Ronny, det er han som har lydighetskurset vi går på.
Han har kaniner hjemme på gården i et bur like ved der vi trener.
Forrige gang la jeg ikke så godt merke til dem, men i tirsdags så jeg dem.
De er vant med hunder, så når jeg stakk bort snuta til nettingen for å riktig kunne lukte på dem, så kom de og luktet tilbake på meg.
Ååååå, det var spennende.
Jeg ble helt fortapt i disse kameratene.
Så var det dags for trening og vi startet med "tannvisning".
Nei, det er ikke vi hunder som skal vise tennene.
Vi skal sitte pent på plass ved den som fører oss. Så skal (under konkurranse) dommeren hilse på mennesket og etterpå få lov å kikke på tennene våre uten at vi flytter oss.
I dette tilfellet var det Ronny som var "dommer".
Han kunne ha fått lov å kikke på hva han ville, så lenge jeg kunne sitte der og se inn i kaninburet fra min plass.
Neste øvelse var "fellesdekk". Da skal en ligge stille på sin plass selv om den som fører går fra en og der skal en ligge i to minutter.
Ingen problem, med den utsikten - eller innsikten, kanskje man kan si.
Så var det dags for "soloopptreden".
Mor og jeg skulle prøve oss på avstandskommando - en øvelse hvor fører skal stå et stykke vekk fra hund og så kommandere "dekk (ligg), sitt, dekk" og hunden skal gjøre øvelsen uten å flytte seg nærmere fører.
Jeg var fortsatt like fortapt i kaninburet og hørte bare langt i det fjerne at mor forsøkte få kontakt med meg. Hun forsøkte alt mulig, men jeg var nok nærmest hypnotisert.
Til sist, tok hun frem klikker'n og i et lite sekund når jeg kikket bort på henne så klikket hun og da våknet jeg litt.
Vi bruker ikke klikker hver dag, men når den kommer frem, vet jeg at det lønner seg å følge med i timen.
Til sist fikk vi trent litt i alle fall, men mor ble bekymret for hvordan det skal gå i Vikingskipet når vi skal være med på lydighetsprøven.
Da nytter det ikke å drømme om kaniner....
Her er jeg på fjelltur. Det går fint an å drømme om litt av hvert ved et fjellvann.
(Hurra! Annen nettleser var det som skulle til for å få lagt inn bilder på bloggen. Red. anm)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar