Godt Nytt År!!!

I følge mor og far er det nå alltså nytt år.

Jeg merker ikke så stor forskjell, bortsett fra at det har kommet litt ny snø i løpet av natten og det er jo fint, for den gamle hadde skrumpet inn og blitt hard og glatt.
Jeg liker bedre sånn snø som en kan stikke snuten nedi. Best er det når den er så kald at den ikke klumper seg som store baller rundt føttene.

I fredags kom det frem vesker og poser igjen som det ble pakket saker i. Min sekk ble også pakket med mat og annet som er kjekkt å ha.
En kejmpediger fugleskrott (kalkun, red. anm.) tok de også med og masse greier som skulle spises til den.

Så dro vi.
Når vi kom frem så var vi hos Bodil og Kai i fritidshuset deres ved Randsfjorden.
Her skulle vi være over natten - og over neste natt også, skulle det vise seg.

Bodil og Kai serverte kveite (hälleflundra) til middag og jeg fikk smakebiter på kulene mine.
Etterpå var vi ute og kikket på stjernene. Det var veldig mange stjerner på himmelen der. Flere enn hjemme.
Men det var også veldig mørkt når sola ikke var oppe for det er ingen gatelys rundt omkring der.

Neste morgen var mor og jeg oppe først - trodde vi.
Først oppe er Kai. Alltid.
Etter frokost gikk han ut og da trasket han rett ut på vannet, som hadde blitt helt stivt siden vi var der i sommer. Is.
Blankt og glatt var det når vi fulgte etter ham, men det var fint likevel.
Han hadde med øks og lagde hull i isen og da kom det frem vanlig vann. Rart.

Ut på ettermiddagen gikk jeg lang tur sammen med Bodil og mor. Bodil har hatt mange hunder, men har ingen nå, så hun synes det er veldig hyggelig å ha meg på besøk og leker og koser myyyye med meg og det liker jeg.

Litt sener ble det stor aktivitet på kjøkkenet.
Mor og far hadde stappet en masse rart inni maven på den store fuglen, smurt den med krydder og urter, puttet den i en pose (stekepose) og satt den i ovnen tidligere på dagen. Nå var den nesten ferdig og da skulle allt annet også være ferdig samtidig.
Alle hadde fulle hyre og jeg fulgte pliktoppfyllende med på alle aktiviteter.

Jeg skulle også ha mat omtrent på de tider.
Man hadde kokt kraft på leveren og halsen som også fulgte med fuglen. Kraften skulle i sausen, men jeg fikk lever og kjøtt fra nakken på kulene mine.
Da er det fest!

Det syntes visst menneskene også, for de spiste og smattet og så veldig fornøyde ut.
Jeg hjalp selvfølgelig til med å rydde vekk maten etterpå. Rester må ivaretas på best mulig måte - og man skulle jo tro at det ville være best å spise dem.
Jeg kan ikke forstå nødvendigheten av at det skal porsjoneres ut i små mengder om gangen. Jeg kunne da ha fått hele skrotten som ble igjen. Jeg lover at den hadde blitt meget godt ivaretatt.
Nei, nei. Det skulle kokes mere kraft på de bena når vi kom hjem. Kraften er nå på vei ned i fryseren og bena ute i søppla. Kjøttet er fordelt og skal spises en annen gang. Var det nødvendig å gjøre det så tungvint da?

Så var det kaffe og tilbehør og vi slappet av i stua.
Rett som det var begynte det å knattre på andre siden av vannet og da sa de at nå kom det nye året og så gikk vi ut allesammen.
Der ute så vi bedre hvordan det plutselig kom en masse stjerner på en gang på den andre siden. Gang på gang lyste det opp og det smalt og knattret. Sånt hadde jeg aldri sett før, så jeg måtte sette meg ned og se på ordentlig på dette for å kanskje skjønne hva de drev med der borte.
Vi på vår side hadde bare noen pinner som lagde små stjerner (stjerne-/tomtebluss) og de bare hveste litt.
Vi sa hipp hurra og godt nytt år og alle hadde rare hatter på unntatt jeg, for jeg hadde tygget på min.
Jeg så egentlig ikke noe som var nytt annet enn de der knattrestjernene på andre siden, men det gjorde ingenting, for vi hadde det hyggelig.

Som sagt, det hadde i alle fall kommet ny snø når vi stod opp i morges, og det var veldig fint ute.
Nå skulle vi tydeligvis hjem, for det ble pakket sammen igjen, det vi hadde hatt med oss og etter en sen og lang frokost og litt snømåking pakket far bilen.
Jeg hadde det egentlig fint i sofaen akkurat da og trengte ikke å reise noen steder, men dere vet vel hvordan det er. Man må bare finne seg i å bli med.

Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort å komme seg på veien, for det er en bratt bakke opp fra huset til hovedveien og med ny snø oppå gammel, hard is var det ikke så lett å få bilen opp.
Etter noen forsøk, først uten og så med hurtigkjetting og god fart så gikk det bra til sist og nå er vi vel hjemme.

Noen i nabolaget har ikke fått med seg att det nye året allerede har kommet, så utenfor smeller det i forsinkete sånne stjernesaker (raketter, red. anm).
Det bryr jeg meg ikke noe om, for nå har jeg fått mat, vi har gått tur og alt er som det pleier å være og jeg kan slappe av i min sofakrok.

I morgen er det mandag og for vår del er det slutt på fridager også.

Hej då!