På nett igjen!

Hallo der!

Nå er jeg med igjen.
Ja, alltså, jeg har jo egentlig vært med hele tiden, men jeg har jo ikke fått noen skrivehjelp på en stund, så det var litt vanskelig å være på nett. Men i torsdags kveld kom mor hjem fra Italia (som nok ligger litt lengere unna enn andre sidan av Mjøsa...) og nå er det nesten som før her.

Far og jeg hadde det veldig fint sammen her hjemme. Jeg fikk morgenturene mine og frokost før han dro på jobb og jeg var hjemme og passet huset uten å gjøre noe ugagn. Jeg fikk jo et godt ben å gnage på, så da hadde jeg ikke tid til noe særlig annet.
Noen dager fikk jeg besøk av Lars, som kom innom til lusj. Andre dager kom far hjem en liten tur på dagen eller så sluttet han litt tidligere.
En dag fikk jeg være med i bilen, for far skulle helt til Lillehammer og derfra var det langt å stikke innom i lunsjpausen. Det gikk bra allt sammen, for jeg er jo en veldig klok og flink jente.
Om ettermiddagene gikk vi tur igjen og far har fått masse trim nå.
Hver dag sendte far sms til mor, så hun ikke skulle være engstelig for oss og vi fikk hilsen fra mor, så vi visste hvordan hun hadde det.

I helgen hadde vi også lange, fine turer og på lørdagen møtte vi Lars, Stine og Erle i byen og spiste på uterestaurant. Jeg fikk ikke lov å ligge under bordet der, men lå like utenfor inngjerdingen og de andre fikk et bord like ved meg, så det var bare å slappe av. Smakebiter fikk jeg også.

På mandagen dro vi sammen med Nils og Ludvig på dressurtrening uten mor og Eva. Det gikk veldig bra.
Jeg tenkte at jeg måtte være flink med far og oppførte meg så eksemplarisk som det lar seg gjøre med mange andre hunder rundt om. Jeg fikk skryt av Elisabeth og far fikk skryt av mor på sms etterpå. Nils og Ludvig var også flinke, så vi kan dra på egen hånd flere ganger, vi.

På tirsdagen ble vi søsken fra Kennel Clayhill 6 måneder. Gunnel og Joachim la ut bilder på oss på siden sin og eierne våre fikk oppdatering, høyde og vekt på oss via e-post.
Jeg har de lengste bena, men Ture, som bor hos pappa Ludde veier mer enn meg nå.

Om onsdagskvelden fikk vi besøk av Ella.
Ella er også Barbet. En av de få som bor her i Norge.
Hun bor på andre siden av fjellet i Sogndal. Ellas matmor Ane og Kari  som har kontor innenfor oss (og er matmor til Frøya Leonberger) er venninner, så derfor visste det om meg.
Har man muligheter å møte artsfrender, så må man jo gripe sjansen.
Det var kjempemorsomt å leke med Ella. Hun er to år, så det var hun som var sjefen - selv om jeg er større enn henne. Det er bare sånn det er.
Mor ble veldig missunnelig når far sendte sms og fortalte om besøket. Hihi...

På torsdagskvelden kom alltså mor hjem igjen.
Vi hentet henne på stasjonen, for hun hadde tung bagasje å dra på.
Det tok noen sekunder før jeg skjønte at det var hun som kom, men jeg ble veldig glad da alltså - og det tror jeg hun var også. Jeg fikk sitte foran i bilen sammen med mor når vi kjørte hjem så vi kunne kose hele veien. Jeg tror hun har savnet meg.

I går var det arbeidsdag for mor og meg igjen og det var greit å ligge på kontoret som vanlig.
Vi hadde litt lenger lunsjpause enn vi pleier og det var bra, for da kunne jeg treffe Ella igjen.
Ella og matmor Ane skulle reise hjem over fjellet etterpå, så det var fint for Ella å få luftet seg ordentlig før de skulle dra. Vi møttes nede ved Koigen så vi kunne løpe masse langs stranden. Deilig!
Så fikk mor da også hilst på Ane og Ella og det var hun veldig glad for.

Om ettermiddagen dro vi på hjemmebesøk der vi pleier å være på fredager.
Jeg tenkte jeg kunne ligge i sofaen ved siden av hun som bor der når jeg skulle gnage benet mit, men det syntes ikke mor at jeg skulle og da var det bare å klive ned igjen. Men det kunne jo ha blitt veldig koselig...
Rett som det var ble jeg hentet av far, som var på vei hjem fra jobb, så da avsluttet jeg arbeidsdagen jeg også. Mor hadde litt igjen å gjøre og måtte fortsette en stund til.

Siden det var solskinn, ble det grillet mat til middag (kveite/ helleflundra) og vi spiste ute. Men nå kan vi ikke sitte ute så lenge for mor synes det er for kaldt når solen blir borte bak naboens tak.
Pingle!
Hun kan da bare ha på seg litt pels som jeg.
Før vi gikk inn la mor ut fiskeskinnspor til meg rundt bærbuskene. Det er bare helmaks, alltså!

Nå er det lørdag morgen og strålende sol. Jeg håper det blir noen fine turer etter frokost.
Så har jeg på følelsen at klørne mine ligger tynt an og jeg må finne meg i at de blir klippet.
Mor har antydet klipping av hele meg også. Min lange, fine pels!!!!
Nåja, det er ikke sikkert at det blir noe av ennå.

Hei og hopp så lenge!