Bylørdag og skogsøndag

Hei i kveldinga!

Det ble byfistur i går igjen. Typisk lørdag, alltså. Men vi startet langs Mjøsstranden, så jeg fikk vasket barten litt før vi kom inn i sentrum.
Det er nemlig slik at skogturer er helt naturlige, så dem trenger en ikke å trene på, men byturer derimot, da er det så mye folk, biler, andre hunder og allt mulig annet som foregår at en må øve på å oppføre seg midt oppi allt sammen - sier både mor og far. Derfor blir det byfisturer så snart det er en mulighet.
Jeg begynner å bli ganske så flink og hvis jeg går midt mellom mor og far så kan det hende at jeg greier å gå pent også.
Far skulle i fiskebutikken og der måtte mor og jeg vente utenfor.
Etterpå ble det kaffe på torget og noe å bite i. Jeg pleier å få en smak til sist.
Av og til prøver jeg å se om jeg kan få en smak før til sist også, men da later de som de ikke ser meg og hvis de ser meg så får jeg beskjed om å legge meg ned. Litt kjipt, synes jeg.

Det ble som jeg tenkte med klørne når vi kom hjem. Det var ingen bønn.
Mor dirigerte meg ned på teppet ute i sollyset og mens far knekket krabbeklør som han hadde kjøpt i fiskebutikken, så gjennomgikk mine klør en liknende prosess - dog ikke med så knusende resultat. De ble bare korte. Ørene fikk en omgang, de også og det er nesten enda verre. Det lugger.
Jeg synes mor kunne ha holdt seg til krabbeklørne, hun som far, for det som var inni smakte godt.

Krabbe med ekstra klør ble servert ute i høstsolen litt senere på ettermiddagen.
Mor hadde fått på seg klær nok til ikke å hakke tenner og vi satt ute lenge.
Så sendte far oss ut på luftetur rund kvartalet.
Nesten hjemme igjen traff vi Bastian Lagotto. Han er 2 1/2 år og liker egentlig ikke valper, men jeg greide å sjarmere ham så vi lekte lenge i en sidegate uten biler. Kjempegøy.
Mor og Bastians matmor syntes at han var veldig opptatt av rumpa mi. Det skjønner jeg ikke noe av. Jeg vil leke.

Vel hejmme satt vi ute helt til det ble mørkt og da gikk vi opp til drivhuset.
Når tomatene ble borte ble det såpass plass at far satte inn to stoler der.
Med stearinlys og parafinlykt satt vi der en god stund. Mor og far drakk vin eller noe slikt og jeg drakk vann fra vannkanna. Det er en egen smak på det vannet - mye bedre enn både vin og innevannet i skåla mi.

I dag var det tåke når vi sto opp og vi kom oss ikke på langtur før ut på dagen.
Egentlig tror jeg ikke at de hadde tenkt å plukke sopp, for de hadde ikke kurven med, men plutselig så far noe og mor sa at det var piggsopp (taggsvamp) og da var de igang igjen.
Det er tur for dem at de har hund og dermed hundeposer i lommene, for hva skulle de ellers ha plukket i.
De fylte 3 1/2 poser med gul piggsopp og var kjempefornøyde.
Jeg har begynt å skjønne det der med plukkinga nå, så jeg setter meg gjerne ned og venter på at de blir ferdige før vi går på leting etter enda flere sopper.

Lars, Stine og Erle kom innom passe til middag og Erle fikk en ordentlig rundvask av meg. Når hun krabber på alle fire kan hun få plass under magen min. Så lange ben har jeg.
Mor sier at jeg har fått Luddelump-gener, hva hun nå mener med det. Jeg likner sikkert på pappa.
Av og til sier hun at det er litt brunaktig skjær i pelsen også - veldig pent alltså - men det kan være sommersolen (det lille som var) som har bleket meg litt.
Pelsen er forresten fortsatt lang.
Etter middagen fant Erle vannskåla mi og syntes den var festlig å plaske i. Hun plasket så både hun og gulvet var vått og til sist veltet hun boksen med mine middagskuler, så de trillet ut over hele gulvet. Det syntes jeg var festlig. Vi kommer til å finne på mye morsomt etterhvert, hun og jeg.

Så fikk vi besøk av noen som kom med mere ved til oss.
De hadde med seg Ruffen, en Kleinspitz på 8 år. Han fikk også plass under magen min, selv om han var stor for sin rase.
Han var forresten også forferdelig opptatt av den rumpa mi.
Jeg skjønner ikke det. Jeg vil jo leke og ikke tulle med annet. Pøh!
Ikke ville han ha vafler og is heller, men det ville jeg.

Mor og Ruffens matmor var enige om at det nok muligens var løpetid på gang snart.
Hva da løpetid? Jeg kan da løpe hele tiden, jeg. Jeg kan løpe fort og langt og masse hvis jeg bare får lov.

Nå har alle dratt og jeg slapper av på gulvet.
Det har vært en deilig helg, med masse ting som jeg liker å være med på.
Nå kan mandagen og ukens alle oppdrag bare komme.
Jeg er klar!