onsdag 25. januar 2012

Hei!

Nå er flokken samlet igjen.

Far og jeg hadde det helt fint uten mor, men jeg liker best når alle er hjemme, så det var en fin overraskelse når mor kom inn døren sent natt til tirsdag.
Ja, jeg forstod jo ingenting når far dro ivei mitt i natten uten meg! Men siden han tydeligvis visste noe jeg ikke visste og fant mor der ute og tok hene med hjem igjen, så var det jo greit.
Jeg visste slett ikke vilken labb jeg skulle stå på når jeg så hvem det var som kom, så det ble mye hopp og sprett og tjo og hei før vi kom i seng alle sammen. Så gla ble jeg.

Hva far og jeg har drevet med i helgen er det ingen av oss som har sagt så mye om til mor. Litt kan vi ha for oss selv.
Far måtte på jobb noen timer både på fredagen og mandagen, så da måtte jeg passe huset alene.
Det var helt greit, det. Helt til på mandag. Da ble det litt kjedelig en stund.
Heldigvis fant jeg fars tøfler på gulvet. De var fine å gnage på - bare en liten bit... jeg pleier jo ikke å gjøre sånt - så nå er den ene tøffelen litt mer åpen bak på hælen og det er ingen fare for gnagesår der. Jeg gjorde et ganske så pent arbeide, hvis jeg kan si det selv.
Får du gnagesår av skoene dine, så kan jeg gnage det til  så det ikke gnager mer. Bare si ifra!

På lørdagen skulle far og Lars rydde på Stavsberg så jeg måtte passe hus da også.
Søndagen dro de ut og spiste pizza uten meg. Er det noe rart at jeg spiste tøffel på mandagen!?

Men jeg fikk også mange fine turer og vi hadde det hyggelig sammen når far var hjemme.
Jeg fulgte ham ganske tett så han ikke skulle bli borte for meg sånn helt plutselig. Man vet jo aldri.

Den ene dagen så vi noe rart når vi var ute.
Det kom en liten greie i hvit pels hoppende etter veien.Den hadde sele på som om det skulle vært en hund, (men det var det definitivt ikke, det kjendte jeg på lukten) og et menneske i andre enden av båndet.
Den var lang i kroppen, hadde korte, korte ben og lang hale. Den pilte bortover veien og stoppet opp og kikket rundt før den løp igjen og stoppet og løp og stoppet og løp...
Jeg stoppet helt opp jeg og satte meg rett ned, for dette hadde jag jo ikke sett før og da måtte jeg jo se etter ordentlig.
Jeg pleier å sette meg ned når jeg ser noe nytt og spennende, for da forstår de att jeg må få studere dette hva-det-nåmåtte-være. Det funker nesten hver gang.
Jeg pleier forresten å sette meg ned hvis det er en sur og bjeffende hund inne på en gårdsplass også. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor de er så sinte. Det hender at de slutter å bjeffe etter en stund.
Men tilbake til den der hvite greia. Far sa at det var en Ilder. De pleier visst å bo ute i naturen vanligvis, men denne bodde nok sammen med noen mennesker.
Rart (konstigt)

Nå er vi i gang med vanlige hverdager igjen.
Mor og jeg har hatt tid til å gå litt ekstra lange turer på vei til jobb og da får jeg som regel også løpe fritt der det er passende.
Åååå, det er herlig å strekke ut hele seg i full fart. Det er fin snø å putte snuten langt ned i og masse spor å følge. Er jeg heldig så kommer det en lavtflyvende kråke også, som jeg kan løpe etter en stund.
I dag imponerte jeg mor ved å hoppe opp på en mur uten minste besvær. Det var bedre utsikt der oppe.

Apropos snø, så var det ikke noe snø i Danmark, der mor var i helgen. Nesten vår, sa hun og hun hadde sett både vårblomster og en Bokfink (som jo er en vårlig gjest her oppe).
Der hun var bodde det også en hund, en Borderterrier som heter Minken.
De var ute på lang, fin tur om søndagen og da sa mor at hun savnet meg. Det tror jeg på.

Mere apropos snø, så har nesten alle skolebarna lange planker på bena og pinner i hendene når de drar til skolen nå.
Ski og staver heter det visst - og mor har sagt at vi også skal gå på ski snart.
Jeg tror det kommer til å bli veldig komplisert å ha ski på alle labbene.
Ja, det må bli sånn, for jeg kan nok ikke bruke sånne pinner (staver). Hvordan skal jeg kunne hoppe rundt da?
Nei, når jeg tenker etter, så får nok mor og far ha de skiene for seg selv og så kan jeg løpe ved siden av eller foran eller noe sånt. Vi får se hva det blir til. Dere skal nok få vite hvordan det går.

Foreløpig blir det bare labbetur ut uken i alle fall.

Ha det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar