Trappenekt

I julen var det noen av nissene som hadde bosatt seg i svingen i trappen hjemme.
Til å begynne med var det helt greit og det var ingen problem å gå forbi dem.
Men så en dag snublet jeg de siste trappetrinnene (det var sikkert den ene nissen som spendte ben på meg...) og etter å ha snublet enda en gang til så syntes jeg det ble ugreit med den svingen.
Mor flyttet nissene så de ikke skulle være i veien og kunne erte meg, men det hjalp ikke helt og jeg foretrakk å få selskap (nektet å gå. red anm.) den siste biten (2-3 steg).

Nå har mor sett seg lei på dette og lagt opp ny strategi;. Jeg skal gå "på plass" ned trappen og det er løfte om godbit ved veis ende.
Jeg lar meg lokke hver gang og glemmer helt at det kan være skummelt de siste trinnene.
Jeg klarer faktisk det hele med glans! Flink er jeg.!
Rart...