Ferien og tilbake

Hei!

Ferie er ikke nødvendigvis å ligge på en strand og ha late dager.
Her kommer en liten oppsummering på ukene som har gått.

Ludvig.
De første dagene hadde vi besøk av min venn Ludvig.
Han kom rett fra kennel og hadde en masse spring i bena sine, så vi gikk laaange turer rundt omkring og lekte i hagen nesten hele dagen.
Ludvik oppdaget at det ikke var farlig å gå i trappen inne og syntes det var festlig å løpe opp og ned.
Vi forsøkte å leke etter leggetid første kvelden også, men det fikk vi ikke lov til.
Natten etter var det ingen av oss som orket å leke...

Sverige
Tidlig tirsdag formiddag ble Ludvig hentet av sin "storebror" Amund.
Etterpå begynte far og mor å pakke bilen for langtur. Det ser jeg på veskene og på at min sekk også er med, så da pakket jeg like så godt inn meg selv i buret mit bak i bilen og lå der og slappet av mens jeg ventet på at dørene skulle lukkes og reisen skulle starte.
Det var kjølig, mørkt og deilig der i garasjen, så jeg sovnet.
Så bar det i vei sørøstover.
Vi stoppet i Skövde for å overnatte på hotell og fortsatte til mors bror, Jan-Åke i Järnsida (Bergkvara) helt nede ved østkysten.
Der traff jeg igjen Wilma (blandis), som bor to hus nedenfor Jan-Åke.
Hun og jeg hadde mange fine turer sammen rundt de nærmeste hyttene og sammen med mor gikk vi lange turer også.
Det var veldig mange kaniner der og jeg oppdaget at det var uemotsåelig morsomt (kul) å løpe etter dem.
Jeg klarte aldri å fange noen.
Wilma har nesten sluttet å løpe etter kaninene. Hun vet hvor de bor og går direkte til hulen og forsyner seg hvis hun vil ha et mellommål.
Hun spiser dem hele og rå, med skinnet på.
Det gjør ikke jeg, altså.

Hundcampus
Fra Järnsida reiste vi til Kjell i Filipstad, hvor det ventet nystekte "plättar" - bare til meg.
Der bodde vi en hel uke og mor og jeg pendlet til Hällefors for å være på Hundcampus hver dag i fem dager. Aktiv semester, hette det vi var med på.
Oi, det var morsomt og slitsomt og interessant og spennende.
Det vi gjorde mest av var å bruke snuten kontrollert for å kunne finne det menneskene ville vi skulle finne.
Det er jo det som er greia.
Vi huder har en super snute som kan lukte myyyyyye mer enn en menneskesnute. Vi kan jo å bruke den også - det er medfødt, men hvis vi skal hjelpe menneskene, så må vi - og fremfor alt de - lære å kommunisere. De må kunne fortelle hva vi skal lete etter og hvordan vi kan fortelle dem at vi har funnet det.
Innimellom var det rom for lek og annen trening også og vi hunder fikk være med over alt, til og med i spisesalen.
Det var et bra sted å være.

Svømming
En dag, når jeg lekte med en av de andre hundene nede på promenadestien, var jeg litt uoppmerksom på hvor jeg satte bakpotene.
Plutselig var det ingenting å trå på og jeg skled på det våte gresset og ned i elven som rant forbi.
Huff!
Det var for høyt opp til å komme seg på land der jeg datt uti, så jeg måtte plaske meg til et annet sted.
Det fikk jeg drahjelp av mor, som smilte fornøyd og sa at nå hadde jeg endelig fått prøve på svømming.
Pøh! Hun skulle bare vite hvor vått det var...

Hjemmeferie
Etter hundcampus bar det hjemover igjen.
Far var hadde reist i forveien. Han ble hentet av Lars midt i uken.
Selv om det var masse spennende å gjøre borte, så var det deilig å komme hjem igjen.
Mor og far hadde en masse småting å holde på med, både ute og inne.
Fulle av inspirasjon trente mor og jeg nesten hver dag å noe av det vi hadde lært.
Det har dabbet litt av nå, men vi har ikke glemt det helt.
Aurora har bodd en del hos oss og det har vært veldig koselig.
Erle, Stine og Lars har også kommet innom.

Randsfjorden - og svømmekurs
Siste helgen dro vi til Bodil og Kai ved Randsfjorden. Der var også noen flere venner på besøk og det ble en sen kveld ute under baldakinen, men grillet, selvfanget fisk og annet godt.
Dagen etter kom naboens hund på besøk, så jeg ble med henne hjem en liten stund og kikket på katten den bor sammen med.
Så kom mor ut i noe hun kallet badedrakt og uten forvarsel ble jeg båret ut i vannet, så langt at jeg ikke kunne stå på bunnen. Herregud!
Derfra måtte jeg komme meg inn til fast grunn på egne poter.
Jo, jeg husket hvordan jeg gjorde når jeg datt uti elven Hällefors, men jeg ville inn så fort som mulig, så det ble ikke så grasiøst presis.
Etter en stund kom Kai ut med videokamera og det hele ble gjentatt - uten å spørre om jeg ville - men da hadde jeg fått bedre tak på svømmefoten, så det tok seg nok ganske bra ut på film.

Vi har nå vært på jobb i snart to uker, men vi har hatt mulighet å ta litt ekstra fri også.
I helgen hadde vi besøk av Jan-Åke og det har vært kjempkoselig.

Stine
I løpet av sommeren har maven til Stine bare blitt større og større og jeg har nok forstått at det var noe på gang.
I lørdags kom det ut en liten pjokk, så nå har Erle fått seg en lillebror og jeg har fått enda en venn å passe på.
Vi skal besøke dem nå, så nå må jeg slutte for i dag.

Hej svejs!