Hei!

Oisan, det gikk litt lang tid fra forrige innlegg... Men nå er vi her igjen.

Siden sist har vi gjort litt av hvert. Det har jo vært noen ekstra fridager.

For eksempel så var vi barnevakt for Erle i lørdags.
Hun ble levert i sovende tilstand om formiddagen og det var bare å liste stille rundt og vente tålmodig på at hun skulle våkne.
Under tiden trasket mor rundt i hagen med saks og hansker og plukket små brennesler som har kommet opp under busker og i blomsterbedd.
De skulle hun koke suppe på, sa hun og den skulle krydres med løpstikkebladene som også har begynt å stikke opp av jorden.
Det har hun visstnok som tradisjon hver vår - å koke en stor porsjon brennesselsuppe.
Og så sier hun at det er skrekkelig nyttig.
Tja...? Jeg liker bedre å spise jord og kveke, hvis jeg først skal ha noe ute i hagen nå. Ikke trenger jeg å koke det heller. Spiser det naturell og skyller ned med regnvann fra en eller annen krukke som har stått lenge og godgjort seg.

Når Erle våknet og var ferdig fôret og skiftet på, så dro hun og jeg og mor til Furuberget.
Der møtte vi Ludvig og Eva.
Med Erle i bæremeisen dro vi på skogstur med innlagt spisepause oppe ved en av gapahukene (vindskydden) som er satt opp inne i skogen.
Å, det var så herlig. Masse dufter for hundesnuter. Erle som pludret storfornøyd på ryggen til mor.
Når vi hadde mulighet forsøkte Ludvig og jeg finte hverandre.(Men vi fikk ikke lov til så mye av det...)
Eva og mor beundret alle blåveisene (blåsipporna) som blomstret innover skogbunnen.
Kjeks og godbit til alle i spisepausen.
Jeg håper det blir mange sånne turer fremover.

På søndagen var det en helt annen tur vi skulle på.
Etter en solid morgenpromenade, frokost og litt pussel i hagen ble jeg kommandert inn i bilen, som var pakket med vesker og sekker og ivei bar det.
Til Sverige og til Kjell - han med plättarna (små pannekaker).

Det var ingen unntak denne gangen. Plättarna stod på kjøkkenet og ventet på meg og smakte himmelsk.

Vi fikk selskap av Bosse til middag  om kvelden. Han hadde også med seg pannekake til meg, som jeg slukte i et jafs. Mmmm, deilig. Jeg er heldig, jeg
På  mandagen kom Olof og Agneta til middag og det var også koselig.

Alle var vi oppe tidlig om morgnene og jeg fikk lange turer i skog og på landevei.
Kjell har et lite torp litt utenfor Filipstad som vi var innom for å kikke til.
Det var et fint sted, for der kunne jeg løpe fritt.

Mandagskvelden ble jeg med mor og far for å se på ilden.
I Sverige feirer man noe som heter Valborgsmesse den 30 april.
Da tenner man et stort bål, holder tale til våren og synger friske vårsanger.
Det var mange mennesker samlet rundt bålet. Mange hunder også og jeg kunne egentlig tenkt meg å hilse på de fleste av dem, men det skulle jeg ikke, nei.
Vi skulle bare stå der og høre på talen og korsangen og se på ilden og bare stå rett opp og ned uten å finne på noe morsomt.
Det var kjedelig, syntes jeg, men man må tydeligvis finne seg i litt av hvert som hund.
Heldigvis gikk vi en fin omvei hjem igjen.

Tirsdag var det hjemreisedag og ormetabletter (mot dvärgbandmask) i leverpostei til frokost.
Det var varmt i været og Kjell serverte kjøttkaker (köttfärsbiffar) på balkongen til lunsj før vi dro.
De smakte minst like godt som plättarna.
Så tok far og jeg beina  fatt og gikk hjemover mot Hamar. Etter en stund kom mor og plukket oss opp i bilen, så vi slapp å gå hele veien.

Det ble en kort men intens arbeidsuke på denne måten og nå er det fredag igjen.
Vi venter overnattingsgjester i kveld. Det blir spennende og sikkert hyggelig.

Nå har jeg fått besøk av lille Peik her på kontoret, så nå har jeg ikke tid til mere skriving.

Vi voffes.
Ha en fin helg!

Ps. Mor har meldt oss på et kurs for at jeg skal få ta apellmerke (bronsjemerke) i lydighet. Det begynner etter pinse. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig. Jeg er da lydig nok når det passer meg...
Men det blir sikkert morsomt å trene sammen.