Ukeslutt

Hei!

Nå er det lørdag igjen.
Jeg har hørt rykter om at det ikke blir skogstur i dag og at jeg skal bløte pelsen så krøllene kommer frem.
Hmmm

Jeg hadde gjerne tatt en tur i skogen.
Vi var der i torsdags o plukket sopp igjen.
Alltså, jeg plukker ikke. Jeg løper rundt og sjekker opp det som er å sjekke opp og så holder jeg orden på mor og far. De soser jo rundt i alle retninger.
Jeg liker dise turene hvor vi går og snuser og kikker alle tre og jeg kan løpe masse rundt blandt trærne. Jeg løper fort iblandt og kjører både slalåm og rundkjøring. Det er kjempemorsomt. Og så kan jeg puste ut en stund. Gjerne oppå noen sopper, som noen andre vil plukke.
Mor viser meg soppene og jeg må snuse på dem. Hun mener nok at det er fine greier og at jeg med tiden skal bli soppsøker. Kan hende det, ja.
De var i alle fall fornøyde med det de fikk med seg i kurven denne gangen også. Det var både gul trompetkantarell, traktkantarell og gul piggsopp, hørte jeg. Vanlig kantarell har vi ikke sett deromkring, så jeg vet ikke hvordan de ser ut, men det vet sikkert de andre.

Vi var på bytur også, tidligere på torsdagen. Da skulle vi øve på å gå pent i båndet.
Det er vanskelig det, når det er masse å titte på, hilse på, snuse på. Hver gang jeg drar for hardt, stopper mor og vi kommer ingen veien før jeg har kikket på henne og slakket på draget. Da tar det sin tid å komme frem.
Dessuten var det veldig mange som ville hilse på meg og snakke med både meg og mor.
Hvis jeg selv hadde fått bestemme farten, så hadde den turen bare tatt fem minutter. Nå tok den nesten en time og var både hyggelig og slitsom for hodet.

Jeg liker å gå forbi skolegården når barna er ute. Helst hadde jeg villet være med å leke og løpe, men det er fint når de kommer og hilser på meg også.
I går morges kom en gutt som husket hva jeg het og ropte på meg. Så kom flere av kameratene hans og jeg fikk masse klapp og kos. Felre av dem har nok hund hjemme. Det kunne jeg lukte.
Det er lettere å hilse på de litt større barna, for de står stille og er rolige. De mindre har lett for å bli litt hoppete og da blir jeg også hoppete. Da får mor det travelt med å si ifra til oss alle sammen at vi må stå stille og være rolige og det er nok greit, for vi skjønner ikke alltid helt hvordan vi skal snakke sammen, selv om vi gjerne vil.

Litt ut på dagen i går gikk vi på hjemmebesøk til en dame som har hatt hunder en gang. Mor skulle behandle henne og jeg skulle være med som assistent. Dvs. jeg skulle hilse pent - og det gjør jeg jo nesten alltid - og så fikk jeg et tyggeben å kose meg med når mor stakk og ordnet.
Vi har vært der en gang før i sommer og hun syntes jeg hadde vokst veldig siden sist og blitt enda roligere.
Alle liker pelsen min.

Vi satt ute i hagen i går kveld og det var grillet fisk til middag.
Det ble helt mørkt ute før vi gikk inn og mor og far kledde på seg en masse klær.
Jeg synes det er deilig å ligge ute når det er litt kjølig, for jeg har så varm pels. Jeg kunne nesten ha sovet ute hele natten. I hvert fall hvis de andre også hadde vært der.
Nå er ellers stua og sofaen min faste soveplass. Jeg bytter littt på sofaen og teppet mitt, eller rett på gulvet, hvis det er for varmt. Det er fint å kunne velge det som passer.

Men nå synes jeg at far også kan stå opp så vi kan spise frokost. (Jeg har egentlig spist min, men jeg pleier få en liten smak når de andre har spist sin, og det hadde passet meg fint nå).

Vi voffes!