Uønskede gjester

Jeg har fått uønskede gjester - i pelsen.
Ikke vet jeg hvor de kommer fra eller når de egentlig kom og jeg har ikke invitert noen, men de har det tydeligvis trivelig på min bekostning. Særlig rundt ørene og i "armhulene". Det er vel varmt og deilg der, tenker jeg.
Men jeg synes ikke det er deilig.
Jeg synes jo at, når de først gjester mit skinn, så kan de vel gjøre det uten å genere vertinnen. Oppføre seg litt høflig, alltså. Det klør nemlig noe innmari når de holder gilde - eller lever loppan, som man sier i Sverige - og drikker mitt søte blod. Rene midvinterblotet.
Mor og far begynte å legge merke til kløinga mi for noen dager siden og kikket i pelsen med godt lys og briller på nesen. De fant ikke noe da, men mor ringte veterinær Lisel og klaget min nød. Hun syntes det hørtes ut som en lusen affære og foreskrev dråper mot denslags.
Dagen etter fant mot luseegg foran ørene under mine lange, fine flipper og da var det jo ikke noe å lure på lenger, sa hun.
Dermed er jeg badet enda en gang. - Hallo! Jeg badet jo til jul!!!!
Når jeg så var helt tørr i morges ble jeg dryppet i nakken med noe som skulle kverke både lopper og lus og innvoldskryp. (Stronghold - selamectin). Det luktet omtrent som parafin (fotogen). Rene hestekuren. Så nå skal det bli en slutt på julefeiringen til mine lusne og eventuelt andre ubudne gjester.
Det har jeg ikke noe imot, for den kløen kan være ganske intens når den står på. Heldigvis sover de tydeligvis mellom drikkeslagene så jeg får litt ro i skinn og sinn.
Jeg er nå beskyttet en stund fremover for nye invasjoner og slipper også helt sikkert å bade på minst en måned, for da minker effekten av dråpene. Noen fordeler skal en ha også.

Jeg får ikke lov å leke med andre hunder på noen dager, for da kan de få uventet og uønsket besøk de også. Det er jo ikke akkurat noe en ønsker sine omgangsvenner .
Mor har ringt eierne til de jeg har lekt med i senere tid, så de kan sjekke pelsene deres og holde øye med evt. ekstra kløe.
Ikke fikk jeg være med i Anitas hunde- og kattebutikk heller i dag, så jeg måtte stole på at mor greide affærene på egen hånd. Det var nemlig nesten slutt på det rå fôret.

Anita har jobbet i mange, mange år i dyrebutikk og med dyr, så hun og mor hadde en liten luseprat.
Slike lusegreier er visst noe en kan komme ut for fra tid til annen i et hundeliv, når en treffer andre og har det morsomt en stund. Ikke alle vet at hunden deres har ikke betalende leietakere - eller besettere (BZ) kanskje passer bedre, forresten - som gjerne sprer seg til så mange de kan komme til (unntatt til mennesker, for de har ingen pels de kan bo i og klistre eggene sine på).
Men når det først er ille, så er det tross alt bedre å ha kløe av noe en kan gjøre noe med enn å ha det av for eksempel allergi, som en må drasse med resten av livet. Det vil jeg ikke ha.

I kveld får vi besøk av Aurora, lillesøster til Lars. Hun som bodde her i våres når jeg flyttet hit. Hun er en velkommen gjest og klør ikke sånn som lusa, men oppfører seg pent og hun kan gjerne få klø meg bak ørene. Det er ekstra deilig nå.
Så nu blir alt så meget bedre!

Hei hei!