Pinsehelgen

I fredags fikk jeg besøk av Wilje, min portugisiske vannhundvenninne. Hun skulle være hos oss helt til søndag.

Det var lenge siden sist og jeg ble kjempeglad over å få selskap.
Wilje var litt mer tilbakeholden og syntes jeg kunne oppføre meg ordentlig og ikke hoppe og sprette og leke hele tiden.
Men noen runder rundt bærbuskene fikk jeg henne med på i alle fall.
Det var veldig varmt i været, så det begrenset seg selv hvor mye vi orket å holde på.

Wilje, som er klippet på tradisjonellt vis, med masse pels på overkropp og fremben og kort over hofter og bakben, hun hadde det veldig varmt, sa hun og slo seg ned i skyggen.

Om natten slo hun seg ned i sengen mellom mor og far og det var ikke adgang for meg der da - sa Wilje.

Lørdag morgen var vi oppe tidlig og gikk lang tur før varmen kom og tok oss.
Vi gikk langs Mjøsa og Wilje fikk kjølt seg ned i vannet.
Jeg nøyde meg med å vasse opp til anklene. Jeg er jo nyklippet og har det ikke så hett i pelsen.

Når vi kom hjem stod vognen til Erle utenfor og Erle selv lå oppi og sov.
Vi hadde fått i oppgave å passe frøken noen timer, for Lars og Stine skulle kjøre flyttelass.

Mor satte seg i bilen og dro med en gang og overlot hele ansvaret til meg, Wilje og far.
Men hun kom tilbake like etter at Erle hadde våknet.

Det var kjekkt å ha vennine å dele barnepasseoppgaven med.
Vi greide det helt fint sammen og Erle var fornøyd med vårt selskap også. Vi fikk en stor balje full med vann å leke med og når mor lagde middag satt Erle i bæremis på hennes rygg og kaste ting og saker på gulvet - og i hodet på meg.
Da er det greit å være tjukk i skallen.

Når middagen var spist og jobben var gjort, var det tid for kveldstur og etter det sovnet alle (unntatt mor) ute på terrassen.
Sånn var vår pinseaften.

Neste morgen, første pinsedag, var vi ute enda tidligere. Det er nesten ingen ute så tidlig på en søndag.
Jeg skjønner ikke det. Det er jo så fint da. Fuglene synger for fulle halser, blomstene blomstrer og dufter og det er en hel masse nyheter i veikanten etter natten.

Wilje skule hjem i dag og når vi var ferdige med en planteøkt i hagen ble vi puttet inn i bilen alle sammen.

Når vi hadde sagt "ha det" til Wilje satte vi kursen mot andre siden av Mjøsa og til Bodil og Kai ved Randsfjorden.

Der ble det mere tur i skogen, deilig grillmat servert ute og en sen kveld.

Sene kvelder er ingen hindring for tidlige morgenstunder. I hvert fall ikke når en sover borte og nå var det blitt andre pinsedag og fridag på en mandag. Fint.
Men den trappen fra andre etasjen hvor soverommet er har ikke blitt mindre bratt siden sist.
Det var bare for mor å bære meg ned.

Utpå formiddagen dro vi opp i høyden  vest for Randsfjorden for å se på en foss (Hønefossen) som i gamle dager (17-1800-tallet) ble brukt til tømerfløting.
Det var litt av et byggverk, med lange murer i flere nivåer langt nedover langs fossen.Langt inne i skogen...

Det ble lunsj med jordbær før vi satte oss i bilen og reiste hjem og gjorde siste økt i drivhuset.

Så var pinsen over for i år og nå er det ikke flere sånne helligdager før til jul.

Ha det!