Ludvig på langbesøk

Forrige torsdag hentet mor Ludvig på kennelen hvor han hadde vært i fem dager.
Nå skulle han være hos oss like lenge.
Det var mange nye ting for Ludvig, som aldri har vært på kennel før og så skulle han til oss som han bare kjenner litt.
Han var nok litt oppjaget da han kom og hadde masse energi som skulle ut.
Tjohei, hva det gikk mellom busker og trær når vi lekte og testet ut hverandres ferdigheter.
Hvem løper fortest? Hvem har beste taklingene? Hvem har beste teknikk i bryting?

Ikke minst, hvem har sørste kjeften?

Når det gjelder volum er det helt avgjort meg, for det jeg ikke har av kroppstyngde og styrke, det kompenserer jeg meg bejffing. "Ei or'nltlig kjeftsmelle av ei kjerring", sier far...

Samme kvelden som Ludvig kom hadde vi masse besøk av familie, og så og til sist kom Lise med Wilje.
Wilje er en Portugisisk vannhund. Mor og far har passet henne noen ganger før jeg kom. Hun er sånn ca to år og voksen dame.
Når hun kom hadde vi bare å oppføre oss ordentlig, vi valper.
Jeg fikk klar beskjed av Wilje om å holde meg på sidelinja imens hun ordnet opp med Ludvig. De kjenner hverandre fra før.
Jeg satt som et lys og fulgte ivrig med for å se om jeg kunne lære noe nyttig.
Så fikk jeg leke litt med Wilje, jeg også. Det var gøy. Hun og jeg er faktisk litt like, bortsett fra at hun var kortklippet på baken. Det skal portugisere være.

Siden jeg og Ludvig hadde så vanskelig for ikke å lekeslåss så snart vi var sammen måtte vi bo i hver vår etasje denne gangen også, så vi fikk mulighet for å slappe av litt innimellom. Vi slappet ganske mye, faktisk.
Men vi gikk også mye tur sammen og da lekte vi ikke, men gikk pent - i alle fall nesten pent, nesten hele tiden.
Mor klarte tilogmed å gå alene med oss mot slutten av oppholdet. Hun sa at hun tok det som armtrening, hva hun nå mente med det.

Vi fikk lov til å leke littt hver dag, men fortsatt underoveroppsyn så det ikke ble for viltert. Mor og far var nok litt engstelige også, for att naboene ville synes vi bråkte for mye. (Jeg kan da ikke noe for at jeg bare må bjeffe når jeg blir ivrig...)
De hadde nok ønsket at Wilje hadde kommet innom litt mere og dempet oss et hakk eller tre når vi herjet som mest.
En tørrfiskbit, eller noe annet godt å tygge på var en måte å få midlertidig fred på.
Men innimellom klarte vi faktisk å slappe av helt intil hverandre også, etter en så'nn skikkelig lekerunde.
Det var veldig koselig.

Ludvig er en badeløve. Han bare elsker vann. De beste turene han kunne få var de ned til Mjøsa så han kunne hoppe uti og plaske rundt så det skvatt.
Jeg er fortsatt litt usikker på hvor langt det er greit å gå ut i vannet, så jeg holder meg til samme opp-til-buken-nivå som jeg har gjort i hele sommer. (Far venter utålmodig på at jeg skal bevise at jeg er en vannhund og ikke en landhund, men bare vent, jeg skal nok hoppe uti en dag!)

Så ble det tirsdag og Ludvig ble hentet av Nils sine eldste gutter. Det ble veldig still med en gang han dro.
Litt rart...

Jeg gleder meg til neste gang vi skal treffes. Vi kommer til å bli et radarpar.