søndag 11. september 2011

Lammmmestek

Det er godt det!
Den steika som hadde ligget i ovnen over natta og luktet godt, den smakte like godt også.
Alltså, som vanlig har jeg bare fått små smakebiter, men de var gode.

Inni steika var det ben som mor hadde skåret ut. De skulle det kokes kraft (buljong) på. Men før de ble kokt fikk de en omgang i ovnen og så skulle de sages i biter for å få plass i gryta og gi mere smak.
Da tenkte jeg, hjelpsom som alltid, at nå trengte de min hjelp, for begge to holdt i hver sin ende i et ben mens far sagde ivei.
Jeg stakk frem snuten og foreslo at jeg kunne tygge på dem i stedet, men fikk beskjed om å passe den snuta mi.
Nåvel, jeg syntes nok de tregnte min støtte likevel, så jeg reiste meg i min nesten fulle legnde og la en fremlabb på hver deres rygg og på den måten kunne jeg virkelig støtte dem i deres arbeide og samtidig ha god overblikk over de bena i tilfelle et av dem skulle finne veien til meg.
Ingen ben fant veien til meg men ble kokt leeeegne sammen med krydder og grønt (men jeg fikk benmelet som ble når de sagde)
Etterpå tok far og skrapte av alle kjøttrestene, brusk og sener og sparte det til meg så jeg kunne få litt ekstra godt på helgematen. Jeg fikk smake litt kraft også. Mmmm

Mor hadde en hel masse hun skulle ordne i går, så far og jeg gikk langtur alene og så arbeidet vi i hagen. Det er visst slik at mesteparten av det vi bar ut i våres skal ryddes vekk nå.
Vi tømte krukker og potter, feiet gulvet i drivhuset så det ble riktig fint der og nå henger det en masse tomater i stuevinduet.

På kvelden fikk vi besøk av Polly. Han heter egentlig Arne, men det er det ingen som sier.
Han har vært her før, når jeg var liten og bare hoppet og bet. Nå hoppet jeg bare litt og kløp litt i buksebena for å liksom si at det var hyggelig å se ham igjen. Jeg får ikke lov, men det er vanskelig å huske på det. Han syntes likevel at jeg hadde blitt mye roligere - og myyye større. ( Mor målte 56,5 cm i dag)

Det er forresten veldig greit å ha lange ben, for nå kan jeg sette labbene på kjøkkenbenken og raskt få full overblikk over det som er der for nå har jeg hodet godt over kanten. Jeg tilbyr stadigvekk mine tjenester; prøvesmaking etc, men får alltid et vennlig, men bestemt beskjed om å gå ned.
De forstår ikke å sette pris på mine fabelaktige egenskaper, min formidable luktesans og min utsøkte smak...

Nok om det.
Vi spiste middag ute i hagen i går også, for det var jo riktig så pent vær og vi ble sittende til klokken var halv elve og det var kullsort. Men vi tente lys og lykter og hadde det veldig hyggelig.

I dag var det ikke sol og det gjorde ingenting at jeg sov en hel time lengere enn jeg pleier.
Det regnet hele formiddagen og var så mørkt at det så ut som det aldri skulle bli dag.
Men så ble det opphold og da dro vi til skogs med soppkurven.

Det er et pes å holde orden på mor og far når vi plukker sopp. Jeg har sagt det før og jeg mener det fortsatt. De soser rundt i alle retninger og jeg må holde øye med dem så de finner sammen igjen og ikke roter seg bort.
Men det veier veldig opp bare det å få være i skogen og løpe fritt med bare langline på.

Når vi kom hjem kom sola en liten stund også, og jeg fikk klippet klør og pillet ører i fullt dagslys. Det er tryggest at den som klipper ser hvor mye som blir klippet...
Når det var gjort sovnet både far og jeg i sofaen.

Nytt fra mit barndomshjem, Kennel Clayhill, er at tante Ebba kom seg igjennom utstillingen i går uten å rygge for dommeren, men hun hadde for kort pels (sommersveis) syntes dommeren og selv syntes hun det var kjedelig å gå rundt i ringen. Det går sikkert mye bedre en annen gang.

Nå skal jeg ha kveldsmaten min!!!

Hej då!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar