vinden.

På Hitfjellet hadde vi kaffepause med matpakke, solskinn, mere utsikt og flere dufter.
Jeg fant et ben - trolig etter en sau - som jeg fikk knaske på en stund.
Langt borte kunne vi høre noen sauebjeller klinge, småfugler som kvittret forsiktig og en svak sus i vinden.
Vi møtte ingen andre turgåere og hadde fjellet helt for oss selv.

Tre timer trasket vi og så var vi plutselig nede ved bilen igjen.
Jeg ville ikke inn og kunne gjerne ha gått runden en gang til, men nå var det slutt på turen for denne gangen, sa mor.

I går gikk vi tur i Ringsakerfjellet.
Det var nytt område for oss begge, men vi hadde vært innom Turistforeningens lille butikk tidligere i uken og skaffet kart (karta) over området og fått tips om hvor det var fint å gå.

Nå vi parkerte bilen kom det samtidig et eldre par som var kjent i området.
Mor snakket litt med dem og fikk anvist en sti som skulle vær riktig. Det var nemlig flere stier å velge mellom.
Det viste seg likevel å være feil sti, så vi måtte traske over noen myrer og bekker for å komme rett (godt vi hadde kart og kompass), men det gjorde ikke noe, for mor fant multer (hjortron) og jeg så en Heilo (Ljungpipare), som pep like foran snuten på meg.

Denne turen ble lenger enn forrige fredag og vi gikk opp på to fine topper med fin utsikt over nesten hele verden.

På vei opp møtte vi en sauemor med to lamm.
Jeg ville hilse på dem og sauemor kom jo mot oss når vi passerte på bare en meters avstand. Mor sa at hun nok ikke kom for å hilse, men for å passe på lammene sine og ikke for å være hyggelig.
Jeg tenkte likevel at det gikk an å få snuse litt, men ble bestemt geleidet bort langs stien.
Nei vel, da...

Det ble pauser med matpakke og godbiter på toppene denne gangen også.
Vann fant jeg i store mengder i bekker og putter. Det smakte godt og det var deilig å få kjølt ned potene også.

På siste toppen, Tuva (1090 m over havet) møtte vi fire herrer med tilsammen tolv ben.
Det var to engelsksettere med eiere som var ute for å se etter ryper.
De hadde ikke sett noen og det hadde ikke vi heller, men vi var alle enige om at det var en perfekt dag å være i fjellet; Ikke for varmt, ikke for kaldt og passe (lagom) med sol.

Når vi nå skulle ned igjen, var mor tydeligvis lei av (trött på) å ha drahjelp, så hun beordret meg å "gå bak".
Vi har ikke gjort det så mye før, så det ble en slags innlæring og trenong også.
Egentlig sytes jeg det var litt godt å gå der bak, for jeg begynte å kenne at vi hadde vært ute på eventyr en stund.

Etter fire og en halv time var vi tilbake ved bilen og så bar det hjem igjen til far.

Jeg hadde ikke behov for noe særlig mere tur i går og grillmiddag i hagen passet meg fint.
Vi avsluttet kvelden med te og kjeks med ost i lyset fra parafinlykter og stearinlys og nøt av at det var varmt nok til å sitte ute.
Det var lurt, for i dag regner det.

I dag arrangerer Hamar og omegn hundeklubb "Hundens Dag" i parken ved jernbanemuseet.
Vi skal dit, selv om det regner.
Vi er da ikke laget av sukker....!
I år har jeg tenkt å prøve alle agillityhindrene, for nå er jeg stor nok.

Vi voffes!