Die vogelfengerin bin ich, ja...

I går fanget jeg nesten en fugl igjen. Den satt på bakken og var egentlig bare valpen. Jeg var helt borte i den, men så sa mor at jeg ikke fikk leke med den.
Jeg tror den hadde det helt fint etterpå. Bare ristet seg litt.
Sånn sett kunne jeg like godt hete Papagena som hun i Tryllefløyten.

Det var dressur i mandags igjen. Endelig fikk Ludvig også være med.
Han hadde jo ikke vært der før og ville helst bare hilse på og leke med alle som var der.
Eva fikk trent armene ordentlig.
Jeg tror hansyntes det var morsomt i alle fall.
Neste mandag må far og jeg dra alene, sammen med Nils og Ludvig.
Mor skal ut og reise.

Hun har dratt frem en diger dings hun kaller kuffert og plukket frem en masse klær. Noen har hun plukket inn igjen men det meste har hun puttet i denne kufferten, sammen med nålene sine og en masse annet rart.
Hun skal til Italia, sier hun. Ligger det på andre siden av Mjøsa, tro?
I alle fall blir hun borte en hel uke på helsereise, hvor hun skal jobbe, så da må far og jeg klare oss på egen pote.
Nå er det han som må stå opp tidlig hver morgen og gå tur sammen med meg!
Jeg må være alene hjemme i stedet for på kontoret, men Lars skal komme innom i alle fall i morgen og fredag.
Far skal forsøke å flekse litt til uken og kanskje titte til meg i lunsjen også.
Han har fått en hel masse formaninger og beskjeder av mor. Meg har hun ikke sagt noe til.
Jeg tenker vi skal klare det der fint. Jeg er jo etterhvert blitt en meget fornuftig pike - nesten hele tiden - og far er en pliktoppfyllende far.

I går var vi på "miljøtrening" ved Vikingskipet. Det er Hamar omegn hundeklubb som har det hver tirsdag.
Man kan komme innom hvis det passer.
Det var ganske OK, men jeg fikk ikke hilse noe på de andre hundene der heller.
Vi skulle trene på kontakt ; se på mor og få ros / godbit. Ikke kikke på de andre, helst.
Og så trente vi på at menneskene skulle hilse på hverandre uten at vi hoppet på den som kom bort til oss.
Det er litt vanskelig, for jeg vil gjerne si at jeg liker alle, men det gikk da etter hvert ganske så bra - der og da.

I dag var vi innom hundebutikken på vei til jobb. Gunnel og Joachim vil vite hvor store vi valpene har blitt, for på tirsdag blir vi et halvt år.
Jeg veide 22,7 kg og mor målte meg (nå igjen) og kom til ca 57 cm over gulvet i potelesten.
Det er ingen som tror på at jeg er bare et halvt år nå, bortsett fra når jeg leker, for da sier alle at det syns på måten jeg hopper og spretter på at jeg ikke er så gammel ennå.
Samme for meg. Jeg har det bra, jeg.

Nå skal jeg kose med mor - eller kanskje omvendt ; mor koser med meg.
Det blir dårlig med blogging en stund nå, for jeg tror ikke jeg får far til å være sekretær for meg. Kommer sterkt tilbake om en drøy uke.

Pass godt på skinnet deres så lenge og ha det fint!

Vennlige voffer
Bella