Første arbeidsdag

I dag er det matmor Anna-Lena som skriver i blogen.
Bella ble hentet og eskortert hjem av far kl 15.30.
Det passet damen utmerket.
Kl 0500 ble jeg vekket av frøken, som ville ut. Jeg håpet på litt mere søvn etterpå, men nei. Vi skulle jo på jobb, så da var det ikke no' vits i å sove, sa Bella - som likevel sovnet under sengen like før vi skulle gå, så jeg måtte vekke henne.
Hun var veldig flink og gikk nesten hele veien til kontoret. Det er ca 1,5 km. Jeg bar henne litt, men det var ikke lenge om gangen hun ville sitte på armen, nei.
Når vi nærmet oss sentrum var det kanskje litt skummelt og kanskje en litt trett jente som pep en aning men skulle helst ikke bæres likevel.
På kontoret møtte vi de to som nettopp var ferdige med gulvbelegget på bakrommet. Et mindre tissefristende belegg enn det gamle vegg-til-vegg-teppet. Det var riktigt pent der nå. Bella ville vite hva de hadde i verktøyskassene.
Men så var det ikke så greit en stund. Sliten og ikke noe som var kjent og mor som bare flakset rundt og flyttet på ting.
Til sist fant hun ut av at det gikk an å legge seg på pleddet og der sovnet hun ganske raskt, lille snuppa.
Pasienter kom og gikk. (Jeg hadde bevisst satt opp en glissen liste for at det ikke skulle bli for masete.)
Bella reiste seg høflig og hilste og gikk og la seg igjen. Alle var veldig imponert over hvor rolig hun var til valp å være (de skulle bare vite hva hun kan...)og så søt og myk i pelsen. Og jeg er veldig stolt over hennes oppførsel.
Det var bare en dame som fikk tygd på sokkene sine så de ble søkkvåte. De luktet nok fantastisk deilig. Godt det er varmegrader ute, ellers hadde det blitt kjølig å gå hjem.
Av og til kom hun tassende etter inn på behandlingsrommet og la seg på mine føtter (deilig varmt for meg), men de sto jo aldri stille lenge om gangen de føttene...
Jeg tenker å la henne bli kjent og trygg her, før jeg begynner å ha henne på bakrommet. Håper det fungerer.
Hva hun egentlig fikk ut av denne sin første praksisdag som akupunktørhund, vet jeg ikke. Hun sov seg gjennom de fleste timene.
Hjemmefra fikk jeg  i ettermiddag rapport om at blomsterpottene som ble til overs etter utplantingen i går var veldig festlige og flakset buskimellom med Bella som kringkastinssjef. Om det var glede eller frustrasjon det var uttrykk for, det vet bare kringkasetren selv.
(Hvorfor kjøpe dyre hundeleker forresten, når en har gamle plastpotter? Foreløpig blir de ikke partert og spist i alle fall, bare ristet og kastet.)
Nå vil også skribenten hjem etter dagens dont. Hjem til gubben og bikkja, som en sier her i området.
Det blir deilig , det.

Hei så lenge!