Fidag liksom...

Hei!

I går hadde vi tatt oss fri fra jobbet og skulle ha en så kalt fridag.
Jammen sa jeg smør!
I løpet av formiddagen hadde vi gjort unna to dagsøkter, spør du meg, så det var godt jeg vekket mor ekstra tidlig selv om hun muttret noe om at hun kunne tenkt seg å sove en time lengre når hun hadde fri.

Det hele startet like etter frokost med at vi skulle levere bilen på verkstedet for å få nytt lys bak.
Der har jeg vært en gang før for kort tid siden, så jeg kjente meg igjen og ble gjenkjent av de som jobber der. Den gangen skulle vi ha lys forran og kunne ta en tur rundt OL-anlegget like ved mens vi ventet. I går skulle vi ikke få bilen før sener, så vi tok fatt på veien til kontoret.
Det er omtrent like langt å gå som hjemmefra, men det var jo en helt annen vei med nye duftrer, flere biler, andre lyder og mange syklister. Vi måtte ta flere små kunstpauser underveis og ca midtveis tok vi pause utenfor 7-eleven. Der kunne jeg få studer spurvene inngående (de er ikke særlig redde) og vi snakket lenge med en mann som satt utenfor.
Så gikk vi gjennom Strandgateparken og snakket litt med de som klippet gresset, plantet blomster og gjorde det pent der.

Det var deilig å komme på kontoret og få strekke seg ut på gulvet.
Jeg tok meg en velfortjent formiddagslur imens mor  puslet med sit. Vi skulle ikke ha noen pasienter, men det er alltid noe som skal ordnes med likevel.

Etter et par drøye  timer pakket vi sammen og tok fatt på ny runde.
Målet var å hente bilen, men på vei dit skulle vi innom Heros' dogshop  for å kjøpe mat. Det er alltid trivelig.
Etter det gikk vi ned i gågaten. Det var mange der i går også.
Rett som det var kom en mann med mange hunder. Det var mannen til Rita i ICA nærbutikk med alle fire voffsene.
Først syntes jeg det ble litt mye på en gang og forsøkte gjemme meg bak et tre (som var så lite at det ikke skjulte mer enn snuta mi). Men jeg ville jo gjerne hilse også, så etter å ha svinset rundt dem en liten stund fant jeg ut at de var veldig greie alle sammen.
Eldst og størst var Wilma, som er en Bearded Collie. Hun var den uomstridte sjefen. Så var det Morris, som en en blanding av Bischon Havanais og noe annet. Det to yngste husker jeg ikke navnene på, men de er også lignenede blandinger.
Minstefrøken og jeg er like gamle, men hun var mye, mye mindre enn meg. Det gjorde ingenteing. Hun og jeg fant fort tonen og så lekte vi - midt i gågata - og alle som gikk forbi smilte og sakket farten for å se på oss. Noen filmet oss også. Det var gøy!!!!

Når eierne våre syntes det var nok gikk vi videre og opp en trapp til mors regnskapsfører med et par mapper som vi hadde hentet på kontoret. Der ble jeg møtt av alle og beundret for min myke pels. Av sjefen fikk jeg et stykke kjøttpudding. Nam!

Så var det siste etappe på veien til verkstedet.
Det hadde blitt varmt og sol nå, og vi tok små pauser i skyggen av trærne på vei ut.
I bilbutikken var det deilig kjølig på steingulvet og jeg fikk vann å drikke.

Når vi da endelig kom hjem var det på tide med lunsj for både mor og meg.
Etterpå sovnet vi i skyggen begge to - mor i hengekøya og jeg under.
Det ble en lang formiddag og slettens ikke noen fridag etter min forstand.

Resten av dagen var vi heldigvis bare hjemme. Far kom tidlig fra sin jobb og det var koselig, for jeg liker best når hele flokken er samlet.
Det var grillmat på menyen så vi spiste ute og satt under terrassetaket til langt på kveld, selv om det begynte å regne. Da legger jeg meg bare mellom føttene til far og slapper av.

I ettermiddag skal vi reise på overnattingsbesøk. Det har jeg ikke gjort før, så det blir spennende.

Hei så lenge!