Soldag

I dag er det søndag. Det skal visst bety soldag og det stemte i dag.
I går kom det litt ny snø og gjorde det fint ute og, som sagt i dag kom sola og gjorde det enda finere.

Appropos sola, ja.
To dager før julaften ble det sagt at "nå snur sola".
Hva da snur?
For det første så var det overskyet den dagen, så det var ikke mulig å se hva den sola holdt på med.
Når den så kom til syne igjen på julaften så gikk den da samme veien som den pleier.
Den stod opp ved den venstre poten og gikk ned ved den høyre når jeg stod på terrassen og det har den gjort hele tiden.
Jeg synes forresten at den har blitt mer og mer morgentrett ut over høsten og lagt seg tidligere og tidligere.
I sommer var den da oppe før meg og da kom den opp allerede ved bakpoten, når jeg tenker meg om.
Høyt på himmelen kom den også. Det gjør den ikke nå. Den orker ikke en gang titte over hustaket på nabogården ved kontoret. Og så var den oppe leeenge om kvelden.
Nå er jeg våken før den står opp og legger meg ikke før mange timer etter den har gått ned.
Mor sier at der pappa Ludde og broder'n min Ture bor, der gidder sola nesten ikke å stå opp i det hele tatt på denne tiden av året. Rart!
Det nytter ikke å være mørkeredd nå i alle fall, for da må en være inne nesten hele tiden.
Men hvis jeg tenker meg om og er ørlite velvillig, så har sola kanskje begynt å kikke over skogkanten en liten tanke tidligere enn den gjorde i jula. Det er jammen ikke mye, alltså, men kanskje det var det sola gjorde når den snudde - den har tenkt å bli morgenfugl igjen!

Fuglene digger i alle fall sola, når den først er fremme og da setter de seg høyest oppe i trærne for å få med seg så mye lys som mulig og om morgenen synger de for full hals for å heie på den så den skal forte seg over skogkanten.

Siden jeg ikke skal leke med andre hunder på en stund, så gikk mor og jeg litt andre veier på tur i dag, der hvor ikke alle andre går søndagstur.
Far ville være hjemme å se på skisport og fikk selskap av Aurora, som er litt forkjølet. (Det var et lite nederlag for Øyvind at Northug ble slått av en svenske. Hihi, haha, hoho! Behöver jag säga något mer om det...? Retlig red. anm.)
Vi gikk rundt i smågatene i de fine villakvartalene (kvarterena) som finnes her i byen. Jeg hadde ikke gått der før og det var mye å kikke og snuse på. Veldig fint rundtomkring, alltså og egentlig er det rart at ikke flere går søndagstur der. Det er ikke så mye biltrafikk der heller og vi møtte ingen hunder, bare så noen få på lang avstand.
Det skal bli mye oppmerksomhetstrening nå, tenker jeg, så jeg skal lære meg å ikke skulle ville hilse på alle hele tiden (endelig/äntligen?). Kjeeeedelig (tråååkigt)- bortsett fra at jeg må få godbiter i haugevis når jeg er flink. I alle fall hvis jeg får lov å bestemme. Men det er vel ikke sikkert jeg får det.

En ting er i alle fall sikkert og det er at kamming er mye deiligere nå enn det pleier å være. Det gjør godt å bli stelt (omskött) når det klør i pelsen og jeg står stille nesten hele tiden nå når mor kammer i vei. Det er bare skjegget og barten som er litt ugreit, for der har jeg som regel en liten matreserve hengende, og det lugger når kammen henger seg opp i den. Au! Da synes jeg att vi er ferdige, men det synes ikke mor. Hva skal jeg gjøre med henne?

Aurora skal bli her til i morgen og nå sløver vi alle i sofaen etter middagen. Det er deilig og hyggelig med trivelig besøk.

Sola har nå for lengst gått og lagt seg, men til gjengjeld er det en fin måne på himmelen. Det blir lyst og fint ute da, særlig når det er ny, hvit snø. Nesten så jeg får lyst å ule litt....

Aouyyyy!

Hoppsan og heisan!