10 uker

Hei igjen!
Jeg glemte å si at i dag er jeg 10 uker gammel. Det er ingen som har gratulert meg med dagen ennå...
Derimot har mor og jeg vært gartnere.
Vi har plantet ut bønneplantene (de som jeg ikke får knipse stilken på) og så har mor renset litt mer ugress i urtehagen - det som ikke far tok med i går.
Så kom det ut nye urter i bedene og noen andre ble flyttet på.
Jeg får ikke være med inne i urtebeddene, selv om jeg helt sikkert er enda bedre enn mor til å grave. Hun tror ikke jeg kan skille på urter og ugress, men kommer til å grave opp alt. Og så da..? Skal det graves så skal det vel graves ordentlig?
Jeg gravde i restene av en gammel komposthaug i stedet.
Lars og de andre var her ut over formiddagen og lekte med meg, Lars finner på så mye rart. Vi trikset ball og løp og så spilte han didjeridoo for meg. Det var rart. Et langt rør som sa brrrrummm.
Nå har de klippet klørne mine. På min 10-ukersdag!
Det er bare matte og husse i Lerberget som har gjort det på meg før. Hvordan i all verden skulle jeg kunne være trygg på at dette skulle gå bra da? Far holdt meg og mor klipte og jeg  sprellet og ropte på hele nabolaget, så de skulle kunne komme å redde meg hvis det skulle gå helt på trynet.
Men det gikk bra. Inget blodtap og alle potene i behold,  masse ros underveis og godbiter etterpå.
Etter middagen fikk jeg smake pittelitt på grøten som Erle ikke spiste opp. Nam! Jeg kan godt spise maten hennes jeg, hvis hun ikke vil ha den. Erle smaker også grøt. Jeg snek meg til å sleike litt på hånden hennes.
Til lunsj fikk jeg forresten litt nytt råfôr blandet i det jeg hadde med i nisten fra kennel Clayhill. Det er snart slutt og mor sier at en må begynne litt forsiktig med nye ting. Rart. Jeg synes det er bare å spise, jeg. Det var godt, forresten.
Så kom Ludvik.
Oj, han er dobbelt så stor som meg og ble veldig vilter når vi møttes, så han måtte være i bånd for ikke å løpe meg ned. Det var litt skummelt og kjempespennende med en så vill gutt.
Når jeg blir stor nok skal vi ta en riktig bøllerunde, men foreløpig var han litt for stor, ja.
Eierne våre sa at vi må møtes ofte og korte stunder, så vi blir vant med hverandre.
Nå har alle dratt.
Det er bare meg, mor og far igjen. Far jobber foran pc'n, mor skriver for meg og jeg puster ut etter en lang dag.
I morgen skal vi på mors jobb. Mor er spent på om jeg kan skikke meg ordentlig der.
Jeg kan hjelpe henne, jeg, for hun sier at tennene mine er like skarpe som nålene hennes. Så da kan jeg bli akupunktørhund.

Ha det på badet!