Supernanny

Jeg kan snart kalle meg supernanny, for det er ikke måte på barnepass for tiden.

I fredags var det Peik som skulle passes på kontoret og i dag har vi passet Erle.

Fordelen med Erle er jo, som kjent, at hun er velvillig når det gjelder å dele med seg av maten.
Peik har desto større respekt for meg og det er jo greit. Han er jo bare en liten snørrvalp og skal vite sin plass. Men det er veldig koselig når han kommer innom. Det blir litt mere røre på kontoret da - også i ordets rette forstand, for han er veldig glad i å henge over kanten til papirkuvene og finner alltid noe han kan finfordele og spre ut over gulvet.
Mor og jeg synes det er helt OK. Det er viktig at alle trives som kommer til oss, enten de har to eller fire ben.

Men tilbake til Erle.
Mor og jeg hentet henne hjemme hos mormor i formiddags og trillet en sovende Erle hjem til oss.
Det er en kunst å gå pent ved siden av vognen, men i dag synes jeg at det gikk ganske så bra.
Senere på dagen dikk vi tur rundt på Odden med Erle i bæremeisen.
Det er veldig trivelig og mye bedre for meg, for da kan jeg få svinse rundt litt mere og snuse på det jeg vil.
Erle synes også det er fint der oppe på ryggen til den som bærer, prater og synger hele tiden.

Vi hilste på hestene som bor der nede også.
Jeg synes de er veldig store, alltså, og litt skumle. Men i dag dristet jeg meg til å strekke meg opp på bakbena og snutehilse litt på en av dem når mor og Erle snakket med den. Det gikk bra...

Vi så forresten svaler på Odden - flere enn en - og da skal det vel være sommer, sies det.

Lørdager er ofte uforutsigbare.
I går fant mor på at vi skulle gå en lang morgentur på kort tid.
Da må man gå fort - eller løpe.
Vi gjorde begge deler. Fin for meg, men mor har ømme muskler i dag for hun har ikke løpt på lenge (mange år...)
Til sist endte vi opp hos Anita's hund og katt og kjøpte med en masse rått fôr, så vi har en stund.
Jeg fikk godbit, kanskje fordi vi kom så tidlig på besøk i butikken, og så ble jeg veid og funnet passe tung (25,9 kg) for min høyde.
Det var en fin start på dagen.

Ettermiddagen derimot, ble ganske så kjedelig.
Mor og far skulle på to jazzkonserter og plasserte meg på kontoret - alene uten en eneste pasient på besøk. Godt nok fikk jeg et smakfullt tyggeben, men det tok jo slutt ganske snart.
Etter et par timer ble jeg luftet og fôret og forlatt igjen for enda et par timer.
Sukk.
Gjett om jeg var happy når det endelig bar hjemover og alt var som det pleier (brukar).

Siden vi skulle passe Erle fra formiddagen i dag regnet jeg med at det var greit å starte dagen i god tid, så jeg fikk opp mor kl.06.30. Hun fikk i sin tur opp far ikke så lenge etter og før vi dro for å hente frøkna så hadde vi plantet om opptil flere bønner, alle agurklpantene og noen andre planter og satt dem i drivhuset. Far hadde gravd et hull (for å flytte peonen en gang), rensket noe av oppkjørselen og assistert mor med plantepottene.
De fleste pelargonene (av de som har overlevd) har fått midlertidig plass i drivhuset og nå håper vi at det går bra med dem.
Ja, jeg sier "vi" for jeg er jo med om enn ikke fullt så aktivt som i fjor. Jeg har valgt en litt mer tilbakelent holdning i år og fungerer mere som inspektør og overvåker.

Nå er det kveld.
Mor har vært på enda en konsert. Denne gangen en klassisk i Hamardomen med tre sopraner og Hedmarken symfoniorkester.
Jeg og far ble hjemme med Erle til Lars og Stine kom og hentet henne.
Noen må passe huset også.

Nå har jeg tenkt å passe sofaen i noen timer.
Kanskje jeg passer fotenden i fars seng også om en stund.
Vi får se.

Mor har forreste meldt seg og meg på en "hundeskoleuke" til sommenen ved Hundcampus i Hällefors.
Det blir fem fulle dager med hundeaktiviteter, skole, lek og allmen hundegalskap.
Det blir helt sikker alldeles herlig.

Hej då!