Utstilling

I dag var mor oppe før meg og det var jammen tidlig.

Etter forkosten pakket far en masse sekker i bilen - mat og klær og flere ting til meg.
Kl 07.00 kjørte vi ut og vendte snutene nordover.
Det regnet og var grått og kaldt.
Etter nesten to timer var vi fremme ved et sted der mange hadde parkert og det kom hunder ut av nesten alle bilene. Hundorp hette stedet - og det passet jo bra med så mange hunder.
Jeg visste ikke helt hva vi skulle der, selv om de har sagt det til meg, men det er jo alltid spennende med mange artsfrender. Kult!
Nå regnet det ikke lengere og vi gikk bort til en stor gressplen hvor det sto en masse telt og i nesten alle teltene var det hunder også.
Ja, det var hunder overalt, store og små, gamle og unge, og jeg ville jo gjerne hilse på dem alle. Men det var det ikke lov til her, nei. Kanskje litt snusing, da, men ingen lek og tjohei, nei.

Etter en stund, når vi hadde gått rundt og kikket litt her og der, stilte vi opp ved noe som de kalte ring.
Der gikk det hunder rundt sammen med eierne sine og en man stod og kikket på dem. Han var dommer her og den som bestemte. Så kjente han litt på hundene, kikket på tennene og så sa han hva han syntes om dem.

Rett som det var fikk jeg på meg det smale halsbåndet som vi har brukt hjemme i hagen noen dager.
Mor og jeg gikk en liten runde for å repetere litt av det vi hadde øvet på.
Så var det plutselig jeg som skulle inn i den ringen og vise meg frem.
Det var altså dette som var utstilling. Jeg glemte nesten helt å bite i båndet.
Dommeren var veldig hyggelig og han fikk gjerne kikke på tennene mine og kjenne på meg.
Han likte meg og sa at jeg var fin og hadde lette bevegelser.
Mor fikk en sløyfe hvor det sto BIR - best i rasen - og et papir hvor det sto hvor fin jeg var. Mor og far var veldig stolte.

Når det var gjort gikk vi tilbake til bilen.
Jeg sovnet med en gang, for det var så mange hunder og lukter og lyder i hodet mitt, at det ikke var plass til mere på en stund.
Da kom regnet og det var ganske fint å ha tak over hodet.

Vi hadde fått høre at vi skulle stille i en konkuranse til som gikk senere på ettermiddagen så det passet bra med en hvil.

Når det sluttet å regne gikk mor og far ut igjen men jeg fikk sove litt til. De hentet en premie til meg og det var et lite glass.
Det fanns telt der de solgte hundeting også.
Jeg fikk et nytt, mykt pledd å ha i bilburet og et laaangt kobbel for koseturer.

Så ble jeg hentet og vi gikk runtd og snakket med mange og kikket på enda flere.
Alle likte hunder her og mange spurte om meg. Far synes det er morsomt å fortelle at jeg er en sjelden dame.

Om sider ble det dags igjen. Denne gangen stilte vi i andre grupper og det var vinneren i hver raseklasse som skulle konkurere om tittelen "Best i Gruppen". Jeg tilhører gruppe 8, Apporterende hunder
Det var en annen dommer, men hen var også grei. - og svensk, så han var landsmann til meg og mor.
Han syntes at jeg var den tredje fineste i gruppen og jeg fikk enda en sløyfe som det står BIG på og et stort glass.
Nå kan jeg også drikke av glass, for jeg har to egne. Jeg vil ha utevann i det ene og yoghurt i det andre!

Da var det ikke mere å gjøre i Hundorp.
Vi kom oss i bilen passe tidsnok for å ikke bli våte av neste regnskyll og jeg sovnet jammen med en gang igjen. Langt borte hørte jeg hvordan det regnet på biltaket. Det ble bare mere og mere jo nærmere hjem vi kom og jeg tenkte at værgudene i Gudbrandsdalen var veldig greie mot oss i dag.

I morgen er det hverdag og dressurkurs igjen. Denne gangen er det med oss hunder også.

Ha en god snork så lenge. Zzzzz